fbpx

Starten på en helsepolitisk revolusjon.

EU, USA, Storbritannia og de nordiske landene planlegger nå dramatiske endringer og et paradigmeskifte for helsetjenester – fra et «one-size-fits-all» til et persontilpasset helsevesen.

Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. Men fortsatt har ikke de brede massemediene grepet fatt i dette, og mange er nok derfor ikke klar over hvor store endringer vi står foran. Vi går i denne artikkelen gjennom en rekke studier og offentlige dokumenter som viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

Årsakene til de varslede endringene er mange. Men den dramatiske økningen av kroniske sykdommer som det i dag ikke er noen tilfredsstillende behandling for, annet enn symptomlindring, er helt sentralt. WHO mener dette er den største helseutfordringen vi har i verden i dag.

Hvorfor dramatisk økning av kroniske sykdommer?

Urbanisering, industrialisering og vestlig livsstil driver nedbryting av økosystemer og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer. Det blir stadig tydeligere at helse- og miljøkrisen er tett sammenvevd.

Vi er tilsynelatende låst inne i en nedadgående spiral med økologisk nedbrytning, tap av biologisk mangfold, klimakrise og en medfølgende folkehelsekrise på grunn av kroniske inflammatoriske tilstander. Såkalt økologisk restaurering tar sikte på å reparere ødelagte økosystemer og på den måten kunne bidra til å snu den utfordrende helsesituasjonen til menneskene. I en gjennomgang i det anerkjente medisinske tidsskriftet Nature kan vi lese at det å redde naturen og økosystemene også kan være et av de aller beste tiltakene for å snu den negative trenden med kraftig økning av kroniske betennelsessykdommer.

Helsesystemer over hele verden sliter med å takle den voksende globale byrden med kroniske sykdommer. Og det er en økende bevissthet om miljøfaktorer sin medvirkende drivkraft for mange sykdommer, inkludert allergier, immuntilstander, autoimmune og nevrologiske tilstander, smittsomme sykdommer og psykiske tilstander. En rekke eksempler på de synergistiske konsekvensene av klimaendringer og økologisk endring blir nå en del av den globale offentlige bevisstheten.

Helsevesenets fokus på diagnoser og synptombehandling har vist seg lite effektive i forhold til disse kroniske betennelsesrelaterte sykdommene. EU, Storbritannia, USA og Norden har derfor bestemt seg for å implementere et persontilpasset helsevesen som svar på denne utviklingen.

Alessio Fasano, Professor Harvard Medical School.: Hvordan livsstil og miljøet gjør menneskene kronisk syke. Han sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Vi står foran en helsepolitisk revolusjon!

Britiske helsemyndigheter (NHS) skriver at over hele verden er vi vitne til en helsepolitisk revolusjon drevet av vitenskapelige og teknologiske fremskritt.

Vi vil lage et helsesystem med fokus på å forbedre den totale helsen til innbyggerne, og ikke bare behandle sykdom. Være i stand til å forutsi sykdom og skreddersy behandling – og hvor beslutningene taes sammen med pasienten.

National Health Service

Konseptet med persontilpasset medisin er faktisk ikke nytt. Helsearbeidere har arbeidet med å tilpasse tiltak til folks individuelle helsebehov gjennom hele medisinens historie. Men aldri før har det vært mulig å forutsi hvordan hver av kroppene våre vil reagere på spesifikke tiltak, eller identifisere hvem av oss som er i fare for å utvikle en sykdom.

NHS

Vi er alle unike.

Persontilpasset medisin er et langt skritt bort fra dagens ‘one size fits all’ tilnærming. Vi er alle unike og helsen vår bestemmes av våre arvelige genetiske forskjeller kombinert med vår livsstil og andre miljøfaktorer.

National Health Service

Innsamling av et bredt spekter med informasjonen fra pasienten kan bidra til å bestemme vår individuelle risiko for å utvikle sykdom, oppdage sykdom tidligere, gi en nøyaktig diagnose og bestemme de mest effektive inngrepene for å forbedre helsen vår. Det kan være medisiner, livsstil eller til og med enkle endringer i kostholdet.

Snur dagens modell med symptombasert tilnærming helt på hode.

Tradisjonelt har helsetjenestene blitt bygget rundt team som spesialiserer seg på et bestemt organsystem på bakgrunn av pasientens symptomer, og basert på symptomene finne en diagnose.

Persontilpasset medisin snur denne gammeldagse tilnærmingen på hodet. Den anerkjenner at komplekse sykdommer ikke lenger skal betraktes som «en enhet». En sykdom kan ha mange forskjellige former, som skyldes den komplekse interaksjonen mellom vårt biologiske uttrykk og de forskjellige patologiske og fysiologiske prosessene i kroppen vår. Disse vil ikke bare variere mellom pasienter som har samme sykdom, men også hos en enkelt pasient når de blir eldre og/eller når kroppen endrer seg.

