fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Det blir stadig tydeligere at helse- og miljøkrisen er tett sammenvevd.

Urbanisering driver nedbryting av økosystemer og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer. Økologisk restaurering og gjenoppretting kan være løsningen.

Vi er tilsynelatende låst inne i en nedadgående spiral med økologisk nedbrytning, tap av biologisk mangfold, klimakrise og en medfølgende folkehelsekrise på grunn av kroniske inflammatoriske tilstander. WHO mener dette er den største helseutfordringen vi har i verden i dag. Såkalt økologisk restaurering tar sikte på å reparere ødelagte økosystemer og på den måten kunne snu den utfordrende helsesituasjonen til menneskene. I en gjennomgang i det anerkjente medisinske tidsskriftet Nature kan vi lese at det å redde naturen og økosystemene også kan være det aller beste tiltaket for å snu den negative trenden med kraftig økning av kroniske betennelsessykdommer. Ved å redde naturen så kan vi også redde menneskene, mener det store internasjonale forskerteamet.

Økosystem-ødeleggelse truer menneskenes helse.

Forskerteamet med representanter fra USA, Storbritania og Australia mener dramatiske endringer i menneskelige aktiviteter og myndighetenes politikk fremover er helt essensielle. De mener dette kun vil skje gjennom et dypt paradigmeskifte som eksplisitt knytter menneskelig og økologisk helse.

Vi mener økologisk restaurering er en «folkehelseintervensjon» som er en nødvendighet for dette paradigmeskiftet.

Forskergruppen fra Healthy Urban Microbiome Initiative (HUMI), London, UK, College of Science and Engineering, Flinders University, ARC Centre for Mine Site Restoration, School of Molecular and Life Science, Curtin University, People, Cities, and Nature, University of Waikato, Hamilton, New Zealand, School of Natural Sciences, University of Tasmania, Economics in Context Initiative, Boston University, Boston, Public Health Dorset, Dorchester, UK og EcoHealth Network (EHN).

Helsesystemer over hele verden sliter med å takle den voksende globale sykdomsbyrden. Og det er en økende bevissthet om miljøfaktorer sin medvirkende drivkraft for mange sykdommer, inkludert allergier, immuntilstander, autoimmune tilstander, smittsomme sykdommer og psykiske lidelser. Nylige eksempler på de synergistiske konsekvensene av klimaendringer og økologisk endring øker nå i den globale offentlige bevisstheten.

Forskerteamet mener den globale spredningen av SARS-CoV-2 og den resulterende COVID-19-pandemien er et eksempel på hvordan nedbrytningen av økosystemer kan bidra til fremveksten av nye sykdommer. Disse begivenhetene er skadelig for menneskers helse og belaster helsevesenet i stor grad. De mener de stigende folkehelsekostnadene med den globale sykdomsbyrden må stimulere samfunnet til å presse gjennom en økologisk gjenoppbyggende kultur og vekk fra en kultur med økologisk nedbrytning.

Erkjennelse må føre til paradigmeskifte, mener forskerne.

Det nødvendige paradigmeskiftet kan støttes av erkjennelsen av at økologisk nedbrytning driver mange av vår tids viktigste folkehelseproblemer, og vi kan ikke løse disse folkehelseproblemene uten å takle den økologiske nedbrytningen. For det er nå en kraftig økende forståelse for årsakssammenhengen mellom menneskers helse og den økologiske helsa, inkludert jorda og biologisk mangfold både over og under bakken.

Miljøkrisen er ikke bare en krise for naturen og jorda vår – det er også en menneskelig helsekrise!

Sir David Attenborough
BBC med kort introduksjon om hvordan miljøkrisen også er en menneskelig helsekrise.

Mens koblingene mellom miljøet og menneskers helse stadig blir bedre forstått, så forblir potensialet for økosystem-gjenoppretting som en folkehelseintervensjon, fortsatt lite diskutert.

Men det finnes allerede tverrfaglige samarbeid som tar sikte på å samle økologisk restaurering og menneskers helse. To slike eksempler er EcoHealth Network (EHN, www.ecohealthglobal.org) og Healthy Urban Microbiome Initiative (HUMI, www.humiglobal.org/), som er globale initiativer som arbeider sammen i grensesnittene mellom økologisk restaurering og menneskers helse. HUMI ble etablert i 2016, og er et FN-støttet initiativ som søker å gjenopprette den immun-gjenopprettende kraften som grønne områder har for det biologiske mangfoldet i byene som igjen maksimerer helsegevinster for menneskene som bor der.

Verden står overfor ekstraordinære miljø- og helseutfordringer.

Halvparten av verdens sju milliarder mennesker bor i byer, og dette tallet antas å øke til 70% innen 2030. Urbanisering driver økosystemnedbrytning og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker økende nivåer av kronisk sykdom, noe som resulterer i dramatiske økninger i helsebudsjettet.

