Avokado kan holde tarmmikrober «lykkelige».

Å legge avokado til kostholdet forbedrer tarmhelsen, viser en ny studie fra University of Illinois.

Å spise avokado som en del av det daglige kostholdet kan bidra til å forbedre tarmhelsen, viser en ny studie fra University of Illinois. Avokado har mye kostfiber og enumettet fett.

«Vi vet at det å spise avokado hjelper deg til å føle deg mett og reduserer kolesterolkonsentrasjonen i blodet, men vi visste ikke hvordan det påvirker tarmmikrober, og ikke minst metabolittene (stoffene) som mikrobene produserer,»

Sharon Thompson, University of Illinois.

Sharon Thompson var hovedforfatter av studien publisert i Journal of Nutrition.

Forskerne fant at mennesker som spiste avokado hver dag som en del av et måltid, hadde en større mengde tarmmikrober som bryter ned fiber og produserer metabolitter som er gunstig for tarmhelsen. De hadde også større mikrobielt mangfold sammenlignet med personer som ikke spiste avokado.

«Mikrobielle metabolitter er stoffer som mikrober produserer og som påvirker helsen. Inntak av avokado reduserte gallsyrer og økte kortkjedede fettsyrer. Disse endringene korrelerer med gunstige helseresultater.»

Sharon Thompson, University of Illinois.

Formålet med denne studien var å undersøke effekten av avokadoinntak på tarmmikrobiotaen, sier Hannah Holscher, assisterende professor i ernæring ved Institutt for matvitenskap og ernæring ved University of Illinois.

«Målet vårt var å teste hypotesen om at fett og fiber i avokado positivt påvirker tarmmikrobiota. Vi ønsket også å utforske sammenhengen mellom tarmmikrober og helseeffekter,»

Hannah Holscher, assisterende professor i ernæring ved Institutt for matvitenskap og ernæring ved University of Illinois.

Avokado er rik på fett. Men faktisk så fant forskerne at mens avokadogruppen konsumerte litt mer kalorier enn kontrollgruppen, ble litt mer fett utskilt i avføringen.

«Større fettutskillelse betyr at forskningsdeltakerne absorberte mindre energi fra maten de spiste. Dette var sannsynligvis på grunn av reduksjon i gallsyrer, som er molekyler fordøyelsessystemet vårt skiller ut og som lar oss absorbere fett. Vi fant ut at mengden gallesyrer i avføringen var lavere og mengden fett i avføringen var høyere i avokadogruppen, forklarer Holscher.»

Hannah Holscher, assisterende professor i ernæring ved Institutt for matvitenskap og ernæring ved University of Illinois.

Ulike typer fett har ulik effekt på mikrobiomet. Fett i avokado er enumettede, som er hjertesunne fettstoffer.

Innholdet av ufordøyelig fiber er også veldig viktig, bemerker Holscher. En middels avokado gir rundt 12 gram fiber.

«Mindre enn 5% av amerikanerne spiser nok fiber. De fleste mennesker spiser rundt 12 til 16 gram fiber per dag».

Hannah Holscher, assisterende professor i ernæring ved Institutt for matvitenskap og ernæring ved University of Illinois.

Å spise fiber er ikke bare bra for menneskene; det er også viktig for mikrobiomet som lever inni oss, fastslår Holscher.

«Vi mennesker kan ikke bryte ned kostfibre, men ulike tarmmikrober kan det. Når vi spiser kostfiber, er det en vinn-vinn for tarmmikrobene og for oss.»

Hannah Holscher, assisterende professor i ernæring ved Institutt for matvitenskap og ernæring ved University of Illinois.

Holschers forskningslaboratorium spesialiserer seg på hvordan maten påvirker mikrobiomet og helsa.

«Akkurat som vi tenker på hjertesunne måltider, må vi også tenke på tarmsunne måltider og hvordan vi kan mate mikrobiotaen,».

Hannah Holscher, assisterende professor i ernæring ved Institutt for matvitenskap og ernæring ved University of Illinois.

Avokado er en energitett mat, men den er også næringstett, og den inneholder viktige mikronæringsstoffer som amerikanerne ikke spiser nok av, som kalium og fiber.

Stanford magazine: Døden inni oss og manglende inntak av fiber.

Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram fiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet.

Denne mengden ufordøyelig fiber tilsvarer omtrent vekten av en stor hamburger – og det er ti ganger den daglige mengden fiber som er vanlig i den industrialiserte verden.

Daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere. Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av.

Stanford-forskerne mener nedgangen i inntak av ufordøyelig fiber kan være en av de viktigste årsakene til en epidemi av sykdomsfremkallende mikrobiomer i den vestlige verden. Les mer om dette her.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.