fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Miljø- og livsstilsfaktorer som påvirker allergiske sykdommer.

Mange mennesker opplever allergiske sykdommer som pollen-allergi, astma, matallergi og atopisk eksem og øker kraftig i utbredelse, særlig hos barn i vestlige land.

Den medisinske organisasjonen IFM har gjennomgått gjeldende publisert forskning og kunnskap på området.

Hygienehypotesen antyder at den moderne aversjonen mot alle mikrober i stor grad kan ha skylden for å påvirke den dystre utviklingen. Men det kan absolutt være andre faktorer som spiller inn. Artikkelen gjennomgår noen av de vanligste faktorene som påvirker individers risiko for allergier, og hvilke forebyggende tiltak som kan være effektive.

Forskning viser at immunglobulin E (IgE) er en driver av mange, men ikke alle, «atopiske» sykdommer når de utvikler seg i løpet av barndommen og barndommen. Mer spesifikt kan allergiene betraktes som en progresjon av tilstander som har genetiske og miljømessige predisponerende faktorer. Det er også preget av en generering av spesifikk IgE, aktivering av granulocytter og slimproduksjon og ødem. Tilstedeværelsen av en allergisk tilstand kan også øke risikoen for utvikling av andre.

Mens genetisk predisponering påvirker, så spiller miljø- og livsstilsfaktorer knyttet til det moderne industrisamfunnet også en viktig rolle, viser forskning. Mikrobiotaen (samlingen av mikrober i og på kroppen vår) har en ledende rolle i utformingen av tidlige immunresponser og de aller fleste miljø- og livsstilsfaktorer påvirker faktisk utviklingen av en mangfoldig og god mikrobiota på huden og i tarmkanalen. Av den grunn er den populære hygienehypotesen oppdatert med å hensynta mikrobiotaen, som kan bestå av både gunstige mikrober som er allergibeskyttende samt potensielt skadelige bakterier som kan føre til allergisk sykdom.

Faktorer som kan påvirke individets disposisjon og risiko for allergier inkluderer, men er ikke begrenset til:

  • Et vestlig kosthold.
  • Hvordan man blir født.
  • Antibiotika i tidlig liv / overforbruk av antibiotika
  • Støv i hjemmet.
  • Mugg-eksponering.
  • Utendørs luftforurensning.
  • Støv i hjemmet, muggeksponering og mykotoksiner, luftforurensning utendørs og mer kan også påvirke endringer i tarmens mikrobiom – en viktig faktor for helse og sykdom.

Hvordan mikrobiomet påvirker immunresponsen.

Tarmdysbiose i tidlig barndom kan være assosiert med en økt risiko for astmautvikling senere i livet. Studie beskrev en reduksjon i bakterieslektene Rothia, Faecalibacterium, Lachnospira og Veillonella (de tre sistnevnte er Firmicutes og kjente produsenter av de viktige kortkjedede fettsyrene(SCFA)). De fant også en reduksjon i den kortkjeda fettsyren fecalacetat hos spedbarn med forhøyet risiko for astma. SCFA som butyrat, acetat og propionat er nøkkeldrivere for å hindre allergiske reaksjoner. I tillegg til å fungere som en energikilde for de viktige cellene som dekker hele tarmslimhinnen, er SCFA også antiinflammatorisk.

Disse studiene understreker videre påvirkningen av mikrobiomet på systemiske (hele kroppen) aspekter av immunresponsen. Fordi mikrobiotaen har en sentral rolle i utformingen av tidlige immunresponser, har flere studier forsøkt å påvirke allergisk utvikling gjennom kosthold eller tilførsel av gunstige mikrober (probiotika). Forskning på probiotika er komplekst da alle mennesker har en helt unik og personlig mikrobiota og tiltak bør derfor persontilpasses, som vi kunne lese i den nylige publiserte PREDICT-studien, som er tidenes mest omfattende kostholdsstudie gjennomført av Harvard, Stanford og Kings College London. Men det er nå liten tvil om at mikrobiomet kan ha en signifikant effekt på immunresponsen.

Vi kan i artikkelen lese at støtte til et sunt mikrobiom er en hjørnestein og viktig for å styrke immunresponsene og forbedre den generelle helsen. Personlige tiltak som fokuserer på modifiserbare livsstilsfaktorer, kan optimalisere immunsystemets funksjon mens de støtter tarmhelsen, og kan omfatte:

  • Kostholdstiltak
  • Tilskudd av pre- og probiotika
  • Tilstrekkelig søvn og søvnkvalitet
  • Bevegelse- og treningstiltak
  • Reduksjon av eksponering for miljøgifter og forurensning.

Miljøgifter og eksponering for forurensende stoffer: Allergirisiko

En interessant studie undersøkte utbredelsen av astma og allergi i to lokalsamfunn: Amish og Hutterite. Disse to samfunnene har store genetisk og miljømessige likheter, som lignende livsstilsfaktorer. Men samtidig med en stor forskjell: Amish bor fortsatt i små familiegårder mens Hutterites har større, mer industrialiserte gårder. Studien fant at Amish-barna viste signifikant lavere allergisk sensibilisering og astma enn Hutterite-barna.

Da forskerne undersøkte støvet fra hvert miljø, fant de at det inneholdt påfallende ulike nivåer av endotoksiner. Endotoksin er en type bakterieprodusert giftstoff, eller toksin, som finnes i bakteriens cellevegg og frigjøres når bakterien dør og går i oppløsning (SNL). Mus som ble eksponert for støvet fra Hutterite-hjem, utviklet astma- eller allergisymptomer mens de som ble utsatt for støv fra Amish-hjem ikke gjorde det. Resultatene av denne studien indikerer at Amish-miljøet kan ha gitt beskyttelse mot astma ved å påvirke og forme den medfødte immunresponsen.

Samlet sett er ikke endotoksinnivået i luften drastisk ulikt når man sammenligner jordbruk og bymiljøer, men det er langt høyere nivåer av endotoksiner i støv rundt melkeprodusentene. Også i urbane miljøer har barn som er utsatt for høyere nivåer av endotoksiner på skolen også forverret astmasymptomene. For barn som ennå ikke har allergiske reaksjoner eller astma, kan økt eksponering for endotoksiner faktisk være beskyttende, noe som reduserer sannsynligheten for å utvikle en av tilstandene.

Nyere forskning antyder at utendørs forurensende stoffer som ozon og andre partikler kan være forbundet med økt astmasykdom og kan bidra til sykdomsutvikling, med tobakksrøyk og dieseleksospartikler som også øker primær sensibilisering for antigener, noe som fører til en IgE-respons. Studier på humane B-celler fant at dieseleksospartikler og deres derivater, polyaromatiske hydrokarboner, kan indusere syntesen av IgE i nærvær av IL-4, noe som tyder på at forurensningen kan forsterke risikoen for vanlige allergier.

Blant mennesker i Sør-California, har forurensningseksponering vært assosiert med redusert lungevolum og økte episoder av akutt astma og bronkitt. Studier de siste 20 årene viser imidlertid at det har vært en betydelig reduksjon i luftforurensende stoffer i denne spesifikke regionen; med reduserte nivåer av luftforurensende stoffer, har begge disse resultatene også blitt bedre. Dermed tror flere og flere innenfor det medisinske miljøet at feltet allergi og immunologi nå er klare til å bringe miljøbevissthet inn i den kliniske praksisen, inkludert pasientopplæring om effekten av forurensende stoffer på sykdomsutfallet.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.