fbpx

Japanske forskere: Hvordan livsstilstiltak dramatisk kan påvirke inflammatoriske tarmsykdommer.

Det japanske teamet med faglige autoriteter innenfor inflammatoriske tarmsykdommer mener livsstilstiltak på dramatisk vis kan påvirke ved inflammatoriske tarmsykdommer.

Forskerne ved Akita City Hospital, Mitsuro Chiba, MD, PhD Sjef for seksjonen Inflammatory Bowel Disease, Kunio Nakane, MD, PhD Sjef for Gastroenterology Division og Masfumi Komatsu, MD, PhD Direktør for Akita City Hospital, publiserte artikkelen i det fagfellevurderte tidsskriftet The Permanente Journal.

Forskerne sier at den nylige utgitte artikkelen “Lifestyle Medicine: A Brief Review of Its Dramatic Impact on Health and Survival” (som vi tidligere har omtalt) oppmuntrer og inspirerer dem.

Spesiell bevissthet på livsstilsykdommer i japan.

Forskergruppen skriver at etter 2. verdenskrig opplevde Japan et økonomisk, ernæringsmessig og epidemiologisk skifte. Hjerneslag erstattet tuberkulose som den viktigste dødsårsaken i 1951. Tre sykdommer (kreft, hjertesykdommer og hjerneslag) ble de viktigste dødsårsakene og utgjorde omtrent to tredjedeler av alle dødsfall. Japans velferdsdepartement utpekte disse sykdommene som «voksnesykdommer» i 1956 i et forsøk på å diagnostisere og behandle sykdommene tidlig hos personer i sin beste alder. Førti år senere, i 1996, ble begrepet «voksensykdom» erstattet med «livsstilsrelaterte sykdommer», med tanke på viktigheten av livsstil fra barndom av for forebygging av kroniske sykdommer. På den tiden ble diabetes og høyt blodtrykk lagt til det som ble de fem viktigste livsstilsrelaterte sykdommene. Og nettopp derfor er «livsstilssykdom» et velkjent begrep for det japanske folket.

De aller fleste sykdommer er livsstilsrelaterte.

Gruppen hevder det nå er åpenbart at de fleste sykdommer vi i dag står overfor er kroniske sykdommer /livsstilssykdommer forårsaket av en usunn livsstil. Derfor er livsstilsfaktorer, eller såkalt livsstilsmedisin, grunnleggende for forebygging og behandling av kroniske sykdommer.

En kraftig voksende gruppe kroniske sykdommer er inflammatoriske tarmsykdommer (IBD): Crohns sykdom (CD) og ulcerøs kolitt (UC). Forskerne skriver at de betrakter IBD som en livsstilssykdom som hovedsakelig har bakgrunn i et vestlig kosthold, som kan forårsake redusert tarmmikrobielt mangfold.

Forskerne og deres helseinstitusjoner og sykehus har gitt et primært plantebasert kosthold til alle IBD-pasienter siden 2003. Kjøtt og fisk serveres henholdsvis hver 2. uke og en gang i uken. Det serveres ikke sukker. Frukt, grønnsaker, belgfrukter, poteter og fermentert mat serveres daglig. De utdanner også sine pasienter om sunne livsstilsvaner: Ingen røyking, regelmessig fysisk aktivitet, moderat eller ingen bruk av alkohol, regelmessighet i måltidene og ikke å spise mellom måltidene.

De har 15 års erfaring med livsstilsmedisin som involverer mer enn 159 pasienter med ulcerøs kolitt (UC) og 70 pasienter med Crohns sykdom (CD). Kombinasjon av et antiinflammatorisk medikament kombinert med et plantebasert, sukkerfattig kosthold induserte remisjon (sykdomstilbakegang) hos 44 påfølgende tilfeller uten unntak. Forskerne skriver at denne remisjonsraten er svært god med tanke på at rundt 30 % av pasientene er ikke-responderende til medisinen.

Og også andelen tilbakefall er langt bedre enn de som ellers er rapportert i litteraturen som normalt er 28% til 50 % etter 1 år og 57% til 78% etter 5 år.

Plantebasert kosthold aller først.

Vi behandler nå milde tilfeller av ulcerøs kolitt med plantebasert kosthold aller først – og ikke medisiner.

Mitsuro Chiba, MD, PhD Sjef for seksjonen Inflammatory Bowel Disease, Kunio Nakane, MD, PhD Sjef for Gastroenterology Division og Masfumi Komatsu, MD, PhD Direktør for Akita City Hospital

De har videre funnet at uten medisiner kan et plantebasert kosthold indusere remisjon hos en undergruppe av pasientene med mild form for ulcerøs kolitt.

Vår suksess med livsstilsmedisin ved IBD var større enn vi forventet og faktisk så dramatisk som beskrevet av Bodai i hans artikkel om kroniske sykdommer.

Mitsuro Chiba, MD, PhD Sjef for seksjonen Inflammatory Bowel Disease, Kunio Nakane, MD, PhD Sjef for Gastroenterology Division og Masfumi Komatsu, MD, PhD Direktør for Akita City Hospital.

Amerikansk forskerlegende begeistret.

De japanske forskernes funn blir hyllet av kreftforskeren, kirurgen og pioneren, Dr. Ernie Bodai. Han har blitt nominert til «Kongressens gullmedalje» for sin forskning og innsats innen helsearbeid, hundrevis av publiserte artikler – og sine fem banebrytende bøker om kreft. Bodai har vært klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute. Dr Bodai er også mannen bak det amerikanske brystkreft-frimerket.

Jeg vil takke Drs Chiba, Nakane og Komatsu. Arbeidet deres viser videre at enda en kronisk sykdom, i tillegg til alle de som vi har tidligere beskrevet, kan bli vesentlig påvirket av endring av livsstilen – som bidrar til slike kroniske tilstander.

Dr. Ernie Bodai, tidligere klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er nå grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute.

Betennelser sentralt.

Dr. Ernie Bodai skriver videre:

Artikkelen vår legger sterk vekt på betennelse som en fellesnevner for de fleste kroniske tilstander som er ansvarlige for en betydelig del av hele helsevesenet. Det er også en betydelig kobling mellom betennelse og utvikling av kreft i tykktarm og endetarm, hvor forekomsten er mye høyere hos pasienter med IBD. IBD har også vist seg å gi en betydelig økt risiko for å utvikle andre kreftformer som brystkreft. Denne forståelsen av sykdom er bare helt i begynnelsen. Dr Chiba og teamet forsterker det presserende behovet for å gå videre med å utforske alternative behandlingsalternativer i behandlingen av kroniske sykdommer: Å bruke livsstilsendringer i motsetning til forskrivning av medisiner som bare behandler symptomer og som ikke behandler de grunnleggende årsakene til disse tilstandene.

Dr. Ernie Bodai, tidligere klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er nå grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute.

Screening er ikke forebygging.

Dr. Ernie Bodai skriver videre at mange likestiller screening for sykdom med forebygging. Moderne screeningteknologier kan finne kreft, men på ingen måte er de forebyggende. Han mener medisinen må utvikle seg til å være virkelig forebyggende, og ikke reaktiv.

Dr Chiba har gitt et stort bidrag for å fremme arbeidet i helsevesenet med sitt omfattende arbeid innen IBD. Vi er helt enige med deres konklusjon om at kosthold, med fokus på plantebasert, ubearbeidet mat er en nødvendig behandling av kroniske sykdommer – og må implementeres. Dette er ytterligere støtte til det sårt tiltrengte paradigmeskiftet for medisinens fremtid.

Dr. Ernie Bodai, tidligere klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er nå grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)