fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Studier: høyere inntak kostfiber/prebiotika er knyttet til lavere risiko for depresjon.

En rekke studier kobler nå inntaket av prebiotika og depresjon, delvis forklart av tarm-hjerne-interaksjoner.

Depresjon er en vanlig og alvorlig mental helsetilstand som ikke bare påvirker en persons evne til å utføre daglige aktiviteter, men som også kan føre til selvmord. Det anslås at mer enn 264 millioner mennesker over hele verden har depresjon, og antallet øker. Denne svekkende tilstanden er mye mer vanlig rapportert hos kvinner, og det er en rekke teorier om hvorfor dette er tilfelle. Endringer i hormonnivåer hos kvinner har også vært knyttet til depresjon.

På grunn av de alvorlige konsekvensene og den økende utbredelsen av depresjon, er det utført en rekke studier for å evaluere behandlingsalternativer utover bruk av antidepressiva. Livsstilsintervensjoner, inkludert kosthold, trening og mentalt arbeid, kan bidra til å redusere risikoen for depresjon.

En rekke nye studier viser at høyere daglig inntak av kostfiber eller såkalt prebiotika er knyttet til lavere risiko for depresjon.

«Spesielt å spise mer næringsrike måltider som inneholder mye fiber og grønnsaker, mens du kutter ned på ferdigmat og raffinert sukker, ser ut til å være tilstrekkelig for å unngå de potensielt negative psykologiske effektene…» 

Dr. Joseph Firth

Fiber blir ofte anbefalt som en viktig del av et sunt kosthold. Dette er fordi det er bra for helsen på svært mange måter – fra vektkontroll til å redusere risikoen for mentale tilstander, diabetes, hjertesykdom, betennelser, autoimmune tilstander, kreft og mye mer.

Studier har assosiert lavt inntak fiber med typisk vestlige sykdommer, som for eksempel diabetes, hjertesykdom eller tarmkreft, og sykdommer knyttet til immunforsvaret, som autoimmune tilstander.

Hva prebiotika og kostfiber er.

Prebiotika eller kostfiber er spesifikke typer karbohydrater man finner i en rekke ulike matvarer, som for eksempel grønnsaker, frø, tang og nøtter. Disse karbohydratene er ufordøyelige for mennesker men er yndlingsmaten til mange av de gunstige mikrobene i tarmen vår, som er så viktige for immunforsvaret og helsa vår. Og nå er det økt fokus på hvordan disse mekanismene også påvirker mental helse. Mange forskere kaller nå disse såkalt trege og langkjeda karbohydratene som bakteriene kan fermentere for Microbiotaaccessible carbohydrates (MACs). Mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater (MACs) er karbohydrater som ikke blir fordøyd av mennesket, og blir derfor gjort tilgjengelig for tarmmikrober, som prebiotika (mat for de gunstige mikrobene). Bakteriene vil da fermentere eller metabolisere karbohydratene til fordelaktige forbindelser, som for eksempel kortkjedede fettsyrer. En kjent kortkjeda fettsyre er Butyrat som er kjent som et av de viktigste næringsstoffene for tarmslimhinnen og epitelet.

I en ny studie publisert i Nutrients kan vi lese at kostfiber nå blir aktivt studert for sin dype innvirkning på mental helse gjennom «tarm-hjerne-akse kommunikasjon». Tidligere studier har vist at høyere kostfiberinntak fra grønnsaker og frukt kan være forbundet med lavere sannsynlighet for depressive symptomer. Men nå har forskere også funnet ut at høyere inntak av tang og soppfiber var forbundet med lavere sannsynlighet for depresjon, noe som indikerer at den spesifikke kilden til kostfiber kan være en viktig faktor for å modulere depresjon.

Forskerne beskriver at det kan være store utfordringer ved å bruke medikamenter i behandling av psykiske tilstander og de sier det haster med å finne nye terapeutiske eller forebyggende tilnærminger.

Vi kan lese at en økende mengde bevis viser at kosthold er knyttet til mental sykdom, inkludert depresjon. For eksempel er et tradisjonelt vestlig kosthold med et høyere inntak av bearbeidet mat og / eller fett og raske karbohydrater forbundet med økt risiko for depresjon og angst. Mens kosthold med rikelig med grønnsaker, frukt og frø er assosiert med færre depressive symptomer. I tillegg har flere studier antydet at spesifikke kostholdsfaktorer, som Omega 3 flerumettede fettsyrer og aminosyrer, har reguleringseffekter på depresjon.

