fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Å spise mat som fremmer betennelse, kan doble risiko for hjertesvikt.

Personer med hjertesvikt som spiser et kosthold som forårsaker betennelse, har dobbelt så høy sannsynlighet til å havne på sykehuset eller dø – enn de som spiser mat som reduserer betennelse, viser ny forskning.

«Hvis mennesker med hjertesvikt kan redusere mengden pro-inflammatorisk mat, kan det hjelpe dem med å overleve,»

JungHee Kang, Ph.D. student ved University of Kentucky i Lexington.

Kosthold har vist seg å spille en viktig rolle i å regulere betennelse, som igjen er forbundet med mange kroniske sykdommer, inkludert hjertesykdom. Kosthold med mye mat som rødt kjøtt, raffinerte korn og meieriprodukter med høyt fettinnhold har vist seg å øke betennelsen, mens for eksempel olivenolje, fiber og frukt og grønnsaker har vist seg å senke den.

Kang så på data fra en tidligere studie der de ba 213 hjertesviktpasienter om å føre dagbøker om hva de spiste i fire dager. Deretter kategoriserte de diettene ved hjelp av en indeks som scorer mat basert på om de øker eller reduserer betennelse. Etter å ha fulgt deltakerne i et år, fant de at diettene med høyere inflammatorisk score hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å dø eller bli innlagt på sykehus sammenlignet med de som hadde diett med lavere inflammatorisk score.

Resultatene ble presentert på American Heart Associations (AHA) sitt vitenskapsforum nylig.

«Det er velkjent at kosthold spiller en kritisk viktig rolle i utviklingen av hjertesykdom og hjerneslag,»

Dr. Amit Khera, professor i medisin og direktør for forebyggende kardiologi ved University of Texas Southwestern Medical Center i Dallas.

Overasket over hvor viktig kosthold er.

«Dette er en påminnelse om at kosthold er viktig. Den eneste overraskelsen for meg var størrelsen på effekten.»

Dr. Amit Khera, professor i medisin og direktør for forebyggende kardiologi ved University of Texas Southwestern Medical Center i Dallas.

Khera sa at studien også var viktig fordi den så spesifikt på hjertesviktutfall, mens tidligere studier fokuserte mer på hjerteinfarkt og hjerneslag. Ifølge AHA-statistikk har anslagsvis 6,2 millioner amerikanske voksne hjertesvikt, som oppstår når hjertet ikke pumper nok blod og oksygen til å støtte de andre organene i kroppen.

Mange dietter som betraktes som hjerte-sunne har mye til felles, sa Khera, som også er forfatter av AHA og American College of Cardiology sine retningslinjer for å forhindre hjerte- og karsykdommer.

For eksempel inkluderer den såkalte middelhavsdietten, med et spisemønster som er vanlig i land som grenser til Middelhavet, olivenolje som en primær fettkilde, mye frukt, grønnsaker, fiber, bønner, nøtter og frø og lave mengder meieriprodukter, egg, fisk og fjærfe. DASH-dietten (Dietary Approaches to Stop Hypertension) ble designet for å bidra til å senke blodtrykket. Den inneholder også mye grønnsaker, frukt og fiber og begrenser matvarer med mye mettet fett.

Retningslinjene anbefaler plantebaserte og middelhavslignende spisemønstre, mens de begrenser bearbeidet kjøtt, raffinerte karbohydrater, kolesterol, natrium og søte drikker.

Nylig kunne vi også lese ny forskning fra Harvard som viser at et grønt middelhavskosthold kan være enda bedre for helsen. Et grønt middelhavskosthold (‘Green Med’) som inneholder enda mer planter og veldig lite rødt kjøtt eller fugl – kan være enda bedre for betennelser, hjerte og kar og metabolsk helse.

«Utdannelse og oppmuntring til å følge et grønt middelhavskosthold sammen med økt fysisk aktivitet, har potensial til å være en viktig bidragsyter til folkehelsen, ettersom det kan forbedre balansen mellom kardiovaskulære risikofaktorer, og til slutt også faktisk forhindre kardiovaskulær sykdom og død.»

Forskerteamet fra Harvard University T H Chan School of Public Health, Leipzig University, Brigham and Women’s Hospital Channing Division of Network Medicine, Soroka University Medical Center og Helmholtz-Centre for Environmental Research.

Kings College professor; Hvorfor nesten alt vi har blitt fortalt om mat er galt.

Den anerkjente professoren mener ernæring fremover bør være medisinsk spesialitet nummer én.

Tim Spectors siste bok, Spoon-Fed, mener det er svært beklagelig at mange offentlige ernæringsretningslinjer ikke er basert på vitenskap og at de også viderefører mange gamle matmyter. Det faktum at fedme øker risikoen for alvorlig sykdom fra covid-19, gir ny kraft til å løse dette problemet i Storbritannia, sier Spector.

«Hele grunnfokuset må faktisk endres. Det skal ikke være denne underfinansierte spesialiteten – ernæring skal være spesialitet nummer én, og alle de beste legene bør gjøre dette. For det er praktisk talt ingen medisinsk trente ernæringseksperter der ute.»

Tim Spector, professor i genetisk epidemiologi ved King’s College samt leder for det internasjonale vitenskapsprosjektet Zoe.

Spector forklarer i boken Spoon-Fed: Hvorfor nesten alt vi har blitt fortalt om mat er galt.

«Antagelsen om at vi alle er identiske maskiner og at vi alle reagerer på mat på den samme måten, er den mest utbredte og farlige myten om mat,». 

Tim Spector, professor i genetisk epidemiologi ved King’s College samt leder for det internasjonale vitenskapsprosjektet Zoe.

Les hele artikkelen om Spector her.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.