fbpx

Ny studie på mennsker viser hvordan tarmbakteriene påvirker immunforsvaret.

Forskerne viser for første gang at konsentrasjonen av forskjellige typer immunceller i blodet endrer seg i forhold til tilstedeværelsen av forskjellige bakteriestammer i tarmen.

Det er et forskerteam fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center som har gjort et viktig funn om forholdet mellom mikrobiota og immunforsvaret. Studien er publisert i Nature.

De siste årene har mikrobiotaen – fellesskapet av bakterier og andre mikroorganismer som lever på og i menneskekroppen – fanget oppmerksomheten til forskere og publikum, delvis fordi det har blitt lettere å studere på grunn av ny teknologi og kunnskap. Mikrobiomet er knyttet til mange aspekter ved menneskers helse.

Det tverrfaglige teamet fra Memorial Sloan Kettering har for første gang vist at tarmmikrobiotaen direkte former uttrykket til det menneskelige immunforsvaret. Spesielt demonstrerte deres forskning at konsentrasjonen av forskjellige typer immunceller i blodet endret seg i forhold til tilstedeværelsen av forskjellige bakteriestammer i tarmen.

«Det vitenskapelige samfunnet har allerede akseptert ideen om at tarmmikrobiotaen er viktig for helsen til det menneskelige immunforsvaret, men dataene har hittil i stor grad kommet fra dyreforsøk,»

systembiolog Joao Xavier, Sloan Kettering Institute og Jonas Schluter, assisterende professor ved NYU Langone Health.

Mikrobiota og kreft.

«Vi har en bemerkelsesverdig mulighet til å følge hvordan sammensetningen av mikrobiota endres hos mennesker som blir behandlet for blodkreft,»

systembiolog Joao Xavier, Sloan Kettering Institute og Jonas Schluter, assisterende professor ved NYU Langone Health.

For å beskytte de sårbare pasientene i løpet av behandlingsperioden så får pasientene antibiotika.

Men mange av disse antibiotikaene har den uønskede bivirkningen at de ødelegger sunn mikrobiota som lever i tarmen, slik at farlige stammer med mikrober kan ta over.

«De parallelle endringene av immunforsvaret og mikrobiotaen, gir oss en unik mulighet til å analysere sammenhengen mellom disse to systemene,»

Jonas Schluter, assisterende professor ved NYU Langone Health.

En årelang innsats for å finne svar.

I mer enn ti år har forskerne regelmessig samlet og analysert blod- og avføringsprøver fra pasienter. Det bakterielle DNA ble behandlet av personalet ved Lucille Castori Center for Microbes, Inflammation, and Cancer, som spilte en nøkkelrolle i å skape det enorme mikrobiota-datasettet.

«Studien vår viser at vi kan lære mye av avføring – biologiske prøver som bokstavelig talt vil skylles ned i toalettet. Resultatet av å samle dem er at vi har et unikt datasett med tusenvis av datapunkter som vi kan bruke til å forstå dynamikken i dette forholdet.»

systembiolog Joao Xavier, Sloan Kettering Institute

Denne bredere innsatsen har blitt ledet av Marcel van den Brink, leder for divisjonen Hematologic Malignancies, og et team av spesialister på smittsomme sykdommer, leger og andre forskere. «

«For et ganske stort antall pasienter samlet vi daglige prøver slik at vi virkelig kunne se hva som skjedde hver eneste dag – for endringene i mikrobiota er raske og dramatiske»

systembiolog Joao Xavier, Sloan Kettering Institute

Tidligere undersøkelser har sett på hvordan tarmmikrobiota påvirker pasientenes helse under behandlingen. En studie publisert i februar 2020 rapporterte at det å ha et større mangfold av arter i tarmmikrobiotaen er forbundet med en lavere risiko for død etter behandlingen. De fant også at å ha et lavere mangfold av mikrobiota før transplantasjon resulterte i en høyere forekomst av graft-versus-host sykdom, en potensielt dødelig komplikasjon der donorimmuncellene angriper sunt vev.

Nye ledetråder.

Dataene inneholder også detaljer om hvilke typer mikrober som lever hos pasientenes tarm på forskjellige tidspunkter. Dr. Schluter og Xavier brukte deretter maskinlæringsalgoritmer for å behandle dataene. Dataene fra helseregistrene inkluderte hvilke typer immunceller som var tilstede i blodet, informasjon om medisinene pasientene fikk, og bivirkningene pasientene opplevde.

«Denne forskningen kan til slutt føre til nye måter å gjøre behandlingen tryggere ved å regulere mikrobiotaen,»

Marcel van den Brink, leder for divisjonen Hematologic Malignancies

Det var en enorm oppgave å analysere så mye data.

Fordi eksperimenter med mennesker ofte er umulige, kan denne typen forskning være utfordrende sier Dr. Schluter.

Viser hvor viktige mikrobene er for immunforsvaret.

«Men fordi vi har så mange data samlet over en periode når immunforsvaret til pasientene samt mikrobiomet endrer seg dramatisk, kan vi begynne å se mønstre. Dette gir oss en god start på å forstå kraften som mikrobiotaen utøver på gjenoppbyggingen av immunforsvaret.»

Jonas Schluter, assisterende professor ved NYU Langone Health.

Systembiolog Joao Xavier, Sloan Kettering Institute sier videre;

«Hensikten med denne studien var ikke å si om visse typer mikrober er» gode «eller» dårlige «for immunforsvaret – for dette er et komplisert forhold. Undertypene til immunceller vi ønsker å styrke eller redusere varierer fra dag til dag, avhengig av hva annet som skjer i kroppen. Det som er viktig er at vi nå har en måte å studere dette komplekse økosystemet på. «

Systembiolog Joao Xavier, Sloan Kettering Institute.

Kosthold med mye sukker kan skade tarmen og øke risikoen for betennelser.

Forskere mener det kan bli flere bakterier som skader den viktige beskyttende slimhinnen i tarmen – ved høyere inntak av sukker.

Nylig skrev vi om Norske og svenske forskere som viser at slimet i tarmen er en viktig beskyttende barriere, og hvis barrieren er svekket kan det utløse betennelser i tykktarmen og kan få andre store konsekvenser for helsa. 

Nå har det kommet en ny viktig studie publisert i Science Translational Medicine som bekrefter dette – men som også peker på høyt inntak av sukker som en mulig årsaksfaktor.

På grunn av tarmsykdommers mye høyere forekomst i vestlige land, har forskerene sett på det vestlige kostholdet – høy fett, sukker og animalsk protein – som en mulig risikofaktor, sier Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi. Mens det er funnet at fettrike dietter utløser tarmbetennelse, har sukkerets rolle hittil vært mer kontroversiell, sier han.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.