fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

University of Cambridge: Hvordan tarmen beskytter hjernen mot infeksjoner.

Hjernen er spesielt beskyttet mot invaderende bakterier og virus, men forsvarsmekanismene har lenge vært et mysterium.

Nå har en studie på mus som igjen er bekreftet i prøver fra mennesker, vist at hjernen har en overraskende alliert i sin beskyttelse: tarmen.

Hjernen er uten tvil det viktigste organet i kroppen, da den kontrollerer de fleste andre kroppssystemer og muliggjør resonnering, intelligens og følelser. Mennesker har utviklet en rekke beskyttende tiltak for å forhindre fysisk skade på hjernen: den sitter i en solid beskyttende hodeskalle – og er pakket inn i tre lag med vanntett vev kjent som hjernehinnene.

Det som har vært mindre forstått er hvordan kroppen forsvarer hjernen mot infeksjoner. Andre steder i kroppen, hvis bakterier eller virus kommer inn i blodet, setter immunforsvaret i gang, med immunceller og antistoffer som angriper og eliminerer inntrengerene. Men hjernehinnene danner en ugjennomtrengelig barriere som forhindrer disse immuncellene i å komme inn i hjernen.

I en ny studie publisert i Nature, har et team ledet av forskere ved University of Cambridge, Storbritannia, og National Institute of Health, USA, funnet at hjernehinnene er bosted for immunceller kjent som plasmaceller, som igjen utskiller antistoffer. Disse cellene er plassert ved siden av store blodkar i hjernehinnene, slik at de kan skille ut antistoffbeskyttelsene for å forsvare hele hjernens omkrets.

Forskerne ble overrasket!

Da forskerne så på den spesifikke typen antistoffer som ble produsert av disse cellene, fikk de seg en overraskelse – antistoffet de observerte er normalt den typen som finnes i tarmen.

Plasmaceller er avledet fra en bestemt type immuncelle kjent som en B-celle. Hver B-celle har et antistoff på overflaten som er unik for den cellen. Hvis et antigen (den delen av en bakterie eller et virus som utløser en immunrespons) binder seg til antistoffet, blir B-cellen aktivert: den vil dele seg for å få nye avkom som også gjenkjenner det samme antigenet (som for eksempel en invaderende bakterie).

Under delingen vil B-cellen sitt antistoffgen mutere slik at en aminosyre endres og bindingsegenskapen blir litt forskjellige. Noen av disse B-cellene vil nå produsere antistoffer som muliggjør bedre binding til patogenet (potensielt sykdomsfremkallende mikrober) – disse fortsetter å formere seg. Dette bidrar til at kroppen optimaliserer for angrep og ødeleggelse av bestemte antigener.

Normalt er antistoffene som finnes i blodet en type kjent som Immunoglobulin G (IgG), som produseres i milten og benmargen – disse antistoffene beskytter innsiden av kroppen. Antistoffene som ble funnet i hjernehinnene var imidlertid immunglobulin A (IgA), som vanligvis lages i tarmslimhinnen eller i slimhinnen i nesen eller lungene – disse beskytter slimhinneoverflatene, overflatene som er barrieren mot det ytre miljøet.

Fra tarmen til hjernen.

Teamet var i stand til å sekvensere antistoffgenene i B-cellene og plasmacellene i tarmen og hjernehinnene – og viste at de var relaterte. Med andre ord kommer cellene som havner i hjernehinnene fra tarmen, der de har gjenkjent bestemte patogener.

«Den nøyaktige måten hjernen beskytter seg mot infeksjon, utover hjernehinnens fysiske barriere, har vært noe av et mysterium, men å finne at en viktig forsvarsmekanisme starter i tarmen var ganske overraskende,»

Professor Menna Clatworthy fra Institutt for medisin og CITIID ved University of Cambridge og Wellcome Sanger Institute.

Overraskende – men det gir også mening.

«Men faktisk er det veldig fornuftig: selv et mindre brudd på tarmbarrieren vil tillate at mikrober kommer inn i blodstrømmen, med ødeleggende konsekvenser hvis de sprer seg til hjernen. Med antistoffproduserende celler i hjernehinnene som allerede gjenkjenner tarmmikrober sikrer forsvar mot mulig inntrengere. «

Professor Menna Clatworthy fra Institutt for medisin og CITIID ved University of Cambridge og Wellcome Sanger Institute.

Teamet gjorde oppdagelsen ved hjelp av forskning mus, som ofte brukes til å studere fysiologi, da de deler mange egenskaper som ligner på de som finnes i menneskekroppen. De viste at når musene ikke hadde noen bakterier i tarmen, var de IgA-produserende cellene i hjernehinnene fraværende, og viste derfor at disse cellene faktisk har sin opprinnelse i tarmen der de er valgt ut for å gjenkjenne tarmmikrober før de trenger inn i hjernehinnene.

Da forskerne fjernet plasmacellene i hjernehinnene – og dermed ingen IgA var til stede for å angripe mikrober – kunne mikrobene spre seg fra blodet til hjernen.

Teamet bekreftet tilstedeværelsen av IgA-celler i hjernehinnene hos mennesker, og at dette forsvarssystemet sannsynligvis spiller en viktig rolle i å forsvare mennesker mot infeksjoner i sentralnervesystemet.

Forskerne viser dermed viktigheten av et balansert og godt tarmmikrobiom også kan være viktig for immunforsvaret i hjernen.

Nye oppdagelser

Hittil har studier fokusert på makrofager og T-celler i hjernen. Men forskerne har nå vist at IgA-plasmaceller øker i hjernen etter brudd på tarmbarrieren (en såkalt lekk tarm). Men dette skjedde ikke hos bakteriefrie mus – samtidig som dette ble gjenopprettet ved å tilføre tapte gunstige tarmmikrober igjen. Forskerne var derfor i stand til å bekrefte at IgA -celler i hjernen stammer fra tarmen.

For eksempel viste de at IgA-mangel i hjernen resulterte i redusert soppbekjempelse i hjernen og økt spredning i hjernen, noe som viser at IgA i hjernehinnene er viktig for å forsvare sentralnervesystemet ved denne sårbare barriereoverflaten.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.