fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Global besettelse av økonomisk vekst vil øke risikoen for dødelige pandemier i fremtiden.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram, gjorde det klart i en lidenskapelig tale i februar, at COVID-19 er en menneskeskapt krise.

Forskere fra University College London har i en artikkel publisert i The Conversation forklart hvordan Covid-19 er en menneskeskapt krise – og at risikoen for nye pandemier øker i fremtiden.

Artikkelforfatterne Professor Tom Pegram og forsker Julia Kreienkamp ved University College London er knyttet til EU-kommisjonens Horizon 2020-program.

De skriver at myndighete over hele verden nå lanserer COVID-19-vaksineprogrammer og prøver å få økonomiene tilbake til normalen. Imidlertid må vanskelige spørsmål ikke forbigås, mener de.

Hvordan skjedde denne pandemien? Og hvor motstandsdyktige er vi overfor fremtidige globale risikoer, inkludert muligheten for fremtidige dødeligere pandemier?

Viktigere en økonomien er at COVID-19 ikke kom uventet og som noen overraskelse. Som Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram, gjorde det klart i en lidenskapelig tale i februar, er COVID-19 veldig menneskeskapt nødsituasjon.

Ved å fortsette å privilegere økonomisk vekst i forhold til miljømessig og sosial bærekraft, så legger vi til rette for nye epidemier… og tar enorm risiko med fremtiden vår”.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram

Den menneskelige sivilisasjon er på kollisjonskurs med de økologiske lovene.

Menneskelig sivilisasjon er på kollisjonskurs med økologilovene. Eksperter har lenge advart om zoonotiske sykdommer som hopper over artsbarrieren som et resultat av økende menneskelig inngrep i naturen. En global biodiversitetsvurdering fra 2019 viste at arter og økosystemer er i tilbakegang med en hastighet som er “enestående i menneskets historie”.

Tap av biologisk mangfold akselererer, drevet av flere sammenhengende krefter, som alle til slutt blir produsert eller sterkt forsterket av aktiviteter som driver økonomisk vekst. Som for eksempel avskoging, utvidelse av landbruksområder og intensivert utryddelse av ville dyr.

Klimaendringer stjeler ofte overskriftene, men det blir stadig tydeligere at utsiktene for tap av biologisk mangfold er like katastrofale. Avgjørende er at disse to utfordringene er dypt forbundet. Global oppvarming legger enormt press på mange av våre mest sårbare naturlige økosystemer. Og videre svekker endringene i disse vitale økosystemene deres evne til å lagre karbon og gi beskyttelse mot ekstreme værforhold og andre klimarelaterte risikoer.

Forskerne skriver at disse effektene ikke kan fanges opp i forenklede metaforer som «krigen mot karbon», som kan være politisk gunstig, men som også tilslører kompleksiteten som er involvert i å beskytte livsviktige økosystemer. Det finnes ingen enkelt måling som fanger opp «endringer blant alle levende organismer, inkludert økosystemer både på land og i vann samt de økologiske kompleksene som de er en del av».

Faktisk er mange av de levende organismene på jorden fortsatt ukjente for mennesker.

Professor Tom Pegram og forsker Julia Kreienkamp, University College London og EU-kommisjonens Horizon 2020-program

Upløyd mark

Selv om det lenge har blitt hevdet at det er klare grenser for økonomisk vekst på en begrenset planet, så har disse argumentene i stor grad blitt avvist av vestlige økonomiske syresmakter. Men markedskreftene vil ikke avskaffe naturens sårbarhet eller eliminere planetariske grenser.

Men i takt med en økende offentlig bevissthet om miljøødeleggelser, så erkjenner vi også vår økologiske gjensidig avhengighet. Som den ferske rapporten Dasgupta Review, fra de britiske myndighetene beskriver:

“Vår økonomi, vårt levebrød og velvære avhenger av vår mest dyrebare eiendel: naturen. Vi er en del av naturen, ikke atskilt fra den. ”

Asgupta Review, rapport fra de britiske myndighetene

WHO: 2021 året hvor vi skal forene menneskeheten med naturen

FNs generalsekretær António Guterres erklærte 2021 som «året hvor vi skal forene menneskeheten med naturen». Fremgangen er imidlertid lite oppløftende. Av de 20 globale målene for biologisk mangfold som ble avtalt i 2010, har ingen blitt oppfylt et tiår senere.

