fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Harvard: man kan forlenge levetiden ved å spise mer planteprotein.

Nye studer antyder at ved å erstatte animalske proteiner med planteproteiner kan man redusere dødsrisikoen med over 20%.

Harvard Health Publishing skriver om to nye studier som har sett på inntak av planteprotein versus animalsk protein og dødsrisiko og levetid.

Den ene studien, publisert i The BMJ, The British Medical Journal, er utført av forskere ved Harvard og Teheran University. De analyserte 32 studier om proteininntak som inkluderte mer enn 715 000 mennesker, med oppfølgingsperioder fra tre og et halvt år til over tre tiår.

Ved å kombinere data fra flere studier beregnet forskerne at å få 3% mer av de totale kaloriene i form av planteproteiner senket folks risiko for for tidlig død med 5%.

En annen studie, publisert i JAMA Internal Medicine, så på overlevelsesraten til mer enn 416 000 mennesker som hadde rapportert kosthold og livsstilsinformasjon i lang tid.

I denne studien tilsvarte bare å endre 3% av kaloriinntaket fra animalsk protein (kjøtt, fjærfe, fisk eller melkeprodukter) til planteprotein – med en 10% reduksjon i dødsfall fra en hvilken som helst årsak i løpet av studieperioden, både for menn og kvinner.

Spesielt så det ut til at å erstatte egg og rødt kjøtt med planteproteiner kunne redusere dødsrisikoen med så mye som 24% hos menn og 21% hos kvinner – spesielt hos personer med høyt inntak av egg og rødt kjøtt.

Hvorfor forskerene mener mennesker som spiser mer planter i motsetning til kjøtt – kan oppnå bedre helse og leve lengre liv.

Et team forskere ved U.S. National Institutes of Health’s National Cancer Institute har funnet ut at mennesker som spiser mer planteprotein i motsetning til kjøttbasert protein, har en tendens til å leve lengre liv. I artikkelen publisert i JAMA Internal Medicine fant de også ut at jo mer plantebaserte proteiner en person spiste, jo lenger hadde de en tendens til å leve.

Dette støttes av et internasjonalt team forskere fra blant andre Oxford, Harvard og Tuft Universitysom mener myndighetene nå bør gi eksplisitte mål for plantebaserte proteinkilder samt sette en tydelig grense for animalske proteinkilder – som de mener vil gi nasjonale anbefalinger mer i tråd med sunne og miljømessig bærekraftige målsettinger.

Forskere fra Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health har også gjort et stort arbeid med å forstå de ulike kostholdsresponsene som er ulike fra person til person. Dette er en del av PREDICT-studiene som er de største ernæringsstudiene av sitt slag i verden. De konkluderer med at vi bør gå bort fra standardiserte dietter for hele grupper eller befolkninger – og heller persontilpasse kostholdet til hvert enkelt individ. 

Men de mener allikevel det er en ting vi alle kan gjøre for å optimalisere helsa – å spise mer planter!

Forskerteamet skriver at det er mange motstridende råd om den beste måten å spise, men en ting som nesten alle er enige om er at å spise flere planter er bra for deg.
Den gode nyheten mener der er at å øke mangfoldet og mengden av planter i kostholdet ditt faktisk ikke trenger å være vanskelig, spesielt når du utvider ideen om hva som teller som en plantebasert mat til å inkludere krydder, urter, nøtter og frø.

Men hvorfor er plantene så spesielle? ‍

Plantemat er en rik kilde til gunstige næringsstoffer, inkludert vitaminer, mineraler, kostfiber (som er mat for de gunstige tarmbakteriene) og proteiner. De er også rike på polyfenoler, som er biologisk aktive molekyler som mater tarmbakteriene (mikrobiomet) og som er til nytte for helsen vår på mange andre måter. 

