fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Stanford-forskere: vår vestlige livsstil og mikrobiotia kan være hovedårsaken til bølgen av kroniske sykdommer.

Individer i den industrialiserte verden kan ha en tarmmikrobiota som er tilpasset miljøet, men helt uforenlig med vår menneskelige biologi – noe man selv kan påvirke.

Den menneskelige mikrobiota (populasjonen med milliarder av mikrober i og på kroppen vår) har utviklet seg sammen med menneskene over millioner av år med evolusjon. Det mikrobielle samfunnet er svært tilpasningsdyktig og endrer seg i forhold til miljøet. Men genene våre endrer seg ikke like raskt – og dette kan føre til store helseutfordringer.

Økt bruk av antibiotika i samfunnet favoriserer en bakteriell populasjon med økt antibiotikaresistens, betennelse fører til økt mengde av mikrober som er utstyrt for å trives da, og vestlig kosthold forskyver mikrobiotaen fra fibernedbrytere til fordel for arter som trives med å konsumere slim (For eksempel slimet som dekker den viktige tarmslimhinnen).

Nyere data antyder at mikrobiotaen i industrialiserte samfunn skiller seg vesentlig fra våre forfedres mikrobiota. Rask modernisering, inkludert ny medisinsk praksis og endringer i kostholdet, forårsaker gradvis forverring av mikrobiotaen, og Stanford-teamet ledet av professor Justin Sonnenburg og hans kone Erica Sonneburg mener at dette er en sentral bidragsyter til den kraftige økningen av kroniske betennelserelaterte sykdommer man ser i industrialiserte samfunn.

Deres siste omfattende gjennomgang publisert i Nature innholder en stor mengde interessant ny kunnskap, inkludert deres forslag til hvordan vi kan snu denne negative utviklingen, både for samfunnet som helhet og for hvert individ. Vi går gjennom hovedfunnene i to artikler og du kan lese den andre artikkelen her hvor forskerne ser på mulige tiltak for hvordan situasjonen kan forbedres.

Mennesket og mikrobene.

Den menneskelige tarmen huser et komplekst mikrobielt økosystem referert til som mikrobiotaen. Det har nå blitt klart at innflytelsen fra mikrobiotaen går langt forbi tarmens egne rammer, og har tette forbindelser med alle aspekter av menneskets biologi.

Historisk sett, da mennesker konsumerte et kosthold som reflekterte sesong-tilgjengelighet eller vandret rundt jorden og møtte nye matkilder, ville det være gunstig å ha et samfunn av mikroorganismer som raskt kan tilpasse seg miljøforandringer. Imidlertid kan denne plastisiteten også være skadelig i et miljø der omfanget eller endringsgraden overgår menneskets egen evne til å tilpasse seg – der fordelene forbundet med plastisiteten for å imøtekomme miljøfaktorer overgås av «kostnaden» på grunn av inkompatibilitet med menneskets biologi .

En mengde bevis viser nå at mikrobiotaen har gjennomgått betydelige endringer de siste tiårene (industrialisert mikrobiota, det vil si mikrobiota forbundet med mennesker i den industrialiserte verden), sammenfallende med modernisering og fremgang innen medisin, inkludert antibiotikabruk, bedrede sanitære og hygieniske forhold, keisersnitt og industrialisering av matproduksjon (som for eksempel lavere mengder mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MAC) i vestlig kosthold). Store mengder MAC finner man i kostfiber. Kostfiber som er er ufordøyelig for menneskene men som er mange gunstige mikrobers hovednæringskilde.

Stanfordforskerne skriver at disse faktorene har forbedret visse aspekter av våre liv (for eksempel økt tilgjengelighet for kalorier og beskyttelse mot smittsomme sykdommer) og har sannsynligvis resultert i mikrobielle samfunn som er i stand til å tilpasse seg moderne forhold, for eksempel rutinemessig bruk av antibiotika, lav -MAC dietter og økt renslighet. Imidlertid kan disse faktorene også begrense gjeninnføring av mikroorganismer som har gått tapt og kan ha resultert i tap eller reduksjon av en rekke mikrober og mikrobesamfunn som vi mennesker er avhengige av.

Forskerne mener den svært kompatible mikrobiotaen hos mennesker i den industrialiserte verden er svært ulik det langt mindre formbare menneskelige genomet. Mikrobiotaen tilpasser seg raskt – mens det menneskelige genomet endrer seg over generasjoner. I teorien kan denne uoverensstemmelsen i vert og symbiont resultere i skadelige helseeffekter i hele samfunnet.

