fbpx

University College London: selv enkle livsstilsendringer kan redusere risikoen for alvorlig COVID-19 infeksjon.

En rekke nye publiserte studier viser at kosthold, livsstil og ikke minst tarmmikrobiomet kan påvirke risikoen for alvorlighetsgraden ved en Covid-19 infeksjonen

Å følge myndighetenes anbefalinger i koronasituasjonen er selvsagt det aller viktigste. Men det har nå blitt publisert en mengde ny kunnskap som viser at kosthold, livsstil og ikke minst tarmmikrobiomet potensielt kan påvirke risikoen for alvorlighetsgraden ved en Covid-19 infeksjonen.

University College London har gjennomført den første store befolkningsundersøkelsen om livsstilsrisikofaktorer for COVID-19. Det var 387.109 menn og kvinner bosatt i England som deltok i studien. Fysisk aktivitet, røyking og alkoholinntak ble vurdert. C-reaktive proteinnivåer (CRP) var i følge forskerne assosiert med forhøyet risiko for COVID-19. Forskerne konkluderer med at deres funn antyder at en usunn livsstil, synonymt med forhøyet risiko for ikke-smittsom sykdom, også er en risikofaktor for innleggelse på COVID-19, noe som delvis kan forklares med lavgradig betennelse. Forskerne mener at selv enkle livsstilsendringer kan redusere risikoen for alvorlig infeksjon.

Kosthold, immunforsvaret og betennelser.

Tre amerikanske ledende ernæringsforskere mener at riktig kosthold og ernæring kan være gunstig ved å forbedre immunresponsene og inflammatoriske prosesser. De tre forskerne er Grayson Jaggers, Ph.D., Professor, University of Southern California, Bruce A. Watkins, Ph.D., Professor Emeritus of Nutrition, Purdue University, and University of California, Raymond L. Rodriguez, Ph.D., Professor Emeritus, University of California

De skriver;

«når en person befinner seg dypt inne i en COVID-19-infeksjonen, kan fordelene med ernæringsbaserte inngrep bidra lite for å redusere eller reversere sykdomsforløpet. Men samtidig så kan riktig kosthold og ernæringstilskudd hjelpe ved å forbedre immunresponsene og inflammatoriske prosesser.»

Grayson Jaggers, Ph.D., Professor, University of Southern California, Bruce A. Watkins, Ph.D., Professor Emeritus of Nutrition, Purdue University, and University of California, Raymond L. Rodriguez, Ph.D., Professor Emeritus, University of California.

Videre skriver de at det er godt dokumentert at ernæring, mat, urter, næringsstoffer og kosttilskudd, inkludert ulike kombinasjoner og sammensetninger, støtter metabolisme og fysiologi som kreves for god helse. Ulike næringsstoffer og urtemedisiner støtter immunforsvaret og kontrollerer betennelse. Et balansert kosthold, med de utallige næringsstoffene som er avgjørende for helsen, støtter en normal B- og T-cellefunksjon for optimal sykdomsreduserende immunitet.

Forskerne mener det er viktig at det medisinske miljøet og annet helsepersonell forstår rollen til ernæring for helsa og redusere sykdomsrisiko. Mange eldre mennesker lider av dårlig ernæring på grunn av marginale inntak av kritiske vitaminer, mineraler og essensielle aminosyrer som er nødvendige for et robust immunsystem. Denne situasjonen forverres ytterligere av redusert opptak i tarmen av mikronæringsstoffer og makronæringsstoffer.

Teamet mener COVID-19-pandemien gir ernæringsforskere og andre nye muligheter til å informere publikum, spesielt de i høyrisikogrupper, om de potensielle livreddende fordelene med god ernæring og sunne matvaner.

Med kunnskap om næringsstoffer, mat og urter som støtter immunforsvaret, kan helsepersonell fremme denne spennende utviklingen innen ernæringsforskning som faktisk kan ta ernæringsintervensjoner til neste nivå og inn på intensivavdelingen, mener de.

Første gang i historien.

Den nåværende COVID-19-pandemien har vært en «game changer» for ernæringsvitenskap. For første gang i historien om moderne ernæring er søkelyset rettet mot koblingen mellom næringsstoff-overforbruk og en smittsom sykdom.

Forskerteamet mener;

«I dag må vi undersøke skjæringspunktet mellom ernæring og helse som et komplekst system.»

Grayson Jaggers, Ph.D., Professor, University of Southern California, Bruce A. Watkins, Ph.D., Professor Emeritus of Nutrition, Purdue University, and University of California, Raymond L. Rodriguez, Ph.D., Professor Emeritus, University of California

I dette komplekse systemet ligger tusenvis av sammenkoblede og gjensidig avhengige komponenter som påvirker helse eller sykdom, avhengig av kvaliteten og mengden av næringsstoffer. De mener det ikke tilstrekkelig å stoppe sykdomsprosessen med dagens ernæringsintervensjoner. Mer kombinatoriske, beregnings- og vitenskapelige tilnærminger er påkrevd.

