fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Kraftig økende forekomst av cøliaki.

Inntil for noen tiår siden ble cøliaki ansett som en sjelden sykdom – men frekvensen av cøliaki har nå økt så mye at det nå regnes som et stort folkehelseproblem over hele verden.

Det er den medisinfaglige organisasjonen IFM som har gått gjennom gjeldene publisert forskning på området.

De skriver at det er merkelig å tenke seg at det var en tid da ordene «gluten» og «cøliaki» ikke var en del av dagligtalen. Inntil for noen tiår siden ble cøliaki ansett for å være en uvanlig sykdom som hovedsakelig rammet barn og individer med europeiske gener – men frekvensen av cøliaki har nå vokst så mye at det nå regnes som et stort verdensomspennende folkehelseproblem.

7,5% økning per år.

Faktisk viser en metaanalyse fra 2020 at forekomsten av cøliaki har økt i gjennomsnitt 7,5% per år de siste tiårene. Den samlede globale forekomsten av cøliaki er rapportert til 1,4 %. Videre har forekomsten av udiagnostisert cøliaki vist en dramatisk økning i USA tidlig på 2000-tallet, med et estimat på 80% av personer med cøliaki udiagnostisert i 2009. I følge funn fra National Health and Nutrition Examination fra 2009 til 2014 var forekomsten av udiagnostisert cøliaki fortsatt betydelig, men gikk ned til mindre enn 50% i 2013 og 2014. Den anerkjente cøliaki-forskeren ved Harvard Medical School, Alessio Fasano, er anerkjent som en av de aller fremste forskerne på både cøliaki og autoimmune sykdommer generelt. Fasano ledet innsatsen som førte til at cøliaki ble en anerkjent diagnose og tilstand. Og nå er han en pioner i forståelsen for hvordan miljøfaktorer, lekk tarm og gener sammen kan drive autoimmunitet. Fasano er også kjent for sin påstand om at det tar i snitt 17 år fra en ny medisinsk forståelse blir gjort – til den blir bredt anerkjent.

Han beskriver at cøliaki ikke er den eneste autoimmune tilstanden som øker kraftig i utbredelse. Og interessant nok har mellom 10% og 30% av pasientene med cøliaki også antistoff knyttet til skjoldbruskkjertelen og / eller type 1-diabetes. Mens rundt 5% til 7% av pasientene med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom og / eller type 1-diabetes også har IgA antistoff knyttet til cøliaki .

Det nære forholdet mellom cøliaki og annen autoimmunitet blir i stor grad forklart med genetiske faktorer, men professor Fasano forklarer nå at forskere i stadig større grad mener at årsaken til økningen av cøliaki sannsynligvis er knyttet til miljøfaktorer og glutenintoleranse.

Gluten blir nå anerkjent som trigger til den autoimmune tilstanden cøliaki; den klassiske presentasjonen består av symptomer i fordøyelsessystemet assosiert med dårlig opptak, inkludert diaré og vekttap. Andre symptomer inkluderer jernmangel, kronisk tretthet, dårlig vekst, redusert bentetthet og nevrologiske symptomer. En metaanalyse fra 2020 viste også at pasienter med cøliaki viste en signifikant økt risiko for å utvikle psykologiske eller nevroutviklingsforstyrrelser som autisme-spektrumforstyrrelser, hyperaktivitet, depresjon, angst og spiseforstyrrelser – sammenlignet med frisk kontrollgruppe.

Årsaker til cøliaki: gener, miljøfaktorer og lekk tarm.

Årsakene til cøliaki er en interaksjon mellom en triade av faktorer: genetisk predisponering delvis på grunn av HLA-genvarianten, en mengde miljøfaktorer og tarmpermeabilitet (lekk tarm). Mer nylig har forskere funnet at HLA-genvarianten kan påvirke sammensetningen av tarmmikrobiomet og skape et miljø der en dysbiose (ubalanse) kan føre til tap av immuntoleranse mot gluten. Noen mener også at miljøfaktorer som amming kan være beskyttende, kanskje ved å påvirke tarmmikrobiomet på en gunstig måte.

