Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162
Stanford-forskere: den maten vi ønsker å spise – er ikke den som gir langsiktig god helse. - Funksjonellmedisin
inner-banner

Stanford-forskere: den maten vi ønsker å spise – er ikke den som gir langsiktig god helse.

Forskerne kommer med anbefalinger for hvordan man kan få befolkningen til å spise et kosthold som støtter mikrobiomet – og dermed redusere risikoen for kronisk sykdom.

Rask modernisering, inkludert medisinsk praksis og endringer i kostholdet, forårsaker gradvis forverring av mikrobiotaen, og Stanfordforskerne ledet av professor Justin Sonnenburg og hans kone Erica Sonneburg mener at dette er en sentral bidragsyter til den kraftige økningen av kroniske betennelserelaterte sykdommer man ser i industrialiserte samfunn. Deres siste omfattende gjennomgang publisert i Nature innholder en stor mengde interessant ny oppdatert kunnskap om en mulig sentral faktor for både den negative sykdomsutviklingen – men presenterer også mulige måter å snu trenden på. Dette er den andre og siste artikkelen om denne nye kunnskapen til Stanford-teamet, hvor vi ser på forskernes anbefalinger og hypoteser for hvordan vi best mulig kan snu den negative spiralen. Du kan lese den første her hvor forskerne grundig beskriver situasjonen.

Gir den økte forventede levealderen i den industrialiserte verden bevis for at den industrialiserte mikrobiota faktisk ikke er skadelig? 

Forventet levealder ved fødselen i USA og Europa er for tiden nesten 79 år. Verdens moderne gjenlevende jeger-samler befolkninger har bare en levetid på 21–37 år ved fødselen. Hvordan kan disse menneskene være et bilde på god helse?

Stanford-forskerne mener denne statistikken ikke viser et riktig bilde av hele situasjonen. Den lavere forventede levealderen til moderne jeger-samlere gjenspeiler deres høye spedbarnsdødelighet. Når voksenlivet først er nådd, har en gruppe jeger-samlere, Hadza i Tanzania, en forventet levetid på 76 år, uten særlig tilgang til moderne helsetjenester.

Vestlig livsstil som årsak til kronisk sykdom og død.

Dødsårsaker til denne befolkningen jeger-samlere er i stor grad smittsomme tarm- og luftveissykdommer og ulykker og vold. Hjerteinfarkt og hjerneslag er svært sjeldne. Derimot er den vanligste dødsårsaken blant amerikanere over 60 år hjerte- og karsykdommer. Gjennomsnittsalderen for det første hjerteinfarkt for en amerikansk mann er 65 år, og 54 år er medianalderen for en diabetesdiagnose i USA. Forekomsten av autoimmun sykdom øker med en alarmerende hastighet, en epidemi som ser ut til å bli drevet av den vestlige livsstilen. En omfattende mengde litteratur demonstrerer en endret mikrobiotasammensetning i mange av disse sykdomstilstandene.

Studier i dyremodeller gir bevis (ofte mekanistiske) for at funksjoner i tarmmikrobiotaen kan forårsake metabolsk syndrom, aterosklerose og autoimmun sykdom, blant mange andre kroniske sykdommer.

Lever lengre – men også sykere.

Mens individer i den industrialiserte verden kan ha et lengre liv, er våre siste år belagt med en betydelig byrde kroniske sykdommer. Det er tydelig at medisinske fremskritt i moderne industrialiserte samfunn har hatt en gunstig innvirkning på menneskets levetid. Men spørsmålet er fortsatt om aspekter ved det vestlige livet, inkludert ny medisinsk praksis og kosthold, har påvirket tarmens mikrobielle samfunn negativt. Og hvis de blir korrigert, kan de forbedre helsekvaliteten gjennom hele livet?

En studie der afroamerikanere konsumerte et fiberrikt, fettfattig kosthold mer som Hadzafolket fra Tanzania i to uker, viste økt MAC-fermentering (MAC er mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater som i stor grad finnes i kostfiber) og butyratproduksjon og redusert sekundær gallsyresyntese i forhold til en kontrollgruppe som fikk en typisk amerikansk lavfiber, høy -fett diett. Slike slående resultater over korte perioder er forløpere for studier som varer i flere år og som direkte tester effekten av mikrobiota-målrettet kostholdsendring på utviklingen av kroniske sykdommer.

Hvordan tester man om mikrobiotaendring på populasjonsnivå kan påvirke helsen positivt? 

Nye tilgjengelige metoder gjør det mulig for forskere å forstå hvordan påvirkning av mikrobiotaen med kosttilskudd påvirker immunsystemet hos mennesker – et viktig skritt mot å definere i hvilken grad den industrialiserte mikrobiota bidrar til vestlig sykdom. Forskerne konkluderer med at det er svært sannsynlig at mye av korreksjonen vil kreve dietter med kraftig økning av fiber og MAC.

Stanford Medical School: tiltak på befolkning og individnivå.

Denne hypotesen er underbygget av både de positive effektene av kortkjedede fettsyrer (SCFA som er et resultat av bakteriell fermentering) (og høy-MAC dietter) sett i mange dyremodeller. En sentral oppdagelse som underbygger hypotesen er også de store mengdene kostfiber i kostholdet til moderne jeger-samlere, som i stor grad unngår kroniske sykdommer, selv når de blir eldre som i vesten. Spesielt de såkalte ‘blue zone’ diettene er også svært rike på kostfiber. Blue Zone er områder i verden hvor større deler av befolkningen er preget av eksepsjonell helse og lang levetid, inkludert Sardinia i Italia, Okinawa i Japan, Nicoya på Costa Rica, Icaria i Hellas og i Loma Linda i California. En rekke metaanalyser av menneskelige kohortstudier viser også et dose-forhold mellom mengden fiber som forbrukes og redusert dødelighetsrisiko.

