fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Japanske forskere: Hvordan livsstilstiltak dramatisk kan påvirke inflammatoriske tarmsykdommer.

Det japanske teamet med faglige autoriteter innenfor inflammatoriske tarmsykdommer mener livsstilstiltak på dramatisk vis kan påvirke ved inflammatoriske tarmsykdommer.

Forskerne ved Akita City Hospital, Mitsuro Chiba, MD, PhD Sjef for seksjonen Inflammatory Bowel Disease, Kunio Nakane, MD, PhD Sjef for Gastroenterology Division og Masfumi Komatsu, MD, PhD Direktør for Akita City Hospital, publiserte artikkelen i det fagfellevurderte tidsskriftet The Permanente Journal.

Forskerne sier at den nylige utgitte artikkelen “Lifestyle Medicine: A Brief Review of Its Dramatic Impact on Health and Survival” (som vi tidligere har omtalt) oppmuntrer og inspirerer dem.

Spesiell bevissthet på livsstilsykdommer i japan.

Forskergruppen skriver at etter 2. verdenskrig opplevde Japan et økonomisk, ernæringsmessig og epidemiologisk skifte. Hjerneslag erstattet tuberkulose som den viktigste dødsårsaken i 1951. Tre sykdommer (kreft, hjertesykdommer og hjerneslag) ble de viktigste dødsårsakene og utgjorde omtrent to tredjedeler av alle dødsfall. Japans velferdsdepartement utpekte disse sykdommene som «voksnesykdommer» i 1956 i et forsøk på å diagnostisere og behandle sykdommene tidlig hos personer i sin beste alder. Førti år senere, i 1996, ble begrepet «voksensykdom» erstattet med «livsstilsrelaterte sykdommer», med tanke på viktigheten av livsstil fra barndom av for forebygging av kroniske sykdommer. På den tiden ble diabetes og høyt blodtrykk lagt til det som ble de fem viktigste livsstilsrelaterte sykdommene. Og nettopp derfor er «livsstilssykdom» et velkjent begrep for det japanske folket.

De aller fleste sykdommer er livsstilsrelaterte.

Gruppen hevder det nå er åpenbart at de fleste sykdommer vi i dag står overfor er kroniske sykdommer /livsstilssykdommer forårsaket av en usunn livsstil. Derfor er livsstilsfaktorer, eller såkalt livsstilsmedisin, grunnleggende for forebygging og behandling av kroniske sykdommer.

En kraftig voksende gruppe kroniske sykdommer er inflammatoriske tarmsykdommer (IBD): Crohns sykdom (CD) og ulcerøs kolitt (UC). Forskerne skriver at de betrakter IBD som en livsstilssykdom som hovedsakelig har bakgrunn i et vestlig kosthold, som kan forårsake redusert tarmmikrobielt mangfold.

Forskerne og deres helseinstitusjoner og sykehus har gitt et primært plantebasert kosthold til alle IBD-pasienter siden 2003. Kjøtt og fisk serveres henholdsvis hver 2. uke og en gang i uken. Det serveres ikke sukker. Frukt, grønnsaker, belgfrukter, poteter og fermentert mat serveres daglig. De utdanner også sine pasienter om sunne livsstilsvaner: Ingen røyking, regelmessig fysisk aktivitet, moderat eller ingen bruk av alkohol, regelmessighet i måltidene og ikke å spise mellom måltidene.

De har 15 års erfaring med livsstilsmedisin som involverer mer enn 159 pasienter med ulcerøs kolitt (UC) og 70 pasienter med Crohns sykdom (CD). Kombinasjon av et antiinflammatorisk medikament kombinert med et plantebasert, sukkerfattig kosthold induserte remisjon (sykdomstilbakegang) hos 44 påfølgende tilfeller uten unntak. Forskerne skriver at denne remisjonsraten er svært god med tanke på at rundt 30 % av pasientene er ikke-responderende til medisinen.

