fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Stanford-forskere: den maten vi ønsker å spise – er ikke den som gir langsiktig god helse.

Forskerne kommer med anbefalinger for hvordan man kan få befolkningen til å spise et kosthold som støtter mikrobiomet – og dermed redusere risikoen for kronisk sykdom.

Rask modernisering, inkludert medisinsk praksis og endringer i kostholdet, forårsaker gradvis forverring av mikrobiotaen, og Stanfordforskerne ledet av professor Justin Sonnenburg og hans kone Erica Sonneburg mener at dette er en sentral bidragsyter til den kraftige økningen av kroniske betennelserelaterte sykdommer man ser i industrialiserte samfunn. Deres siste omfattende gjennomgang publisert i Nature innholder en stor mengde interessant ny oppdatert kunnskap om en mulig sentral faktor for både den negative sykdomsutviklingen – men presenterer også mulige måter å snu trenden på. Dette er den andre og siste artikkelen om denne nye kunnskapen til Stanford-teamet, hvor vi ser på forskernes anbefalinger og hypoteser for hvordan vi best mulig kan snu den negative spiralen. Du kan lese den første her hvor forskerne grundig beskriver situasjonen.

Gir den økte forventede levealderen i den industrialiserte verden bevis for at den industrialiserte mikrobiota faktisk ikke er skadelig? 

Forventet levealder ved fødselen i USA og Europa er for tiden nesten 79 år. Verdens moderne gjenlevende jeger-samler befolkninger har bare en levetid på 21–37 år ved fødselen. Hvordan kan disse menneskene være et bilde på god helse?

Stanford-forskerne mener denne statistikken ikke viser et riktig bilde av hele situasjonen. Den lavere forventede levealderen til moderne jeger-samlere gjenspeiler deres høye spedbarnsdødelighet. Når voksenlivet først er nådd, har en gruppe jeger-samlere, Hadza i Tanzania, en forventet levetid på 76 år, uten særlig tilgang til moderne helsetjenester.

Vestlig livsstil som årsak til kronisk sykdom og død.

Dødsårsaker til denne befolkningen jeger-samlere er i stor grad smittsomme tarm- og luftveissykdommer og ulykker og vold. Hjerteinfarkt og hjerneslag er svært sjeldne. Derimot er den vanligste dødsårsaken blant amerikanere over 60 år hjerte- og karsykdommer. Gjennomsnittsalderen for det første hjerteinfarkt for en amerikansk mann er 65 år, og 54 år er medianalderen for en diabetesdiagnose i USA. Forekomsten av autoimmun sykdom øker med en alarmerende hastighet, en epidemi som ser ut til å bli drevet av den vestlige livsstilen. En omfattende mengde litteratur demonstrerer en endret mikrobiotasammensetning i mange av disse sykdomstilstandene.

Studier i dyremodeller gir bevis (ofte mekanistiske) for at funksjoner i tarmmikrobiotaen kan forårsake metabolsk syndrom, aterosklerose og autoimmun sykdom, blant mange andre kroniske sykdommer.

Lever lengre – men også sykere.

Mens individer i den industrialiserte verden kan ha et lengre liv, er våre siste år belagt med en betydelig byrde kroniske sykdommer. Det er tydelig at medisinske fremskritt i moderne industrialiserte samfunn har hatt en gunstig innvirkning på menneskets levetid. Men spørsmålet er fortsatt om aspekter ved det vestlige livet, inkludert ny medisinsk praksis og kosthold, har påvirket tarmens mikrobielle samfunn negativt. Og hvis de blir korrigert, kan de forbedre helsekvaliteten gjennom hele livet?

En studie der afroamerikanere konsumerte et fiberrikt, fettfattig kosthold mer som Hadzafolket fra Tanzania i to uker, viste økt MAC-fermentering (MAC er mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater som i stor grad finnes i kostfiber) og butyratproduksjon og redusert sekundær gallsyresyntese i forhold til en kontrollgruppe som fikk en typisk amerikansk lavfiber, høy -fett diett. Slike slående resultater over korte perioder er forløpere for studier som varer i flere år og som direkte tester effekten av mikrobiota-målrettet kostholdsendring på utviklingen av kroniske sykdommer.

