fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

«Skiftet til et forebyggende helsevesen krever en bevegelse som vil inspirere og aktivere mennesker over hele Norden.»

Nordiske myndigheter har initiert the Nordic Health 2030 Movement som skal være katalysator for en forebyggende helserevolusjon!

Copenhagen Institute for Futures Studies har på vegne av Nordic Innovation skrevet rapporten: «Nordic Health 2030 Magazine, a shared agenda on sustainable health inspired by leading decision makers across the Nordic region.»

Dette er en del av en global trend hvor også EU, USA, Storbritannia og de nordiske landene nå planlegger dramatiske endringer og et paradigmeskifte for helsetjenester – fra et «one-size-fits-all» til et persontilpasset helsevesen. Og dette skal skje innen år 2030. Initiativene kommer på bakgrunn av det mange omtaler som en epidemi av kroniske betennelserelaterte sykdommer og tilstander i den vestlige verden.

Rapporten fra Nordic Innovation er skrevet av en tverrfaglig gruppe bestående av universitetsprofessorer, teknologer, innovasjonspesialister og mange andre. De mener det er behov for et grunnleggende skifte fra pleie av sykdom til forebyggende helse. Rapporten beskriver en visjon for nye helsetjenester i Norden som skal sikre et sett med robuste, bærekraftige og motstandsdyktige livsvilkår for fremtidige generasjoner. Initiativet kommer på bakgrunn av at helsevesenet i dag i stor grad arbeider med symptomlindring av kroniske sykdommer – og omtrent ikke noe på preventive tiltak, skriver de.

Det har vært en omfattende prosess hvor gruppen over flere år har intervjuet både fagfolk og myndighetspersoner fra alle landene i Norden. Helt fra begynnelsen var det bred enighet blant gruppen om at:

«helsevesenet vårt er sykt, og prognosen er klar: Det er et presserende behov for en helse-endring som vil flytte balansen fra reaktiv og kostbar sykepleie til proaktiv, bærekraftig og forebyggende helse.»

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Alle er enige om retningen – men hvem skal gjøre jobben?

I følge rapporten er det bred enighet om retningen. Men konsekvensene av dette skiftet at det vil kreve stort mot og styrke fra de som skal være ansvarlige for gjennomføringen;

«Når gruppen fikk spørsmål om hvordan denne overgangen skal skje og hvem som skal drive den, falt stillheten over gruppen…»

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Det nåværende helsevesenet er utsatt for så mye press at det uten en radikal endring i fokus sannsynligvis vil kollapse, kan vi lese i rapporten.

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Samarbeid mellom innbyggerne og helsevesenet.

Men overgangen til forebyggende helse er ikke bare avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse.

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse.

Det er liten tvil om at du i løpet av de neste tiårene vil trenge å ta i bruk mer proaktive tiltak når det gjelder helse og dine nærmeste. Vestlige samfunn diskuterer i dag hvordan vi kan overføre noe av ansvaret fra det sentraliserte helsevesenet til lokalsamfunn og til og med til enkeltpersoner. For dagens sykehus spiller ingen vesentlig rolle for å forhindre at sykdommer oppstår, skriver de.

Så hvordan forhindrer du å bli syk i utgangspunktet?

Hvis du spør legen din eller søker på internett, vil de mest sannsynlige rådene være knyttet til adopsjon av en sunn livsstil. Det er ingen tvil om at en sunn livsstil er viktig for helsen din, men bare en liten brøkdel av befolkningen lever opp til alle disse anbefalingene.

Å klare å etablere og opprettholde en sunn livsstil har stort potensiale for deg og dine nærmeste. Men hva om det var noe enda mer kritisk som står på spill? En underliggende tilstand som sterkt påvirker oss alle. I følge dommedagsuret er det 2 minutter til midnatt. Du lever i farlige tider. Trusler som atomkrig og klimakrise destabiliserer verden vi lever i, kan vi lese.

I dagens verden kan man føle seg overveldet av tempoet i livet, oppleve stort press, smerte og til og med traumer. Uansett om du er bevisst eller ikke stresset du blir utsatt for, må du styrke din generelle evne til å ta ansvar for deg selv.

Transformativ motstandsdyktighet.

«Tradisjonelt har motstandsdyktighet blitt beskrevet som hvordan vi responderer på vanskeligheter, mens nyere tolkninger beskriver det som hvordan vi takler og håndterer møte med slike utfordringer.»

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Denne nye tolkningen av motstandsdyktighet viser hvordan man takler vanskelige omstendigheter og bli en bedre og mer bærekraftig versjon av deg selv. Dette har blitt kjent som transformativ motstandsdyktighet.

