Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162
Global besettelse av økonomisk vekst vil øke risikoen for dødelige pandemier i fremtiden. - Funksjonellmedisin
inner-banner

Global besettelse av økonomisk vekst vil øke risikoen for dødelige pandemier i fremtiden.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram, gjorde det klart i en lidenskapelig tale i februar, at COVID-19 er en menneskeskapt krise.

Forskere fra University College London har i en artikkel publisert i The Conversation forklart hvordan Covid-19 er en menneskeskapt krise – og at risikoen for nye pandemier øker i fremtiden.

Artikkelforfatterne Professor Tom Pegram og forsker Julia Kreienkamp ved University College London er knyttet til EU-kommisjonens Horizon 2020-program.

De skriver at myndighete over hele verden nå lanserer COVID-19-vaksineprogrammer og prøver å få økonomiene tilbake til normalen. Imidlertid må vanskelige spørsmål ikke forbigås, mener de.

Hvordan skjedde denne pandemien? Og hvor motstandsdyktige er vi overfor fremtidige globale risikoer, inkludert muligheten for fremtidige dødeligere pandemier?

Viktigere en økonomien er at COVID-19 ikke kom uventet og som noen overraskelse. Som Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram, gjorde det klart i en lidenskapelig tale i februar, er COVID-19 veldig menneskeskapt nødsituasjon.

Ved å fortsette å privilegere økonomisk vekst i forhold til miljømessig og sosial bærekraft, så legger vi til rette for nye epidemier… og tar enorm risiko med fremtiden vår”.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram

Den menneskelige sivilisasjon er på kollisjonskurs med de økologiske lovene.

Menneskelig sivilisasjon er på kollisjonskurs med økologilovene. Eksperter har lenge advart om zoonotiske sykdommer som hopper over artsbarrieren som et resultat av økende menneskelig inngrep i naturen. En global biodiversitetsvurdering fra 2019 viste at arter og økosystemer er i tilbakegang med en hastighet som er “enestående i menneskets historie”.

Tap av biologisk mangfold akselererer, drevet av flere sammenhengende krefter, som alle til slutt blir produsert eller sterkt forsterket av aktiviteter som driver økonomisk vekst. Som for eksempel avskoging, utvidelse av landbruksområder og intensivert utryddelse av ville dyr.

Klimaendringer stjeler ofte overskriftene, men det blir stadig tydeligere at utsiktene for tap av biologisk mangfold er like katastrofale. Avgjørende er at disse to utfordringene er dypt forbundet. Global oppvarming legger enormt press på mange av våre mest sårbare naturlige økosystemer. Og videre svekker endringene i disse vitale økosystemene deres evne til å lagre karbon og gi beskyttelse mot ekstreme værforhold og andre klimarelaterte risikoer.

Forskerne skriver at disse effektene ikke kan fanges opp i forenklede metaforer som “krigen mot karbon”, som kan være politisk gunstig, men som også tilslører kompleksiteten som er involvert i å beskytte livsviktige økosystemer. Det finnes ingen enkelt måling som fanger opp “endringer blant alle levende organismer, inkludert økosystemer både på land og i vann samt de økologiske kompleksene som de er en del av”.

Faktisk er mange av de levende organismene på jorden fortsatt ukjente for mennesker.

Professor Tom Pegram og forsker Julia Kreienkamp, University College London og EU-kommisjonens Horizon 2020-program

Upløyd mark

Selv om det lenge har blitt hevdet at det er klare grenser for økonomisk vekst på en begrenset planet, så har disse argumentene i stor grad blitt avvist av vestlige økonomiske syresmakter. Men markedskreftene vil ikke avskaffe naturens sårbarhet eller eliminere planetariske grenser.

Men i takt med en økende offentlig bevissthet om miljøødeleggelser, så erkjenner vi også vår økologiske gjensidig avhengighet. Som den ferske rapporten Dasgupta Review, fra de britiske myndighetene beskriver:

“Vår økonomi, vårt levebrød og velvære avhenger av vår mest dyrebare eiendel: naturen. Vi er en del av naturen, ikke atskilt fra den. ”

Asgupta Review, rapport fra de britiske myndighetene

WHO: 2021 året hvor vi skal forene menneskeheten med naturen

FNs generalsekretær António Guterres erklærte 2021 som “året hvor vi skal forene menneskeheten med naturen”. Fremgangen er imidlertid lite oppløftende. Av de 20 globale målene for biologisk mangfold som ble avtalt i 2010, har ingen blitt oppfylt et tiår senere.