Hvordan tester man om mikrobiotaendring på populasjonsnivå kan påvirke helsen positivt? 

Nye tilgjengelige metoder gjør det mulig for forskere å forstå hvordan påvirkning av mikrobiotaen med kosttilskudd påvirker immunsystemet hos mennesker – et viktig skritt mot å definere i hvilken grad den industrialiserte mikrobiota bidrar til vestlig sykdom. Forskerne konkluderer med at det er svært sannsynlig at mye av korreksjonen vil kreve dietter med kraftig økning av fiber og MAC.

Stanford Medical School: tiltak på befolkning og individnivå.

Denne hypotesen er underbygget av både de positive effektene av kortkjedede fettsyrer (SCFA som er et resultat av bakteriell fermentering) (og høy-MAC dietter) sett i mange dyremodeller. En sentral oppdagelse som underbygger hypotesen er også de store mengdene kostfiber i kostholdet til moderne jeger-samlere, som i stor grad unngår kroniske sykdommer, selv når de blir eldre som i vesten. Spesielt de såkalte ‘blue zone’ diettene er også svært rike på kostfiber. Blue Zone er områder i verden hvor større deler av befolkningen er preget av eksepsjonell helse og lang levetid, inkludert Sardinia i Italia, Okinawa i Japan, Nicoya på Costa Rica, Icaria i Hellas og i Loma Linda i California. En rekke metaanalyser av menneskelige kohortstudier viser også et dose-forhold mellom mengden fiber som forbrukes og redusert dødelighetsrisiko.

Stanfordforskerne mener at vi i den kommende tiden kan se for oss at studier vil definere hvordan vi kan optimalisere mikrobiotaen på en presis måte for en rekke effekter, inkludert sykdomsforebygging og forbedret kognitiv og fysisk ytelse. Generelle reformer av livsstil, medisinsk praksis og dietter som støtter helsefremmende mikrobielle økosystemer kan anbefales. Mye av denne kunnskapen kan vise hvordan kostholdet kan utnyttes for å forbedre virkningen av mikrobiotaen. Man vil kunne komme med både persontilpassede og generelle råd:

Persontilpassede råd:

Man vil kunne utarbeide individualisert innsikt i diett-mikrobiota-interaksjoner som tar hensyn til en personlig biologisk helseprofil (for eksempel mikrobiotaen, genprofil, immun- og metabolsk status og epigenom). Resultatet er personlig optimalisering av mikrobiota for individuelle målsettinger, enten det er trening for maraton, forbedring av effekten av immunterapi, optimalisering av hukommelse og mye mer.

Generelle råd:

Generelle råd er ikke er personlige og kan distribueres på befolkningsnivå. Forskerne mener at for å fremme en mikrobiota som best støtter helsen og levetiden, bør industrialiserte befolkninger spise mindre sukker, animalsk fett og kalorier som hjernen vår er «kodet» til å ville ha og i stedet forbruke mer mat som er rik på kostfiber for å gi mikrobiotaen MAC. 

Meld deg på for å få nyheter, forskning, kunnskap og relevant info fra Funksjonellmedisin.

Forståelsen og vitenskapen er klar – men hvordan få menneskene til å følge rådene?

Selv med denne klare forståelsen gjenstår en formidabel utfordring. Hvordan kan vi få et velstående samfunn til å spise mat som er sunn, men ikke medfødt ønsket? 

Det er interessant å merke seg at Hadza befolkningens kosthold ser ut til å være sunn av nødvendighet og ikke et bevisst valg, ettersom de foretrekker honning og kjøtt fremfor de mer lett tilgjengelige fiberrike grønnsakene og røttene. Mange av fordelene med et sunt kosthold kommer i form av sykdomsforebygging og er ikke realisert på flere tiår. Det er derfor vanskelig for individer å ikke velge tilfredsstillelse nå foran bedre helse senere. 

En fremtidig kombinasjon av flere tilnærminger, inkludert utdanning, endringer i politikk og insentiver samt innovasjon innen mat-teknologi (for eksempel ferdigproduserte MAC-rike matvarer), vil sannsynligvis fremskynde endringer i helsen til befolkningen.

