Global besettelse av økonomisk vekst vil øke risikoen for dødelige pandemier i fremtiden.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram, gjorde det klart i en lidenskapelig tale i februar, at COVID-19 er en menneskeskapt krise.

Forskere fra University College London har i en artikkel publisert i The Conversation forklart hvordan Covid-19 er en menneskeskapt krise – og at risikoen for nye pandemier øker i fremtiden.

Artikkelforfatterne Professor Tom Pegram og forsker Julia Kreienkamp ved University College London er knyttet til EU-kommisjonens Horizon 2020-program.

De skriver at myndighete over hele verden nå lanserer COVID-19-vaksineprogrammer og prøver å få økonomiene tilbake til normalen. Imidlertid må vanskelige spørsmål ikke forbigås, mener de.

Hvordan skjedde denne pandemien? Og hvor motstandsdyktige er vi overfor fremtidige globale risikoer, inkludert muligheten for fremtidige dødeligere pandemier?

Viktigere en økonomien er at COVID-19 ikke kom uventet og som noen overraskelse. Som Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram, gjorde det klart i en lidenskapelig tale i februar, er COVID-19 veldig menneskeskapt nødsituasjon.

Ved å fortsette å privilegere økonomisk vekst i forhold til miljømessig og sosial bærekraft, så legger vi til rette for nye epidemier… og tar enorm risiko med fremtiden vår”.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram

Den menneskelige sivilisasjon er på kollisjonskurs med de økologiske lovene.

Menneskelig sivilisasjon er på kollisjonskurs med økologilovene. Eksperter har lenge advart om zoonotiske sykdommer som hopper over artsbarrieren som et resultat av økende menneskelig inngrep i naturen. En global biodiversitetsvurdering fra 2019 viste at arter og økosystemer er i tilbakegang med en hastighet som er “enestående i menneskets historie”.

Tap av biologisk mangfold akselererer, drevet av flere sammenhengende krefter, som alle til slutt blir produsert eller sterkt forsterket av aktiviteter som driver økonomisk vekst. Som for eksempel avskoging, utvidelse av landbruksområder og intensivert utryddelse av ville dyr.

Klimaendringer stjeler ofte overskriftene, men det blir stadig tydeligere at utsiktene for tap av biologisk mangfold er like katastrofale. Avgjørende er at disse to utfordringene er dypt forbundet. Global oppvarming legger enormt press på mange av våre mest sårbare naturlige økosystemer. Og videre svekker endringene i disse vitale økosystemene deres evne til å lagre karbon og gi beskyttelse mot ekstreme værforhold og andre klimarelaterte risikoer.

Forskerne skriver at disse effektene ikke kan fanges opp i forenklede metaforer som “krigen mot karbon”, som kan være politisk gunstig, men som også tilslører kompleksiteten som er involvert i å beskytte livsviktige økosystemer. Det finnes ingen enkelt måling som fanger opp “endringer blant alle levende organismer, inkludert økosystemer både på land og i vann samt de økologiske kompleksene som de er en del av”.

Faktisk er mange av de levende organismene på jorden fortsatt ukjente for mennesker.

Professor Tom Pegram og forsker Julia Kreienkamp, University College London og EU-kommisjonens Horizon 2020-program

Upløyd mark

Selv om det lenge har blitt hevdet at det er klare grenser for økonomisk vekst på en begrenset planet, så har disse argumentene i stor grad blitt avvist av vestlige økonomiske syresmakter. Men markedskreftene vil ikke avskaffe naturens sårbarhet eller eliminere planetariske grenser.

Men i takt med en økende offentlig bevissthet om miljøødeleggelser, så erkjenner vi også vår økologiske gjensidig avhengighet. Som den ferske rapporten Dasgupta Review, fra de britiske myndighetene beskriver:

“Vår økonomi, vårt levebrød og velvære avhenger av vår mest dyrebare eiendel: naturen. Vi er en del av naturen, ikke atskilt fra den. ”

Asgupta Review, rapport fra de britiske myndighetene

WHO: 2021 året hvor vi skal forene menneskeheten med naturen

FNs generalsekretær António Guterres erklærte 2021 som “året hvor vi skal forene menneskeheten med naturen”. Fremgangen er imidlertid lite oppløftende. Av de 20 globale målene for biologisk mangfold som ble avtalt i 2010, har ingen blitt oppfylt et tiår senere.

Forskerne mener vi trenger et grunnleggende skifte. Og da mener de den politiske virkeligheten må kobles sammen med den biofysiske virkeligheten.

Den politiske virkeligheten sikrer økonomisk vekst på bekostning av de økologiske livsviktige systemene som vi til slutt er avhengige av. Forskerne ønsker å utfordre det eksisterende tankesettet.

Nye styringsmodeller må sikre at ingen mennesker blir fratatt livets nødvendigheter (mat, husly, helsetjenester og så videre), samtidig som vi må sørge for at vi ikke legger skadelig press på jordens livsviktige systemer som alle mennesker er avhengige av ( klima, sunn jord, et beskyttende ozonlag).