Hovedbehandlingen for cøliaki er en streng, livslang glutenfri diett. Den autoimmune prosessen stoppes ved å fjerne gluten fra dietten. Likevel viser alarmerende fersk forskning at også noen «glutenfrie» matvarer som selges i USA faktisk inneholder spor av stoffet som bidrar til symptomer og vedvarende skader i tarmen. Det pågår nå forskning om nye mulige behandlinger for cøliaki som bruk av probiotika og enzymer.

Det er dokumentert en sammenheng mellom diagnostisert cøliaki og økt dødelighet.

En ny studie av antistoffene produsert av mennesker med ikke-cøliaki glutensesitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på.

En ny studie, publisert i Gastroenterology, av antistoffene produsert av mennesker med glutensensitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på.

Forskerne skriver at de og andre har vist en signifikant økning i IgG-antistoff mot gluten i ikke-cøliaki-glutensensitivitet på nivåer som ligner på cøliaki.

Den nye studien fra Alaedini viser at personer med ikke-cøliaki-glutensensitivitet, akkuratt som de med cøliaki, produserer et høyt nivå av anti-gluten-antistoffer, men de to tilstandene er ulike i hvilke typer antistoffer som produseres og de inflammatoriske responsene disse antistoffene kan føre til. Les hele artikkelen her.

Forhøyet blodnivå av giftige kjemikalier som finnes i sprøytemidler og stekepanner er knyttet til økt risiko for cøliaki hos unge mennesker.

Dette ifølge forskere fra NYU Grossman School of Medicine som ledet studien publisert i Environmental. Som Professor Fasano har vist så er miljøfaktorer involvert i utviklingen av cøliaki og andre autoimmune tilstander.

Teamet fant at barn og unge voksne med høyt blodnivå av plantevernmidler – og med høye nivåer av plantevernmiddelrelaterte kjemikalier kalt diklorodifenyldikloretylener (DDE) – hadde dobbelt så høy sannsynlighet for at de nylig har blitt diagnostisert med cøliaki, som de uten høye nivåer.

Disse funnene blir også støttet av Professor Aristo Vojdani som forklarer hvordan miljøgifter, lekk tarm, autoimmunitet og kronisk betennelse henger sammen – og hvordan man potensielt kan snu den negative spiralen.

Professor Vojdani forklarer at miljøfaktorer som infeksjoner, kjemikalier og kosthold spiller en viktig rolle ved autoimmune sykdommer. Miljøgifter som kvikksølv, plaststoffer, aluminium og mange andre kan potensielt bidra til utvikling av autoimmun sykdom. Professor Aristo Vojdani viser hvordan miljøgifter kan bidra til disse sammensatte og alvorlige helsetilstandene. Han sier gjeldene kunnskap tyder på at autoimmune tilstander involverer en kombinasjon av gener (30%) og miljø (70%).

Professor Aristo Vojdani, PhD, MSc, CLS er en av verdens fremste eksperter på hvordan livsstil- og miljøfaktorer kan trigge komplekse helsetilstander. 

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Persontilpasset helseoptimalisering og helseforbedring.


I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Helseforbedringsprogrammet til Funksjonellmedisinsk Institutt er rettet mot alle som ønsker å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her samt via IFM.org som er den medisinfaglige internasjonale organisasjonen som vi, Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på det samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

«Vårt program fokuserer på livsstil, genetikk og miljø for å forstå hva som forårsaker sykdommen eller kroniske tilstander.»

Cleveland Clinic center for Functional Medicine (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

WHO sier også at det er en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og helsetilstander ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert i mot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De mener dette er den aller viktigste helseutfordringen i verden i dag.

Den medisinfaglige organisasjonen IFM skriver at Funksjonellmedisin er en persontilpasset, pasientsentrert, vitenskapsbasert tilnærming som gir pasienter og behandlere mulighet til å samarbeide om å adressere de underliggende årsakene til sykdom samt fremme optimal helse. Det krever en detaljert forståelse av hver pasients genetiske, biokjemiske og livsstilsfaktorer og bruke dataene til å utvikle personlige planer som fører til forbedrede resultater.

Vi har kontorer i både Oslo og Trondheim.

EU og Norske myndigheter: Vi står nå foran de mest omfattende endringene av helsetjenester i moderne tid. 

