fbpx

Miljø- og livsstilsfaktorer som påvirker allergiske sykdommer.

Mange mennesker opplever allergiske sykdommer som pollen-allergi, astma, matallergi og atopisk eksem og øker kraftig i utbredelse, særlig hos barn i vestlige land.

Den medisinske organisasjonen IFM har gjennomgått gjeldende publisert forskning og kunnskap på området.

Hygienehypotesen antyder at den moderne aversjonen mot alle mikrober i stor grad kan ha skylden for å påvirke den dystre utviklingen. Men det kan absolutt være andre faktorer som spiller inn. Artikkelen gjennomgår noen av de vanligste faktorene som påvirker individers risiko for allergier, og hvilke forebyggende tiltak som kan være effektive.

Forskning viser at immunglobulin E (IgE) er en driver av mange, men ikke alle, «atopiske» sykdommer når de utvikler seg i løpet av barndommen og barndommen. Mer spesifikt kan allergiene betraktes som en progresjon av tilstander som har genetiske og miljømessige predisponerende faktorer. Det er også preget av en generering av spesifikk IgE, aktivering av granulocytter og slimproduksjon og ødem. Tilstedeværelsen av en allergisk tilstand kan også øke risikoen for utvikling av andre.

Mens genetisk predisponering påvirker, så spiller miljø- og livsstilsfaktorer knyttet til det moderne industrisamfunnet også en viktig rolle, viser forskning. Mikrobiotaen (samlingen av mikrober i og på kroppen vår) har en ledende rolle i utformingen av tidlige immunresponser og de aller fleste miljø- og livsstilsfaktorer påvirker faktisk utviklingen av en mangfoldig og god mikrobiota på huden og i tarmkanalen. Av den grunn er den populære hygienehypotesen oppdatert med å hensynta mikrobiotaen, som kan bestå av både gunstige mikrober som er allergibeskyttende samt potensielt skadelige bakterier som kan føre til allergisk sykdom.

Faktorer som kan påvirke individets disposisjon og risiko for allergier inkluderer, men er ikke begrenset til:

  • Et vestlig kosthold.
  • Hvordan man blir født.
  • Antibiotika i tidlig liv / overforbruk av antibiotika
  • Støv i hjemmet.
  • Mugg-eksponering.
  • Utendørs luftforurensning.
  • Støv i hjemmet, muggeksponering og mykotoksiner, luftforurensning utendørs og mer kan også påvirke endringer i tarmens mikrobiom – en viktig faktor for helse og sykdom.

Hvordan mikrobiomet påvirker immunresponsen.

Tarmdysbiose i tidlig barndom kan være assosiert med en økt risiko for astmautvikling senere i livet. Studie beskrev en reduksjon i bakterieslektene Rothia, Faecalibacterium, Lachnospira og Veillonella (de tre sistnevnte er Firmicutes og kjente produsenter av de viktige kortkjedede fettsyrene(SCFA)). De fant også en reduksjon i den kortkjeda fettsyren fecalacetat hos spedbarn med forhøyet risiko for astma. SCFA som butyrat, acetat og propionat er nøkkeldrivere for å hindre allergiske reaksjoner. I tillegg til å fungere som en energikilde for de viktige cellene som dekker hele tarmslimhinnen, er SCFA også antiinflammatorisk.

Disse studiene understreker videre påvirkningen av mikrobiomet på systemiske (hele kroppen) aspekter av immunresponsen. Fordi mikrobiotaen har en sentral rolle i utformingen av tidlige immunresponser, har flere studier forsøkt å påvirke allergisk utvikling gjennom kosthold eller tilførsel av gunstige mikrober (probiotika). Forskning på probiotika er komplekst da alle mennesker har en helt unik og personlig mikrobiota og tiltak bør derfor persontilpasses, som vi kunne lese i den nylige publiserte PREDICT-studien, som er tidenes mest omfattende kostholdsstudie gjennomført av Harvard, Stanford og Kings College London. Men det er nå liten tvil om at mikrobiomet kan ha en signifikant effekt på immunresponsen.

Vi kan i artikkelen lese at støtte til et sunt mikrobiom er en hjørnestein og viktig for å styrke immunresponsene og forbedre den generelle helsen. Personlige tiltak som fokuserer på modifiserbare livsstilsfaktorer, kan optimalisere immunsystemets funksjon mens de støtter tarmhelsen, og kan omfatte:

  • Kostholdstiltak
  • Tilskudd av pre- og probiotika
  • Tilstrekkelig søvn og søvnkvalitet
  • Bevegelse- og treningstiltak
  • Reduksjon av eksponering for miljøgifter og forurensning.

Miljøgifter og eksponering for forurensende stoffer: Allergirisiko

En interessant studie undersøkte utbredelsen av astma og allergi i to lokalsamfunn: Amish og Hutterite. Disse to samfunnene har store genetisk og miljømessige likheter, som lignende livsstilsfaktorer. Men samtidig med en stor forskjell: Amish bor fortsatt i små familiegårder mens Hutterites har større, mer industrialiserte gårder. Studien fant at Amish-barna viste signifikant lavere allergisk sensibilisering og astma enn Hutterite-barna.

Da forskerne undersøkte støvet fra hvert miljø, fant de at det inneholdt påfallende ulike nivåer av endotoksiner. Endotoksin er en type bakterieprodusert giftstoff, eller toksin, som finnes i bakteriens cellevegg og frigjøres når bakterien dør og går i oppløsning (SNL). Mus som ble eksponert for støvet fra Hutterite-hjem, utviklet astma- eller allergisymptomer mens de som ble utsatt for støv fra Amish-hjem ikke gjorde det. Resultatene av denne studien indikerer at Amish-miljøet kan ha gitt beskyttelse mot astma ved å påvirke og forme den medfødte immunresponsen.

Samlet sett er ikke endotoksinnivået i luften drastisk ulikt når man sammenligner jordbruk og bymiljøer, men det er langt høyere nivåer av endotoksiner i støv rundt melkeprodusentene. Også i urbane miljøer har barn som er utsatt for høyere nivåer av endotoksiner på skolen også forverret astmasymptomene. For barn som ennå ikke har allergiske reaksjoner eller astma, kan økt eksponering for endotoksiner faktisk være beskyttende, noe som reduserer sannsynligheten for å utvikle en av tilstandene.

Nyere forskning antyder at utendørs forurensende stoffer som ozon og andre partikler kan være forbundet med økt astmasykdom og kan bidra til sykdomsutvikling, med tobakksrøyk og dieseleksospartikler som også øker primær sensibilisering for antigener, noe som fører til en IgE-respons. Studier på humane B-celler fant at dieseleksospartikler og deres derivater, polyaromatiske hydrokarboner, kan indusere syntesen av IgE i nærvær av IL-4, noe som tyder på at forurensningen kan forsterke risikoen for vanlige allergier.

Blant mennesker i Sør-California, har forurensningseksponering vært assosiert med redusert lungevolum og økte episoder av akutt astma og bronkitt. Studier de siste 20 årene viser imidlertid at det har vært en betydelig reduksjon i luftforurensende stoffer i denne spesifikke regionen; med reduserte nivåer av luftforurensende stoffer, har begge disse resultatene også blitt bedre. Dermed tror flere og flere innenfor det medisinske miljøet at feltet allergi og immunologi nå er klare til å bringe miljøbevissthet inn i den kliniske praksisen, inkludert pasientopplæring om effekten av forurensende stoffer på sykdomsutfallet.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

For å nå enda flere mennesker gjør vi nå en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil ha ny forskning og kunnskap – samt være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.