Det globale demografiske skiftet og den økende helsekrisen er resultat av menneskehetens tap av forbindelse med naturen. Forskerne mener det er tragisk hvordan mange i den vestlige verden for det meste har ignorert urfolks budskap om vår forbindelse med naturen. Vi bor nå for det meste i biologisk fattige byer som bidrar til den nåværende miljøkrisen.

Økologisk restaurering eller økosystemgjenoppretting er en tydelig og farbar vei for å løse våre mest kritiske utfordringer, ettersom det blir stadig tydeligere at menneskelige og økologiske helsekriser er tett sammenvevd. Forskerteamet mener forbedret forståelse av koblingene mellom økologisk restaurering og menneskers helse vil utløse de nødvendige investeringene i disse mest grunnleggende folkehelseproblemene vi har. Noe som kan resultere i miljø- og helsegevinster gjennom mange generasjoner.

Hva økosystemgjenoppretting er.

FN organiserer nå omfattende prosjekter med hensikt å gjenopprette økosystemer over hele verden. Økosystemgjenoppretting betyr å hjelpe til med å gjenopprette økosystemer som er blitt ødelagt, samt å bevare økosystemene som fortsatt er intakte. Sunnere økosystemer, med rikere biologisk mangfold, gir større fordeler som mer fruktbar jord, større utbytte av tømmer og fisk og større lagre av klimagasser. 

Restaurering kan skje på mange måter – for eksempel gjennom aktiv planting eller ved å fjerne press slik at naturen kan komme seg av seg selv. Mellom nå og 2030 kan restaurering av 350 millioner hektar med ødelagte land og akvatiske økosystemer generere 9 milliarder dollar i økosystemtjenester. Restaurering kan også fjerne 13 til 26 gigaton klimagasser fra atmosfæren. De økonomiske fordelene med slike inngrep overstiger ti ganger investeringskostnadene, mens det å ikke gjøre noe er minst tre ganger mer kostbart enn restaurering av økosystemet. Alle slags økosystemer kan gjenopprettes, inkludert skog, jordbruksland, byer, våtmark og hav.

Den kraftige økningen av tarmsykdommer fremstår som en case- studie i hvordan menneskers helse er tett knyttet til vestlig livsstil, miljø og industrialisering.

Fra noen få sporadiske tilfeller av inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) til millioner av mennesker – er en 250 år lang reise som begynner med den industrielle revolusjonen, kan vi lese i en annen artikkel i Nature

I artikkelen i det anerkjente medisinske tidsskriftet Nature Reviews Gastroenterology & Hepatologykan kan vi lese at utbredelsen av inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) opprinnelig ble antatt å være knyttet til etnisitet og geografi siden tilstandene hovedsakelig påvirket mennesker av vesteuropeisk avstamning. 

Men mot slutten av det tjuende århundre hadde dette endret seg dramatisk hvor sykdommen nå er registrert i alle befolkede verdensdeler – og man forsto da at livsstil og miljø må være sentralt. Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) er autoimmune tilstander som inkluderer Ulcerøs Kolitt og Crohns. I Norge anslås det i rapporten en økning av IBD på 239 % fra 2010 til 2030.

Faktorene som bidrar inkluderer industrialisering, urbanisering og «vestliggjøring» av samfunnet. Økningen i forekomst kaller forskerne en epidemiologisk overgangstilstand. Når individer som er genetisk predisponible eller sårbare blir utsatt for vestlige miljøfaktorer som kan endre deres tarmmikrobiota, spesielt tidlig i livet, kan dette utløse IBD senere i livet.

Verdens ledende forskere beskriver hvilke livsstil- og miljøfaktorer som påvirker helsa.

Harvard Medical School mener kroniske lavgradige betennelser utløst av miljø- og livsstil er årsak til de aller fleste sykdomstilfellene i verden i dag. 

Og I 2019 publiserte forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA en svært viktig artikkel i Nature: De mener det er en folkehelsekrise pga systemiske kroniske betennelser – men gir også håp og peker på en rekke livsstil- og miljøfaktorer man selv kan påvirke, som viktigste underliggende årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom, autoimmune og nevrodegenerative tilstander som Alzheimers og autisme, svekket immunsystem og mye mer. Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, lekk tarm, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene. Forskerne poengterer at det sjelden er en av faktorene som spiller inn – men heller summen av mange eller alle sammen.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man må nå fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences

Se video for å lære mer om hvordan en av de viktigste miljøfaktorene, maten vi spiser, kan føre til kroniske lavgradig betennelser og en rekke sykdommer og helsetilstander. Det er Harvard professor Alessio Fasano som viser og forklarer:

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.