fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Hvordan forbindelsen med den naturlige verden former mikrobiomet – og helsa.

Menneskene og mikrobene i naturen har utviklet seg sammen i milliarder av år – men urbanisert livsstil, miljøgifter og inntak av næringsfattige og syntetiske matvarer bidrar til en ubalanse som påvirker helsa.

Det er den medisinfaglige organisasjonen IFM som har gått gjennom gjeldene publisert forskning på området.

Er det sant at alle livsformer er sammenkoblet?

Mennesker og andre mikrobielle samfunn i naturen har utviklet seg sammen i milliarder av år, men hvor koblet er vi virkelig til naturen utenfor kroppene våre? Kan urbanisert livsstil, eksponering for miljøgifter og forbruk av næringsfattige og syntetiske matvarer bidra til dysbiotisk (ubalansert) helse? Dette er bare noen av spørsmålene forskere nå begynner å utforske når de utvider forståelsen av miljø-mikrobiom-aksen og undersøker hva som skjer i kroppen når mennesker kobles fra sine naturlige omgivelser.

Denne forskningsgrenen dreier seg om en hypotese som er basert på ideen om at mennesker har utviklet seg sammen med mikrobiota i miljøer med biologisk mangfold, og at dette forholdet er avgjørende for utviklingen av vårt elastiske immunforsvar. Faktisk så anslår en studie at omtrent 22-36% av variasjonen mellom mikrobiomer mellom mennesker er assosiert med miljøfaktorer og bare 1,9-9% med genetikk. Dette støtter forståelsen om at mennesker er ‘holobionter’ – altså en vert pluss milliarder av mikroorganismer som arbeider symbiotisk med å danne en funksjonell økologisk enhet.

Et helt nytt forskningsområde.

Man kaller det «Microbioscape Research», og dette studiefeltet undersøker miljømikrobiomet og forholdet til menneskene og naturen. Det forsøker også å forstå de sosiale implikasjonene og funksjonelle økologien til disse samfunnene, med fokus på betydningen for menneskene og naturen. Nyere forskning antyder at å vokse opp i mikroberike miljøer, som gårder som driver uten sprøytemidler og miljøkjemikalier, kan ha beskyttende helseeffekter for barn. For eksempel kan nærheten til grønne områder og den tilknyttede mikrobiotaen spille en rolle i utviklingen av kroniske sykdommer. I 2015 viste forskere at nærhet til grønne områder var omvendt assosiert med atopisk eksem hos barn. Mengden grønt miljø (skog og jordbruksareal) rundt hjemmene til forsøkspersonene var omvendt forbundet med risikoen for atopisk sensitivitet hos barn. For eksempel så forklarte arealbruk 20% av variasjonen i den relative mengden av Proteobakterier på huden til sunne mennesker. Dette støtter hypotesen om en sterk miljøeffekt på mikrobiotaen.

Et annet forskerteam fant at innbyggere som bodde på steder med høyere biologisk mangfold, støttet et høyere mangfold av immunregulerende gammaproteobakterier. Disse gunstige helseeffektene kan imidlertid minimeres hvis arealbruken blir mer urbanisert.

Noen forskere spekulerer i at hvis tidlig eksponering for miljømikrober øker tarmmikrobiotamangfoldet, så kan tap av jordmangfold på grunn av endringer i arealbruk som urbanisering betraktes som en trussel mot folkehelsen.

IFM.org

En interessant 2018-studie undersøkte om arealbruken rundt finske hjem påvirket mangfoldet og rikdommen av bakteriesamfunn innendørs. Forskere undersøkte «skitt» som ble avsatt på dørmatter i 30 landlige og 26 urbane husholdninger. Bakteriell sammensetning ble karakterisert for fire forskjellige arealtyper (bebygget område, skog, overgangsarealer og åpent landskap) innen 200 m og 2.000 m radius fra hver husstand. Mangfoldet av bakteriesamfunn, Proteobakterielle, Aktinobakterielle, Bakteroidetes og Firmicutes-samfunn ble redusert etter hvert som prosentandelen bygd område økte. I tillegg økte den relative mengden av potensielt patogene (potensielt sykdomsfremkallende) bakteriefamilier og slekter etter hvert som prosentandelen av bebygget område økte. Interessant nok så viste de også at å ha husdyr (inkludert kjæledyr) minimalt påvirker overføring av miljømikrobiotaen innendørs fra bomiljøet.

Folk som bor i urbane omgivelser kan være mindre utsatt for ulik mikrobiota fra naturlige miljøer på grunn av en rekke sosioøkonomiske faktorer, som mangel på tilgang til grønne områder. Folk med lavere sosioøkonomisk status har også en tendens til å spise høyere andel ultrabearbeidet mat og kan ha mindre tilgang til frukt og grønnsaker.

Kliniske implikasjoner

Hovedtyngden av forskningen på mikrobiomet bygger på studier som viser betydningen av mikrobiomet for menneskers helse, fra prosessering av næringsstoffer til modulering av inflammatoriske og mentale sykdommer.

Dysbiose (ubalanse) i tarmmikrobiomet hos små barn har vært knyttet til økt risiko for astma og allergiske sykdommer. Noen data peker på sammenhengen mellom risikofaktorer tidlig i livet (inkludert hvordan man blir født, mangel på dyr i hjemmet og tidlig bruk av antibiotika) og endringer i tarmmikrobiomet som forstyrrer immunregulering. Mangel på mikrobielt mangfold i bymiljøet kan også føre til endringer i typen, graden og tidspunktet for mikrobiell stimulering tidlig i livet. Dysbiose har også vært knyttet til en økt predisposisjon for kroniske allergiske tilstander. Dette er kjent som «mikroflorahypotesen.» Etter hvert som litteraturen som støtter det symbiotiske forholdet mellom mennesker, biodiversitetsmiljøer og mikrobielle samfunn fortsetter å vokse, så blir det også flere strategier som kan være fordelaktige for mennesker og naturen. For eksempel er det en fortsatt interesse for rollen til naturbaserte helseintervensjoner som «grønn resept», som kan inkludere terapeutisk hagebruk, aktiviteter for bevaring av biologisk mangfold eller aktiviteter som trening i grønne områder.

Noen forskere ser på om grønn infrastruktur, som byparker og og andre områder, kan utformes og endres for å generere mikrobiomassosierte helsemessige fordeler. Andre undersøker muligheten for å «gjenskape» miljømikrobiomer ved å gjenopprette urbane økosystemer og deres mikrobielle samfunn til en tilstand som gagner menneskers helse. En rekke studier antyder potensielle fordeler ved «grønn resept». Da kan leger eller andre faktisk «foreskrive» naturen.

En rekke slike intervensjoner er beskrevet i fagfellevurdert vitenskapelig litteratur, inkludert grønne resepter, villmarksterapi, grønne treningssentre og utendørs treningsgrupper. Det er viktig å merke seg at mange faktorer påvirker effektiviteten og ytterligere studier er nødvendig.

Konklusjon

I dag lever over halvparten av verdens befolkning i urbane omgivelser. FN tror at 66% av oss skal leve i et bygd bymiljø i løpet av to tiår. Hvordan vil dette forme og bidra til den generelle helsa? Vil integrasjonen av naturbaserte intervensjoner i terapeutiske omgivelser endre helsa? Når vår forståelse av forbindelsen mellom mennesker, mikrobene og miljøet fortsetter å utvikle seg, kan vi begynne å se alt liv gjennom et helhetlig og symbiotisk perspektiv og lære å integrere strategier som ivaretar vår sameksistens.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.