fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Verdenskjent forsker: hvordan man kan holde tarmmikrobiomet sunt for å bekjempe COVID-19.

Professor Tim Spector sier at selv om det kan føles som om situasjonen er ute av kontroll – er det fortsatt mange ting man kan gjøre for å beskytte helsen sin og menneskene rundt seg.

Tim Spector er professor i Genetic Epidemiology, King’s College London og leder av tidenes største ernæringsforskningsprosjekt. Prosjektet ZOE PREDICT er et samarbeidsprosjekt mellom King’s College London, Harvard Medichal School, Massachusetts General Hospital og Stanford University. Den samme gruppen leder også prosjektet Zoe COVID Symptom Study. Med over 4 000 000 deltakere er det det største pågående offentlige vitenskapsprosjektet av sitt slag i verden.

Professor Spector har skrevet en artikkel publisert i det uavhengige forskningstidskriftet The Conversation. Han skriver at dette er spesielle tider. COVID-19 er offisielt blitt erklært en pandemi av Verdens helseorganisasjon. Mange land har stengt grensene og satt befolkningen under frivillig eller tvungen nedstengning. Kultur og sportsbegivenheter er avlyst eller utsatt, puber og restauranter stenger, og folk får panikk og hamstrer toalettpapir og pasta. Men selv om det kan føles som om situasjonen er ute av kontroll, er det fortsatt mange ting du kan gjøre for å beskytte helsen din og menneskene rundt deg, skriver Spector.

Spector skriver at først og fremst må du følge de nasjonale rådene for å forhindre COVID-19.

Men i tillegg til å beskytte deg mot viruset, så kan du også bygge opp forsvaret ditt fra innsiden ved å styrke immunforsvaret. Mange mennesker, spesielt de unge, utvikler bare veldig mild sykdom. Immunsystemet er komplekst og svært responsivt mot verden rundt oss, så det er ikke overraskende at mange faktorer påvirker denne funksjon. Det som er viktig å vite er at de fleste av disse faktorene ikke er hardkodede i genene våre, men er påvirket av livsstil og verden rundt oss.

Det som er viktig å vite er at de fleste av disse faktorene ikke er hardkodede i genene våre, men er påvirket av livsstil og verden rundt oss.

Tim Spector er professor i Genetic Epidemiology, King’s College London

En ting du kan kontrollere umiddelbart er helsen til de milliardene av mikrobene som lever i tarmen, samlet kjent som mikrobiomet. Spector skriver at nyere forskning har vist at tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i kroppens immunrespons på infeksjoner og for den generelle helsen. I tillegg til å respondere på smittsomme patogener som koronavirus, bidrar et sunt tarmmikrobiom også til å forhindre potensielt farlige immunoverreaksjoner som skader lungene og andre vitale organer. Disse overdrevne immunresponsene kan forårsake respirasjonssvikt og død. (Dette er også grunnen til at vi bør snakke om å «støtte» i stedet for å «styrke» immunforsvaret, ettersom en overaktiv immunrespons kan være like risikabel som en underaktiv.»

Sunt mikrobiom, sunn tarm, sunn kropp

Spector skriver videre at maten du spiser har stor innvirkning på mengden og typen mikrober i tarmen. Et mangfoldig mikrobiom er et sunt mikrobiom som inneholder mange forskjellige arter som hver spiller sin rolle i immunitet og helse. Mangfoldet av mikrobiomer avtar gjerne når du blir eldre, noe som kan bidra til å forklare noen av de aldersrelaterte endringene vi ser i immunresponser, så det er enda mer nødvendig å opprettholde et sunt mikrobiom gjennom hele livet.

De sårbare og fininnstilte interaksjonene mellom tarmmikrobiomet og immunsystemet er ikke helt forstått. Men det ser ut til å være en sammenheng mellom mikrobiomet og betennelse – et av kjennetegnene på immunresponsen. Tarmbakterier produserer mange gunstige kjemikalier og aktiverer også vitamin A i maten, noe som hjelper til med å regulere immunforsvaret.

Spis for å mate mikrobiomet ditt.

Den beste måten å øke mangfoldet av mikrobiomer er ved å spise et bredt utvalg av plantebaserte matvarer som inneholder mye fiber, og begrense mengden ferdigmat, inkludert fastfood. Spector mener at å spise rikelig med blant annet frukt, grønnsaker, nøtter, frø; sunt fett som høykvalitets ekstra jomfruolivenolje; og magert kjøtt. Unngå alkohol, salt, søtsaker og sukkerholdige drikker og kunstige søtningsmidler eller andre tilsetningsstoffer.