Forskerne mener vi trenger et grunnleggende skifte. Og da mener de den politiske virkeligheten må kobles sammen med den biofysiske virkeligheten.

Den politiske virkeligheten sikrer økonomisk vekst på bekostning av de økologiske livsviktige systemene som vi til slutt er avhengige av. Forskerne ønsker å utfordre det eksisterende tankesettet.

Nye styringsmodeller må sikre at ingen mennesker blir fratatt livets nødvendigheter (mat, husly, helsetjenester og så videre), samtidig som vi må sørge for at vi ikke legger skadelig press på jordens livsviktige systemer som alle mennesker er avhengige av ( klima, sunn jord, et beskyttende ozonlag).

Så spørsmålet forskerne stiller blir da:

Er samfunnet klart til å gi avkall på sin virkelighet med dyptgripende makt over naturen – og bytte med en der vi bor i pakt med naturen?

Som økolog Gregory Bateson sa:

“The creature that wins against its environment destroys itself.”

Gregory Bateson

Forskerne skriver at COVID-19-pandemien er som en kanarifugl i kullgruvene, og flere kommer. Panelet for klimaendringer har gjort det klart at miljøutfordringene krever “raske, vidtrekkende og enestående endringer i alle aspekter av samfunnet”.

EU-forskerne mener at man må gå lengre slik at tankesett, modeller og metaforer som former samfunnets mål og ambisjoner også må endres. Hvor kan vi se etter inspirasjon? I følge Yale Environmental Performance Index ligger Botswana og Zambia på første og andreplass i verden for biologisk mangfold og habitatbeskyttelse. Faktisk er Botswana unik ved at det meste av biologisk mangfold forblir intakt. Slike eksempler gir oss et bilde for hvordan vi kan søke en forsoning med naturen.

Forskere fra Stanford og Kings College har også funnet mange svar på kroniske sykdommer ved å forstå hvordan jeger-samlere i Tanzania spiser og lever. For i disse samfunnene er det svært sjeldent med kroniske sykdommer, kreft eller hjerte-kar sykdom. Den nære kontakten med naturen, mikrobene og inntaket av store mengder med fiberrike grønnsaker som påvirker tarmmikrobiomet – ble gitt stor betydning. 

Statsviteren William Ophuls hevder at all politisk kamp nå må fokusere på å gjøre økologi til den viktigste vitenskapen i vår tid. Med andre ord, vi må slutte å tenke på oss selv som over eller utenfor de naturlige systemene som støtter oss. Menneskehetens innsats for økologipolitikken kan godt vise seg å være den definerende historien i dette århundret hvis vi skal unngå tragedien til homo sapiens.

«Miljøsykdommer».

Miljøkrisen og den moderne vestlige livsstilen fører til bølge av kroniske sykdommer. Faktisk dør 9 av 10 europeere av kroniske sykdommer som i hovedsak kunne vært unngått. Verden er nå i ferd med å forstå at vi nå står i en global miljøkrise ingen helt forstår rekkevidden av. Samtidig har vi sett en dramatisk økning av immunologiske tilstander som tidligere var sjeldne, som alle de autoimmune tilstandene, kreft, hjerneutviklingsforstyrrelser som autisme, Alzheimers og Parkinson og mange flere. 

Forskerne er samstemte i at det ikke er endringer i genene våre som står bak, men at det er en kombinasjonen av en rekke miljøfaktorer. Forskere kaller nå denne typen tilstander som «miljøsykdommer».

Vi har tidligere sett hvordan en rekke av verdens ledende vitenskapsfolk nå tar til orde for å se på miljøkatastrofen som også en menneskelig helse-katastrofe. Vi ser også på hva hver og en av oss kan gjøre. Les artikkelen her.

Verdensledende forskningsinstitusjoner advarer om et betennelsedrivende miljø.

Forskere fra 22 verdensledende institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer i en artikkel i Nature: folkehelsekrise pga kroniske betennelser – men de gir også håp og peker på en rekke miljø- og livsstilsfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan en vestlig livsstil og miljø med økt stress, inflammatorisk kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjoneni tarmen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av lavgradig betennelse.

Den kroniske, lavgradige betennelsen (som gjerne ikke avsløres ved “vanlige” blodprøver) i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De gir også håp og skriver at man potensielt kan unngå eller reversere de aller fleste tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Nyeste artikler

Artikler etter kategori


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.