fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Krigen mot plast kan overskygge større miljøtrusler.

Internasjonal ekspertgruppe innen miljøvitenskap, ingeniørfag, industri og politikk mener at folk blir villedet av alarmistiske overskrifter, følelsesladede bilder og “greenwashing”.

Dette kan vi lese i «The Conversation», det uavhengige tidsskriftet utgitt av alle de ledende universitetene i Storbritania, som Oxford, Cambridge og Kings College. De skriver at formålet deres er å kunne bidra med forskningsbasert og uavhengig journalistikk for å hjelpe befolkningen med å forstå hva som egentlig skjer.

Selve studien, som er publisert i WIREs Water, setter fokus på en bekymring om at relativt enkle handlinger mot plastforurensning kan maskere miljøapati, og at folk blir villedet av alarmistiske overskrifter, følelsesladede fotografier og “greenwashing”.

I løpet av de siste årene har plastforurensning ført til tiltak på nivåer som ligner på noen av de aller største truslene mot miljøet, som klimaendringer og tap av biologisk mangfold, kan vi lese i rapporten.

«Vi hevder at plast i seg selv ikke er årsaken til problemet, og at vi ved å unnlate å erkjenne dette risikerer å forverre mye større miljømessige og sosiale katastrofer.»

Den internasjonale ekspertgruppen.

De skriver videre at samfunnet vårt forurenser miljøet på flere måter enn folk flest er klar over, og har gjort det lenge før bekymring for plastforurensning ble utbredt. Landbruk fører til forurensning av plantevernmidler. Elektronikk, kjøretøyer og bygninger har et bredt utvalg av giftige metaller som lekker ut i miljøet. Medisiner som blir skylt ned i avløpet og ikke fullstendig metabolisert (brukt opp) av kroppene våre, kan også finne veien til elver og innsjøer.

Disse mindre kjente realitetene av dagligdags forbruk ødelegger miljøet og er giftige for dyrelivet. Kjemikalier, i motsetning til plast, er mye mer mobile enn plast, og som for giftige metaller, mer langvarige og vedvarende.

Distraksjon.

Ekspertgruppen mener plastforurensning gir en praktisk distraksjon fra den upraktiske sannheten. Med politisk lovgivning helt fra toppen har høyprofilerte tiltak mot plastforurensning vært uforholdsmessig i forhold til miljøpåvirkningen.

«De som er i maktposisjoner – forskere, industri, media, politikere – har en forpliktelse til ikke å villede publikum ved å formidle forskning og miljøpolitikk som ikke henger på greip.»

Den internasjonale ekspertgruppen.

Glass og aluminium, noen ganger markedsført som løsninger på forurensning av plastflasker, kan faktisk ha større karbonavtrykk enn plasten de erstatter. Og mange av disse alternativene til plast vil også vedvare i miljøet.

Problemet er produktet, ikke plasten!

Et ønske om enkelhet, næringer og industri som er avhengige av overforbruk og ikke informert forbruk, en populistisk politisk kultur – er alle roten til dette plastfokuset.

«Plast» og «plastforurensning» kan skape forvirring. Plastforurensning er et synlig og enkelt relatert symptom på et helt uholdbart forbruksnivå, dårlig produktdesign, dårlig avfallshåndtering og feil politikk.

Så hva skal vi gjøre?

Utslipp av klimagasser, tap av biologisk mangfold og kjemisk forurensning sees ikke like tydelig og effekten av dem utvikler seg over lengre tid. Men når virkningen blir synlig – er det ofte for sent for miljøene de rammer. Derfor er det et presserende behov for å flytte oppmerksomheten til forurensningen som ikke kan sees.

Plastforurensning har mobilisert et enestående miljøfokus. Men for å lykkes må man fokusere på de virkelige årsakene, som for eksempel overforbruk av engangsartikler, snarere enn bare tilstedeværelsen av plast i miljøet. Vi bør også se plastforurensning i sammenheng med andre, mer betydningsfulle forurensninger.

Det vitenskapelige miljøet bør arbeide for å endre dette fokuset, mener ekspertgruppen. De mener det er viktig at mengden tid og midler som brukes på å takle denne populære bekymringen med plast, ikke er uforholdsmessig i forhold til mindre håndgripelige menneskeskapte trykk på miljøet vårt, som for eksempel tungmetaller, legemidler og plantevernmidler. Miljøforskning som ikke rettferdig beskriver problemet risikerer å undergrave offentlig og politisk tillit til miljøvitenskap.

Tungmetaller, endringer i mengde næringsstoffer i naturen og sprøytemidler i landbruket blir noen ganger betegnet som ”eldre” forurensning. Men faktisk er disse forurensningene kjent for å være globalt utbredt, svært giftige og veldig langvarige i miljøet, og kan forårsake betydelig økologisk og menneskelig skade.

Selv om det er en klar innvirkning av plastforurensning på miljøet, så mener ekspertgruppen at tilstedeværelsen av plastrester i miljøet ikke skal betraktes som en betydelig miljøtrussel. Ikke fordi det ikke er skadelig – men fordi det andre faktorer som har langt større mulig skadevirkning.

Ekspertgruppen appellerer til sentrale miljøforskere å utnytte den allmenne interessen og bekymringen for problemene knyttet til plastavfall for å øke fokuset på større, men mindre håndgripelige, miljøhensyn som klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

Eksposomet: Et nytt paradigme i forståelsen av miljøets innvirkning på helsa.

Vårt DNA er viktig – men det er miljøet som er avgjørende for hvordan helsa blir, mener professor ved Columbia University.

I forbindelse med EU og USA sine store initiativ for å forstå miljøfaktorenens innvirkning på helsa har Professor Gary W. Miller gitt ut boka «The Exposome: A New Paradigm for the Environment and Health».

Genomet vårt gir tegningene, men det er miljøet som bestemmer hvordan vi utvikler oss. Levekår, kosthold, forurensning, stress på arbeidsplassen, relasjoner, sosioøkonomisk status, eksponering for patogener, klimatiske forhold og andre faktorer spiller en langt større rolle i det endelige resultatet ved de mest komplekse sykdommene enn man hittil har erkjent.

Professor Miller skriver at man i de fleste land først og fremst fokuserer på behandling av sykdom etter at den er diagnostisert. Vi bruker ikke tilstrekkelig innsats eller ressurser på miljøfaktorenes betydning for Alzheimers sykdom, mental helse, autoimmune tilstander eller kreft. Vi fokuserer ikke på å identifisere grunnårsaker til sykdom som faktisk kan forebygges. For det er de ikke-genetiske faktorene som gir størst mulighet for forebygging og intervensjon for å holde mennesker sunne. Disse ikke-genetiske faktorene representerer essensen av eksposomet.

Heldigvis blir det nå stadig større fokus på dette, og dusinvis av universiteter i Nord-Amerika, Europa og Asia har begynt å utvikle forskningssentre, institutter eller prosjekter med fokus på miljøfaktorer – eksposomet. EU-kommisjonen tildelte nylig over 100.000.000 euro til European Human Exposome Network, en samling av 11 forskjellige prosjekter som undersøker de komplekse miljøeksponeringene som er involvert i en rekke sykdommer, fra immunmedierte tilstander til hjerte- og karsykdommer.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.