fbpx

Ny rapport i Science om gunstige effekter for helsa og immunforsvaret ved tilskudd av probiotika og prebiotika.

Forskere viser hvordan mikrobiotaen er i en konstant «dragkamp» for å opprettholde optimale nivåer av gode og dårlige bakterier.

Tarmmikrobiotaen består av milliarder av bakterier og en sunn og frisk person har en god balanse mellom gunstige og ugunstige bakterier. Men den kan komme i ubalanse på grunn av en rekke livsstil og miljøfaktorer – og derfor påvirke helsa i stor grad. Så for å øke nivået av gunstige bakterier, inntar mange probiotiske kosttilskudd – levende bakterier i en pille. Ulike kommersielle probiotiske og prebiotiske kosttilskudd er tilgjengelige, og de fleste eksperter er nå enige om sikkerheten til disse produktene. Men samtidig anerkjenner de at dette er et svært komplekst miljø, og det er mange faktorer som påvirker denne «dragkampen» mellom de gunstige og ugunstige bakteriene. Probiotika er tilskudd med bakterier, mens prebiotika er «maten» til de gunstige bakteriene.

Det meste av denne dragkampen finner sted i kroppens mage-tarmkanal, ettersom bakterier hjelper til med å fordøye maten og støtte immunforsvaret. Selv om eksperter nå mener at god «tarmhelse» er en nøkkel til god helse, så arbeider forskerene fremdeles på høygir med å få et detaljert bilde av hva som foregår inne i en persons mage-tarmkanal.

«Til nå har vi ikke hatt noen gode metoder for å fullstendig overvåke aktiviteten i mage-tarmkanalen, som er et helt unikt kjemisk og dynamisk miljø».

Elena Goun, Professor ved Institutt for kjemi ved University of Missouri

I en ny studie publisert i Science Advances, beskriver Elena Goun, professor ved Institutt for kjemi ved University of Missouri og et internasjonalt team forskere, hvordan man nå kan måle nivåene av et naturlig enzym, gallesalthydrolase, inne i kroppens mage-tarmkanal. Effekten av mange kommersielt tilgjengelige probiotiske kosttilskudd måler man ved å teste for nivået av gallesalthydrolase, som er ansvarlig for alle de viktigste helsefremmende funksjonene til probiotika.

Tarmmikrober påvirker fysiologien til mennesket sterkt ved å påvirke metabolisme, nevrobiologi og immunfunksjon. Gallesalthydrolase er et enzym som produseres av tarmbakteriene og spiller en helt sentral rolle i tarmen, for tarmbakteriemiljøet og helsa til menneskene. Men til tross for den viktige rollen som gallsyrer har for menneskers helse, er de underliggende mekanismene for hvordan tarmmikrobiotaen regulerer gallesalthydrolase- funksjonen stort sett ukjent.

For eksempel forstås hittil lite om det komplekse samspillet mellom ufordøyelige fibre som prebiotika og gallesyremetabolisme. Prebiotika er klassifisert som ufordøyelige fibre og langkjeda karbohydrater og har tidligere vist å øke overlevelsen til probiotika (de gunstige bakteriene) når de inntas sammen. I tillegg har tidligere studier rapportert økning i produksjon av kortkjeda fettsyrer, som kan være av de mest gunstige effektene av prebiotika på tarmmikrobiotaen.

De kan også med denne nye metoden finne ut hvordan ulike typer prebiotika (kostfibre som er kjent som «maten» til de gunstige bakteriene)) kan øke gallesalthydrolasenivået på en lignende måte som probiotiske tilskudd gjør. Goun mener funnene deres er svært spennende, spesielt i forhold til prebiotika, som naturlig finnes i fiberrike matvarer som nøtter og frø, frukt og grønnsaker.

