fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Den kraftige økningen av tarmsykdommer tett knyttet til vestlig livsstil, miljø og industrialisering.

Fra noen få sporadiske tilfeller av inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) til millioner av mennesker – er en 250 år lang reise som begynner med den industrielle revolusjonen, kan vi lese i Nature.

I artikkelen i det anerkjente medisinske tidsskriftet Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology kan vi lese at utbredelsen av inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) opprinnelig ble antatt å være knyttet til etnisitet og geografi siden tilstandene hovedsakelig påvirket mennesker av vesteuropeisk avstamning.

Mot slutten av det tjuende århundre hadde dette endret seg dramatisk hvor sykdommen nå er registrert i alle befolkede verdensdeler. Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) er autoimmune tilstander som inkluderer Ulcerøs Kolitt og Crohns.

I Norge anslås det i rapporten en økning av IBD på 239 % fra 2010 til 2030.

Fra arv til miljø.

Mens forekomsten av IBD i den vestlige verden økte kraftig i det tjuende århundre, begynte forekomsten å øke i mer nylig industrialiserte land ved begynnelsen av det tjueførste århundre. Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) er nå en global sykdom. Nå har også utviklingsland en økning av tilfeller, mens mer nylig industrialiserte land er i en kraftig akselerasjonsfase. Å redusere den globale byrden av IBD vil kreve en samlet innsats innen sykdomsforebygging og helseinnovasjon, mener forskerteamet.

Det førindustrielle samfunnet ble kalt «Age of Pestilence and Hunger», der befolkningen var belastet med epidemier, sult og kriger mens man nå er i «Age of Degenerative and Human-Influented Diseases» som oppstår i industrialiserte og urbaniserte områder. Altså tilstander som i praksis menneskene i stor grad har påført seg selv gjennom kraftig endring av livsstil og miljø de senere ti-årene. Dødeligheten i dag domineres av ikke-smittsomme sykdommer (til tross for Covid-19), som i stor grad er drevet av miljøpress som kosthold og livsstil, skriver de.

WHO skriver nå at kroniske inflammatoriske sykdommer er den viktigste dødsårsaken i verden. De sier også at det er en myte at dette ikke kan gjøres noe med – tvert i mot skriver de livsstil- og miljøtiltak kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. Det er nå en økt forståelse for at det er det samlede trykket av livsstil- og miljøfaktorer som er utslagsgivende for hvert enkelt individ.

Økningen et resultat av menneskelig påvirkning.

Faktorene som bidrar inkluderer industrialisering, urbanisering og «vestliggjøring» av samfunnet. Økningen i forekomst kaller forskerne en epidemiologisk overgangstilstand. Når individer som er genetisk predisponible eller sårbare blir utsatt for vestlige miljøfaktorer, så kan tarm-mikrobiotaen deres endres, spesielt tidlig i livet, noe som igjen kan utløse IBD senere i livet.

Samlet sett observeres et mønster som viser at den høyeste forekomsten av IBD er rapportert i regioner med høyest befolkningstetthet. For eksempel har Kina i løpet av de siste 30 årene opplevd et massivt befolkningsskifte fra mer landlige samfunn til storbyer i dag, hver med en befolkning på mer enn ti millioner. Innbyggerne i disse urbane miljøene har blitt utsatt for vestliggjøring, inkludert kosthold som inneholder høyere nivåer av fett og raffinert sukker og endringer i livsstil. Livsstilsfaktorer som for eksempel økning i røyking, mindre amming, større eksponering for antibiotika og forbedret hygiene har bidratt til økningen.

IBD fungerer som en casestudie for utviklingen av såkalte moderne sykdommer. Dette perspektivet gir et nytt rammeverk for å beskrive de endrede epidemiologiske mønstrene til IBD globalt:

Den globale byrden av IBD kan dempes ved å fokusere på sykdomsforebygging for å redusere forekomsten av IBD, kan vi lese i rapporten.

Utviklingen av de inflammatoriske tilstandene over hele verden er en dyster påminnelse om konsekvensene av at menneskene har fjernet seg fra naturen og jorda vi egentlig er en del av.

Et stort internasjonalt forskerteam mener i en annen rapport utgitt i Nature at urbaniseringen driver nedbryting av økosystemene og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer – den mener økologisk restaurering kan være løsningen. Vi er tilsynelatende låst inne i en nedadgående spiral med økologisk nedbrytning, tap av biologisk mangfold, klimakrise og en medfølgende folkehelsekrise på grunn av kroniske inflammatoriske tilstander, som WHO nå mener er den største helseutfordringen vi har i verden i dag. Såkalt økologisk restaurering tar sikte på å reparere ødelagte økosystemer og på den måten kunne snu den utfordrende helsesituasjonen til menneskene. 

Livsstil- og miljøfaktorer i fokus.

Harvard Medical School mener kroniske lavgradige betennelser utløst av miljø- og livsstil er årsak til de aller fleste sykdomstilfellene i verden i dag. 

Og I 2019 publiserte forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA en svært viktig artikkel i Nature: De mener det er en folkehelsekrise pga systemiske kroniske betennelser – men gir også håp og peker på en rekke livsstil- og miljøfaktorer man selv kan påvirke, som viktigste underliggende årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser, svekket immunsystem og mer. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, lekk tarm, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

ational Institute of Environmental Health Sciences

EU vil transformere helsetjenesten innen 2030 for å adressere kroniske sykdommer.

Denne dramatiske veksten i kroniske sykdommer som et resultat av såkalt vestlig og industrialisert livsstil har fått EU og Norden til å planlegge et helt nytt paradigme i helsetjenester innen 2030. Fra one-size-fits-all til persontilpasset medisin.

International Consortium for Personalised Medicine (ICPerMed) er organisasjonen som koordinerer og støtter utvikling og implementering av et persontilpasset helsevesen i EU innen 2030 og de skriver at persontilpasset medisin bærer bud om helt ny sykdomsbehandling og forebygging. De mener persontilpasset medisin kan forbedre helsevesenet radikalt i løpet av det neste tiåret. De beskriver at et viktig helseproblem er det faktum at opptil 90% av alle (først og fremst symptomdempende) medisiner er ineffektive hos 50% av pasientene. Bare i USA er de årlige kostnadene for ineffektiv medisinering anslått til rundt 350 milliarder dollar. Persontilpasset medisin tar sikte på å løse blant andre disse problemene ved å muliggjøre tidlig oppdagelse og behandling, samt individtilpasset behandling – altså forsøke å forstå og adressere alle de underliggende årsakene for hvert enkelt individ i stedet for symptomlindring gjennom medisinering.

EU mener fremveksten av ny teknologi og kunnskap om sykdomsmekanismer har vært av avgjørende betydning for diagnostisering og behandling av multifaktorielle tilstander. Å kombinere informasjon fra flere kilder, f.eks. proteiner, mRNA, DNA og miljøfaktorer gjør det mulig å forstå underliggende sykdomsmekanismer, finne biomarkører og terapeutiske intervensjoner etc. 

De skriver at det derfor er viktig å implementere persontilpasset medisin mot tilstander som er de viktigste årsakene til dårlig helse og død i befolkningen i dag, som kreft, inflammatoriske, hjerte-kar-og metabolske sykdommer.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.