Forskerne avslutter med sitt hovedbudskap;

Det nye innen ernæringsvitenskap er at nye gjennombrudd innen datavitenskap, cellesignalisering og nutrimetabolomics vil gjøre det mulig å posisjonere seg for neste pandemi. Ved å inkorporere disse tverrfaglige verktøyene og tilnærmingene – kan ernæringsforskning bevege seg nærmere frontlinjene i kampen mot virusinfeksjoner som COVID-19, eller enda verre.

Sunn mat bør være topprioritet.

En stor forskerinsats ved Ohio State University har også i nye studier vist at et sunt kosthold kan redusere risikoen for komplikasjoner ved Covid-19.

Forskerne skriver i sin rapport at mens alle grupper i samfunnet er berørt av COVID-19-pandemien, har eldre, minoriteter og de med underliggende tilstander størst risiko. Det store forbruket av mettet fett, sukker og raffinerte karbohydrater (kalt et typisk vestlig kosthold), bidrar til forekomsten av fedme og type 2-diabetes, og kan plassere disse populasjonene i økt risiko for alvorlig COVID -19 og dødelighet. Ohio State-forskerne skriver at det typisk vestlige kostholdet aktiverer det medfødte immunforsvaret og svekker adaptiv immunitet, noe som fører til kronisk betennelse og svekket forsvar mot virus. Videre hevder de at perifer betennelse forårsaket av COVID-19 kan få langsiktige konsekvenser i etterkant av infeksjonen, noe som fører til kroniske medisinske tilstander som demens og nevrodegenerativ sykdom, sannsynligvis gjennom nevroinflammatoriske mekanismer som kan bli forsterket av et usunt kosthold.

Nå, mer enn noensinne, skriver de, bør bredere tilgang til sunn mat være en topprioritet, og man bør være oppmerksomme på sunne spisevaner for å redusere risikoen for og langsiktige komplikasjoner fra COVID-19.

Forskerteamet konkluderer:

I sum er det viktig å vurdere effekten av livsstil, som for eksempel inntak av usunt kosthold, på risikoen for COVID-19. Videre kan det store antallet mennesker som har hatt COVID-19 føre til en økning i kroniske medisinske tilstander som kan forverres ytterligere av usunt kosthold.

Derfor er det vår anbefaling at enkeltpersoner avstår fra å spise mat med mye mettet fett og sukker og i stedet bruker store mengder fiber, umettet fett og antioksidanter for å støtte immunforsvaret.

Ohio State University

Verdenskjent forsker: hvordan man kan holde tarmmikrobiomet sunt for å bekjempe COVID-19.

Nylig kunne vi lese om den verdenskjente professoren fra Kings College, Tim Spector, som sier at selv om det kan føles som om korona-situasjonen er ute av kontroll – er det fortsatt mange ting man kan gjøre for å beskytte helsen sin og menneskene rundt seg. Les om hans artikkel hvordan man kan holde tarmmikrobiomet sunt for å bekjempe COVID-19 her. Tim Spector er forøvrig også leder av prosjektet Zoe COVID Symptom Study. Med over 4 000 000 deltakere er det det største pågående offentlige vitenskapsprosjektet av sitt slag i verden. Andre partnere er Harvard Medichal School, Massachusetts General Hospital og Stanford University.

Spector skriver at først og fremst må du følge de nasjonale rådene for å forhindre COVID-19.

I tillegg til å beskytte deg mot viruset, så kan du også bygge opp forsvaret ditt fra innsiden ved å styrke immunforsvaret. Mange mennesker, spesielt de unge, utvikler bare veldig mild sykdom. Immunsystemet er komplekst og svært responsivt mot verden rundt oss, så det er ikke overraskende at mange faktorer påvirker denne funksjon. Det som er viktig å vite er at de fleste av disse faktorene ikke er hardkodede i genene våre, men er påvirket av livsstil og verden rundt oss.

Det som er viktig å vite er at de fleste av disse faktorene ikke er hardkodede i genene våre, men er påvirket av livsstil og verden rundt oss.

Tim Spector er professor i Genetic Epidemiology, King’s College London

En ting du kan kontrollere umiddelbart er helsen til de milliardene av mikrobene som lever i tarmen, samlet kjent som mikrobiomet. Spector skriver at ny forskning har vist at tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i kroppens immunrespons på infeksjoner og for den generelle helsen. I tillegg til å respondere på smittsomme patogener som koronavirus, bidrar et sunt tarmmikrobiom også til å forhindre potensielt farlige immunoverreaksjoner som skader lungene og andre vitale organer. 

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.