Klimakampen undergraves av skadelige rapporter i sosiale og digitale medier.

Forskere ved Nobels toppmøte mener langsiktige beslutninger om å redde planeten og menneskene står i fare på grunn av målrettede angrep i sosiale og andre digitale medier.

En gruppe forskere og analytikere advarer i ny rapport publisert i forbindelse med Nobels toppmøte: Falske nyheter om klimaendringer og tap av biologisk mangfold har en bekymringsfull påvirkning på kampen om å stoppe de økende miljøtruslene mot planeten og menneskene.

Problemene for planeten og menneskene står i kø. Vi kunne for eksempel nylig lese i The Guardian at alle menn kan være infertile innen 2045 på grunn av eksponering for miljøgifter. Er dette slutten på menneskeheten, spør den anerkjente professoren og epidemiologien ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai i New York, Shanna Swan. Dette kan skje raskere enn vi tror, ​​takket være hormonforstyrrende kjemikalier som reduserer fruktbarheten i en alarmerende hastighet over hele verden.

I rapporten til Nobel-toppmøtet kan vi lese at COVID-19-pandemien har avslørt en tett sammenkoblet globalisert verden i rask endring. Forskerne gir i rapporten en systemisk oversikt over dagens situasjon der mennesker og natur er dynamisk flettet sammen og innebygd i biosfæren.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33715097/

Menneskeheten har blitt den viktigste kraften til å forme fremtiden til jordsystemet som helhet; og omfanget og tempoet på menneskers påvirkning har forårsaket klimaendringer, raskt tap av biologisk mangfold, økende ulikheter og tap av motstandskraft for å takle usikkerhet og overraskende kriser. Samlet sett utfordrer menneskelige handlinger grunnlaget for en god utvikling av sivilisasjonen. Forskerne konkluderer at det kreves en svært dramatisk endring mot en bærekraftig fremtid.

Motarbeidet av angrep i sosiale medier.

Rapporten ble publisert av Det Kongelige Svenske Vitenskapsakademiet, og sier at tiltak som er helt nødvendige vil være vanskelig å håndheve hvis de fortsetter å få målrettede angrep i sosiale media. Det internasjonale samarbeidet som er nødvendig for å stoppe global oppvarming og tap av arter, kan ellers bli satt i fare, sier de.

«Sosiale medier har skapt et «giftig» miljø der det nå er veldig vanskelig å skille fakta fra fiksjon»

Owen Gaffney, Stockholm Resilience Center

Videre sier forskeren:

“En av de største utfordringene som menneskeheten nå står overfor, er vår manglende evne til å skille fakta fra fiksjon. Dette undergraver demokratier, som igjen begrenser vår evne til å ta langsiktige gode beslutninger som er nødvendige for å redde planeten vår «

Owen Gaffney, Stockholm Resilience Center

Dette synet ble støttet av rapportens hovedforfatter, professor Carl Folke, direktør for Sveriges Beijer Institutt for økologisk økonomi.

“Det skjer forbedringer – vi får mange nye løfter fra store nasjoner om å takle miljøtrusler – men media fører fremdeles til polarisering av synspunktene, og det er ikke nyttig. Vi må takle det. ”

professor Carl Folke, direktør for Sveriges Beijer Institutt for økologisk økonomi.

Gruppens rapport blir publisert mandag som bakgrunnsanalyse til det første Nobelpristoppmøtet om emnet «Vår planet, vår fremtid». Deltakere på toppmøtet inkluderer nobelprisvinnere som Al Gore, genredigeringspioneren Jennifer Doudna og immunolog Peter Doherty, samt Anthony Fauci, sjefsrådgiver for USAs president Joe Biden, og Dalai Lama.

Ville dyr har 4% av den totale vekten til alle pattedyr på kloden.

Rapporten gjør det imidlertid klart at oppgaven er skremmende. Som det påpekes, har menneskehetens herredømme over naturen nå nådd oppsiktsvekkende nivåer. For tre hundre år siden var det 1 milliard mennesker på planeten vår. Ved slutten av dette århundret vil tallet nå nærmere 10 milliarder eller muligens overgå det. Som et resultat av disse dramatiske økningene, representerer alle menneskeliv i dag, pluss husdyr som gir oss mat, 96% av den totale vekten til alle pattedyr på jorden. De resterende 4% er planetens gjenværende ville dyr.

I dag er det ikke noe sted i vår verden som er uberørt av homo sapiens, sier rapportens forfattere. Tre fjerdedeler av hele jordens isfrie land er nå blitt direkte endret av mennesker. Hver åttende dag bygger vi en by på størrelse med New York. Vi endrer landskap for å sikre at de gir maksimale økonomiske fordeler og er nå i ferd med å tære på biosfærens motstandskraft. Et resultat er fremveksten av nye patogener som Covid-19.

De relativt rolige årene som utgjør Holocene-epoken, som begynte for 11 700 år siden, er nå erstattet av Anthropocene, en epoke der menneskeheten er den viktigste driveren for økologiske hendelser. Vi ødelegger regnskog som absorberer karbondioksid og er drivkraften for utallige arter – fra insekter til gorillaer og sjimpanser, våre nærmeste evolusjonære fettere – mot utryddelse. Samtidig utløser global oppvarming – forårsaket av vår fortsatte forbrenning av fossile brensler – hetebølger, tørke, stormer, flom og brann.

