fbpx

Hvordan forbindelsen med den naturlige verden former mikrobiomet – og helsa.

Menneskene og mikrobene i naturen har utviklet seg sammen i milliarder av år – men urbanisert livsstil, miljøgifter og inntak av næringsfattige og syntetiske matvarer bidrar til en ubalanse som påvirker helsa.

Det er den medisinfaglige organisasjonen IFM som har gått gjennom gjeldene publisert forskning på området.

Er det sant at alle livsformer er sammenkoblet?

Mennesker og andre mikrobielle samfunn i naturen har utviklet seg sammen i milliarder av år, men hvor koblet er vi virkelig til naturen utenfor kroppene våre? Kan urbanisert livsstil, eksponering for miljøgifter og forbruk av næringsfattige og syntetiske matvarer bidra til dysbiotisk (ubalansert) helse? Dette er bare noen av spørsmålene forskere nå begynner å utforske når de utvider forståelsen av miljø-mikrobiom-aksen og undersøker hva som skjer i kroppen når mennesker kobles fra sine naturlige omgivelser.

Denne forskningsgrenen dreier seg om en hypotese som er basert på ideen om at mennesker har utviklet seg sammen med mikrobiota i miljøer med biologisk mangfold, og at dette forholdet er avgjørende for utviklingen av vårt elastiske immunforsvar. Faktisk så anslår en studie at omtrent 22-36% av variasjonen mellom mikrobiomer mellom mennesker er assosiert med miljøfaktorer og bare 1,9-9% med genetikk. Dette støtter forståelsen om at mennesker er ‘holobionter’ – altså en vert pluss milliarder av mikroorganismer som arbeider symbiotisk med å danne en funksjonell økologisk enhet.

Et helt nytt forskningsområde.

Man kaller det «Microbioscape Research», og dette studiefeltet undersøker miljømikrobiomet og forholdet til menneskene og naturen. Det forsøker også å forstå de sosiale implikasjonene og funksjonelle økologien til disse samfunnene, med fokus på betydningen for menneskene og naturen. Nyere forskning antyder at å vokse opp i mikroberike miljøer, som gårder som driver uten sprøytemidler og miljøkjemikalier, kan ha beskyttende helseeffekter for barn. For eksempel kan nærheten til grønne områder og den tilknyttede mikrobiotaen spille en rolle i utviklingen av kroniske sykdommer. I 2015 viste forskere at nærhet til grønne områder var omvendt assosiert med atopisk eksem hos barn. Mengden grønt miljø (skog og jordbruksareal) rundt hjemmene til forsøkspersonene var omvendt forbundet med risikoen for atopisk sensitivitet hos barn. For eksempel så forklarte arealbruk 20% av variasjonen i den relative mengden av Proteobakterier på huden til sunne mennesker. Dette støtter hypotesen om en sterk miljøeffekt på mikrobiotaen.

Et annet forskerteam fant at innbyggere som bodde på steder med høyere biologisk mangfold, støttet et høyere mangfold av immunregulerende gammaproteobakterier. Disse gunstige helseeffektene kan imidlertid minimeres hvis arealbruken blir mer urbanisert.

Noen forskere spekulerer i at hvis tidlig eksponering for miljømikrober øker tarmmikrobiotamangfoldet, så kan tap av jordmangfold på grunn av endringer i arealbruk som urbanisering betraktes som en trussel mot folkehelsen.

IFM.org

En interessant 2018-studie undersøkte om arealbruken rundt finske hjem påvirket mangfoldet og rikdommen av bakteriesamfunn innendørs. Forskere undersøkte «skitt» som ble avsatt på dørmatter i 30 landlige og 26 urbane husholdninger. Bakteriell sammensetning ble karakterisert for fire forskjellige arealtyper (bebygget område, skog, overgangsarealer og åpent landskap) innen 200 m og 2.000 m radius fra hver husstand. Mangfoldet av bakteriesamfunn, Proteobakterielle, Aktinobakterielle, Bakteroidetes og Firmicutes-samfunn ble redusert etter hvert som prosentandelen bygd område økte. I tillegg økte den relative mengden av potensielt patogene (potensielt sykdomsfremkallende) bakteriefamilier og slekter etter hvert som prosentandelen av bebygget område økte. Interessant nok så viste de også at å ha husdyr (inkludert kjæledyr) minimalt påvirker overføring av miljømikrobiotaen innendørs fra bomiljøet.

Folk som bor i urbane omgivelser kan være mindre utsatt for ulik mikrobiota fra naturlige miljøer på grunn av en rekke sosioøkonomiske faktorer, som mangel på tilgang til grønne områder. Folk med lavere sosioøkonomisk status har også en tendens til å spise høyere andel ultrabearbeidet mat og kan ha mindre tilgang til frukt og grønnsaker.

Kliniske implikasjoner

Hovedtyngden av forskningen på mikrobiomet bygger på studier som viser betydningen av mikrobiomet for menneskers helse, fra prosessering av næringsstoffer til modulering av inflammatoriske og mentale sykdommer.

Dysbiose (ubalanse) i tarmmikrobiomet hos små barn har vært knyttet til økt risiko for astma og allergiske sykdommer. Noen data peker på sammenhengen mellom risikofaktorer tidlig i livet (inkludert hvordan man blir født, mangel på dyr i hjemmet og tidlig bruk av antibiotika) og endringer i tarmmikrobiomet som forstyrrer immunregulering. Mangel på mikrobielt mangfold i bymiljøet kan også føre til endringer i typen, graden og tidspunktet for mikrobiell stimulering tidlig i livet. Dysbiose har også vært knyttet til en økt predisposisjon for kroniske allergiske tilstander. Dette er kjent som «mikroflorahypotesen.» Etter hvert som litteraturen som støtter det symbiotiske forholdet mellom mennesker, biodiversitetsmiljøer og mikrobielle samfunn fortsetter å vokse, så blir det også flere strategier som kan være fordelaktige for mennesker og naturen. For eksempel er det en fortsatt interesse for rollen til naturbaserte helseintervensjoner som «grønn resept», som kan inkludere terapeutisk hagebruk, aktiviteter for bevaring av biologisk mangfold eller aktiviteter som trening i grønne områder.

Noen forskere ser på om grønn infrastruktur, som byparker og og andre områder, kan utformes og endres for å generere mikrobiomassosierte helsemessige fordeler. Andre undersøker muligheten for å «gjenskape» miljømikrobiomer ved å gjenopprette urbane økosystemer og deres mikrobielle samfunn til en tilstand som gagner menneskers helse. En rekke studier antyder potensielle fordeler ved «grønn resept». Da kan leger eller andre faktisk «foreskrive» naturen.

En rekke slike intervensjoner er beskrevet i fagfellevurdert vitenskapelig litteratur, inkludert grønne resepter, villmarksterapi, grønne treningssentre og utendørs treningsgrupper. Det er viktig å merke seg at mange faktorer påvirker effektiviteten og ytterligere studier er nødvendig.

Konklusjon

I dag lever over halvparten av verdens befolkning i urbane omgivelser. FN tror at 66% av oss skal leve i et bygd bymiljø i løpet av to tiår. Hvordan vil dette forme og bidra til den generelle helsa? Vil integrasjonen av naturbaserte intervensjoner i terapeutiske omgivelser endre helsa? Når vår forståelse av forbindelsen mellom mennesker, mikrobene og miljøet fortsetter å utvikle seg, kan vi begynne å se alt liv gjennom et helhetlig og symbiotisk perspektiv og lære å integrere strategier som ivaretar vår sameksistens.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.