fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Nye bevis funnet for sammenheng mellom tarmmikrobe-ubalanse, miljøgifter og autismespektrum-tilstander.

Gjennombrudd publisert i Science har funnet bevis for at tarmmikrober er kroppens førstelinjeforsvar mot miljøgifter og involvert i utvikling av tilstandene.

Artikkelen publisert i Science, underbygger en økende mengde studier som kobler ubalanser i tarm-mikrobiomet og autismespekter-tilstander.

Utbredelsen av autismespekter-tilstander har vært økende over hele verden. Man har ikke funnet en årsak og forskerne sier at sannsynligvis er det et bredt spekter av miljøfaktorer som påvirker mange fysiologiske prosesser hos genetisk pre-disponible individer. Nylig har en rekke studier vist mulige bidrag fra tarmmikrobiomet, som ved mange andre sykdommer. Mange studier har funnet åpenbare dysbioser (ubalanser) i tarmmikrobiomet hos pasienter med autismespekter-tilstander, for eksempel mangel på Bifidobacterium longum og overoppvekst av Clostridium spp. og soppen Candida albicans.

Men hva disse problemene i tarmen kan være har foreløpig vært et mysterium. I dette nye prosjektet kan forskerne ha tatt et nytt viktig skritt mot å løse dette mysteriet.

Arbeidet innebar å samle inn avføringsprøver fra 39 barn diagnostisert med autismespekter-tilstander, og ​​også fra 40 barn som ikke hadde tilstandene. Men fordi store forskjeller blant mikrobiomer er vanlige mellom mennesker, var forskerne nøye med å velge barn for studien som normalt sett ville ha mer like mikrobiomer på grunn av alder, hvor de bodde og andre faktorer. Hver avføringsprøve ble utsatt for metagenomisk sekvensering for å avgjøre om det var tydelige forskjeller mellom barna med disse tilstandene og de som ikke hadde det.

Avgiftning og mikrober.

Teamet fokuserte spesifikt på 18 mikrobielle arter som tidligere har vært knyttet til disse tilstandene. På denne måten fant teamet forskjeller i forholdet mellom avgiftende enzymer hos barn med autismespekter-tilstander sammenlignet med de som ikke hadde det. Teamet testet ytterligere 65 barn med tilstandene og fant de samme resultatene.

Forskerne mener at autismespekter-tilstander sannsynligvis utvikler seg hos barn i stor grad på grunn av tarmmikrobiomets innvirkning på avgiftningsprosessen i tarmen. Og dette fører videre til at miljøgifter kommer inn i blodet der de skader mitokondriene i hjerneceller, noe som fører til symptomer relatert til disse tilstandene.

Mulig å påvirke.

Forskerne mener også det er mulig å påvirke faktorene som fører til disse avgiftningsproblemene.

Forskerne skriver at dysbiose antas å være assosiert med betennelse i tarmepitelet (cellene som dekker tarmen som ofte kalles tarmbarrieren) og økt permeabilitet i tarmblodbarrieren (lekk tarm).

Forskerne viser hvordan en svekket tarmbarriere kan tillate miljøgifter i sirkulasjon (Science)

Videre skriver de at ettersom miljøgift-eksponering har blitt demonstrert epidemiologisk som en av de viktigste underliggende faktorene for autismespekter-tilstander – så viser tarmmikrobiomets svekkede avgiftningsevne en tidligere ukjent mekanisme for å forklare hvorfor pasienter med autismespekter-tilstander er mer sårbare for miljøgifteksponering.

Forskerne skriver at de ulike miljøgiftene som kan forårsake skade på mitokondriene for det meste blir avgiftet av tarmmikrober. Tapet av denne beskyttelsen kan bidra til mitokondriell dysfunksjon, en av de viktigste endringene i vev hos autismespekterbarn, inkludert hjernen.

Miljøgifteksponering er bekreftet epidemiologisk som en viktig underliggende faktor. Pattedyr blir konsekvent utsatt for giftstoffer fra det ytre miljøet, som glyfosat (verdens mest brukte sprøytemiddel brukt i landbruket markedsført som «RoundUp») eller fra den interne metabolske prosessen eller mikrober, slik som metylglyoksal.

Avgiftningsevne er altså avgjørende for livet.

Avgiftningsevne er altså avgjørende for livet, skriver forskerne. Tarmmikrobiomet fungerer som førstelinjeforsvaret mot disse stoffene ved å nedbryte eller fjerne dem, da fordøyelseskanalen er den viktigste ruten for inntak av giftstoffer.

En av de viktigste manifestasjonene av autismespekter-tilstander er dysfunksjon i mitokondriene. Når tarmens mikrobielle avgiftning er alvorlig svekket, kan mer giftige stoffer komme i sirkulasjon og skade mitokondriene i forskjellige vev.

Kosthold som årsak til dysbiose.

Forskerne skriver at; dermed viser våre funn at nedsatt mikrobiell avgiftning kan forklare hvorfor disse barna er så sårbare for miljøgifter. Forskerne mener det er mulig at svekket mikrobiell avgiftningsevne er en konsekvens av mikrobiom dysbiose forårsaket av ulike genetiske og miljømessige faktorer som for eksempel kosthold og mangler av fordøyelsessystemet, som igjen påvirker næringsstoffene som mikrobene kan fermentere.

Giftstoffer som er involvert i autismespekter-tilstander inkluderer organoklorpesticider, polysykliske aromatiske hydrokarboner, eksos og tungmetaller, hvorav de fleste er organiske forbindelser, spesielt aromatiske og halogenerte forbindelser. Organiske giftstoffer har en tendens til å akkumuleres i fettvev, som hjernen, etter langvarig inntak.

«Denne viktige avgiftningsfunksjonen til mikrober er åpenbart mangelfull for de med autismespekter-tilstander i våre resultater.»

Forskergruppen

Forskerne konkluderer videre at;

«Forskerne konkluderer med at den nedsatte mikrobielle avgiftningen er korrelert med den kliniske vurderingen av autismespekter-tilstander og omfanget av mitokondriell dysfunksjon, noe som sterkt antyder at nedsatt mikrobiell avgiftning er dypt involvert i utviklingen av autismespekter-tilstander.»

Forskergruppen

Viktig også for andre komplekse tilstander.

Og forskerne kommer avslutningsvis med en oppløftende beskjed;

En slik tidligere ukjent beskyttende rolle for tarmmikrober antyder potensielle terapeutiske strategier for å gjenoppbygge nedsatt mikrobiell avgiftning for pasienter med autismespekter-tilstander. Videre mener de dette også kan være være viktig ved av andre komplekse sykdommer.

Siste mulighet for å starte i Helseforbedringsprogrammet i Oslo før sommeren!

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

På grunn av korona-situasjonen så har vi i Oslo besluttet å kun sette i gang ett nytt program før sommeren. Vi har derfor nå økt antall tilgjengelige plasser. Vi forventer nå stor pågang og det vil være begrenset antall. 

Program for nye kunder før sommeren:

  • Inntaksmøtet: 11 mai Book her. 
  • Utredningsmøte 12 mai . 
  • Oppstartseminar 17-19 juni. 

(Man vil automatisk være sikret plass i  det videre programmet når man har deltatt på inntaksmøte)

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. 

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.