fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Hvorfor tarmen og betennelser kan være en nøkkel ved kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS)

Ny forskning viser et ubalansert tarm-mikrobiom og kroniske betennelser hos mennesker med tilstandene.

Anslagsvis 840.000 til 2.5 millioner amerikanere lider av kronisk utmattelsessyndrom, ifølge Health and Medicine Division. Men de legger til at mellom 84 og 91 prosent av de med sykdommen ennå ikke har blitt diagnostisert – noe som betyr at den faktiske byrden fortsatt er et mysterium.

Dr. Jose Montoya, Professor ved Stanford University, har vært en pioner i forståelsen av ME/CFS. Han sier at tidligere var det få leger som ønsket å berøre dette temaet. De fleste trodde det var innbilt eller på grunn av en mental helsetilstand.

“Da jeg var medisinstudent på 90-tallet, fikk vi beskjed om at CFS-pasienter ikke kunne kunne komme til klinikken vår, og et brev ble sendt ut til pasientene som ba dem om ikke å komme.”

Dr. Jose Montoya, Professor ved Stanford University.

I artikkelen i The Guardian kan vi lese at den slags tenkning har endret seg raskt.

Denne utviklingen akselererte etter publiseringen av rapporten «Kronisk utmattelsessyndrom: En ‘kompleks, systemisk’ sykdom» i 2015.
Den ble utgitt av det prestisjetunge Institute of Medicine of the National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine (Nå Health and Medicine Division). Denne rapporten ga kronisk utmattelsessyndrom mer troverdighet. Den skriver at ME/CFE er en alvorlig, kronisk, kompleks, systemisk sykdom som ofte kan påvirke livene til pasientene i stor grad.»

Og selv om det er gjort relativt lite forskning på grunn av mangel på finansiering, har nylige studier vist fysiologiske tegn på sykdommen. Noen individer med sykdommen har for eksempel identifiserbare forskjeller i hjernen, som Stanford-forskere som Montoya har funnet ut.

I tillegg viste en studie publisert i Microbiome forskjeller i tarmmikrobiomet hos friske mennesker fra de med kronisk utmattelsessyndrom.

«Årsaken til at dette var av interesse var at mange mennesker som har denne sykdommen klager over gastrointestinale problemer. De lider ofte av tap av matlyst, diaré, forstoppelse og generelt ubehag i magen.»

Maureen R. Hanson, professor ved Institutt for molekylærbiologi og genetikk ved Cornell University

Lekk tarm og dysbiose.

“Noen av symptomene folk føler kan potensielt være forårsaket av det som ofte kalles lekk tarmsyndrom. Så vi ønsket å finne ut om det var noen abnormiteter i sammensetningen av tarmmikrober»

Maureen R. Hanson, professor ved Institutt for molekylærbiologi og genetikk ved Cornell University.

Svaret var ja, sier hun.

Det var forskjeller i mangfold av bakteriene og mengdene av en del spesielle bakterier, sa Hanson. Forskerene fant også lavere nivåer av antiinflammatoriske bakterier hos personer med kronisk utmattelsessyndrom – og høyere nivåer av inflammatoriske markører i blodet.

«Så alle disse forskjellene peker på en ekte biologisk forskjell mellom mennesker med denne sykdommen og friske mennesker,»

Maureen R. Hanson, professor ved Institutt for molekylærbiologi og genetikk ved Cornell University.

Ville kostholdsendring hjelpe?

Hvis i det minste en del av problemet ligger i tarmen, kan folk bekjempe kronisk utmattelsessyndrom ved å spise annerledes eller ta noen form for kosttilskudd, lurte forskerne på?

«Dette lavere nivået av mangfold har også blitt sett ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, og kanskje studier på disse sykdommene så vel som denne kan gi litt informasjon.»

Maureen R. Hanson, professor ved Institutt for molekylærbiologi og genetikk ved Cornell University.

Betennelser.

Det er også de senere årene gjort store fremskritt med å avklare hvilken rolle betennelse har for denne og andre sammensatte tilstander.

«Mange leger og forskere trodde tidligere pasienter med ME/CFS ikke viste tegn på aktiv betennelse»

Dr. Jose Montoya, Professor ved Stanford University.

Han sier videre at de ble overrasket over hva de fant;

«Men da vi begynte å utføre mer grundige tester, var resultatene svimlende. Et bilde av pasienter med kraftig betente kropper dukket opp for øynene våre og validerte det de har fortalt oss i flere tiår.»

Dr. Jose Montoya, Professor ved Stanford University.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

Den store gruppen av internasjonale eksperter, som også inkluderer forskere fra National Institutes of Health, Stanford University, Harvard Medical School, Columbia University Medical Center og University College London, peker på betennelsesrelaterte sykdommer som årsak til 50 prosent av alle dødsfall over hele verden.

Den omfattende perspektiv-artikkelen er publisert i Nature Medicine.

Several causes of low-grade systemic chronic inflammation (SCI) and their consequences have been identified. As shown on the left, the most common triggers of SCI (in counter-clockwise direction) include chronic infections, physical inactivity, (visceral) obesity, intestinal dysbiosis, diet, social isolation, psychological stress, disturbed sleep and disrupted circadian rhythm, and exposure to xenobiotics such as air pollutants, hazardous waste products, industrial chemicals and tobacco smoking. As shown on the right, the consequences of SCI (in clockwise direction) include metabolic syndrome, type 2 diabetes, non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD), cardiovascular disease, cancer, depression, autoimmune diseases, neurodegenerative diseases, sarcopenia, osteoporosis and immunosenescence. (Nature)

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.