Hvis man er bekymret for å få tak i ferske råvarer i disse tider, er frossen frukt, bær og grønnsaker like sunne som ferske.

Du kan også støtte mikrobiomet ditt ved regelmessig å spise mat som inneholder levende mikrober (probiotika), som fermentert mat. Fermenterte vegetabilske matvarer, som koreansk kimchi (og tysk surkål) er et annet godt alternativ.

Spector har avslutningsvis noen andre generelle råd;

Enten du handler for deg selv, familien eller eldre slektninger eller venner, er det viktigere å velge mat som støtter et sunt tarmmikrobiom enn å lagre toalettpapir. Å ta vare på din mentale helse, holde deg fysisk aktiv og få nok søvn vil også bidra til å holde immunforsvaret i god form. Og ikke glem å vaske hendene!

Tim Spector er professor i Genetic Epidemiology, King’s College London

Kings College professor Tim Spector sier Koronapandemien har fått mange mennesker til å fokusere på helsen sin – med kunnskap om at man også selv kan påvirke risikofaktorene.

One-size-fits-all dietter fungerer ikke, sier han. Spector og hans team sier at man nå forstår at genene betyr langt mindre for hvordan kroppen vår responderer på maten. De mener alle mennesker er unike og ulike og har behov for en individuell tilnærming. Les også artikkelen om hvordan vi mennesker kan ha helt ulike responser på den samme maten – og tarmmikrobene er også her sentralt.

Vi «sprengte» myten om at det er riktige måltider som vil fungere for alle.

Tim Spector, professor, Genetic Epidemiology, King’s College London.

Inngangen til vårt program

Startpunktet for å benytte våre tjenester er et Inntaksmøte. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som både vi og Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå planlegger et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på de samme prinsippene, har også gitt dette området økt fokus.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – hvis man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med avanserte endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

WHO: En myte at kroniske tilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres.

WHO sier at det er en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås.

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

EU og Norden: Vi står foran et paradigmeskift i helstejenester.

EU-kommisjonen har nå helt konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk, preventivt og persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans/hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som en endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse.

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.

EU og ICPerMed beskriver at:

Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.

EU

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har i Helseforbdringsprogrammet hatt dette fokuset i mange år og utdannet tusenvis av kunder om persontilpasset medisin og hvordan man selv potensielt kan optimalisere sin egen helse – vi brenner for å formidle publisert vitenskap og kunnskap om alt man potensielt kan påvirke selv med egeninnsats.

Stort og viktig medisinsk gjennombrudd fra verdensledende forskere – Kraftig økt anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander:

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

De mener at kronisk sykdomsutvikling og progresjon er knyttet til ukontrollert betennelse. Forskerne skriver at de tar sikte på å endre den rådende tilnærmingen av behandling av individuelle sykdommer til en mer integrert systemisk tilnærming for å behandle “personen som en helhet”, styrke pasientopplevelsen, pasientens egen evne til å gjøre nødvendige endringer og maksimere den generelle helse og velvære.

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må være å inspirere til en betennelsesdempende livsstil på pasientnivå så vel som på lokalt og nasjonalt nivå for å styrke befolkningens helse og velvære.

Hvorfor et omfattende undervisningsprogram?

Selv om kostholds- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne hindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv.

Justin L. Sonnenburg ved Stanford University forklarer hvordan maten på dramatisk vis kan påvirke helsa – og hvorfor dette paradoksalt nok sjelden er fokus i behandling av sykdommer.

Vi har kunnskap nok nå om hvordan vi kan påvirke helsa med kosthold, men det som er dokumentert, er at legene ikke har lykkes med å få folk til å spise annerledes, og at de har gitt opp med det.

Justin L. Sonnenburg Associate Professor, Microbiology & Immunology, Stanford University.

Til tross for at det er velkjent at omfattende livsstilsendringer og adressering av miljøfaktorer kan være vanskelig for mange å gjennomføre – så har vi gjennom mange år vist at man med kunnskap, motivasjon og støtte gjennom prosessen – kan få til omfattende endringer og helseforbedring.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Helseforbedringsprogrammet. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Det kan du booke her.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet og våre tjenester ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og vi tilbyr et tillegg og ikke et alternativ.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg før etter dette møtet.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.