fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Kosthold med mye sukker kan skade tarmen og øke risikoen for betennelser.

Forskere mener det kan bli flere bakterier som skader den viktige beskyttende slimhinnen i tarmen – ved høyere inntak av sukker.

Nylig skrev vi om Norske og svenske forskere som viser at slimet i tarmen er en viktig beskyttende barriere, og hvis barrieren er svekket kan det utløse betennelser i tykktarmen og kan få andre store konsekvenser for helsa.

Nå har det kommet en ny viktig studie publisert i Science Translational Medicine som bekrefter dette – men som også peker på høyt inntak av sukker som en mulig årsaksfaktor.

På grunn av tarmsykdommers mye høyere forekomst i vestlige land, har forskerene sett på det vestlige kostholdet – høy fett, sukker og animalsk protein – som en mulig risikofaktor, sier Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi. Mens det er funnet at fettrike dietter utløser tarmbetennelse, har sukkerets rolle hittil vært mer kontroversiell, sier han.

Få nyheter, forskning, kunnskap og relevant info fra oss.

«Betennelser i tarmen har blitt et stort folkehelseproblem i USA og i andre vestlige land, og dette er veldig viktig fra et folkehelseperspektiv.»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) som kolitt kan forårsake vedvarende diaré, magesmerter og rektal blødning. Antall amerikanske voksne som nå får diagnosen IBD (som også inkluderer Crohns sykdom) øker kraftig, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. I tillegg begynner sykdommene å dukke opp også hos barn, som historisk ikke har fått disse tilstandene, sier Zaki

«Forekomsten av IBD har økt i vestlige land, spesielt blant barn»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Denne nye studien peker på sukker – særlig glukose – som en hovedmistenkt for den kraftige økningen i betennelse-tilstandene i tarmen.

UT Southwestern-forskerene matet mus en blanding av vann med en konsentrasjon på 10 prosent av ulike sukker – glukose, fruktose og sukrose – i syv dager. De fant at mus som enten var genetisk disponert for å utvikle kolitt, eller de som fikk et kjemikalie som induserer kolitt, utviklet mer alvorlige symptomer hvis de fikk sukker.

Forskerne brukte deretter gensekvenseringsteknikker for å identifisere typer og forekomst av bakterier som ble funnet i tykktarmen til mus før og etter at de fikk sukkerdietten. Etter å ha fått sukkerbehandling i syv dager, viste de som ble matet sukrose, fruktose og – spesielt – glukose, signifikante endringer i den mikrobielle populasjonen inne i tarmen, ifølge studien.

Bakterier som er kjent for å produsere slimnedbrytende enzymer, som Akkermansia, ble funnet i større antall, mens noen andre typer bakterier betraktet som gunstige for tarmen, som Lactobacillus, ble det færre av.

Forskerne så tydelige bevis på at det viktige slimlaget som beskytter slimhinnen i tykktarmen var blitt tynnere. De fant også klare tegn på infeksjon fra andre mulig ugunstige bakterier.

«Slimlaget beskytter tarmens slimhinnevev mot infiltrasjon av tarmmikrober,»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Slimnedbrytende bakterier.

«Større mengde slimnedbrytende bakterier, inkludert Akkermansia muciniphila og Bacteroides fragilis, hos mus på glukosediett er derfor en potensiell risiko for tarmslimbarrieren.

«På grunn av erosjonen av slimlaget var tarmbakteriene i umiddelbar nærhet av epitellaget i tykktarmen – å bryte epitelbarrieren er den viktigste hendelsen for igangsettelse av tarmbetennelse.»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Selv om glukose hadde størst effekt, endret alle tre sukkerartene sammensetningen av tarmmikrobiota, rapporterer studien. Tidligere studier har vist at tarmmikrobiotaen hos både mennesker og mus kan endre seg raskt ved endring av kostholdet.

«Studien vår viser tydelig at du virkelig må ta kostholdet på alvor,»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Zaki sier at han nå også har begynt å studere om og hvordan høyt sukkerinntak påvirker utviklingen av andre inflammatoriske sykdommer som fedme, fettleversykdom og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers.

Erica Sonnenburg, PhD, Stanford University viser hvordan de milliardene av mikrobene i tarmen spiser den samme maten som menneskene gjør – og hvis de ikke får mat så vil de begynne å spise opp den svært viktige slimhinnen i tarmen.

Tarmen vår huser rundt 100 milliarder bakterier. Det er flere mikrober i en eneste teskje med tarminnhold enn det er stjerner i galaksen Melkeveien. Sonnenburg skriver det er en ydmyk opplevelse å innse at mennesker – med sine svært utviklede, komplekse hjerner som kan bygge høye skyskrapere og komponere fine kunstverk – i hovedsak er bakteriefylte rør. Vi har galakser av mikrober i tarmen vår, og alle disse mikrobene spiller en nøkkelrolle i å regulere og opprettholde vår generelle helse.

Men hva gjør alle disse mikroberene når de ikke avverger sykdom? Spiser.
 

En hovedfunksjon for bakteriesamfunnet i tarmen er å konsumere karbohydrater. Men ikke alle typer karbohydrater, kun en spesifikk type som kalles mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater, eller MAC (Microbiota-accessible carbohydrates). MAC omtales også gjerne som prebiotika eller kostfiber, altså mat for de gunstige bakteriene.

MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, frø/korn og belgfrukter. Når tarmmikrobiotaen vår forbruker MAC, frigjør den stoffer i tarmen vår som hjelper kroppen vår med å regulere immunforsvaret, holde patogene eller dårlige bakterier i sjakk og til og med bidra til om vi er slanke eller overvektige.

Hun skriver videre at når tarmbakteriene ikke får mat så legger de seg ikke i dvale og håper at du snart vil mate dem igjen. Faktisk, når kostholdet ditt ikke inneholder nok MAC, blir mikroberne dine nødt til å stole på den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg

Tarmen din utskiller et slimete lag med karbohydrater som dekker tarmveggen din, kalt slim. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultne mikrober kan feste seg på når de ikke får nok mat.

Når tarmmikrobene forblir sultne med kosthold med lite MAC, så vil de faktisk begynne å spise på slimhinnen, og hvis de spiser lenge nok så kan de faktisk spise seg innpå selve tarmveggen. 

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.