fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Hva som er den beste maten for tarmbakteriene.

Forskere fra Harvard Medical School, Stanford University og Kings College London forklarer kostholdet som er gunstigst for mikrobiomet.

Artikkelen er skrevet av vitenskapsselskapet Zoe, drevet av forskere ved Harvard Medical School, Stanford University og Kings College London. Forskerne utfører gjennom dette selskapet forskning om mikrobiomet og kosthold – og har den senere tiden utført og publisert resultater fra tidenes største kostholdsstudie PREDICT.

Milliarder av mikrober i tarmen din, kjent som mikrobiomet, spiller en viktig rolle for helsa, metabolismen og vekta. Generelt sett så er det slik at jo større mangfold du har der inne, jo bedre. Basert på dette så viser de siste funnene fra vår PREDICT-studie. Og maten vi spiser påvirker i stor grad mikrobiomet.

Så hva viser våre funn om mat som er gunstig for tarmbakteriene? Og hvordan kan du velge mat som er gunstig for bakteriene?

Her er hva vi vet om kosthold og mikrobiomet

Hver av oss har en unik blanding av mikrober som lever i tarmen vår som spiller en nøkkelrolle for helsen vår. Vi har identifisert 15 «gunstige» og 15 «ugunstige» tarmmikrober knyttet til helsa og spesifikke næringsstoffer, mat og kosthold. Matkvalitet er like viktig som matkilden (plante eller dyr)! Tarmmikrobiomet ditt kan endre seg raskt når du endrer hva du spiser – men det er ikke noe «eone-size-fits-all» mikrobiomdiett. Å vite hvordan du best kan forbedre mikrobiomet ditt begynner med å forstå ditt unike mikrobiom.

Kan du endre tarmmikrobiomet ditt ved å endre dietten?

Vi har funnet ut at personer som ikke er i slekt i gjennomsnitt deler rundt 30% av mikrobiomet sitt, og til og med identiske tvillinger deler bare omtrent 34%.

Det er en økende mengde forskning som viser det faktum at sammensetningen av tarmmikrobiomet vårt er påvirket av maten vi spiser, noe som også gir mening. Maten vår er tross alt maten til bakteriene også. Dette er gode nyheter, da det antyder at du kanskje kan bygge et sunnere mikrobiom ved å endre kostholdet. Når det gjelder tarmmikrober, så handler det om å bygge attraktivt bomiljø. Hvis du var utleier og la til et fint treningsstudio i bygården din, så kan du forvente at flere treningselskere kommer og bor der. På samme måte kan du endre leietakerne i tarmen ved å endre det du tilbyr dem. Hvis du spiser maten som de gunstige bakteriene dine elsker, er det mer sannsynlig at du oppfordrer dem til å slå seg ned og trives i tarmen. Men for å gjøre det, må du vite hvilke matvarer som er knyttet til de gunstige mikrobene. Her kommer PREDICT-studien vår inn.

Våre siste funn – publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Medicine – belyser de komplekse interaksjonene mellom tarmmikrober, dietten og helsa. Dette er mulig takket være den store mengden detaljert informasjon vi har samlet om kosthold, helsemarkører og grundig analyse av mikrobiomer fra mer enn tusen deltakere. Nå, for første gang, har vi vist koblinger mellom spesifikke næringsstoffer, matvarer og kostholdsmønstre med spesifikke «gunstige» og «ugunstige» mikrober.

Hvilke matvarer er best for mikrobiomet ditt?

Noen av assosiasjonene vi fant mellom spesifikke matvarer og mikrober var ikke overraskende og passet godt sammen med resultatene fra andre forskningsteam. For eksempel har folk som spiser mye yoghurt en tendens til å ha høye nivåer av en bakterie som heter Bifidobacterium animalis. Dette er fornuftig, fordi denne mikroben finnes i levende yoghurt. Imidlertid var det også noen overraskelser. Vi fant ut at kaffedrikkere høyst sannsynlig hadde en bestemt type Firmicutes-bakterier i tarmen, mens tedrikkere praktisk talt ikke hadde noen. Og for vindrikkere så fant vi også en sammenheng mellom rødvin og visse «gunstige» mikrober, noe som muligens skyldes de høye nivåene av polyfenoler som bakteriene liker å spise. Spennende også var det at mørk sjokolade var sterkt assosiert med de «gunstige» mikrobene vi identifiserte, mens melkesjokolade var knyttet til «ugunstige» mikrober.

Plantemat er mikrobemat

I det større bilde oppdaget vi sammenhenger mellom bredere matgrupper og klynger av «gunstige» og «ugunstige» mikrober. Vi vet allerede at å spise en diett rik på planter er kjent for å være bra for mikrobiom-mangfoldet ditt. Så det er ingen overraskelse at vi fant en sterk sammenheng mellom å spise en diett rik på minimalt bearbeidede plantebaserte matvarer og å ha flere av disse «gunstige» tarmmikrobene. Omvendt hadde folk som spiste mer usunne animalske produkter (f.eks. Pølser, bacon og kremete desserter) å ha flere «ugunstige» mikrober.

Det er imidlertid for forenklet å si at alle plantebaserte matvarer er «sunne» og alle dyreholdige er «usunne». Svært bearbeidede plantebaserte matvarer (f.eks. Paier, bakte bønner, sauser og fruktjuicer) var assosiert med «ugunstige» mikrober. Mer sunne dyrebaserte produkter ble knyttet til «gunstige» mikrober.

Hvorfor betyr dette noe?

Dette understreker viktigheten av generell matkvalitet og prosessering – ikke alle matvarer er likevel skapt likt.

Den gode nyheten er at det du spiser kan endre mikrobiomsammensetningen. Men hvordan vet du hva du skal legge på tallerkenen din? Vi har alle unike mikrobiomer, så det er ingen perfekt “mikrobiomdiett” som passer alle. Det er viktig at det ikke er en eneste diett – eller en enkelt mikrobe – som vil bygge eller ødelegge mikrobiomet ditt. Mikrobiomet er et komplekst samfunn, og ditt vanlige kosthold over tid er det som bestemmer blandingen. Å finne maten som fungerer best for din unike kropp og ditt tarmbakteriesamfunn begynner med å forstå hvilke mikrober som lever i tarmen akkurat nå, og hvilke matvarer som vil hjelpe dem til å trives.

Stanford magazine: Døden inni oss og manglende inntak av fiber.

Forskere ved Stanford University har gjennom en årrekke forsket på ulike samfunn for å identifisere hva slags kosthold som er gunstig for mikrobiomet vårt – og helsa vår. Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram plantefiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet. I dette plantefiberet et det ufordøyelige sukkerarter som er yndlingsmaten til mange av de gunstige bakteriene.

Denne mengden ufordøyelig fiber tilsvarer omtrent vekten av en stor hamburger – og det er ti ganger den daglige mengden fiber som er vanlig i den industrialiserte verden.

Daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere. De mener den pågående masseutryddelsen i tarmene våre kan overføres til fremtidige generasjone. Forskerne mener mangelen på plantefibre i det vestlige kostholdet har store negative konsekvenser for mikrobiomet og helsa vår.

Men hvis dette viser seg å være sant, at når en hel befolkning har opplevd tapet av viktige bakteriearter, er det ikke lenger bare mulig å «spise riktig» for å gjenopprette disse tapte artene i tarmene til individer i befolkningen. De som bor i avanserte industrisamfunn kan allerede være på vei den veien, melder forskerne fra Stanford.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.