fbpx

Kraftig økende forekomst av cøliaki.

Inntil for noen tiår siden ble cøliaki ansett som en sjelden sykdom – men frekvensen av cøliaki har nå økt så mye at det nå regnes som et stort folkehelseproblem over hele verden.

Det er den medisinfaglige organisasjonen IFM som har gått gjennom gjeldene publisert forskning på området.

De skriver at det er merkelig å tenke seg at det var en tid da ordene «gluten» og «cøliaki» ikke var en del av dagligtalen. Inntil for noen tiår siden ble cøliaki ansett for å være en uvanlig sykdom som hovedsakelig rammet barn og individer med europeiske gener – men frekvensen av cøliaki har nå vokst så mye at det nå regnes som et stort verdensomspennende folkehelseproblem.

7,5% økning per år.

Faktisk viser en metaanalyse fra 2020 at forekomsten av cøliaki har økt i gjennomsnitt 7,5% per år de siste tiårene. Den samlede globale forekomsten av cøliaki er rapportert til 1,4 %. Videre har forekomsten av udiagnostisert cøliaki vist en dramatisk økning i USA tidlig på 2000-tallet, med et estimat på 80% av personer med cøliaki udiagnostisert i 2009. I følge funn fra National Health and Nutrition Examination fra 2009 til 2014 var forekomsten av udiagnostisert cøliaki fortsatt betydelig, men gikk ned til mindre enn 50% i 2013 og 2014. Den anerkjente cøliaki-forskeren ved Harvard Medical School, Alessio Fasano, er anerkjent som en av de aller fremste forskerne på både cøliaki og autoimmune sykdommer generelt. Fasano ledet innsatsen som førte til at cøliaki ble en anerkjent diagnose og tilstand. Og nå er han en pioner i forståelsen for hvordan miljøfaktorer, lekk tarm og gener sammen kan drive autoimmunitet. Fasano er også kjent for sin påstand om at det tar i snitt 17 år fra en ny medisinsk forståelse blir gjort – til den blir bredt anerkjent.

Han beskriver at cøliaki ikke er den eneste autoimmune tilstanden som øker kraftig i utbredelse. Og interessant nok har mellom 10% og 30% av pasientene med cøliaki også antistoff knyttet til skjoldbruskkjertelen og / eller type 1-diabetes. Mens rundt 5% til 7% av pasientene med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom og / eller type 1-diabetes også har IgA antistoff knyttet til cøliaki .

Det nære forholdet mellom cøliaki og annen autoimmunitet blir i stor grad forklart med genetiske faktorer, men professor Fasano forklarer nå at forskere i stadig større grad mener at årsaken til økningen av cøliaki sannsynligvis er knyttet til miljøfaktorer og glutenintoleranse.

Gluten blir nå anerkjent som trigger til den autoimmune tilstanden cøliaki; den klassiske presentasjonen består av symptomer i fordøyelsessystemet assosiert med dårlig opptak, inkludert diaré og vekttap. Andre symptomer inkluderer jernmangel, kronisk tretthet, dårlig vekst, redusert bentetthet og nevrologiske symptomer. En metaanalyse fra 2020 viste også at pasienter med cøliaki viste en signifikant økt risiko for å utvikle psykologiske eller nevroutviklingsforstyrrelser som autisme-spektrumforstyrrelser, hyperaktivitet, depresjon, angst og spiseforstyrrelser – sammenlignet med frisk kontrollgruppe.

Årsaker til cøliaki: gener, miljøfaktorer og lekk tarm.

Årsakene til cøliaki er en interaksjon mellom en triade av faktorer: genetisk predisponering delvis på grunn av HLA-genvarianten, en mengde miljøfaktorer og tarmpermeabilitet (lekk tarm). Mer nylig har forskere funnet at HLA-genvarianten kan påvirke sammensetningen av tarmmikrobiomet og skape et miljø der en dysbiose (ubalanse) kan føre til tap av immuntoleranse mot gluten. Noen mener også at miljøfaktorer som amming kan være beskyttende, kanskje ved å påvirke tarmmikrobiomet på en gunstig måte.

Hovedbehandlingen for cøliaki er en streng, livslang glutenfri diett. Den autoimmune prosessen stoppes ved å fjerne gluten fra dietten. Likevel viser alarmerende fersk forskning at også noen «glutenfrie» matvarer som selges i USA faktisk inneholder spor av stoffet som bidrar til symptomer og vedvarende skader i tarmen. Det pågår nå forskning om nye mulige behandlinger for cøliaki som bruk av probiotika og enzymer.

Det er dokumentert en sammenheng mellom diagnostisert cøliaki og økt dødelighet.

En ny studie av antistoffene produsert av mennesker med ikke-cøliaki glutensesitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på.

En ny studie, publisert i Gastroenterology, av antistoffene produsert av mennesker med glutensensitivitet kan føre til en bedre måte å oppdage tilstanden og behandle den på.

Forskerne skriver at de og andre har vist en signifikant økning i IgG-antistoff mot gluten i ikke-cøliaki-glutensensitivitet på nivåer som ligner på cøliaki.

Den nye studien fra Alaedini viser at personer med ikke-cøliaki-glutensensitivitet, akkuratt som de med cøliaki, produserer et høyt nivå av anti-gluten-antistoffer, men de to tilstandene er ulike i hvilke typer antistoffer som produseres og de inflammatoriske responsene disse antistoffene kan føre til. Les hele artikkelen her.

Forhøyet blodnivå av giftige kjemikalier som finnes i sprøytemidler og stekepanner er knyttet til økt risiko for cøliaki hos unge mennesker.

Dette ifølge forskere fra NYU Grossman School of Medicine som ledet studien publisert i Environmental. Som Professor Fasano har vist så er miljøfaktorer involvert i utviklingen av cøliaki og andre autoimmune tilstander.

Teamet fant at barn og unge voksne med høyt blodnivå av plantevernmidler – og med høye nivåer av plantevernmiddelrelaterte kjemikalier kalt diklorodifenyldikloretylener (DDE) – hadde dobbelt så høy sannsynlighet for at de nylig har blitt diagnostisert med cøliaki, som de uten høye nivåer.

Disse funnene blir også støttet av Professor Aristo Vojdani som forklarer hvordan miljøgifter, lekk tarm, autoimmunitet og kronisk betennelse henger sammen – og hvordan man potensielt kan snu den negative spiralen.

Professor Vojdani forklarer at miljøfaktorer som infeksjoner, kjemikalier og kosthold spiller en viktig rolle ved autoimmune sykdommer. Miljøgifter som kvikksølv, plaststoffer, aluminium og mange andre kan potensielt bidra til utvikling av autoimmun sykdom. Professor Aristo Vojdani viser hvordan miljøgifter kan bidra til disse sammensatte og alvorlige helsetilstandene. Han sier gjeldene kunnskap tyder på at autoimmune tilstander involverer en kombinasjon av gener (30%) og miljø (70%).

Professor Aristo Vojdani, PhD, MSc, CLS er en av verdens fremste eksperter på hvordan livsstil- og miljøfaktorer kan trigge komplekse helsetilstander. 

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.