Så spørsmålet forskerne stiller blir da:

Er samfunnet klart til å gi avkall på sin virkelighet med dyptgripende makt over naturen – og bytte med en der vi bor i pakt med naturen?

Som økolog Gregory Bateson sa:

“The creature that wins against its environment destroys itself.”

Gregory Bateson

Forskerne skriver at COVID-19-pandemien er som en kanarifugl i kullgruvene, og flere kommer. Panelet for klimaendringer har gjort det klart at miljøutfordringene krever “raske, vidtrekkende og enestående endringer i alle aspekter av samfunnet”.

EU-forskerne mener at man må gå lengre slik at tankesett, modeller og metaforer som former samfunnets mål og ambisjoner også må endres. Hvor kan vi se etter inspirasjon? I følge Yale Environmental Performance Index ligger Botswana og Zambia på første og andreplass i verden for biologisk mangfold og habitatbeskyttelse. Faktisk er Botswana unik ved at det meste av biologisk mangfold forblir intakt. Slike eksempler gir oss et bilde for hvordan vi kan søke en forsoning med naturen.

Forskere fra Stanford og Kings College har også funnet mange svar på kroniske sykdommer ved å forstå hvordan jeger-samlere i Tanzania spiser og lever. For i disse samfunnene er det svært sjeldent med kroniske sykdommer, kreft eller hjerte-kar sykdom. Den nære kontakten med naturen, mikrobene og inntaket av store mengder med fiberrike grønnsaker som påvirker tarmmikrobiomet – ble gitt stor betydning. 

Statsviteren William Ophuls hevder at all politisk kamp nå må fokusere på å gjøre økologi til den viktigste vitenskapen i vår tid. Med andre ord, vi må slutte å tenke på oss selv som over eller utenfor de naturlige systemene som støtter oss. Menneskehetens innsats for økologipolitikken kan godt vise seg å være den definerende historien i dette århundret hvis vi skal unngå tragedien til homo sapiens.

«Miljøsykdommer».

Miljøkrisen og den moderne vestlige livsstilen fører til bølge av kroniske sykdommer. Faktisk dør 9 av 10 europeere av kroniske sykdommer som i hovedsak kunne vært unngått. Verden er nå i ferd med å forstå at vi nå står i en global miljøkrise ingen helt forstår rekkevidden av. Samtidig har vi sett en dramatisk økning av immunologiske tilstander som tidligere var sjeldne, som alle de autoimmune tilstandene, kreft, hjerneutviklingsforstyrrelser som autisme, Alzheimers og Parkinson og mange flere. 

Forskerne er samstemte i at det ikke er endringer i genene våre som står bak, men at det er en kombinasjonen av en rekke miljøfaktorer. Forskere kaller nå denne typen tilstander som «miljøsykdommer».

Vi har tidligere sett hvordan en rekke av verdens ledende vitenskapsfolk nå tar til orde for å se på miljøkatastrofen som også en menneskelig helse-katastrofe. Vi ser også på hva hver og en av oss kan gjøre. Les artikkelen her.

Verdensledende forskningsinstitusjoner advarer om et betennelsedrivende miljø.

Forskere fra 22 verdensledende institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer i en artikkel i Nature: folkehelsekrise pga kroniske betennelser – men de gir også håp og peker på en rekke miljø- og livsstilsfaktorer man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan en vestlig livsstil og miljø med økt stress, inflammatorisk kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjoneni tarmen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre – sammen påvirker utviklingen av lavgradig betennelse.

Den kroniske, lavgradige betennelsen (som gjerne ikke avsløres ved “vanlige” blodprøver) i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De gir også håp og skriver at man potensielt kan unngå eller reversere de aller fleste tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene.

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Fra 1 oktober 2021 vil Funksjonellmedisinsk Institutt AS styrke sin rolle som faginstitusjon og øke fokuset på formidling av viktig kunnskap og erfaring om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin til andre organisasjoner og samfunnet forøvrig. Instituttet vil ikke lenger tilby enkeltkonsultasjoner.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil også inngå et samarbeid med et nytt hovedsakelig web-basert selskap som har planlagt oppstart 1 november 2021. Selskapet Full Potential AS vil bruke moderne plattformer og ny kunnskap og erfaring for å kunne tilby verdens første Personlige Utviklingsplattform. Fokus vil være alle de fysiske, mentale og spirituelle faktorene som bidrar til et friskt og meningsfylt liv.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil være en faglig samarbeidspartner og bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Vi gleder oss veldig til å kunne nå ut til enda flere mennesker i både Norge og i utlandet – med det vi mener er svært viktig kunnskap. Og spesielt i en tid hvor kunnskap om hvordan vi mennesker både kan leve både sunt og bærekraftig, kan være kritisk.

Hvis du ønsker å få oppdateringer om de spennende endringene så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen “quick fix”, vidunderkur eller “one-size-fits-all”. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.