inner-banner

Studie om livsstil: gjennomgang av livsstilstiltaks dramatiske innvirkning på helse og levetid.

En rekke studier har gjentatte ganger vist at de fleste kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, kreft og type 2-diabetes kan unngås gjennom livsstilstiltak som kosthold og fysisk aktivitet, kan vi lese.

Et stort internasjonalt team med forskere, leger og ledere for en rekke helseinstitusjoner har publisert en gjennomgang i det fagfellevurderte tidsskriftet The Permanente Journal.

De skriver at når det medisinske samfunnet generelt sett ignorerer de grunnleggende årsakene til sykdom og forsømmer livsstilstiltak, med store konsekvenser for befolkningen. Epidemiologiske, økologiske og intervensjonsstudier har gjentatte ganger vist at de aller fleste kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, kreft og type 2-diabetes, er et resultat av livsstil som dårlig ernæring og fysisk inaktivitet.

Gjennomgangen beskriver at mange dødsfall og mange årsaker til smerte, lidelse og funksjonshemming kan unngåes hvis det medisinske samfunnet effektivt kan implementere og dele kraften til sunne livsstilsvalg. Teamet mener at livsstilsmedisin bør bli den primære tilnærmingen til behandling av kroniske tilstander og, enda viktigere, forebygging av dem.

“For fremtidige generasjoner, for vår egen helse og for den hippokratiske eden vi sverget på å opprettholde, må det medisinske samfunnet ta grep. Det er vårt håp at informasjonen som her presenteres vil inspirere våre kolleger til å fortsette livsstilsmedisinsk forskning og innlemme slik praksis i deres daglige pleie av pasienter.”

Det internasjonale forskerteamet.

“Tiden for endring er nå”

“Tiden for å gjøre denne endringen er nå. Mange anser livsstilsmedisin for å være en relativt ny underspesialitet, selv om den har blitt praktisert i tusenvis av år. Kroniske sykdommer er for tiden den viktigste årsaken til sykelighet og dødelighet. De fleste av disse kroniske tilstandene kan forebygges og er et resultat av en usunn livsstil.”

Det internasjonale forskerteamet.

De skriver videre at mer enn 80% av kroniske tilstander kan unngås gjennom adopsjon av sunne livsstilsanbefalinger. Åtti prosent av befolkningen ønsker å leve i en bedre helsetilstand, men vet ikke hvordan de skal forfølge det. Minimal informasjon er gitt av helsepersonell om hvordan man kan implementere en effektiv, langsiktig plan for å oppnå bedre helse.

Videre kan vi lese at implementering av livsstilsanbefalinger kan redde liv fordi livsstilsrelaterte sykdommer nå er den viktigste dødsårsaken i den “moderniserte” verdenen. de hevder en aggressiv analyse er nødvendig for å gjennomgå livsstilens innvirkning på helsen vår.

Så hvorfor er vi syke og dør for tidlig?

Hjerte- og karsykdom (CVD) og kreft har blitt kjent som de to ”drapssykdommene” og står for mer enn halvparten av alle dødsfall i USA. Vi opplever disse sykdommene i den rikeste nasjonen i verden, som bruker mer penger på helsetjenester per innbygger enn noen annen avansert økonomi, og har likevel noen av de dårligste helseresultatene. Det viktigste problemet er våre dårlige livsstilsvalg basert på feilinformasjon, hevder de.

Det har skjedd et dramatisk skifte i de viktigste dødsårsakene i USA de siste 100 årene. Mens smittsomme sykdommer var den viktigste dødsårsaken tidlig på 1900-tallet, har hjerte og kar, kreft i tillegg til fedme, diabetes og inflammatoriske tilstander i en kompleks miks tatt over som viktigste dødsårsak.

Gode muligheter til å snu den negative utviklingen.

