fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

University of Cambridge: Hvordan tarmen beskytter hjernen mot infeksjoner.

Hjernen er spesielt beskyttet mot invaderende bakterier og virus, men forsvarsmekanismene har lenge vært et mysterium.

Nå har en studie på mus som igjen er bekreftet i prøver fra mennesker, vist at hjernen har en overraskende alliert i sin beskyttelse: tarmen.

Hjernen er uten tvil det viktigste organet i kroppen, da den kontrollerer de fleste andre kroppssystemer og muliggjør resonnering, intelligens og følelser. Mennesker har utviklet en rekke beskyttende tiltak for å forhindre fysisk skade på hjernen: den sitter i en solid beskyttende hodeskalle – og er pakket inn i tre lag med vanntett vev kjent som hjernehinnene.

Det som har vært mindre forstått er hvordan kroppen forsvarer hjernen mot infeksjoner. Andre steder i kroppen, hvis bakterier eller virus kommer inn i blodet, setter immunforsvaret i gang, med immunceller og antistoffer som angriper og eliminerer inntrengerene. Men hjernehinnene danner en ugjennomtrengelig barriere som forhindrer disse immuncellene i å komme inn i hjernen.

I en ny studie publisert i Nature, har et team ledet av forskere ved University of Cambridge, Storbritannia, og National Institute of Health, USA, funnet at hjernehinnene er bosted for immunceller kjent som plasmaceller, som igjen utskiller antistoffer. Disse cellene er plassert ved siden av store blodkar i hjernehinnene, slik at de kan skille ut antistoffbeskyttelsene for å forsvare hele hjernens omkrets.

Forskerne ble overrasket!

Da forskerne så på den spesifikke typen antistoffer som ble produsert av disse cellene, fikk de seg en overraskelse – antistoffet de observerte er normalt den typen som finnes i tarmen.

Plasmaceller er avledet fra en bestemt type immuncelle kjent som en B-celle. Hver B-celle har et antistoff på overflaten som er unik for den cellen. Hvis et antigen (den delen av en bakterie eller et virus som utløser en immunrespons) binder seg til antistoffet, blir B-cellen aktivert: den vil dele seg for å få nye avkom som også gjenkjenner det samme antigenet (som for eksempel en invaderende bakterie).

Under delingen vil B-cellen sitt antistoffgen mutere slik at en aminosyre endres og bindingsegenskapen blir litt forskjellige. Noen av disse B-cellene vil nå produsere antistoffer som muliggjør bedre binding til patogenet (potensielt sykdomsfremkallende mikrober) – disse fortsetter å formere seg. Dette bidrar til at kroppen optimaliserer for angrep og ødeleggelse av bestemte antigener.

Normalt er antistoffene som finnes i blodet en type kjent som Immunoglobulin G (IgG), som produseres i milten og benmargen – disse antistoffene beskytter innsiden av kroppen. Antistoffene som ble funnet i hjernehinnene var imidlertid immunglobulin A (IgA), som vanligvis lages i tarmslimhinnen eller i slimhinnen i nesen eller lungene – disse beskytter slimhinneoverflatene, overflatene som er barrieren mot det ytre miljøet.

Fra tarmen til hjernen.

Teamet var i stand til å sekvensere antistoffgenene i B-cellene og plasmacellene i tarmen og hjernehinnene – og viste at de var relaterte. Med andre ord kommer cellene som havner i hjernehinnene fra tarmen, der de har gjenkjent bestemte patogener.

«Den nøyaktige måten hjernen beskytter seg mot infeksjon, utover hjernehinnens fysiske barriere, har vært noe av et mysterium, men å finne at en viktig forsvarsmekanisme starter i tarmen var ganske overraskende,»

Professor Menna Clatworthy fra Institutt for medisin og CITIID ved University of Cambridge og Wellcome Sanger Institute.

Overraskende – men det gir også mening.

«Men faktisk er det veldig fornuftig: selv et mindre brudd på tarmbarrieren vil tillate at mikrober kommer inn i blodstrømmen, med ødeleggende konsekvenser hvis de sprer seg til hjernen. Med antistoffproduserende celler i hjernehinnene som allerede gjenkjenner tarmmikrober sikrer forsvar mot mulig inntrengere. «

Professor Menna Clatworthy fra Institutt for medisin og CITIID ved University of Cambridge og Wellcome Sanger Institute.

Teamet gjorde oppdagelsen ved hjelp av forskning mus, som ofte brukes til å studere fysiologi, da de deler mange egenskaper som ligner på de som finnes i menneskekroppen. De viste at når musene ikke hadde noen bakterier i tarmen, var de IgA-produserende cellene i hjernehinnene fraværende, og viste derfor at disse cellene faktisk har sin opprinnelse i tarmen der de er valgt ut for å gjenkjenne tarmmikrober før de trenger inn i hjernehinnene.

Da forskerne fjernet plasmacellene i hjernehinnene – og dermed ingen IgA var til stede for å angripe mikrober – kunne mikrobene spre seg fra blodet til hjernen.

Teamet bekreftet tilstedeværelsen av IgA-celler i hjernehinnene hos mennesker, og at dette forsvarssystemet sannsynligvis spiller en viktig rolle i å forsvare mennesker mot infeksjoner i sentralnervesystemet.

Forskerne viser dermed viktigheten av et balansert og godt tarmmikrobiom også kan være viktig for immunforsvaret i hjernen.

Nye oppdagelser

Hittil har studier fokusert på makrofager og T-celler i hjernen. Men forskerne har nå vist at IgA-plasmaceller øker i hjernen etter brudd på tarmbarrieren (en såkalt lekk tarm). Men dette skjedde ikke hos bakteriefrie mus – samtidig som dette ble gjenopprettet ved å tilføre tapte gunstige tarmmikrober igjen. Forskerne var derfor i stand til å bekrefte at IgA -celler i hjernen stammer fra tarmen.

For eksempel viste de at IgA-mangel i hjernen resulterte i redusert soppbekjempelse i hjernen og økt spredning i hjernen, noe som viser at IgA i hjernehinnene er viktig for å forsvare sentralnervesystemet ved denne sårbare barriereoverflaten.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.