Forskerne mener vi trenger et grunnleggende skifte. Og da mener de den politiske virkeligheten må kobles sammen med den biofysiske virkeligheten.

Den politiske virkeligheten sikrer økonomisk vekst på bekostning av de økologiske livsviktige systemene som vi til slutt er avhengige av. Forskerne ønsker å utfordre det eksisterende tankesettet.

Nye styringsmodeller må sikre at ingen mennesker blir fratatt livets nødvendigheter (mat, husly, helsetjenester og så videre), samtidig som vi må sørge for at vi ikke legger skadelig press på jordens livsviktige systemer som alle mennesker er avhengige av ( klima, sunn jord, et beskyttende ozonlag).

Så spørsmålet forskerne stiller blir da:

Er samfunnet klart til å gi avkall på sin virkelighet med dyptgripende makt over naturen – og bytte med en der vi bor i pakt med naturen?

Som økolog Gregory Bateson sa:

“The creature that wins against its environment destroys itself.”

Gregory Bateson

Forskerne skriver at COVID-19-pandemien er som en kanarifugl i kullgruvene, og flere kommer. Panelet for klimaendringer har gjort det klart at miljøutfordringene krever «raske, vidtrekkende og enestående endringer i alle aspekter av samfunnet».

EU-forskerne mener at man må gå lengre slik at tankesett, modeller og metaforer som former samfunnets mål og ambisjoner også må endres. Hvor kan vi se etter inspirasjon? I følge Yale Environmental Performance Index ligger Botswana og Zambia på første og andreplass i verden for biologisk mangfold og habitatbeskyttelse. Faktisk er Botswana unik ved at det meste av biologisk mangfold forblir intakt. Slike eksempler gir oss et bilde for hvordan vi kan søke en forsoning med naturen.

Forskere fra Stanford og Kings College har også funnet mange svar på kroniske sykdommer ved å forstå hvordan jeger-samlere i Tanzania spiser og lever. For i disse samfunnene er det svært sjeldent med kroniske sykdommer, kreft eller hjerte-kar sykdom. Den nære kontakten med naturen, mikrobene og inntaket av store mengder med fiberrike grønnsaker som påvirker tarmmikrobiomet – ble gitt stor betydning. 

Statsviteren William Ophuls hevder at all politisk kamp nå må fokusere på å gjøre økologi til den viktigste vitenskapen i vår tid. Med andre ord, vi må slutte å tenke på oss selv som over eller utenfor de naturlige systemene som støtter oss. Menneskehetens innsats for økologipolitikken kan godt vise seg å være den definerende historien i dette århundret hvis vi skal unngå tragedien til homo sapiens.

«Miljøsykdommer».

Miljøkrisen og den moderne vestlige livsstilen fører til bølge av kroniske sykdommer. Faktisk dør 9 av 10 europeere av kroniske sykdommer som i hovedsak kunne vært unngått. Verden er nå i ferd med å forstå at vi nå står i en global miljøkrise ingen helt forstår rekkevidden av. Samtidig har vi sett en dramatisk økning av immunologiske tilstander som tidligere var sjeldne, som alle de autoimmune tilstandene, kreft, hjerneutviklingsforstyrrelser som autisme, Alzheimers og Parkinson og mange flere. 

Forskerne er samstemte i at det ikke er endringer i genene våre som står bak, men at det er en kombinasjonen av en rekke miljøfaktorer. Forskere kaller nå denne typen tilstander som «miljøsykdommer».

Vi har tidligere sett hvordan en rekke av verdens ledende vitenskapsfolk nå tar til orde for å se på miljøkatastrofen som også en menneskelig helse-katastrofe. Vi ser også på hva hver og en av oss kan gjøre. Les artikkelen her.

Verdensledende forskningsinstitusjoner advarer om et betennelsedrivende miljø.

Forskere fra 22 verdensledende institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer i en artikkel i Nature: folkehelsekrise pga kroniske betennelser – men de gir også håp og peker på en rekke miljø- og livsstilsfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan en vestlig livsstil og miljø med økt stress, inflammatorisk kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjoneni tarmen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av lavgradig betennelse.

Den kroniske, lavgradige betennelsen (som gjerne ikke avsløres ved “vanlige” blodprøver) i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De gir også håp og skriver at man potensielt kan unngå eller reversere de aller fleste tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.