Kombinasjonen av en sunn livsstil med evnen til å oppnå en positiv transformasjon under stress er både en viktig og naturlig måte å bedre helsen din på og å unngå å bli syk i utgangspunktet. Du bør tenke på transformativ motstandskraft som en grunnleggende balanse i livet ditt som du må identifisere, etablere og streve for å opprettholde. Dette kan skje gjennom din egen innsats, gjennom hjelp fra andre, eller mest sannsynlig, gjennom en kombinasjon av de to.

Fra pleie av sykdom til forebyggende helse vil inspirere.

Det grunnleggende skiftet fra pleie av sykdom til forebyggende helse krever en bevegelse som kan inspirere og aktivere mennesker over hele Norden.

En slik bevegelse er på mange måter allerede på vei. Det har dukket opp et stort antall innovative tiltak både på individnivå, grasrot og institusjonsnivå. Inntil nå har imidlertid disse initiativene funnet sted uavhengig av hverandre. Nordic Health 2030-bevegelsen tilstreber å legge til rette for en felles agenda og dialog mellom den pågående innsatsen og interessenter som er aktive i helseverdikjeden.

“Vi trenger alle både transformativ motstandsdyktighet og en sunn livsstil fremover. Alle skal med. Alle må bidra”

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

I forebyggende helsearbeid mener gruppen at det vil være en rekke viktige aspekter som spiller inn;

Familieforhold, venner og relasjoner, arbeidsforhold, skole og fritidsaktiviteter, forholdet til naturen, kunst og historie, selvutvikling, selveksperimentering, selvkultivering (evne til å ta til seg ny kunnskap og forståelse) og livshistorie.

Det er du som har makten!

Inntil nylig var helsetjenester nesten utelukkende knyttet til steder du måtte oppsøke, eksperter du søker råd hos når du var syk, og helsepersonell som gjorde ting for deg når du ikke var i stand til å gjøre det selv. Men dette scenariet er i endring, skriver gruppen. Med forbedret kunnskap om hvordan du kan forebygge sykdom før den oppstår og behandle sykdommer og helbrede mer effektivt, kan du spille en nøkkelrolle i å forandre logikken i helsevesenet fra ‘sykepleie’ til forebyggende og persontilpasset helse.

Den nordiske gruppen skriver at du har potensialet til å være sentrum av dette nye landskapet fordi du er den primære kilden til dataene som muliggjør en mer forebyggende og personlig tilnærming til helse. Du har en rekke fordeler når det gjelder forebyggende helse. Helt grunnleggende har du faktisk en naturlig preferanse for og evne til å holde deg frisk, mens helsevesenet fokuserer på å løse problemer etter at de oppstår. Selv om du kanskje ikke aktivt praktiserer forebyggende helse, har du midler til å lære om de grunnleggende elementene i en sunn livsstil, og du er godt posisjonert for å oppnå og realisere dem.

Selvfølgelig kan helsesystemene anbefale og motivere med forebyggende tiltak, men makten til å gjennomføre forebyggende tiltak ligger hos deg, skriver de.

Frisk eller syk?

De skriver videre at innbyggerne selv har en mer holistisk og helhetlig forståelse av helsen sin enn dagens helsevesen. Du er alltid klar over hvordan du har det. Din oppfatning av helsen din er på en gradient – du er ikke enten syk eller frisk. Man føler seg mer eller mindre sunn og frisk gitt et bredt spekter av faktorer som er direkte relatert til din fysiske og mentale tilstand samt i miljøet og i sosiale interaksjoner.

Dagens helsesystemer, derimot, er for det meste preget av hendelsesbasert, reaktiv pleie som fungerer på øyeblikksbilder av helsen din og følger en svart-hvitt-logikk. I helsesystemets sammenheng er du enten frisk eller syk. Diagnosene som fører til behandling er bygget på en veldig detaljert helseforståelse: et spesifikt problem søkes i en spesifikk del av kroppen din, og det er faktisk ingen vurdering av summen av alle de interne og eksterne faktorene som innvirker på helsen din.

Paula Lehtomäki som tidligere var statssekretær i Finland er nå generalsekretær ved Nordens Hus i København.

“Enkeltpersoner former sine egne reiser mot å skape sitt friskere jeg. Vår oppfatning av helse og identitet er uløselig bundet sammen ”.

Paula Lehtomäki, generalsekretær ved Nordens Hus i København.

Ungdom: Miljøet er viktig nå – sykdom er noe vi tenker på når vi blir eldre.

