fbpx

«Skiftet til et forebyggende helsevesen krever en bevegelse som vil inspirere og aktivere mennesker over hele Norden.»

Nordiske myndigheter har initiert the Nordic Health 2030 Movement som skal være katalysator for en forebyggende helserevolusjon!

Copenhagen Institute for Futures Studies har på vegne av Nordic Innovation skrevet rapporten: «Nordic Health 2030 Magazine, a shared agenda on sustainable health inspired by leading decision makers across the Nordic region.»

Dette er en del av en global trend hvor også EU, USA, Storbritannia og de nordiske landene nå planlegger dramatiske endringer og et paradigmeskifte for helsetjenester – fra et «one-size-fits-all» til et persontilpasset helsevesen. Og dette skal skje innen år 2030. Initiativene kommer på bakgrunn av det mange omtaler som en epidemi av kroniske betennelserelaterte sykdommer og tilstander i den vestlige verden.

Rapporten fra Nordic Innovation er skrevet av en tverrfaglig gruppe bestående av universitetsprofessorer, teknologer, innovasjonspesialister og mange andre. De mener det er behov for et grunnleggende skifte fra pleie av sykdom til forebyggende helse. Rapporten beskriver en visjon for nye helsetjenester i Norden som skal sikre et sett med robuste, bærekraftige og motstandsdyktige livsvilkår for fremtidige generasjoner. Initiativet kommer på bakgrunn av at helsevesenet i dag i stor grad arbeider med symptomlindring av kroniske sykdommer – og omtrent ikke noe på preventive tiltak, skriver de.

Det har vært en omfattende prosess hvor gruppen over flere år har intervjuet både fagfolk og myndighetspersoner fra alle landene i Norden. Helt fra begynnelsen var det bred enighet blant gruppen om at:

«helsevesenet vårt er sykt, og prognosen er klar: Det er et presserende behov for en helse-endring som vil flytte balansen fra reaktiv og kostbar sykepleie til proaktiv, bærekraftig og forebyggende helse.»

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Alle er enige om retningen – men hvem skal gjøre jobben?

I følge rapporten er det bred enighet om retningen. Men konsekvensene av dette skiftet at det vil kreve stort mot og styrke fra de som skal være ansvarlige for gjennomføringen;

«Når gruppen fikk spørsmål om hvordan denne overgangen skal skje og hvem som skal drive den, falt stillheten over gruppen…»

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Det nåværende helsevesenet er utsatt for så mye press at det uten en radikal endring i fokus sannsynligvis vil kollapse, kan vi lese i rapporten.

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Samarbeid mellom innbyggerne og helsevesenet.

Men overgangen til forebyggende helse er ikke bare avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse.

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse.

Det er liten tvil om at du i løpet av de neste tiårene vil trenge å ta i bruk mer proaktive tiltak når det gjelder helse og dine nærmeste. Vestlige samfunn diskuterer i dag hvordan vi kan overføre noe av ansvaret fra det sentraliserte helsevesenet til lokalsamfunn og til og med til enkeltpersoner. For dagens sykehus spiller ingen vesentlig rolle for å forhindre at sykdommer oppstår, skriver de.

Så hvordan forhindrer du å bli syk i utgangspunktet?

Hvis du spør legen din eller søker på internett, vil de mest sannsynlige rådene være knyttet til adopsjon av en sunn livsstil. Det er ingen tvil om at en sunn livsstil er viktig for helsen din, men bare en liten brøkdel av befolkningen lever opp til alle disse anbefalingene.

Å klare å etablere og opprettholde en sunn livsstil har stort potensiale for deg og dine nærmeste. Men hva om det var noe enda mer kritisk som står på spill? En underliggende tilstand som sterkt påvirker oss alle. I følge dommedagsuret er det 2 minutter til midnatt. Du lever i farlige tider. Trusler som atomkrig og klimakrise destabiliserer verden vi lever i, kan vi lese.

I dagens verden kan man føle seg overveldet av tempoet i livet, oppleve stort press, smerte og til og med traumer. Uansett om du er bevisst eller ikke stresset du blir utsatt for, må du styrke din generelle evne til å ta ansvar for deg selv.

Transformativ motstandsdyktighet.

«Tradisjonelt har motstandsdyktighet blitt beskrevet som hvordan vi responderer på vanskeligheter, mens nyere tolkninger beskriver det som hvordan vi takler og håndterer møte med slike utfordringer.»

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Denne nye tolkningen av motstandsdyktighet viser hvordan man takler vanskelige omstendigheter og bli en bedre og mer bærekraftig versjon av deg selv. Dette har blitt kjent som transformativ motstandsdyktighet.

