Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162
Stanford-forskere: vår vestlige livsstil og mikrobiotia kan være hovedårsaken til bølgen av kroniske sykdommer. - Funksjonellmedisin
inner-banner

Stanford-forskere: vår vestlige livsstil og mikrobiotia kan være hovedårsaken til bølgen av kroniske sykdommer.

Individer i den industrialiserte verden kan ha en tarmmikrobiota som er tilpasset miljøet, men helt uforenlig med vår menneskelige biologi – noe man selv kan påvirke.

Den menneskelige mikrobiota (populasjonen med milliarder av mikrober i og på kroppen vår) har utviklet seg sammen med menneskene over millioner av år med evolusjon. Det mikrobielle samfunnet er svært tilpasningsdyktig og endrer seg i forhold til miljøet. Men genene våre endrer seg ikke like raskt – og dette kan føre til store helseutfordringer.

Økt bruk av antibiotika i samfunnet favoriserer en bakteriell populasjon med økt antibiotikaresistens, betennelse fører til økt mengde av mikrober som er utstyrt for å trives da, og vestlig kosthold forskyver mikrobiotaen fra fibernedbrytere til fordel for arter som trives med å konsumere slim (For eksempel slimet som dekker den viktige tarmslimhinnen).

Nyere data antyder at mikrobiotaen i industrialiserte samfunn skiller seg vesentlig fra våre forfedres mikrobiota. Rask modernisering, inkludert ny medisinsk praksis og endringer i kostholdet, forårsaker gradvis forverring av mikrobiotaen, og Stanford-teamet ledet av professor Justin Sonnenburg og hans kone Erica Sonneburg mener at dette er en sentral bidragsyter til den kraftige økningen av kroniske betennelserelaterte sykdommer man ser i industrialiserte samfunn.

Deres siste omfattende gjennomgang publisert i Nature innholder en stor mengde interessant ny kunnskap, inkludert deres forslag til hvordan vi kan snu denne negative utviklingen, både for samfunnet som helhet og for hvert individ. Vi går gjennom hovedfunnene i to artikler og du kan lese den andre artikkelen her hvor forskerne ser på mulige tiltak for hvordan situasjonen kan forbedres.

Mennesket og mikrobene.

Den menneskelige tarmen huser et komplekst mikrobielt økosystem referert til som mikrobiotaen. Det har nå blitt klart at innflytelsen fra mikrobiotaen går langt forbi tarmens egne rammer, og har tette forbindelser med alle aspekter av menneskets biologi.

Historisk sett, da mennesker konsumerte et kosthold som reflekterte sesong-tilgjengelighet eller vandret rundt jorden og møtte nye matkilder, ville det være gunstig å ha et samfunn av mikroorganismer som raskt kan tilpasse seg miljøforandringer. Imidlertid kan denne plastisiteten også være skadelig i et miljø der omfanget eller endringsgraden overgår menneskets egen evne til å tilpasse seg – der fordelene forbundet med plastisiteten for å imøtekomme miljøfaktorer overgås av “kostnaden” på grunn av inkompatibilitet med menneskets biologi .

En mengde bevis viser nå at mikrobiotaen har gjennomgått betydelige endringer de siste tiårene (industrialisert mikrobiota, det vil si mikrobiota forbundet med mennesker i den industrialiserte verden), sammenfallende med modernisering og fremgang innen medisin, inkludert antibiotikabruk, bedrede sanitære og hygieniske forhold, keisersnitt og industrialisering av matproduksjon (som for eksempel lavere mengder mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MAC) i vestlig kosthold). Store mengder MAC finner man i kostfiber. Kostfiber som er er ufordøyelig for menneskene men som er mange gunstige mikrobers hovednæringskilde.

Stanfordforskerne skriver at disse faktorene har forbedret visse aspekter av våre liv (for eksempel økt tilgjengelighet for kalorier og beskyttelse mot smittsomme sykdommer) og har sannsynligvis resultert i mikrobielle samfunn som er i stand til å tilpasse seg moderne forhold, for eksempel rutinemessig bruk av antibiotika, lav -MAC dietter og økt renslighet. Imidlertid kan disse faktorene også begrense gjeninnføring av mikroorganismer som har gått tapt og kan ha resultert i tap eller reduksjon av en rekke mikrober og mikrobesamfunn som vi mennesker er avhengige av.

Forskerne mener den svært kompatible mikrobiotaen hos mennesker i den industrialiserte verden er svært ulik det langt mindre formbare menneskelige genomet. Mikrobiotaen tilpasser seg raskt – mens det menneskelige genomet endrer seg over generasjoner. I teorien kan denne uoverensstemmelsen i vert og symbiont resultere i skadelige helseeffekter i hele samfunnet.

Stanford Medical School

“Vi antar at den moderne, industrielle livsstilen med sin overflod av kaloritette, næringsfattige bearbeidede matvarer, antibiotikabruk og økt hygiene, blant andre endringer, har bidratt til endringer i mikrobiotaen som kan være knyttet til forverring av menneskers helse. Vi foreslår begrepet ugunstig-mikrobiota-syndrom (microbiota insufficiency syndrome MIS) for å beskrive tapet av mikrobielle arter og tilhørende funksjoner som var en del av vår evolusjonære fortid hos individer i den industrialiserte verden.”

Professor Justin Sonnenburg, Phd og Erica Sonnenburg, Phd Stanford Medical School.

Mikrobiomet og genomet endrer seg ikke like raskt.