Teamet hevder denne negative utviklingen kan endres gjennom et skifte i hvordan vi tar ansvar for å håndterer helsen vår og pasientenes helse – gjennom livsstilsmedisin. De mener implementering av livsstilsanbefalinger kan føre til et paradigmeskifte ikke bare i helsevesenet, men også på dets dramatiske innvirkning på kroniske tilstander.

De skriver at dette kan påvirkes gjennom økt konsum av plantebaserte matvarer; et moderat treningsnivå; og en emosjonell motstandskraft.

Maksimere inntak av plantebaserte matvarer og minimere inntak av animalske produkter (inkludert meieriprodukter) og bearbeidede matvarer tilsatt sukker, salt og olje.

Å konsumere plantebaserte matvarer er synonymt med et betennelsesdempende kosthold, har forskning vist. Et plantebasert kosthold med grønne grønnsaker, frukt, belgfrukter, frø og fiber som hovedelementer i kostholdet. Fordelene med en plantebasert diett har vist seg å påvirke utviklingen av hjerte- og karsykdom samt kreft. Fordelene ved å ta en sunn livsstil er dokumentert i stor grad. 

“Vi er ofre for tre hovedtilstander som er endemiske for den vestlige verden: betennelse, fedme og type 2-diabetes, som er innbyrdes forbundet og i stor grad skyldes dårlige livsstilsvalg – og kombinert er disse sykdommene dødelige.”

Det internasjonale forskerteamet.

Den gode nyheten.

Et sunt kosthold og trening kan ha en positiv innvirkning både på psykisk helse og hjertehelsa. Fysisk aktivitet reduserer symptomene på depresjon og angst, og fysisk inaktivitet øker potensialet for utvikling av slike tilstander. Kronisk stress og dårlig helse, som for eksempel hjerte-karsykdom og kreft, henger sammen. Forkortelse av telomerer har vært assosiert med kreft og aldringsprosessen, som i seg selv er en viktig risikofaktor for utvikling av kreft. Det er demonstrert at kronisk stress resulterer i en slik “forkortelse og skade” på telomerer.

Interessant nok beskriver temaet også at tarmmikrobiomet (samlingen av mikrober i fordøyelsen) er involvert. For eksempel ved psykisk motstandskraft og tilstand, som igjen påvirker angst og depresjon.

Bearbeidede matvarer og ferdigmat fører til økt tarmpermeabilitet (lekk tarm), som tillater toksiner i å komme inn i omløp og påvirke ulike organer, inkludert nervesystemet.

Den gode nyheten er at vi nå kan påvirke helsen vår gjennom livsstilsendringer. Nylige rapporter har tatt for seg viktigheten av livsstilsintervensjoner for håndtering av kronisk sykdom. Vi kan lese at disse er basert på store, prospektive studier, som gir evidensbaserte konklusjoner.

Flere positive konvensjonelle initiativer.

Selv om gjennomgangen hevder fokuset på livsstil er i det store fraværende i helsevesenet i vestlige land, så er det beviselig mange positive tiltak og initiativer.

Cleveland Clinic var for eksempel i 2014 den første av de aller største og ledende helseinstitusjonene i verden som integrerte Funksjonellmedisin i sin konvensjonelle drift. Senere har en rekke andre ledende sykehus kommet etter, som Mayo Clinic og Johns Hopkins Hospital. Dette har vært en stor suksess med enorm pågang og er i dag integrert som en viktig del av deres mange sykehus rundt om i USA. Cleveland Clinic publiserte for eksempel nylig en studie som viser at Funksjonellmedisin kan ha en viktig rolle som tilleggsbehandling for å forbedre leddgikt-pasienters fysiske og mentale helse.

EU, USA, Storbritannia og de nordiske landene planlegger nå dramatiske endringer og et paradigmeskifte for helsetjenester – fra et «one-size-fits-all» til et persontilpasset helsevesen. Fokuset skal endres fra synptombehandling til en “holistisk” adressering av underliggende årsaker og miljø og livsstilsfaktorer. Les om dette her.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.