Kombinasjonen av en sunn livsstil med evnen til å oppnå en positiv transformasjon under stress er både en viktig og naturlig måte å bedre helsen din på og å unngå å bli syk i utgangspunktet. Du bør tenke på transformativ motstandskraft som en grunnleggende balanse i livet ditt som du må identifisere, etablere og streve for å opprettholde. Dette kan skje gjennom din egen innsats, gjennom hjelp fra andre, eller mest sannsynlig, gjennom en kombinasjon av de to.

Fra pleie av sykdom til forebyggende helse vil inspirere.

Det grunnleggende skiftet fra pleie av sykdom til forebyggende helse krever en bevegelse som kan inspirere og aktivere mennesker over hele Norden.

En slik bevegelse er på mange måter allerede på vei. Det har dukket opp et stort antall innovative tiltak både på individnivå, grasrot og institusjonsnivå. Inntil nå har imidlertid disse initiativene funnet sted uavhengig av hverandre. Nordic Health 2030-bevegelsen tilstreber å legge til rette for en felles agenda og dialog mellom den pågående innsatsen og interessenter som er aktive i helseverdikjeden.

“Vi trenger alle både transformativ motstandsdyktighet og en sunn livsstil fremover. Alle skal med. Alle må bidra”

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

I forebyggende helsearbeid mener gruppen at det vil være en rekke viktige aspekter som spiller inn;

Familieforhold, venner og relasjoner, arbeidsforhold, skole og fritidsaktiviteter, forholdet til naturen, kunst og historie, selvutvikling, selveksperimentering, selvkultivering (evne til å ta til seg ny kunnskap og forståelse) og livshistorie.

Det er du som har makten!

Inntil nylig var helsetjenester nesten utelukkende knyttet til steder du måtte oppsøke, eksperter du søker råd hos når du var syk, og helsepersonell som gjorde ting for deg når du ikke var i stand til å gjøre det selv. Men dette scenariet er i endring, skriver gruppen. Med forbedret kunnskap om hvordan du kan forebygge sykdom før den oppstår og behandle sykdommer og helbrede mer effektivt, kan du spille en nøkkelrolle i å forandre logikken i helsevesenet fra ‘sykepleie’ til forebyggende og persontilpasset helse.

Den nordiske gruppen skriver at du har potensialet til å være sentrum av dette nye landskapet fordi du er den primære kilden til dataene som muliggjør en mer forebyggende og personlig tilnærming til helse. Du har en rekke fordeler når det gjelder forebyggende helse. Helt grunnleggende har du faktisk en naturlig preferanse for og evne til å holde deg frisk, mens helsevesenet fokuserer på å løse problemer etter at de oppstår. Selv om du kanskje ikke aktivt praktiserer forebyggende helse, har du midler til å lære om de grunnleggende elementene i en sunn livsstil, og du er godt posisjonert for å oppnå og realisere dem.

Selvfølgelig kan helsesystemene anbefale og motivere med forebyggende tiltak, men makten til å gjennomføre forebyggende tiltak ligger hos deg, skriver de.

Frisk eller syk?

De skriver videre at innbyggerne selv har en mer holistisk og helhetlig forståelse av helsen sin enn dagens helsevesen. Du er alltid klar over hvordan du har det. Din oppfatning av helsen din er på en gradient – du er ikke enten syk eller frisk. Man føler seg mer eller mindre sunn og frisk gitt et bredt spekter av faktorer som er direkte relatert til din fysiske og mentale tilstand samt i miljøet og i sosiale interaksjoner.

Dagens helsesystemer, derimot, er for det meste preget av hendelsesbasert, reaktiv pleie som fungerer på øyeblikksbilder av helsen din og følger en svart-hvitt-logikk. I helsesystemets sammenheng er du enten frisk eller syk. Diagnosene som fører til behandling er bygget på en veldig detaljert helseforståelse: et spesifikt problem søkes i en spesifikk del av kroppen din, og det er faktisk ingen vurdering av summen av alle de interne og eksterne faktorene som innvirker på helsen din.

Paula Lehtomäki som tidligere var statssekretær i Finland er nå generalsekretær ved Nordens Hus i København.

“Enkeltpersoner former sine egne reiser mot å skape sitt friskere jeg. Vår oppfatning av helse og identitet er uløselig bundet sammen ”.

Paula Lehtomäki, generalsekretær ved Nordens Hus i København.

Ungdom: Miljøet er viktig nå – sykdom er noe vi tenker på når vi blir eldre.