Stanford Medical School

«Vi antar at den moderne, industrielle livsstilen med sin overflod av kaloritette, næringsfattige bearbeidede matvarer, antibiotikabruk og økt hygiene, blant andre endringer, har bidratt til endringer i mikrobiotaen som kan være knyttet til forverring av menneskers helse. Vi foreslår begrepet ugunstig-mikrobiota-syndrom (microbiota insufficiency syndrome MIS) for å beskrive tapet av mikrobielle arter og tilhørende funksjoner som var en del av vår evolusjonære fortid hos individer i den industrialiserte verden.»

Professor Justin Sonnenburg, Phd og Erica Sonnenburg, Phd Stanford Medical School.

Mikrobiomet og genomet endrer seg ikke like raskt.

Stanford-forskerne mener miljøet har endret så raskt at bare mikrobiomet har klart å endre seg raskt nok. Mens det menneskelige genomet endrer seg langt mer langsomt.

«Det er vår oppfatning at aspekter av vår mikrobielle identitet er utryddet, og at denne utryddelsen resulterer i et misforhold mellom vår nylig tilpassede mikrobiota og den langsommere tilpasning av det menneskelige genomet.»

Professor Justin Sonnenburg, Phd og Erica Sonnenburg, Phd Stanford Medical School.

Molekylære signaler (for eksempel metabolitter) produsert av mikrobielle arter som ikke lenger er tilstede i den industrialiserte mikrobiotaen, men som historisk var en del av menneskets biologi, har sannsynligvis formet aspekter av genomet i løpet av evolusjonen. Tap av disse mikrobielle signalene, varslet (i evolusjonær forstand) at det menneskelige genomet kan føre til feilregulering av viktige systemer, inkludert immunfunksjon, metabolisme og sentralnervesystemfunksjon.

Økningen i kapasitet til å nedbryte menneskelige slim og endringer i den industrialiserte mikrobiota, kan resultere i maladaptive responser fra mennesket og kroppen, for eksempel betennelse. Disse endringene kan være en årsak eller medvirkende årsak til de mange ikke-smittsomme kroniske sykdommene (NCCD) som for tiden øker i industrialiserte samfunn, som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer, hvorav mange av disse er delvis eller helt drevet av et feilregulert immunforsvar.

Jeger-samlere med et mer optimalt mikobiom.

En studie avslørte at den mikrobielle sammensetningen for 1400–8000 år siden ligner mer på dagens gjenværende jeger-samler populasjoner enn til industrialiserte befolkninger.

Flere studier har vist en rekke mikrobiota-trekk som skiller industrialiserte populasjoner fra jeger-samler populasjoner. For det første har de fleste av dem en mikrobiota med et større totalt (genetisk og karbohydrat-aktivt enzym (CAZyme)) mangfold enn vestlige populasjoner.

Spesielt er noen av de observerte forskjellene mellom industrialiserte og jeger-samlere sin mikrobiota i samsvar med den relative mangelen på kostfiber som forbrukes av industrialiserte populasjoner. Spesielt observeres en økt andel av slimnedbrytende enzymer og slimkonsumerende arter (for eksempel Akkermansia muciniphila) i industrialiserte tarmsamfunn.

Det er nå klart at å gå bort fra en jeger-samler livsstil kan resultere i mikrobiotaendringer over bare en generasjon som blir mer omfattende med lengre og mer drastiske livsstilsendringer.

De økte sanitære og hyperhygieniske forholdene i vestlige samfunn begrenser ytterligere overføring av mikrober mellom individer. Nyere forskning indikerer at den industrialiserte mikrobiota viser høyere interindividuell variasjon enn jeger-samler populasjoner.

De forskjellige egenskapene til mikrobiotaen i populasjoner som i stor grad er blottet for kroniske inflammatoriske sykdommer (det vil si populasjoner som lever en slags tradisjonell jeger-samler livsstil) re-definerer bildet av en «sunn mikrobiota» – et konsept som inntil nylig ble formet av studier på mikrobiota fra sunne individer fra industriland. Men hva er konsekvensene av å miste artene som har vært partnere gjennom store deler av vår evolusjonære historie og sannsynligvis har formet vår biologi? Mye tyder på at man ikke lenger kan sammenligne med «friske» mikrobiomer i industrialiserte land.

«Vi tror at mennesker i industrialiserte samfunn har utfordringer med en ny mikrobiell identitet som har forverret seg (det vil si redusert mangfold og redusert mengde av viktige mikrobielle stammer), og at denne forverrede tilstanden er suboptimal for vår menneskelige genomkodede biologi. »

Professor Justin Sonnenburg, Phd og Erica Sonnenburg, Phd Stanford Medical School.