Mange er nok ikke klar over hvor store endringer vi nå står foran. En rekke offentlige dokumenter fra både Norge og EU viser hvorfor og hvordan de aller fleste av verdens industrialiserte land vil revolusjonere sine helsetjenester frem mot år 2030.

I følge britiske helsemyndigheter markerer dette begynnelsen på en slutten for den frustrerende og kostbare praksisen med «prøving og feiling» og «one-size-fits-all»

Med kunnskap kan innbyggere ta større ansvar for egen helse.

Persontilpasset medisin og funksjonellmedisin og det nye omtalte paradigmet involverer en langt mer medvirkende rolle for pasientene og innbyggerne selv i deres helseforbedringsprosess.

En mer kunnskapsrik innbygger gjør at helsearbeidere og pasienten kan diskutere informasjon om individuelle genetiske, livsstils- og miljøfaktorer og tolke personlige data, noe som vil føre til en helt ny dialog, skriver britiske helsemyndigheter. Man kan da i samarbeid vurdere livsstilsendringer når annen behandling kanskje ikke er nødvendig. 

Pasientens kunnskap kan også føre til at pasienter selv kan vurdere forebyggende tiltak når det er stor sannsynlighet for å utvikle en sykdom, skriver de videre.

De nordiske landene skriver i et prosjektdokument at overgangen til forebyggende helse ikke bare er avhengig av helsevesenet. Innbyggerne må også ta en aktiv rolle i utformingen av hvordan de samhandler med systemet på deres premisser. I rapporten kan vi lese at innbyggerne i fremtiden selv må oppsøke kunnskap om sin kropp og helse i langt større grad, slik at man kan ta ansvar for sin egen helse. 

De beskriver en livslang læringsprosess for å dyrke forebyggende helseatferd og en medfødt følelse av ansvar overfor seg selv og samfunnet. God helse i fremtiden vil ikke bare være avhengig av godt utformede helsesystemer – du vil også ha en viktig rolle i å proaktivt sikre din egen helse. Det er nettopp dette vi har utviklet Helseforbedringsprogrammet for.

Helseforbedringsprogrammet: Med kompetanse kan du velge hvilke tiltak som støtter dine personlige mål.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.  

Alle fagpersoner og andre ressurser som er tilknyttet oss har selv personlig lang erfaring med endringsprosesser og videreutdanning i Funksjonellmedisin fra IFM i USA.

Selv om adressering av kosthold- og livsstilstiltak samt miljøfaktorer nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å optimalisere helsa og kunne forhindre og eventuelt snu for eksempel en negativ kronisk betennelserelatert situasjon  – så kan det for noen være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår lange erfaring viser at mennesker har potensiale til å gjøre omfattende endringer selv – når man har kompetanse, motivasjon og støtte gjennom prosessen.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Ingen enkel mirakelkur, diett eller quick fix – men mulig ved å se på alle de kjente underliggende faktorene samtidig.

Motvirkning av triaden av faktorene som fører til autoimmun sykdom –  tarmpermeabilitet (lekk tarm), genetikk og en rekke miljøfaktorer – kan kreve en sammensatt tilnærming. Hvis man lykkes, kan denne tilnærmingen ikke bare dempe symptomer på autoimmun sykdom, men i mange tilfeller føre til reversering av sykdommene.

Alessio Fasano, Professor Harvard University.

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer: folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Og videre hvordan faktorer som stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

De skriver at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) omtaler også studien og skriver at:

«man bør fokusere på modifiserbare faktorer som påvirker betennelse, for eksempel aktivitet/trening, kosthold, miljøgifter og stress.»

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Og konkluderer med at helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

Gener bestemmer ikke vekten din. Å telle kalorier fungerer ikke. Du er unik, så maten skal være personlig tilpasset deg. Tarmen avgjør responsen på maten du spiser.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Hvordan komme i gang.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til et av våre kontorer i Oslo eller Trondheim. Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Vi minner om at Helseforbedringsprogrammet ikke er et alternativ til det ordinære helsevesenet. Vi har et godt samarbeid med det øvrige helsevesenet og Helseforbedringsprogrammet kan fungere som et tillegg til og ikke som et alternativ.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.