«Konsekvensene av klimaendringene treffer nå mennesker hardere og raskere enn det vi hadde tenkt oss for bare ti år siden,».

Our Future in the Anthropocene Biosphere

Gitt det store omfanget av problemet, konkluderer rapporten med at «beskjedne tilpasninger» av industri- og landbruk nå vil være utilstrekkelig.

«Transformative endringer er nå nødvendige,»

Our Future in the Anthropocene Biosphere

Hvordan skille fakta fra fiksjon?

Forskere mener vi mennesker har ulike utgangspunkt for å skille fakta fra fiksjon, og at denne evnen kan utvikles. I en ny studie publisert i PLOS One hevder britiske forskere at mennesker med høye nivåer av såkalt emosjonell intelligens er mindre sannsynlig påvirket av ‘falske nyheter’. Forskerne er fra Strathclyde’s School of Psychological Sciences & Health and School of Government & Public Policy.

Forskerene fant at de som identifiserte nyhetene mest riktig hadde høyere sannsynlighet for å score høyt i EQ-tester. Det var en lignende sammenheng mellom riktig identifikasjon av informasjon og utdanningsnivå.

Dr Tony Anderson, sa:

«Falske nyheter på sosiale medier er nå et spørsmål av betydelig offentlig og statlig bekymring. Forskningen på hvordan håndtere dette problemet er fortsatt i sin spede begynnelse, men nyere studier har begynt å fokusere på de psykologiske faktorene som kan gjøre noen individer mindre utsatt for falske nyheter.»

Dr Tony Anderson.

Dr Anderson sier videre;

«Tidligere undersøkelser har vist at folk kan bli opplært til å forbedre sine EQ-nivåer. Dette skal hjelpe dem med større grad av nøyaktighet å skille hvilke nyheter som er pålitelige og hvilke som er misvisende.»

Dr Tony Anderson.

Deltakerne ble presentert for reelle og oppdiktede nyheter om spørsmål som helse, kriminalitet, økonomiske ulikheter og miljø. Det fiktive innholdet hadde med aspekter som et følelsesladet språk, lite utfyllende informasjon og mangel på kilder.

Global besettelse av økonomisk vekst vil øke risikoen for dødelige pandemier i fremtiden.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram, gjorde det klart i en lidenskapelig tale i februar, at COVID-19 er en menneskeskapt krise. Forskere fra University College London har i en artikkel publisert i The Conversation forklart hvordan Covid-19 er en menneskeskapt krise – og at risikoen for nye pandemier øker i fremtiden. 

Artikkelforfatterne Professor Tom Pegram og forsker Julia Kreienkamp ved University College London er knyttet til EU-kommisjonens Horizon 2020-program. 

De skriver at myndighete over hele verden nå lanserer COVID-19-vaksineprogrammer og prøver å få økonomiene tilbake til normalen. Imidlertid må vanskelige spørsmål ikke forbigås, mener de.

Viktigere en økonomien er at COVID-19 ikke kom uventet og som noen overraskelse.

Ved å fortsette å privilegere økonomisk vekst i forhold til miljømessig og sosial bærekraft, så legger vi til rette for nye epidemier… og tar enorm risiko med fremtiden vår”.

Mike Ryan, administrerende direktør for Verdens helseorganisasjons nødprogram

Klimaendringer stjeler ofte overskriftene, men det blir stadig tydeligere at utsiktene for tap av biologisk mangfold er like katastrofale. Avgjørende er at disse to utfordringene er dypt forbundet. Forskerne skriver at disse effektene ikke kan fanges opp i forenklede metaforer som «krigen mot karbon», som kan være politisk gunstig, men som også tilslører kompleksiteten som er involvert i å beskytte livsviktige økosystemer. Det finnes ingen enkelt måling som fanger opp summen av «endringer blant alle levende organismer, inkludert økosystemer både på land og i vann samt de økologiske kompleksene som de er en del av».

FNs generalsekretær António Guterres erklærte 2021 som «året hvor vi skal forene menneskeheten med naturen». Den politiske virkeligheten sikrer økonomisk vekst på bekostning av de økologiske livsviktige systemene som vi til slutt er avhengige av. Forskerne ønsker å utfordre det eksisterende tankesettet. 

Nye styringsmodeller må sikre at ingen mennesker blir fratatt livets nødvendigheter (mat, husly, helsetjenester og så videre), samtidig som vi må sørge for at vi ikke legger skadelig press på jordens livsviktige systemer som alle mennesker er avhengige av (klima, sunn jord, et beskyttende ozonlag).

Så forskerne stiller spørsmålet: 

Er samfunnet klart til å gi avkall på sin virkelighet med dyptgripende makt over naturen – og bytte med en der vi bor i pakt med naturen?

Kommentator i Dagsavisen Lars West Johnsen har i en kommentar et perspektiv på denne situasjonen;

Det som mest sannsynlig må til for å nå klimamålene, vil folk ikke høre og derfor blir mange provosert. Facebook-gruppa «Vi som er totalt imot MDG», totalt altså, har snart 52.000 medlemmer. Ingen liker å høre at de må leve annerledes. Men jeg husker bildet som ble brukt på 90-tallet, om hva som skjer når alle kineserne skal ha kjøleskap. De skulle ikke bare ha det, de ville ha resten av pakka også. Bilene og veiene som må til, utenlandsferiene og livsstilen. Det går ikke.

Kommentator og politisk redaktør i Dagsavisen i Dagsavisen Lars West Johnsen.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.