fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Professor: one-size-fits-all dietter fungerer ikke.

Kings College professor sier Koronapandemien har fått mange mennesker til å fokusere på helsen sin – med kunnskap om at man også selv kan påvirke risikofaktorene.

Tim Spector er professor i Genetic Epidemiology, King’s College London og leder av tidenes største ernæringsforskningsprosjekt. Prosjektet ZOE PREDICT er et samarbeidsprosjekt mellom King’s College London, Harvard Medichal School, Massachusetts General Hospital og Stanford University. Den samme gruppen leder også prosjektet Zoe COVID Symptom Study. Med over 4 000 000 deltakere er det det største pågående offentlige vitenskapsprosjektet av sitt slag i verden.

Begynner å forstå hvorfor noen får kraftige symptomer – og andre ikke.

Professor Spector skriver i The Conversation at selv om den beste måten å unngå COVID-19 på er å unngå viruset i utgangspunktet, så begynner vi nå å forstå hvorfor noen mennesker blir alvorlig syke av sykdommen – mens andre bare har milde eller ingen symptomer.

Alder og svekket helse er de viktigste risikofaktorene for alvorlig COVID-19, men data fra COVID Symptom Study-app, brukt av nesten fire millioner mennesker, har vist at kostholdsrelaterte tilstander, som blant mange andre fedme, hjertesykdom og type 2-diabetes, er betydelige risikofaktorer for å havne på sykehus med sykdommen.

Spector beskriver videre hvordan for eksempel Storbritania og USA har en voldsom fedmeepidemi. Og samtidig beskriver han en flom av generelle offentlige ernæringsretningslinjer og Instagram-vennlige «quick-fix» dietter. han sier det aldri tar slutt på råd om hvordan man kan gå ned i vekt. Men samtidig fungerer dette tydeligvis ikke, skriver han.

Dette er et komplekst problem. Faktorer som kjønn, etnisitet, sosioøkonomiske faktorer og tilgjengelighet av sunn mat spiller alle inn. Men på individnivå forstår vi fortsatt relativt lite om hvordan hver person skal spise for å optimalisere helsen.

PREDICT-1, den første fasen av PREDICT-forskningsprogrammet, involverte mer enn 1000 voksne (inkludert hundrevis av tvillinger) som ble kontinuerlig overvåket i to uker for å oppdage hvordan de reagerer på forskjellige matvarer.

Spector skriver at de målte et bredt spekter av markører for ernæringsmessige responser og helse fra blodsukker, fett, insulin og betennelsesnivå til trening, søvn og mangfold av tarmbakterier (mikrobiomer).

Overraskende resultater

Alle disse målingene gir millioner av datapunkter, som måtte analyseres med sofistikerte maskinlæringsteknikker (en type kunstig intelligens) for å kunne se mønstre og komme med noen konklusjoner.

Det første de la merke til var den store variasjonen i individuelle insulin-, blodsukker- og blodfettresponser på det samme kostholdet, selv for identiske tvillinger. For eksempel kan en tvilling ha sunne responser på å spise karbohydrater, men ikke fett, mens for den andre tvillingen er det motsatt. Med en gang forteller dette oss at vi alle er unike, og at det ikke er noe perfekt kosthold eller riktig måte å spise som vil fungere for alle.

Gener har en mindre rolle.

Observasjonen om at genetikk bare spiller en mindre rolle når det gjelder å bestemme hvordan vi responderer på mat, forteller oss også at enkle genetiske tester som påstår å kunne bestemme «riktig diett for genene dine» er ineffektive og misvisende. Også merkelig nok, delte identiske tvillinger bare rundt en tredjedel av de samme tarmmikrobene, noe som kan bidra til å forklare deler av variasjonene i ernæringsmessige responser, og peker også mot muligheten til å forbedre helsa og vekt ved å manipulere mikrobiomet.

De oppdaget også at tidspunktet for måltidene påvirker ernæringsrespons helt individuelt. Det samme måltidet til frokost ga for eksempel en annen ernæringsmessig respons hos noen mennesker når de ble spist til lunsj. Men hos andre mennesker var det ingen forskjell, og vi «sprengte» myten om at det er riktige måltider som vil fungere for alle.

Vi «Sprengte» myten om at det er riktige måltider som vil fungere for alle.

Tim Spector, professor, Genetic Epidemiology, King’s College London.

En annen overraskelse var at sammensetningen av måltider i form av kalorier, fett, karbohydrater, proteiner og fiber (makronæringsstoffer) også hadde en svært individuell effekt på ernæringsresponsene. Noen håndterer karbohydrater bedre enn fett, for eksempel, mens andre har motsatt respons. Så «reseptbelagte» dietter basert på faste kaloritall eller makronæringsforhold er for enkle og vil ikke fungere.

Til tross for den store variasjonen mellom deltakerne, var hver persons respons på identiske måltider spist til samme tid på forskjellige dager bemerkelsesverdig konsistente. Dette gjør det mulig å forutsi hvordan noen kan reagere på mat basert på kunnskap om deres underliggende metabolisme.

Betennelser og inflammasjoner.

Spector skriver at det også var spennende å finne at nivåene av inflammatoriske molekyler i blodet varierte opptil ti ganger, selv hos tilsynelatende friske mennesker.

Vi bruker begrepet «kostholdsbetennelse» for å referere til disse usunne metabolske effektene som utløses etter å ha spist. Langvarig kostholdsbetennelse forårsaket av overdrevent blodsukker og fettrespons, er knyttet til økt risiko for tilstander som blant mange andre hjertesykdom, type 2-diabetes, alkoholfri fettleversykdom og fedme.

På den positive siden antyder funnene at det kan være mulig å forbedre vektkontroll og langsiktig helse ved å spise på en mer persontilpasset måte designet for å unngå usunne inflammatoriske responser på grunn av kostholdet.

Professor Spector avslutter med at;

Når det gjelder vekt, har vi tradisjonelt lagt stor vekt på faktorer vi ikke har kontroll over, spesielt gener. Faktum er at mens gener spiller en rolle, påvirker mange flere viktige faktorer hvordan stoffskiftet, vekten og helsen vår er. Det er på tide å gå vekk fra altfor generelle retningslinjer, quick-fix dietter og planer som passer for alle – og til å utvikle en mer personlig, vitenskapelig tilnærming til ernæring som forstår og jobber sammen med kroppen vår, ikke mot dem.

Tim Spector, professor, Genetic Epidemiology, King’s College London

Hvordan man kan holde tarmmikrobiomet sunt for å bekjempe COVID-19.

Professor Tim Spector sier at selv om det kan føles som om situasjonen er ute av kontroll – er det fortsatt mange ting man kan gjøre for å beskytte helsen sin og menneskene rundt seg. Les Spector sin artikkel om dette her.

Men i tillegg til å beskytte deg mot viruset, så kan du også bygge opp forsvaret ditt fra innsiden ved å styrke immunforsvaret. Mange mennesker, spesielt de unge, utvikler bare veldig mild sykdom. Immunsystemet er komplekst og svært responsivt mot verden rundt oss, så det er ikke overraskende at mange faktorer påvirker denne funksjon. Det som er viktig å vite er at de fleste av disse faktorene ikke er hardkodede i genene våre, men er påvirket av livsstil og verden rundt oss.

Det som er viktig å vite er at de fleste av disse faktorene ikke er hardkodede i genene våre, men er påvirket av livsstil og verden rundt oss.

Tim Spector er professor i Genetic Epidemiology, King’s College London

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.