Forskerne skriver at det er vanskelig å helt spesifikt bestemme årsak og virkning når det gjelder mat og sykdom – men vi vet at folk som spiser flere planter i kostholdet, har en tendens til å ha lavere samlet risiko for en rekke sykdommer, inkludert høyt blodtrykk (hypertensjon), type 2 diabetes, og en gjennomgående lavere risiko for død på grunn av hjertesykdom, sammenlignet med de som spiser et typisk vestlig kosthold med mye raffinerte karbohydrater, sukker og bearbeidet mat.

Planter og helsen.

For det første er planter bra for tarmen. I hvert fall så lenge de ikke er altfor bearbeidet eller foredlet. Kostfibrene og polyfenolene de inneholder er viktige som mat og vedlikehold av mikrobiomet – som tarmbakteriene som utfører mange viktige funksjoner som er svært viktige for helsen vår. Et sunt mikrobiom er et mangfoldig mikrobiom med høy diversitet, som kan styrkes ved å øke mangfoldet av planter i kostholdet. Et mangfoldig mikrobiom er også noe som resultatene fra PREDICT-studien antyder, er assosiert med sunn respons på kostholdet samt lavere nivåer av inflammatoriske markører.

Planteproteiner og hjerte og kar-sykdom.

Forskere ved Harvard T.H. Chan School of Public Health og Purdue University gjorde tidligere en omfattende gjennomgangs-studie som viser at ved å erstatte rødt kjøtt med sunne planteproteiner fører til reduksjoner i risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom.

Studien ble publisert i tidsskriftet Circulation.

«Tidligere funn fra randomiserte kontrollerte studier som evaluerer effekten av rødt kjøtt på kardiovaskulære risikofaktorer, har vært inkonsekvente. Men vår nye studie, som gjør spesifikke sammenligninger mellom dietter med rødt kjøtt og dietter med mye av andre typer matvarer, viser at det å erstatte rødt kjøtt med høykvalitets proteinkilder fører til gunstigere endringer for kardiovaskulære risikofaktorer.»

Marta Guasch-Ferré, forsker ved Institutt for ernæring, Harvard T.H. Chan School of Public Health 

Studien inkluderte data fra 36 randomiserte kontrollerte studier med 1 803 deltakere. Forskerne sammenlignet folk som spiste kosthold med rødt kjøtt med folk som spiste mer av andre typer matvarer (som f.eks kylling eller planteproteiner som belgfrukter, soya eller nøtter), ser på blodkonsentrasjoner av kolesterol, triglyserider, lipoproteiner og blodtrykk – alle risikofaktorer for hjerte-og karsykdom. .

Forskerne fant at kosthold med større andel høyverdige planteproteinkilder som belgfrukter, soya og nøtter resulterte i lavere nivåer av både totalt og LDL («dårlig») kolesterol sammenlignet med kosthold med mer rødt kjøtt.

Resultatene stemmer overens med langvarige epidemiologiske studier som viser lavere risiko for hjerteinfarkt når nøtter og andre plantekilder til proteiner sammenlignes med rødt kjøtt. Funnene antyder også at inkonsekvensene i tidligere studier angående virkningen av rødt kjøtt på kardiovaskulære risikofaktorer kan delvis skyldes sammensetningen av sammenligningskostholdet. De anbefalte at fremtidige studier tar hensyn til spesifikke sammenligninger.

«Spørsmålet om rødt kjøtt er bra eller dårlig, er helt ubrukelig»

Meir Stampfer, professor i epidemiologi, Harvard T.H. Chan School of Public Health 

Men Harvard-professoren er derimot tydelig på hvordan vi bør stille spørsmålet;

«Spørsmålet må være: Sammenlignet med hva? Hvis du erstatter burgere med kaker eller pommes frites, blir du ikke sunnere. Men hvis du erstatter rødt kjøtt med sunne planteproteinkilder, som nøtter og bønner, får du en helsemessig fordel.»

Meir Stampfer, professor i epidemiologi, Harvard T.H. Chan School of Public Health

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.