Og også andelen tilbakefall er langt bedre enn de som ellers er rapportert i litteraturen som normalt er 28% til 50 % etter 1 år og 57% til 78% etter 5 år.

Plantebasert kosthold aller først.

Vi behandler nå milde tilfeller av ulcerøs kolitt med plantebasert kosthold aller først – og ikke medisiner.

Mitsuro Chiba, MD, PhD Sjef for seksjonen Inflammatory Bowel Disease, Kunio Nakane, MD, PhD Sjef for Gastroenterology Division og Masfumi Komatsu, MD, PhD Direktør for Akita City Hospital

De har videre funnet at uten medisiner kan et plantebasert kosthold indusere remisjon hos en undergruppe av pasientene med mild form for ulcerøs kolitt.

Vår suksess med livsstilsmedisin ved IBD var større enn vi forventet og faktisk så dramatisk som beskrevet av Bodai i hans artikkel om kroniske sykdommer.

Mitsuro Chiba, MD, PhD Sjef for seksjonen Inflammatory Bowel Disease, Kunio Nakane, MD, PhD Sjef for Gastroenterology Division og Masfumi Komatsu, MD, PhD Direktør for Akita City Hospital.

Amerikansk forskerlegende begeistret.

De japanske forskernes funn blir hyllet av kreftforskeren, kirurgen og pioneren, Dr. Ernie Bodai. Han har blitt nominert til «Kongressens gullmedalje» for sin forskning og innsats innen helsearbeid, hundrevis av publiserte artikler – og sine fem banebrytende bøker om kreft. Bodai har vært klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute. Dr Bodai er også mannen bak det amerikanske brystkreft-frimerket.

Jeg vil takke Drs Chiba, Nakane og Komatsu. Arbeidet deres viser videre at enda en kronisk sykdom, i tillegg til alle de som vi har tidligere beskrevet, kan bli vesentlig påvirket av endring av livsstilen – som bidrar til slike kroniske tilstander.

Dr. Ernie Bodai, tidligere klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er nå grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute.

Betennelser sentralt.

Dr. Ernie Bodai skriver videre:

Artikkelen vår legger sterk vekt på betennelse som en fellesnevner for de fleste kroniske tilstander som er ansvarlige for en betydelig del av hele helsevesenet. Det er også en betydelig kobling mellom betennelse og utvikling av kreft i tykktarm og endetarm, hvor forekomsten er mye høyere hos pasienter med IBD. IBD har også vist seg å gi en betydelig økt risiko for å utvikle andre kreftformer som brystkreft. Denne forståelsen av sykdom er bare helt i begynnelsen. Dr Chiba og teamet forsterker det presserende behovet for å gå videre med å utforske alternative behandlingsalternativer i behandlingen av kroniske sykdommer: Å bruke livsstilsendringer i motsetning til forskrivning av medisiner som bare behandler symptomer og som ikke behandler de grunnleggende årsakene til disse tilstandene.

Dr. Ernie Bodai, tidligere klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er nå grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute.

Screening er ikke forebygging.

Dr. Ernie Bodai skriver videre at mange likestiller screening for sykdom med forebygging. Moderne screeningteknologier kan finne kreft, men på ingen måte er de forebyggende. Han mener medisinen må utvikle seg til å være virkelig forebyggende, og ikke reaktiv.

Dr Chiba har gitt et stort bidrag for å fremme arbeidet i helsevesenet med sitt omfattende arbeid innen IBD. Vi er helt enige med deres konklusjon om at kosthold, med fokus på plantebasert, ubearbeidet mat er en nødvendig behandling av kroniske sykdommer – og må implementeres. Dette er ytterligere støtte til det sårt tiltrengte paradigmeskiftet for medisinens fremtid.

Dr. Ernie Bodai, tidligere klinisk professor i kirurgi ved UCD Medical Center og sjef for kirurgi for Kaiser Permanente i Sacramento og er nå grunnlegger av Kaiser’s Breast Cancer Survivorship Institute.

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her