fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Når tarmbakterier fordøyer kostfiber så frigjøres stoffer som er viktig for immunforsvaret og helsa.

Kostfiber er en viktig komponent i maten og for helsa, men forskerne har tidligere forstått lite om hvordan vi fordøyer fiberen, ettersom mennesker mangler enzymer for å bryte ned de komplekse molekylene.

Arabinoxylaner kan ikke fordøyes av mennesker. Men mange tarmbakterier har enzymer som kan bryte ned de enkle komponentene i arabinoxylaner. Og dermed frigjøre stoffer som er viktige for helsa. Arabinoxylaner som man finner i kostfiber inneholder nemlig ferulinsyre, som kan være svært gunstig for immunforsvaret og helsa. Men siden ikke mennesker kan fordøye arabinoxylaner så vil ikke de gunstige ferulinsyrene være tilgjengelige.

Men noen arter tarmbakterier bryter ned arabinoxylaner på en slik måte at den ikke bare blir fordøyelig for mennesker, men frigjør også ferulinsyre, en viktig antioksidant med mange helsemessige fordeler, ifølge en ny studie publisert i Nature og ledet av forskere ved University of Illinois Urbana-Champaign.

Arabinoxylaner er komplekse karbohydrater som kalles polysakkarider. Ulike polysakkarider finnes i mange planter i større eller mindre grad og er ufordøyelig for menneskekroppen. Men de kan fermenteres av mange mikrober i fordøyelsessystemet.

«Spørsmålet er da hvilke fordeler arabinoxylaner har for oss, siden våre menneskelige genomer ikke koder for enzymene som kan nedbryte dem eller få tilgang til ferulinsyren som de inneholder?»

Isaac Cann, professor i mikrobiologi og medlem av Carl R. Woese Institute for Genomic Biology i Illinois

Kapasiteten til et mikrobielt samfunn til å kolonisere et økosystem er nært knyttet til næringstilgjengeligheten. Altså trenger bakteriene i praksis nok og riktig mat for å kolonisere ulike områder. Det menneskelige tarmmikrobiomet gjenspeiler dette grunnleggende konseptet, da bakteriene her er i stand til å produsere karbon og energi fra glykaner og komponenter fra maten i tarmen. Og disse komponentene i maten kan som nevnt ikke nedbrytes av mennesket selv.

Kortkjedede fettsyrer (SCFA), som er et resultat av fermentering av mikrobiomet, er allerede godt kjent for å bidra til mange gunstige helseeffekter. Disse viktige fettsyrene er et resultat av spesifikke bakteriers fermentering av ulike polysakkarider, som oligosakkarider. Denne nye rapporten viser også at ferulinsyre akkumuleres under metabolismen av komplekse arabinoxylaner. Og det er forskjellige Bacteroides bakterier som gjør denne jobben.

Bakteriene menneskets beste venn?

Forskerne mener at å utforske bruk av ulike kombinasjoner av disse gunstige bakteriene inntatt som probiotika (tilskudd av gunstige mikrober) sammen med komplekse arabinoxylaner som man finner i kostfiber (gjerne kalt prebiotika) bør gi helsemessige fordeler. Og dette samsvarer også med tidligere funn som viser at regelmessig inntak av ferulinsyre kan gi betydelig beskyttelse mot forskjellige oksidativt stressrelaterte sykdommer.

Forskerne mener videre at denne nye kunnskapen bør bidra til å etablere bruk av ferulinsyre som gunstig for helsa til mennesker. Arabinoxylaner har tidligere blitt funnet i ris, sorghum, mais, hirse, psyllium (fiberhusk), linfrø, pangola-gress, bambusskudd, ruggress og korn. Men det kreves som beskrevet en såkalt enzymatisk depolymerisering for å frigjøre de metaboliserbare komponentene.

Mikrober som Bacteroidetes og Firmicutes har utviklet seg til å bryte ned komplekse polysakkarider i den nedre delen av fordøyelseskanalen. Ved det første enzymatiske angrepet på polysakkaridene, som kommer ned gjennom tarmen som en del av maten, fungerer Bacteroidetes og Firmicutes som polysakkarid-nedbrytere. Og der gjør de næringsstoffene tilgjengelig for sine egne metabolske prosesser og til andre mikrober som selv mangler de nødvendige enzymene.

Denne prosessen fører til akkumulering av ferulinsyre, et stoff med immunmodulerende, antioksidant og antiinflammatoriske egenskaper.

«Ferulinsyre har vist seg å ha antioksidanter, immunmodulerende og betennelsesdempende aktiviteter, og mange rapporter har dokumentert dens beskyttende egenskaper ved en rekke helsetilstander, inkludert diabetes, allergisk betennelse, Alzheimers, kardiovaskulære tilstander, mikrobielle infeksjoner og kreft,»

Isaac Cann, professor i mikrobiologi og medlem av Carl R. Woese Institute for Genomic Biology i Illinois

For å grundigere forstå mekanismene studerte Canns gruppe og samarbeidspartnere ved University of Michigan og Mie University i Japan genomene og fordøyelsesaktiviteten til bakterier i tarmen. De fant at en gruppe bakterier har flere enzymer som bryter ned arabinoxylaner, hvorav noen ikke har blitt observert eller katalogisert før. Et enzym gruppen oppdaget er faktisk så aktivt at det kutter opp alle arabinoxylaner det kommer over, og frigjør store mengder antioksidanter, sa Cann.

«Disse bakteriene kan identifisere forskjellen mellom enkle og komplekse arabinoxylaner for sende ut et stort sett av enzymer som fungerer som en saks som kutter opp sukkerkoblingene i komplekse arabinoxylaner, og samtidig frigjøre ferulinsyren»

Isaac Cann, professor i mikrobiologi og medlem av Carl R. Woese Institute for Genomic Biology i Illinois

Ingen av bakteriene gruppen studerte forbrukte ferulinsyren selv – og dermed gjør de alt tilgjengelig for absorpsjon i tarmen. Å forstå denne mekanismen for hvordan bakterier i tykktarmen hjelper kroppen med å bryte ned kostfiber og få tilgang til ferulinsyre, kan bety mye for personlig ernæring. Med forbindelsens beskyttende aktivitet mot ulike sykdommer og rollen det har i modulering av betennelse og immunrespons, kan pasienter ha nytte av probiotisk inntak av ferulinsyrefrigjørende bakterier, i tillegg til å konsumere et kosthold rikt på arabinoxylanfiber, sa Cann.

«Dette er nok et eksempel på hvordan mikrobiomet påvirker menneskers helse og ernæring».

Isaac Cann, professor i mikrobiologi og medlem av Carl R. Woese Institute for Genomic Biology i Illinois

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.