Stanford-forskerne mener miljøet har endret så raskt at bare mikrobiomet har klart å endre seg raskt nok. Mens det menneskelige genomet endrer seg langt mer langsomt.

“Det er vår oppfatning at aspekter av vår mikrobielle identitet er utryddet, og at denne utryddelsen resulterer i et misforhold mellom vår nylig tilpassede mikrobiota og den langsommere tilpasning av det menneskelige genomet.”

Professor Justin Sonnenburg, Phd og Erica Sonnenburg, Phd Stanford Medical School.

Molekylære signaler (for eksempel metabolitter) produsert av mikrobielle arter som ikke lenger er tilstede i den industrialiserte mikrobiotaen, men som historisk var en del av menneskets biologi, har sannsynligvis formet aspekter av genomet i løpet av evolusjonen. Tap av disse mikrobielle signalene, varslet (i evolusjonær forstand) at det menneskelige genomet kan føre til feilregulering av viktige systemer, inkludert immunfunksjon, metabolisme og sentralnervesystemfunksjon.

Økningen i kapasitet til å nedbryte menneskelige slim og endringer i den industrialiserte mikrobiota, kan resultere i maladaptive responser fra mennesket og kroppen, for eksempel betennelse. Disse endringene kan være en årsak eller medvirkende årsak til de mange ikke-smittsomme kroniske sykdommene (NCCD) som for tiden øker i industrialiserte samfunn, som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer, hvorav mange av disse er delvis eller helt drevet av et feilregulert immunforsvar.

Jeger-samlere med et mer optimalt mikobiom.

En studie avslørte at den mikrobielle sammensetningen for 1400–8000 år siden ligner mer på dagens gjenværende jeger-samler populasjoner enn til industrialiserte befolkninger.

Flere studier har vist en rekke mikrobiota-trekk som skiller industrialiserte populasjoner fra jeger-samler populasjoner. For det første har de fleste av dem en mikrobiota med et større totalt (genetisk og karbohydrat-aktivt enzym (CAZyme)) mangfold enn vestlige populasjoner.

Spesielt er noen av de observerte forskjellene mellom industrialiserte og jeger-samlere sin mikrobiota i samsvar med den relative mangelen på kostfiber som forbrukes av industrialiserte populasjoner. Spesielt observeres en økt andel av slimnedbrytende enzymer og slimkonsumerende arter (for eksempel Akkermansia muciniphila) i industrialiserte tarmsamfunn.

Det er nå klart at å gå bort fra en jeger-samler livsstil kan resultere i mikrobiotaendringer over bare en generasjon som blir mer omfattende med lengre og mer drastiske livsstilsendringer.

De økte sanitære og hyperhygieniske forholdene i vestlige samfunn begrenser ytterligere overføring av mikrober mellom individer. Nyere forskning indikerer at den industrialiserte mikrobiota viser høyere interindividuell variasjon enn jeger-samler populasjoner.

De forskjellige egenskapene til mikrobiotaen i populasjoner som i stor grad er blottet for kroniske inflammatoriske sykdommer (det vil si populasjoner som lever en slags tradisjonell jeger-samler livsstil) re-definerer bildet av en “sunn mikrobiota” – et konsept som inntil nylig ble formet av studier på mikrobiota fra sunne individer fra industriland. Men hva er konsekvensene av å miste artene som har vært partnere gjennom store deler av vår evolusjonære historie og sannsynligvis har formet vår biologi? Mye tyder på at man ikke lenger kan sammenligne med “friske” mikrobiomer i industrialiserte land.

“Vi tror at mennesker i industrialiserte samfunn har utfordringer med en ny mikrobiell identitet som har forverret seg (det vil si redusert mangfold og redusert mengde av viktige mikrobielle stammer), og at denne forverrede tilstanden er suboptimal for vår menneskelige genomkodede biologi. ”

Professor Justin Sonnenburg, Phd og Erica Sonnenburg, Phd Stanford Medical School.

Hva skjer hvis man ikke spiser nok? 

Teamet har tidligere vist at når kostholdet ikke inneholder nok prebiotika, så blir mikroberne tvunget til å bruke den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg. 

Forskerne skriver at selv om dette kan høres ut som plottet til en skrekkfilm, skiller faktisk tarmen ut et slimete lag med karbohydrater, som inngår i slimhinnen som dekker tarmveggen. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultende mikrober kan spise når kostholdslagrene er tomme. 

Gi tarmmikrobene rikelig med næring i form av prebiotika, og de vil lykkelig omdanne dem til molekyler kroppen vår trenger for å være sunn og frisk. Sult dem ut og de spiser seg inn i slimhinnen, og kommer seg stadig nærmere tarmveggen.

Svært viktig forståelse for den voksende epidemien av kroniske sykdommer.

Forgreningene av denne inkompatibiliteten mellom det menneskelige genomet og mikrobiomet kan forklare den økte utbredelsen av kroniske sykdommer, som er drevet av kroniske, lave nivåer av betennelse og / eller et feilregulert immunsystem.

Etter hvert som disse sykdommene blir mer utbredt i industrialiserte land, dukker opp i tidligere aldre og spres over hele kloden sammen med industrialisering, er det et presserende behov for å forstå mikrobiota sin rolle i den voksende epidemien av disse sykdommene.

Du kan også lese den andre artikkelen om denne nye forskningen, hvor Stanford-teamet kommer med en rekke forslag og konkrete råd for hvordan man både på befolknings- og individnivå kan snu denne negative helse-spiralen.


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Nyeste artikler

Artikler etter kategori


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.