Vi kan lese i rapporten at ungdom i dag sier at deres personlige helse ikke er noe de tenker på ofte eller identifiserer seg sterkt med. For dem er helse et tema som skal tas opp senere i livet. Noe som de forbinder med eldre og svake.

Så hva identifiserer de unge seg med da?

Uten unntak svarte alle at deres primære bekymring vedrører helsen til planeten vår. De identifiserer seg sterkt med ethvert forsøk på å fremme bevissthet om klimakrisen og føler seg motivert til å iverksette tiltak for å støtte denne saken.

Når gruppen satt personlig helse og miljøkrisen i kontekst, så gjorde de et gjennombrudd.

Visste ungdommen om sammenhengen mellom deres personlige helse og planetenes helse? De svarte alle: ‘Nei, det gjør vi ikke, men vi vil virkelig vite mer om dette.’

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Men hva om de visste mer om denne sammenhengen – ville det styrke motivasjonen for å engasjere seg i sin egen helse? ‘Absolutt,’ sa de.

Å investere i fremtidige generasjoner er den eneste måten å eliminere kortsiktighet. Å gjøre det mulig for unge mennesker å selv dyrke en forebyggende tilnærming til helsen deres, kan ikke bare bidra til å forhindre helseproblemer, det kan også bidra betydelig til langsiktig innsats for å redde planeten vår.

Hva er meningen med livet?

Den enkelte persons helse kan ikke skilles fra helsen til økosystemet og naturen. Å ta vare på miljøet og biologisk mangfold, i all sin kompleksitet, er å ta vare på oss selv og våre nærmeste.

Å ta proaktivt ansvar for helsen vår er å bidra til å ta vare på planeten vår.

Dette krever at vi beveger oss bort fra å se oss selv som ovenfor og utenfor naturen. Som filosof, antropolog og sosiolog Bruno Latour argumenterer for, må vi lande på jorden igjen:

«På mange måter har industrialisering forenklet livene våre, og samtidig belastet det symbiotiske forholdet til miljøet vårt. Dette har resultert i fremmedgjøring fra enhver forestilling om sameksistens, som har fått oss til å stille spørsmål ved hva det nå betyr å leve et meningsfylt liv. Vår personlige energi er brukt opp på altoppslukende digitale dingser – nyliberalisme, globalisering, internett – så massivt fordelt gjennom tid og rom at det er umulig for mennesker å se…»

Filosof, antropolog og sosiolog Bruno Latour

Et liv uten hensyn til konsekvensene.

Et kvalifisert liv, med en gjensidig avhengighet og sameksistens i et økosystem, er blitt fortrengt av et kvantifisert liv drevet av det egosentriske ønsket om raskere og mer, med lite hensyn til konsekvensene.

Nordic Innovation skriver at epoker av modernitet og postmodernitet har tjent til å markere den høyeste ironien i vår eksistens. Vårt forbruk ignorerer klimakrisen, og på et dypt nivå synes vi dette er uutholdelig. Vi lider i dag av en identitetskrise, og mister enhver følelse av mening i livene våre, og oppdager at strukturene som vi en gang identifiserte oss med har blitt mye vanskeligere å navigere i.

Vi ser på resten av verden som kald, stiv, stygg og som ikke gir respons. Vår plass i verden undergraves ytterligere av den overbevisende erkjennelsen av at vi er vitne til begynnelsen av vår egen slutt.

Fornyelsen vil komme rakst når vi søker kontakt med en dypere mening med livet, mener gruppen;

«Vi kan gå inn i en tilstand av hyperfornyelse når vi klarer å identifisere vårt hjem. Når vi lærer å kvalifisere vår sameksistens og utvikle et mer resonant forhold til verden, kan vi transformere fra et kvantifisert selv til et kvalifisert selv. Å styrke og fremme det økologiske individet er ikke bare vårt beste håp om langvarig overlevelse, det er også vår moralske forpliktelse for fremtidige generasjoner. «

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Rettighetene til morgendagens borgere.

Den nordiske gruppen skriver at morgendagens borgere har ingen rettigheter, og det er ingen organer som kan gi uttrykk for deres bekymringer eller synspunkter angående avgjørelser tatt i dag som utvilsomt vil påvirke deres liv. Dette er en «blind spot» så enorm at vi knapt merker den, kan vi lese i rapporten.

Å investere i miljøene til våre barn og deres barn er den beste måten for oss å eliminere effekten av kortsiktigheten som har formet våre egne og tidligere generasjoners liv.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.