Stanfordforskerne mener at vi i den kommende tiden kan se for oss at studier vil definere hvordan vi kan optimalisere mikrobiotaen på en presis måte for en rekke effekter, inkludert sykdomsforebygging og forbedret kognitiv og fysisk ytelse. Generelle reformer av livsstil, medisinsk praksis og dietter som støtter helsefremmende mikrobielle økosystemer kan anbefales. Mye av denne kunnskapen kan vise hvordan kostholdet kan utnyttes for å forbedre virkningen av mikrobiotaen. Man vil kunne komme med både persontilpassede og generelle råd:

Persontilpassede råd:

Man vil kunne utarbeide individualisert innsikt i diett-mikrobiota-interaksjoner som tar hensyn til en personlig biologisk helseprofil (for eksempel mikrobiotaen, genprofil, immun- og metabolsk status og epigenom). Resultatet er personlig optimalisering av mikrobiota for individuelle målsettinger, enten det er trening for maraton, forbedring av effekten av immunterapi, optimalisering av hukommelse og mye mer.

Generelle råd:

Generelle råd er ikke er personlige og kan distribueres på befolkningsnivå. Forskerne mener at for å fremme en mikrobiota som best støtter helsen og levetiden, bør industrialiserte befolkninger spise mindre sukker, animalsk fett og kalorier som hjernen vår er «kodet» til å ville ha og i stedet forbruke mer mat som er rik på kostfiber for å gi mikrobiotaen MAC. 

Forståelsen og vitenskapen er klar – men hvordan få menneskene til å følge rådene?

Selv med denne klare forståelsen gjenstår en formidabel utfordring. Hvordan kan vi få et velstående samfunn til å spise mat som er sunn, men ikke medfødt ønsket? 

Det er interessant å merke seg at Hadza befolkningens kosthold ser ut til å være sunn av nødvendighet og ikke et bevisst valg, ettersom de foretrekker honning og kjøtt fremfor de mer lett tilgjengelige fiberrike grønnsakene og røttene. Mange av fordelene med et sunt kosthold kommer i form av sykdomsforebygging og er ikke realisert på flere tiår. Det er derfor vanskelig for individer å ikke velge tilfredsstillelse nå foran bedre helse senere. 

En fremtidig kombinasjon av flere tilnærminger, inkludert utdanning, endringer i politikk og insentiver samt innovasjon innen mat-teknologi (for eksempel ferdigproduserte MAC-rike matvarer), vil sannsynligvis fremskynde endringer i helsen til befolkningen.

Det er viktig å diskutere hvordan man best kan beskytte befolkninger når dette feltet beveger seg fremover. Selv en generell, befolkningsomfattende, ikke-personalisert tilnærming kan ha stor positiv helsepåvirkning.

Strategier, inkludert gjeninnføring av mikrober som har forsvunnet i vesten kan vise seg å være effektive for å forebygge eller behandle vestlige sykdommer.

Stanford Medical School: Mikrober som er vanlige blant jeger-samlere er på det nærmeste utryddet blandt mennesker i vesten.

Ettersom mennesker over hele kloden har skiftet mot et miljø med redusert eksponering for mikrober gjennom økt hygiene og antibiotikabruk og økt forbruk av bearbeidet mat, har det skjedd et sammenfallende skifte i dødsårsaker fra smittsom sykdom mot kroniske betennelserelaterte sykdommer.

Om lang tid er det sannsynlig at det menneskelige genomet faktisk vil utvikle seg for å tilpasse seg den industrialiserte mikrobiotaen, og kanskje miste genetiske varianter som disponerer for ulike kroniske sykdommer, selv om frekvensen og omfanget av en slik endring også er ukjent. Imidlertid peker den nye forståelsen av hygienehypotesen på muligheten for at mennesker allerede nå kan både oppleve både lavere sykdomsfrekvens fra patogene infeksjoner og samtidig et riktig fungerende immunsystem for å beskytte mot kronisk sykdom. 

Etter hvert som feltet medisinsk mikrobiologi går bort fra å utrydde ugunstige organismer mot å fremme gunstige, må strategier for å bekjempe både smittsomme sykdommer og kronisk sykdom revideres. 

Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram fiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet.

Stanford-teamet har tidligere rapportert i Stanford Magazine at daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere.

Glem lav-fett. Glem lav-kalori. Får du nok fiber i kostholdet ditt? Uten tvil, ikke i nærheten – og dette påvirke ikke bare helsa di, men også dine etterkommeres – kanskje irreversibelt.

Stanford Magazine

Mikrobiomet sine funksjoner vitner om hvor dypt integrert mikrobiomet er med menneskets biologi;

  • Fermentering av kostfibre i kostholdet (prebiotika – mat for de gunstige mikrobene.) 
  • Patogenforsvar – altså forsvar mot potensielt sykdomsfremkallende organismer.
  • Syntese av vitaminer. 
  • Metabolisme av xenobiotics – altså å beskytte mot ulike miljøkjemikalier. 
  • Sørge for et fungerende og balansert immunforsvar. 

Hva som utgjør en sunn tarmmikrobiota er fortsatt et åpent spørsmål. Men forskerne er nå nærmere svarene som sannsynligvis vil være komplekse og kontekstavhengige. For mikrobiotaen vil tilby et viktig virkemiddel for mer effektivt å forebygge og behandle sykdom i vår mikrobielle verden.


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Nyeste artikler

Artikler etter kategori


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.