Hva skjer hvis man ikke spiser nok? 

Teamet har tidligere vist at når kostholdet ikke inneholder nok prebiotika, så blir mikroberne tvunget til å bruke den eneste andre karbohydratkilden den har igjen: deg. 

Forskerne skriver at selv om dette kan høres ut som plottet til en skrekkfilm, skiller faktisk tarmen ut et slimete lag med karbohydrater, som inngår i slimhinnen som dekker tarmveggen. Dette slimlaget er en rik kilde til karbohydrater som sultende mikrober kan spise når kostholdslagrene er tomme. 

Gi tarmmikrobene rikelig med næring i form av prebiotika, og de vil lykkelig omdanne dem til molekyler kroppen vår trenger for å være sunn og frisk. Sult dem ut og de spiser seg inn i slimhinnen, og kommer seg stadig nærmere tarmveggen.

Svært viktig forståelse for den voksende epidemien av kroniske sykdommer.

Forgreningene av denne inkompatibiliteten mellom det menneskelige genomet og mikrobiomet kan forklare den økte utbredelsen av kroniske sykdommer, som er drevet av kroniske, lave nivåer av betennelse og / eller et feilregulert immunsystem.

Etter hvert som disse sykdommene blir mer utbredt i industrialiserte land, dukker opp i tidligere aldre og spres over hele kloden sammen med industrialisering, er det et presserende behov for å forstå mikrobiota sin rolle i den voksende epidemien av disse sykdommene.

Du kan også lese den andre artikkelen om denne nye forskningen, hvor Stanford-teamet kommer med en rekke forslag og konkrete råd for hvordan man både på befolknings- og individnivå kan snu denne negative helse-spiralen.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

 Persontilpasset avansert helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Lang erfaring og en kraftig økende vitenskapelig forståelse viser at mennesker selv både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. 

Vår erfaring med tusenvis av kunder og ikke minst en trend med økning i vitenskapelig forståelse – viser at avanserte miljø- og livsstilstiltak kan være et viktig tillegg til helsevesenets tilbud.

Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse. Og forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig – sykdommer som forskerne WHO viser til faktisk mener i stor grad både kan unngås og reverseres.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

Dette bygger på en tidligere EU rapport om hvordan vi nå står foran et paradigmeskift i helsevesenet – fra et «one size fits all» og reaktivt helsevesen til et proaktivt og preventivt fokus på persontilpasset medisin, eller persontilpasset helse, som flere nå velger å kalle det.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

Mennesker er unike – og trenger individuell tilpasning.

Helseforbedringsprogrammet har vi fokus på alle faktorer man potensielt kan påvirke selv. Vi er en del av en verdensomspennende trend hvor man i langt større grad anerkjenner at mennesker er unike – og har behov for individuell tilpasning.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Det medisinske forskningsmiljøet begynner i større og større grad å erkjenne at mennesker er unike og en optimal helseforbedring krever en individuell persontilpasset tilnærming – og ikke minst hvor mikrobiomet og tarmen har en sentral plass:

Man bør ha en helhetlig tilnærming for å forstå hvordan kroppen din og tarmen fungerer sammen.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Funksjonellmedisin i Norge er organisert i samme medisinfaglige organisasjon (IFM.org) som ledende sykehus i USA, som John Hopkins Hospital og Cleveland Clinic. Vi er en del av en stor internasjonal trend hvor persontilpasset medisin er i ferd med å bli en del av mange av de konvensjonelle ledende sykehusene i verden – og hvor også EU og Norden mener persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen.

Mange livsstils og miljøfaktorer som spiller inn – samtidig.

Et stort internasjonalt team forskere mener man må ha en ny tilnærming til “epidemien” av allergi, astma, fedme, diabetes, slitenhet, psykiske tilstander og de mange andre kroniske sykdommene: gitt den enestående rollen som kronisk betennelse spiller i utviklingen av fysisk og mental sykdom, mener forskerne at vellykkede tiltak bør rette seg mot de områdene i individet og hans/hennes miljø som fremmer pro-inflammatorisk stimulering, altså å redusere betennelser i kroppen.

De mener helsepersonell og forskere må utdanne pasientene og samfunnet til å søke antiinflammatoriske forebyggende og terapeutiske tiltak. De mener også at på individnivå må vi gi veiledning om bedre individuelle kostholdsvalg, engasjement i helseoptimaliserende adferd og trene på stressmestring og prioritere søvn, skriver de.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.