Det er viktig å diskutere hvordan man best kan beskytte befolkninger når dette feltet beveger seg fremover. Selv en generell, befolkningsomfattende, ikke-personalisert tilnærming kan ha stor positiv helsepåvirkning.

Strategier, inkludert gjeninnføring av mikrober som har forsvunnet i vesten kan vise seg å være effektive for å forebygge eller behandle vestlige sykdommer.

Stanford Medical School: Mikrober som er vanlige blant jeger-samlere er på det nærmeste utryddet blandt mennesker i vesten.

Ettersom mennesker over hele kloden har skiftet mot et miljø med redusert eksponering for mikrober gjennom økt hygiene og antibiotikabruk og økt forbruk av bearbeidet mat, har det skjedd et sammenfallende skifte i dødsårsaker fra smittsom sykdom mot kroniske betennelserelaterte sykdommer.

Om lang tid er det sannsynlig at det menneskelige genomet faktisk vil utvikle seg for å tilpasse seg den industrialiserte mikrobiotaen, og kanskje miste genetiske varianter som disponerer for ulike kroniske sykdommer, selv om frekvensen og omfanget av en slik endring også er ukjent. Imidlertid peker den nye forståelsen av hygienehypotesen på muligheten for at mennesker allerede nå kan både oppleve både lavere sykdomsfrekvens fra patogene infeksjoner og samtidig et riktig fungerende immunsystem for å beskytte mot kronisk sykdom. 

Etter hvert som feltet medisinsk mikrobiologi går bort fra å utrydde ugunstige organismer mot å fremme gunstige, må strategier for å bekjempe både smittsomme sykdommer og kronisk sykdom revideres. 

Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram fiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet.

Stanford-teamet har tidligere rapportert i Stanford Magazine at daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere.

Glem lav-fett. Glem lav-kalori. Får du nok fiber i kostholdet ditt? Uten tvil, ikke i nærheten – og dette påvirke ikke bare helsa di, men også dine etterkommeres – kanskje irreversibelt.

Stanford Magazine

Mikrobiomet sine funksjoner vitner om hvor dypt integrert mikrobiomet er med menneskets biologi;

  • Fermentering av kostfibre i kostholdet (prebiotika – mat for de gunstige mikrobene.) 
  • Patogenforsvar – altså forsvar mot potensielt sykdomsfremkallende organismer.
  • Syntese av vitaminer. 
  • Metabolisme av xenobiotics – altså å beskytte mot ulike miljøkjemikalier. 
  • Sørge for et fungerende og balansert immunforsvar. 

Hva som utgjør en sunn tarmmikrobiota er fortsatt et åpent spørsmål. Men forskerne er nå nærmere svarene som sannsynligvis vil være komplekse og kontekstavhengige. For mikrobiotaen vil tilby et viktig virkemiddel for mer effektivt å forebygge og behandle sykdom i vår mikrobielle verden.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

 Persontilpasset avansert helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Lang erfaring og en kraftig økende vitenskapelig forståelse viser at mennesker selv både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. 

Vår erfaring med tusenvis av kunder og ikke minst en trend med økning i vitenskapelig forståelse – viser at avanserte miljø- og livsstilstiltak kan være et viktig tillegg til helsevesenets tilbud.

Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

Dette bygger på en tidligere EU rapport om hvordan vi nå står foran et paradigmeskift i helsevesenet – fra et «one size fits all» og reaktivt helsevesen til et proaktivt og preventivt fokus på persontilpasset medisin, eller persontilpasset helse, som flere nå velger å kalle det.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

Mennesker er unike – og trenger individuell tilpasning.

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv. Vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unike – og har behov for individuell tilpasning.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer sammen.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Mange livsstils og miljøfaktorer som spiller inn – samtidig.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av allergi, astma, fedme, diabetes, slitenhet, psykiske tilstander og de mange andre kroniske sykdommene: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen.

De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre individuelle kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og trene på stressmestring og prioritere søvn, skriver de.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.