Innhenting av et bredt spekter med informasjon gjør det mulig for oss å erkjenne at de underliggende årsakene til problemer i veldig forskjellige deler av kroppen ikke ville blitt identifisert med en mer tradisjonell tilnærming.

I dag diagnostiseres de fleste sykdommer på bakgrunn av symptomer, vanligvis sentrert i et bestemt organ eller system. Med den økende tilgjengeligheten av biologiske data blir det mulig å klassifisere patologi i henhold til de involverte molekylære mekanismene og fysiologiske endringene. En slik endring i sykdomsklassifisering kan være spesielt viktig ved kroniske sykdommer som inflammatoriske lidelser, hvorav mange kan dele symptomer til tross for at de underliggende faktorene kan være ulike hos forskjellige individer.

Legemiddelfokuset vil utfordres kraftig.

Den nåværende «blockbuster-tilnærmingen» til medikamentutvikling forutsetter at alle pasienter med en bestemt tilstand eller diagnose responderer på samme måte på et gitt medikament. Alle pasienter med samme tilstand får i dag samme førstelinjebehandling, selv om den bare er 30 til 60% effektiv, skriver de britiske helsemyndighetene.

Persontilpasset medisin vil gi muligheter for å forbedre hvordan man behandler sykdom og behandlingen kan i stedet skreddersys til de underliggende årsakene.

Persontilpasset medisin gir muligheten til å gå bort fra ‘prøve og feile’ strategien og til optimal behandling allerede første gang. For tiden er viktige farmasøytiske inngrep effektive hos bare 30-60% av pasientene på grunn av forskjeller i måten hver person responderer på og metaboliserer medisiner.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med ‘prøving og feiling’.

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og det nye paradigmet involverer en mer medvirkende rolle for pasientene og borgerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik pasient gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver NHS. Man kan da sammen for eksempel vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig.

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

Endringer kan være vanskelig – for både helsearbeidere, pasienter og andre interessegrupper.

Dette er en ny epoke innen medisinen, og det krever ny kunnskap for alle involverte. Som ved alle omfattende endringsprosesser så vil man kunne møte motstand. Endringende innebærer store konsekvenser for pasienter, fagpersoner og industrier. Men sammen kan dette styrke vår evne til å utforme passende tiltak og en mer sofistikert forståelse av virkningen av alder, kjønn, etnisitet og miljø- og livsstilsfaktorer som påvirker helsa.

Det europeiske vitenskapsrådet (ESF) med representanter fra de aller fleste europeiske land, inklusive Norge, skriver i sin omfattende rapport at helsevesenet tradisjonelt har vært organisert rundt organ- og systembaserte spesialiteter, som igjen bidrar til klassifisering av sykdom (les diagnoser). Med utviklingen av en ny sykdomstaksonomi innen persontilpasset medisin vil sannsynligvis grensene mellom disse spesialitetene bli uskarpe. Dette paradigmeskiftet vil føre til omfattende både faglige og praktiske endringer for alle som arbeider i helsevesenet, tilknyttede industrier og ikke minst for pasientene. EU-rådet mener på den andre siden at det vil være en oppblomstring av helt nye industrier, spesielt innenfor teknologi. Mat, næringsmiddel og legemiddelindustrien står også foran store endringer med dette skiftet.

Etter hvert som persontilpasset medisin introduseres, vil strukturen i helsevesenet og måten man arbeider på måtte gjennomgå en radikal revisjon, skriver de i rapporten.

Tverrfaglig samhandling er fremover ikke lenger bare et tema for helsepersonell. I en stadig mer datadrevet tilnærming til helsetjenester, må klinikere samarbeide med andre vitenskapsområder og teknologer for å utvikle de nødvendige verktøyene for bruk i persontilpasset medisin. Helt nye profesjoner vil også komme til.

Ny utdanning for både helsepersonell og borgere.

Helsepersonell vil måtte få ny utdanning. Og utdanning handler ikke bare om fagpersoner. Hvis europeiske borgere skal benytte seg av mulighetene som persontilpasset medisin gir og bli aktive deltakere i den videre implementeringen, må helsekompetanse i den bredere befolkningen fremmes aktivt.

Måten vi forstår og behandler sykdom på, endrer seg raskt. Listen over tilstander som det ikke er tilfredsstillende behandling for, øker. Derfor mener ESF det er opplagt at vi nå må gå vekk fra dagens tilnærming hvor man ser på befolkningen og undergrupper som statistisk like og mot helsetjenester som er skreddersydd individet.

Kosthold og livsstil fra lavstatus til det aller viktigste helsevesenet bør fokusere på.

Tim Spector er en verdensledende og høyt anerkjent professor i genetisk epidemiologi og leder for institutt for tvillingforskning ved King’s College i London. Hans forskning på eneggede tvillinger har gitt verden helt ny kunnskap om hvordan livsstil er avgjørende for helsa vår. Han har vist at selv genetisk identisk like mennesker (eneggede tvillinger) faktisk kan få helt ulik helse. Og at mennesker er helt ulike og trenger helt individuelt tilpasset mat og øvrige tiltak.

