fbpx

Hva som er den beste maten for tarmbakteriene.

Forskere fra Harvard Medical School, Stanford University og Kings College London forklarer kostholdet som er gunstigst for mikrobiomet.

Artikkelen er skrevet av vitenskapsselskapet Zoe, drevet av forskere ved Harvard Medical School, Stanford University og Kings College London. Forskerne utfører gjennom dette selskapet forskning om mikrobiomet og kosthold – og har den senere tiden utført og publisert resultater fra tidenes største kostholdsstudie PREDICT.

Milliarder av mikrober i tarmen din, kjent som mikrobiomet, spiller en viktig rolle for helsa, metabolismen og vekta. Generelt sett så er det slik at jo større mangfold du har der inne, jo bedre. Basert på dette så viser de siste funnene fra vår PREDICT-studie. Og maten vi spiser påvirker i stor grad mikrobiomet.

Så hva viser våre funn om mat som er gunstig for tarmbakteriene? Og hvordan kan du velge mat som er gunstig for bakteriene?

Her er hva vi vet om kosthold og mikrobiomet

Hver av oss har en unik blanding av mikrober som lever i tarmen vår som spiller en nøkkelrolle for helsen vår. Vi har identifisert 15 «gunstige» og 15 «ugunstige» tarmmikrober knyttet til helsa og spesifikke næringsstoffer, mat og kosthold. Matkvalitet er like viktig som matkilden (plante eller dyr)! Tarmmikrobiomet ditt kan endre seg raskt når du endrer hva du spiser – men det er ikke noe «eone-size-fits-all» mikrobiomdiett. Å vite hvordan du best kan forbedre mikrobiomet ditt begynner med å forstå ditt unike mikrobiom.

Kan du endre tarmmikrobiomet ditt ved å endre dietten?

Vi har funnet ut at personer som ikke er i slekt i gjennomsnitt deler rundt 30% av mikrobiomet sitt, og til og med identiske tvillinger deler bare omtrent 34%.

Det er en økende mengde forskning som viser det faktum at sammensetningen av tarmmikrobiomet vårt er påvirket av maten vi spiser, noe som også gir mening. Maten vår er tross alt maten til bakteriene også. Dette er gode nyheter, da det antyder at du kanskje kan bygge et sunnere mikrobiom ved å endre kostholdet. Når det gjelder tarmmikrober, så handler det om å bygge attraktivt bomiljø. Hvis du var utleier og la til et fint treningsstudio i bygården din, så kan du forvente at flere treningselskere kommer og bor der. På samme måte kan du endre leietakerne i tarmen ved å endre det du tilbyr dem. Hvis du spiser maten som de gunstige bakteriene dine elsker, er det mer sannsynlig at du oppfordrer dem til å slå seg ned og trives i tarmen. Men for å gjøre det, må du vite hvilke matvarer som er knyttet til de gunstige mikrobene. Her kommer PREDICT-studien vår inn.

Våre siste funn – publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Medicine – belyser de komplekse interaksjonene mellom tarmmikrober, dietten og helsa. Dette er mulig takket være den store mengden detaljert informasjon vi har samlet om kosthold, helsemarkører og grundig analyse av mikrobiomer fra mer enn tusen deltakere. Nå, for første gang, har vi vist koblinger mellom spesifikke næringsstoffer, matvarer og kostholdsmønstre med spesifikke «gunstige» og «ugunstige» mikrober.

Hvilke matvarer er best for mikrobiomet ditt?

Noen av assosiasjonene vi fant mellom spesifikke matvarer og mikrober var ikke overraskende og passet godt sammen med resultatene fra andre forskningsteam. For eksempel har folk som spiser mye yoghurt en tendens til å ha høye nivåer av en bakterie som heter Bifidobacterium animalis. Dette er fornuftig, fordi denne mikroben finnes i levende yoghurt. Imidlertid var det også noen overraskelser. Vi fant ut at kaffedrikkere høyst sannsynlig hadde en bestemt type Firmicutes-bakterier i tarmen, mens tedrikkere praktisk talt ikke hadde noen. Og for vindrikkere så fant vi også en sammenheng mellom rødvin og visse «gunstige» mikrober, noe som muligens skyldes de høye nivåene av polyfenoler som bakteriene liker å spise. Spennende også var det at mørk sjokolade var sterkt assosiert med de «gunstige» mikrobene vi identifiserte, mens melkesjokolade var knyttet til «ugunstige» mikrober.

Plantemat er mikrobemat

I det større bilde oppdaget vi sammenhenger mellom bredere matgrupper og klynger av «gunstige» og «ugunstige» mikrober. Vi vet allerede at å spise en diett rik på planter er kjent for å være bra for mikrobiom-mangfoldet ditt. Så det er ingen overraskelse at vi fant en sterk sammenheng mellom å spise en diett rik på minimalt bearbeidede plantebaserte matvarer og å ha flere av disse «gunstige» tarmmikrobene. Omvendt hadde folk som spiste mer usunne animalske produkter (f.eks. Pølser, bacon og kremete desserter) å ha flere «ugunstige» mikrober.

Det er imidlertid for forenklet å si at alle plantebaserte matvarer er «sunne» og alle dyreholdige er «usunne». Svært bearbeidede plantebaserte matvarer (f.eks. Paier, bakte bønner, sauser og fruktjuicer) var assosiert med «ugunstige» mikrober. Mer sunne dyrebaserte produkter ble knyttet til «gunstige» mikrober.

Hvorfor betyr dette noe?

Dette understreker viktigheten av generell matkvalitet og prosessering – ikke alle matvarer er likevel skapt likt.

Den gode nyheten er at det du spiser kan endre mikrobiomsammensetningen. Men hvordan vet du hva du skal legge på tallerkenen din? Vi har alle unike mikrobiomer, så det er ingen perfekt “mikrobiomdiett” som passer alle. Det er viktig at det ikke er en eneste diett – eller en enkelt mikrobe – som vil bygge eller ødelegge mikrobiomet ditt. Mikrobiomet er et komplekst samfunn, og ditt vanlige kosthold over tid er det som bestemmer blandingen. Å finne maten som fungerer best for din unike kropp og ditt tarmbakteriesamfunn begynner med å forstå hvilke mikrober som lever i tarmen akkurat nå, og hvilke matvarer som vil hjelpe dem til å trives.

Stanford magazine: Døden inni oss og manglende inntak av fiber.

Forskere ved Stanford University har gjennom en årrekke forsket på ulike samfunn for å identifisere hva slags kosthold som er gunstig for mikrobiomet vårt – og helsa vår. Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram plantefiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet. I dette plantefiberet et det ufordøyelige sukkerarter som er yndlingsmaten til mange av de gunstige bakteriene.

Denne mengden ufordøyelig fiber tilsvarer omtrent vekten av en stor hamburger – og det er ti ganger den daglige mengden fiber som er vanlig i den industrialiserte verden.

Daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere. De mener den pågående masseutryddelsen i tarmene våre kan overføres til fremtidige generasjone. Forskerne mener mangelen på plantefibre i det vestlige kostholdet har store negative konsekvenser for mikrobiomet og helsa vår.

Men hvis dette viser seg å være sant, at når en hel befolkning har opplevd tapet av viktige bakteriearter, er det ikke lenger bare mulig å «spise riktig» for å gjenopprette disse tapte artene i tarmene til individer i befolkningen. De som bor i avanserte industrisamfunn kan allerede være på vei den veien, melder forskerne fra Stanford.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.