Vi kan lese i rapporten at ungdom i dag sier at deres personlige helse ikke er noe de tenker på ofte eller identifiserer seg sterkt med. For dem er helse et tema som skal tas opp senere i livet. Noe som de forbinder med eldre og svake.

Så hva identifiserer de unge seg med da?

Uten unntak svarte alle at deres primære bekymring vedrører helsen til planeten vår. De identifiserer seg sterkt med ethvert forsøk på å fremme bevissthet om klimakrisen og føler seg motivert til å iverksette tiltak for å støtte denne saken.

Når gruppen satt personlig helse og miljøkrisen i kontekst, så gjorde de et gjennombrudd.

Visste ungdommen om sammenhengen mellom deres personlige helse og planetenes helse? De svarte alle: ‘Nei, det gjør vi ikke, men vi vil virkelig vite mer om dette.’

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Men hva om de visste mer om denne sammenhengen – ville det styrke motivasjonen for å engasjere seg i sin egen helse? ‘Absolutt,’ sa de.

Å investere i fremtidige generasjoner er den eneste måten å eliminere kortsiktighet. Å gjøre det mulig for unge mennesker å selv dyrke en forebyggende tilnærming til helsen deres, kan ikke bare bidra til å forhindre helseproblemer, det kan også bidra betydelig til langsiktig innsats for å redde planeten vår.

Hva er meningen med livet?

Den enkelte persons helse kan ikke skilles fra helsen til økosystemet og naturen. Å ta vare på miljøet og biologisk mangfold, i all sin kompleksitet, er å ta vare på oss selv og våre nærmeste.

Å ta proaktivt ansvar for helsen vår er å bidra til å ta vare på planeten vår.

Dette krever at vi beveger oss bort fra å se oss selv som ovenfor og utenfor naturen. Som filosof, antropolog og sosiolog Bruno Latour argumenterer for, må vi lande på jorden igjen:

«På mange måter har industrialisering forenklet livene våre, og samtidig belastet det symbiotiske forholdet til miljøet vårt. Dette har resultert i fremmedgjøring fra enhver forestilling om sameksistens, som har fått oss til å stille spørsmål ved hva det nå betyr å leve et meningsfylt liv. Vår personlige energi er brukt opp på altoppslukende digitale dingser – nyliberalisme, globalisering, internett – så massivt fordelt gjennom tid og rom at det er umulig for mennesker å se…»

Filosof, antropolog og sosiolog Bruno Latour

Et liv uten hensyn til konsekvensene.

Et kvalifisert liv, med en gjensidig avhengighet og sameksistens i et økosystem, er blitt fortrengt av et kvantifisert liv drevet av det egosentriske ønsket om raskere og mer, med lite hensyn til konsekvensene.

Nordic Innovation skriver at epoker av modernitet og postmodernitet har tjent til å markere den høyeste ironien i vår eksistens. Vårt forbruk ignorerer klimakrisen, og på et dypt nivå synes vi dette er uutholdelig. Vi lider i dag av en identitetskrise, og mister enhver følelse av mening i livene våre, og oppdager at strukturene som vi en gang identifiserte oss med har blitt mye vanskeligere å navigere i.

Vi ser på resten av verden som kald, stiv, stygg og som ikke gir respons. Vår plass i verden undergraves ytterligere av den overbevisende erkjennelsen av at vi er vitne til begynnelsen av vår egen slutt.

Fornyelsen vil komme rakst når vi søker kontakt med en dypere mening med livet, mener gruppen;

«Vi kan gå inn i en tilstand av hyperfornyelse når vi klarer å identifisere vårt hjem. Når vi lærer å kvalifisere vår sameksistens og utvikle et mer resonant forhold til verden, kan vi transformere fra et kvantifisert selv til et kvalifisert selv. Å styrke og fremme det økologiske individet er ikke bare vårt beste håp om langvarig overlevelse, det er også vår moralske forpliktelse for fremtidige generasjoner. «

Copenhagen Institute for Futures Studies og Nordic Innovation.

Rettighetene til morgendagens borgere.

Den nordiske gruppen skriver at morgendagens borgere har ingen rettigheter, og det er ingen organer som kan gi uttrykk for deres bekymringer eller synspunkter angående avgjørelser tatt i dag som utvilsomt vil påvirke deres liv. Dette er en «blind spot» så enorm at vi knapt merker den, kan vi lese i rapporten.

Å investere i miljøene til våre barn og deres barn er den beste måten for oss å eliminere effekten av kortsiktigheten som har formet våre egne og tidligere generasjoners liv.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

For å nå enda flere mennesker gjør vi nå en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil ha ny forskning og kunnskap – samt være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.