fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Kosthold med mye sukker kan skade tarmen og øke risikoen for betennelser.

Forskere mener det kan bli flere bakterier som skader den viktige beskyttende slimhinnen i tarmen – ved høyere inntak av sukker.

Nylig skrev vi om Norske og svenske forskere som viser at slimet i tarmen er en viktig beskyttende barriere, og hvis barrieren er svekket kan det utløse betennelser i tykktarmen og kan få andre store konsekvenser for helsa.

Nå har det kommet en ny viktig studie publisert i Science Translational Medicine som bekrefter dette – men som også peker på høyt inntak av sukker som en mulig årsaksfaktor.

På grunn av tarmsykdommers mye høyere forekomst i vestlige land, har forskerene sett på det vestlige kostholdet – høy fett, sukker og animalsk protein – som en mulig risikofaktor, sier Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi. Mens det er funnet at fettrike dietter utløser tarmbetennelse, har sukkerets rolle hittil vært mer kontroversiell, sier han.

Få nyheter, forskning, kunnskap og relevant info fra oss.

«Betennelser i tarmen har blitt et stort folkehelseproblem i USA og i andre vestlige land, og dette er veldig viktig fra et folkehelseperspektiv.»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) som kolitt kan forårsake vedvarende diaré, magesmerter og rektal blødning. Antall amerikanske voksne som nå får diagnosen IBD (som også inkluderer Crohns sykdom) øker kraftig, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. I tillegg begynner sykdommene å dukke opp også hos barn, som historisk ikke har fått disse tilstandene, sier Zaki

«Forekomsten av IBD har økt i vestlige land, spesielt blant barn»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Denne nye studien peker på sukker – særlig glukose – som en hovedmistenkt for den kraftige økningen i betennelse-tilstandene i tarmen.

UT Southwestern-forskerene matet mus en blanding av vann med en konsentrasjon på 10 prosent av ulike sukker – glukose, fruktose og sukrose – i syv dager. De fant at mus som enten var genetisk disponert for å utvikle kolitt, eller de som fikk et kjemikalie som induserer kolitt, utviklet mer alvorlige symptomer hvis de fikk sukker.

Forskerne brukte deretter gensekvenseringsteknikker for å identifisere typer og forekomst av bakterier som ble funnet i tykktarmen til mus før og etter at de fikk sukkerdietten. Etter å ha fått sukkerbehandling i syv dager, viste de som ble matet sukrose, fruktose og – spesielt – glukose, signifikante endringer i den mikrobielle populasjonen inne i tarmen, ifølge studien.

Bakterier som er kjent for å produsere slimnedbrytende enzymer, som Akkermansia, ble funnet i større antall, mens noen andre typer bakterier betraktet som gunstige for tarmen, som Lactobacillus, ble det færre av.

Forskerne så tydelige bevis på at det viktige slimlaget som beskytter slimhinnen i tykktarmen var blitt tynnere. De fant også klare tegn på infeksjon fra andre mulig ugunstige bakterier.

«Slimlaget beskytter tarmens slimhinnevev mot infiltrasjon av tarmmikrober,»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Slimnedbrytende bakterier.

«Større mengde slimnedbrytende bakterier, inkludert Akkermansia muciniphila og Bacteroides fragilis, hos mus på glukosediett er derfor en potensiell risiko for tarmslimbarrieren.

«På grunn av erosjonen av slimlaget var tarmbakteriene i umiddelbar nærhet av epitellaget i tykktarmen – å bryte epitelbarrieren er den viktigste hendelsen for igangsettelse av tarmbetennelse.»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Selv om glukose hadde størst effekt, endret alle tre sukkerartene sammensetningen av tarmmikrobiota, rapporterer studien. Tidligere studier har vist at tarmmikrobiotaen hos både mennesker og mus kan endre seg raskt ved endring av kostholdet.

«Studien vår viser tydelig at du virkelig må ta kostholdet på alvor,»

Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi

Zaki sier at han nå også har begynt å studere om og hvordan høyt sukkerinntak påvirker utviklingen av andre inflammatoriske sykdommer som fedme, fettleversykdom og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers.

Erica Sonnenburg, PhD, Stanford University viser hvordan de milliardene av mikrobene i tarmen spiser den samme maten som menneskene gjør – og hvis de ikke får mat så vil de begynne å spise opp den svært viktige slimhinnen i tarmen.

Tarmen vår huser rundt 100 milliarder bakterier. Det er flere mikrober i en eneste teskje med tarminnhold enn det er stjerner i galaksen Melkeveien. Sonnenburg skriver det er en ydmyk opplevelse å innse at mennesker – med sine svært utviklede, komplekse hjerner som kan bygge høye skyskrapere og komponere fine kunstverk – i hovedsak er bakteriefylte rør. Vi har galakser av mikrober i tarmen vår, og alle disse mikrobene spiller en nøkkelrolle i å regulere og opprettholde vår generelle helse.

Men hva gjør alle disse mikroberene når de ikke avverger sykdom? Spiser.
 

En hovedfunksjon for bakteriesamfunnet i tarmen er å konsumere karbohydrater. Men ikke alle typer karbohydrater, kun en spesifikk type som kalles mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater, eller MAC (Microbiota-accessible carbohydrates). MAC omtales også gjerne som prebiotika eller kostfiber, altså mat for de gunstige bakteriene.

MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, frø/korn og belgfrukter. Når tarmmikrobiotaen vår forbruker MAC, frigjør den stoffer i tarmen vår som hjelper kroppen vår med å regulere immunforsvaret, holde patogene eller dårlige bakterier i sjakk og til og med bidra til om vi er slanke eller overvektige.

Hun skriver videre at når tarmbakteriene ikke får mat så legger de seg ikke i dvale og håper at du snart vil mate dem igjen. Faktisk, når kostholdet ditt ikke inneholder nok MAC, blir mikroberne dine nødt til å stole på den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg

Tarmen din utskiller et slimete lag med karbohydrater som dekker tarmveggen din, kalt slim. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultne mikrober kan feste seg på når de ikke får nok mat.

Når tarmmikrobene forblir sultne med kosthold med lite MAC, så vil de faktisk begynne å spise på slimhinnen, og hvis de spiser lenge nok så kan de faktisk spise seg innpå selve tarmveggen. 

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.