Spector har sammen med sitt team fra Kings College London og andre forskere fra Harvard Medical School og Stanford University ledet tidenes mest omfattende kostholdsstudie. Resultatene har vært oppsiktsvekkende og viser at alle mennesker responderer ulikt på den samme maten (også genetisk identiske tvillinger) – og nøkkelen ligger i tarmmikrobene, har de funnet ut.

Spector går rett i strupen på en rekke aktører i matindustrien, som han mener står bak kampanjer for å opprettholde et usunt kosthold og bremse utviklingen. Han sier for eksempel at fisk nå har blitt full av kjemikalier, plastikk og tungmetaller og at man bør begrense inntaket til et minimum.

Han mener også at sunt kosthold fremover er noe alle barn bør lære på skolen. Faktisk mener han at det bør være det aller viktigste av alle fagene man har på skolen. Kostholdet påvirker alle deler av helsa til oss mennesker både fysisk og psykisk. Og uten et klart hode, energi og god helse – så er det vanskelig å oppnå god læring.

Spector sier kosthold og livsstil har vært nedprioritert i helsevesenet og at det har vært knyttet svært lav status til å arbeide med dette. Han sier dette må endres dramatisk og at kosthold og livsstil bør løftes til å bli det aller mest sentrale fremover. Les mer og hør podcast med professor Spector her.

Diagnosene må revurderes.

EU mener et kritisk første skritt i utviklingen av persontilpasset medisin er at tradisjonelle sykdomsklassifiseringer (diagnoser) vurderes på nytt. I stedet for å fokusere på konstellasjoner av symptomer eller på et bestemt organ eller system, vil diagnosene i økende grad fokusere på å integrere informasjon fra flere kilder, som gener, miljø og livsstil.

EU mener det med et persontilpasset og preventivt helsevesen vil bli dramatiske reduksjoner i helseutgiftene sammen med forbedringer i effektiviteten og sikkerheten til inngrep som blir skreddersydd til de individuelle behov.

Det ble tidlig i arbeidet erkjent at denne tilnærmingen har implikasjoner som strekker seg langt utover helsepersonell, og påvirker samfunnet som helhet. For deler av den tilknyttede industrien kan fremtiden være usikker og vanskelig å forutse og de er nå avhengig av avgjørelser tatt av andre interessenter, skriver ESF. Dette medfører at deler av industrien trolig ikke er spesielt begeistret for denne dreiningen.

EU og Norden med en holistisk tilnærming.

«Holistisk» er ikke et begrep man gjerne bruker om dagens tilnærming til helsetjenester. Men de nordiske landene beskriver i sin visjonsrapport at de skal implementere et holistisk persontilpasset og preventivt helsevesen innen 2030.

Mange er usikre på om motstanden fra industri og andre vil være så stor at målsettingen om raske endringer, kan være utfordrende.

En nordisk tverrfaglig arbeidsgruppe skriver nå i en ny rapport at forestillingen om at helsen vår er summen av både gener og miljø – heller enn gener eller miljø alene, nå får bred aksept. Hyppige fremskritt innen vitenskapen og teknologi medvirker til denne utviklingen og baner vei for et ny forståelse av systembiologi, skriver de.

Funksjonellmedisin er den amerikanske versjonen av persontilpasset medisin.

Den amerikanske medisinfaglige organisasjonen IFM har hatt dette systemiske fokuset og undervist i persontilpasset medisin i mange år allerede før dette nå blir en del av helsevesenet i Europa. Til tross for stor motstand fra ulike industrier og andre interesser har IFM anerkjent viktigheten av miljø, livsstil og kosthold og har hatt en systemisk tilnærming til helsearbeid i flere tiår allerede. De har utdannet over 100 000 leger og annet helsepersonell fra hele verden i persontilpasset medisin. Og nå har også flere av de ledende sykehusene i USA, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins Hospital og Mayo Clinic arbeidet på denne måten i flere år og integrert funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i sin praksis.

Funksjonellmedisin og persontilpasset medisin har nå blitt så vanlig ved amerikanske sykehus at det mange steder at en helt integrert del av det ordinære helsevesenet.
Persontilpasset medisin med dette fokuset vil man også møte hos Funksjonellmedisinsk Institutt Oslo og Funksjonellmedisin Trondheim, her hjemme i Norge.

Støtte fra de ledende forskningsinstitusjonene.

Forskere fra 22 verdensledende forskningsinstitusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarte nylig om en folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke, og understøtter på den måten fremveksten at persontilpasset medisin.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Forskergruppen skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

For å nå enda flere mennesker gjør vi nå en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil ha ny forskning og kunnskap – samt være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.