«Prebiotika brukes ofte i kombinasjon med probiotika, og vi viser for første gang at tilskudd av ulike typer prebiotika alene også er i stand til å øke gallesalt-hydrolaseaktiviteten til tarmmikrobiotaen. Dette er knyttet til redusert betennelse, redusert kolesterolnivå i blodet samt beskytte mot tykktarmskreft og urinveisinfeksjoner.»

Elena Goun, Professor ved Institutt for kjemi ved University of Missouri

Enorm oppdagelse!

«Etter min mening er denne oppdagelsen enorm fordi produksjon og lagring av prebiotika er billigere enn for probiotika. »

Elena Goun, Professor ved Institutt for kjemi ved University of Missouri

Tidligere rapporter har vist at høy galle-salt-hydrolaseaktivitet i mage-tarmkanalen reflekterer bedre fordøyelse og mindre betennelse i kroppen.

«Når noen svelger tilskuddene, blir de eksponert for tarmmikrobiotaen mens de reiser gjennom det tøffe miljøet i mage-tarmkanalen. Når det kommer ut av kroppen igjen, kan vi analysere avføringsprøven»

Elena Goun, Professor ved Institutt for kjemi ved University of Missouri

Goun mener at denne forskningen kan føre til bedre presisjonsmedisinsk behandling ved å gi forskere en måte å forstå hvordan en persons individuelle tarmhelse er knyttet til opprinnelsen og naturen til menneskelige sykdommer.

«Tarmmikrobiomet spiller en enormt viktig rolle ved ulike helseproblemer som kreft, diabetes, fedme, parkinsons sykdom, depresjon og autisme, og nå vil dette nye verktøyet hjelpe oss å bedre forstå forholdet mellom tarmfunksjonen og disse sykdommene. I tillegg vil det tillate oss å utvikle mer effektive probiotika og prebiotika for å forbedre tarmhelsen til individene»

Elena Goun, Professor ved Institutt for kjemi ved University of Missouri

Dette prosjektet er en del av den store persontilpasset medisin satsningen til University of Missouri Systems NextGen Precision Health-initiativ.

Kings College professor: Ny kunnskap om tarmmikrober fører til dramatisk endret forståelse av helse og sykdom.

Et forskerteam ved King’s College London sammen med kollegene ved Massachusetts General Hospital, Stanford University og helsevitenskapsselskapet ZOE PREDICT, utfører den største pågående ernæringsstudien av sitt slag i verden. Resultatene har vakt stor oppsikt verden hele over.

Tim Spector, Professor of Genetic Epidemiology, King’s College London skriver at det første de la merke til, var den store individuelle variasjonen i respons på den samme maten, selv for identiske tvillinger. Den ene tvillingen kan for eksempel ha sunn respons på å spise karbohydrater, men ikke fett, mens den andre tvillingen er motsatt. Og det er tarmmikrobene som utgjør den store forskjellen.

Rett og slett forteller dette oss at vi alle er unike og at det ikke er noe perfekt kosthold eller riktig måte å spise på som vil fungere for alle.

Tim Spector, Professor of Genetic Epidemiology, King’s College London

Kan svaret ligge i mikrobiomet?

Observasjonen om at genetikk bare spiller en mindre rolle i å bestemme hvordan vi reagerer på mat, forteller oss også at enkle genetiske tester som hevder å bestemme «riktig kosthold for genene dine» er ineffektive og misvisende. 

Spector skriver; Pussig nok delte identiske tvillinger bare rundt en tredel av de samme tarm-mikrobearter, noe som kan bidra til å forklare noe av variasjonen i ernæringsrespons og peker også mot en mulighet til å forbedre helse og vekt ved å manipulere mikrobiomet. Les hele artikkelen om dette nye prosjektet her.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin i Norge og Skandinavia!

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten og tilbudet. Arbeidet er allerede i full gang og vi har derfor i den kommende prosjektperioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder i Oslo. Og Trondheim har siste oppstart i Juni. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer om å gjøre funksjonellmedisin tilgjengelig for langt flere mennesker i Norge og Skandinavia – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.