Det er rapportert at et kosthold rikt på aminosyren tryptofan er involvert i stressrelaterte mentale tilstander og påvirkning av Serotonin (Det mange omtaler som lykkehormonet).

Mange forskere hevder nå at tarmmikrobiotaen er «the missing link» for forståelsen av koblingen mellom lavt inntak av kostfiber og en rekke sykdommer. Dette fordi kostfiber er en viktig faktor for sammensetningen av tarmmikrobene. Nye funn har også vist at tarmmikrober samhandler med hjernen via tarm-hjerneaksen, og dermed regulerer hjernefunksjoner som humør, adferd og kognitiv funksjon.

Samlet sett så oppsummerer rapporten at alle disse nye studiene peker på kostfiber som en mulig regulator ved psykiske sykdommer ved å påvirke tarm-hjerneaksen. Kostfiber finner man i en rekke ulike grønnsaker, frukt, bær, frø og nøtter. Men først nå nylig har studier også bekreftet signifikante sammenhenger mellom inntak av tang og soppfiber og lavere risiko for depressive symptomer og klinisk depresjon.

Avgjørende komponent i kostholdet.

En gjennomgang fra Oxford University publisert i Nutrition Reviews viser at kostfiber er en avgjørende komponent i et sunt kosthold, med fordeler som kan tilskrives prosesser i mikrobiomet og biproduktene fra bakteriell fermentering. Observasjonsstudier støtter sammenhenger mellom kostfiberinntak og depresjon og betennelse. Denne gjennomgangen viser mulig mikrobiota-modifisering av genuttrykk og økt produksjon av nevrotransmittere. Et fiberrikt kosthold reduserer potensielt betennelse ved å endre både pH og permeabilitet (gjennomtrengelighet les lekk tarm) i tarmen. Økt inntak av kostfiber kan gi reduksjon i inflammatoriske forbindelser som kan endre konsentrasjonen av nevrotransmittere som igjen kan redusere symptomer på depresjon.

Dette bekreftes også gjennom en ny artikkel i British Journal of Nutrition som viser at høyere inntak av løselig, vegetabilsk og soya-kostfiber var assosiert med mindre depressive symptomer.

Kvinner før menopausen.

Og en helt ny studie viser også at økt inntak av prebiotika/kostfiber kan være knyttet til redusert risiko for depresjon hos kvinner før menopausen. Studieresultatene er publisert i tidsskriftet til The North American Menopause Society (NAMS).

I denne nye studien som involverte mer enn 5800 kvinner i forskjellige aldre, søkte forskere spesielt å undersøke forholdet mellom kostfiberinntak og depresjon hos kvinner avhengig av om kvinnene hadde kommet i overgangsalderen.

Studien bekreftet en omvendt sammenheng mellom inntak av kostfiber og depresjon hos kvinner før menopausen etter justering for andre variabler.

Tidligere forskning har antydet at lavere nivåer av østrogen kan spille en rolle for å forklare hvorfor postmenopausale kvinner ikke får like mange fordeler av økt inntak av kostfiber, fordi østrogen påvirker balansen mellom tarmmikroorganismer.

Forskerne skriver at koblingen mellom kostfiber og depresjon i stor grad kan forklares av tarm-hjerne-interaksjoner, fordi mange nå mener at endringer i tarm-mikrobiotasammensetning kan påvirke nevrotransmittor aktivitet.

Kostfiber/prebiotika – såkalt mat for de gunstige bakteriene – forbedrer rikdommen og mangfoldet av tarmmikrobiota.

«…Det aldri vært mer sant at ‘du er hva du spiser’, gitt at det vi spiser har en dyp effekt på tarmmikrobiomet som ser ut til spiller en nøkkelrolle ved helse og sykdom»

Dr. Stephanie Faubion, medisinsk direktør i NAMS.

Stanford magazine: Døden inni oss og manglende inntak av fiber.

Hvis du ønsker å lære mer om prebiotika så kan du lese om forskerne fra Stanford University her, som er et av de ledende forskningsmiljøene innenfor dette område. Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram fiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet. 

Denne mengden ufordøyelig fiber tilsvarer omtrent vekten av en stor hamburger – og det er ti ganger den daglige mengden fiber som er vanlig i den industrialiserte verden.

Glem lite fett. Glem lav-kalori. Får du nok fiber i kostholdet ditt? Uten tvil, ikke i nærheten – og dette påvirke ikke bare helsa di, men også dine etterkommeres – kanskje irreversibelt.

Stanford Magazine

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

WHO sier at det er en myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.