inner-banner

Ny studie: Hvordan man med et plantebasert kosthold kan redusere risiko for COVID-19.

Innsatsen har hittil vært fokusert på å redusere spredningen av viruset, men forskere viser nå at et sunt kosthold ikke bare senker risikoen for hjertesykdom – men også COVID-19 sykdom.

Denne artikkelen er en videreformidling av ny kunnskap formidlet i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Personer med hjertesykdom har en høyere risiko for å få et alvorlig sykdom av COVID-19. Og hvis man har andre underliggende tilstander, som diabetes, høyt blodtrykk eller fedme, kan de sammen ha en betydelig innvirkning på din generelle helse.

Et stort forskerteam ledet av en av verdens fremste hjerteforskere, Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research, Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College, undersøkte hvordan kostholdet påvirker hjertesykdom og risiko for alvorlig Covid-19 sykdom. Studien ble publisert i The International Journal of Disease Reversal and Prevention.

Williams har også tidligere vært president for American College of Cardiology.

“Dette er et spesielt vanskelig område fordi både hjertesykdom og COVID-19 har de samme risikofaktorene for å få et dårlig utfall – det er en perfekt storm,”

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Her er en liste over risikofaktorer som bidrar til dårligere utfall:

  • Diabetes
  • Høyt blodtrykk
  • Høyt kolesterol
  • Fedme

Riskoen kan reverseres med kostholdsendringer.

Williams understreker at kostholdet kan bidra til å forbedre, og kanskje også reversere, alle disse risikofaktorene.

“Hvis du vil unngå et dårlig hjerte- og karhelse, eller til og med COVID-19, så er dette tiden for å endre kostholdet.”

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Williams har lenge vært opptatt av preventive tiltak;

Kardiologi har vært veldig hendelsesdrevet, og vi er nødt til å jobbe mer preventivt. Vi prøver å evaluere en pasients risikofaktorer og håndtere dem, og derav redusere risikoen for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av det neste tiåret eller to.

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Livsstilen, mikronæringsstoffer og tarmhelse.

I tillegg til innvirkning på hjerte-og kar-risiko, så påvirker sunt kosthold, fysisk aktivitet, røykeslutt, et sosialt liv og stressreduksjon også immunforsvaret som jo også kan være klinisk relevant under COVID-19-pandemien, skriver forskerne.

Sporstoffer som jern, sink og selen, og vitaminene A, C, D, E og B-vitaminene (B-6, B-12 og folsyre) har også immunmodulerende roller, og mangelen på disse sporstoffene har en negativ effekt immunfunksjonen.

Videre skriver de at andre mikronæringsstoffer (magnesium og kobber) og langkjeda omega-3-fettsyrer også påvirker immunfunksjonen. Spesielt har omega-3-fettsyrer antiinflammatoriske effekter, magnesium spiller en rolle i leukocyttaktivering, og kobber forbedrer makrofagfunksjonen. I tillegg kan fiber påvirke immunforsvaret ved å redusere bakteriell translokasjon over tarmbarrieren, altså en lekk tarm.

Deres syn på fibers rolle på tarmbakteriene og immunforsvaret støttes også av lederen av tidenes største kostholdsstudie, som nylig ble publisert. Professor Tim Spector fikk nylig dronningens utmerkelse for sin innsats under Korona-krisen. Han er professor i genetisk epidemiologi og leder for institutt for tvillingforskning ved King’s College i London.

Han sier at vi nå vet at tarmmikrobiomet er avgjørende for immunforsvaret og vi vet at det uten tvil er en klar lenke. Men hvor viktig det er for covid er en assosiasjon. Det er en klar sammenheng mellom dårlig kosthold og økt risiko for infeksjon. 

Tarmmikrobiomet er utvilsomt en faktor, og jeg tror at når vi lærer mer om covid og mikrobiomet tror jeg vi får se at maten er en sentral del i forståelsen av mat som medisin.

Tim Spector, professor i genetisk epidemiologi ved King’s College samt leder for det internasjonale vitenskapsprosjektet Zoe.

Viktigheten av sunt kosthold.

Williams ‘forskning viser at et naturlig, plantebasert kosthold er assosiert med en lavere risiko for hjerte og karsykdom og derfor også bidra til en lavere risiko for COVID-19.

“Nivået av betennelse i hjertet går ned når du spiser et naturlig, plantebasert kosthold, og det hjelper med å bygge opp immunforsvaret ditt,”

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

GoVegan4COVID

“som jeg liker å si det, # GoVegan4COVID.”

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Det er over 20 000 typer grønnsaker, frukt, frø og bønner på denne planeten, men Williams mener at hvis du fortsatt ikke er sikker på hva du skal spise, må du fokusere på grønnsakene og om det industrielt fremstilt.

“Hvis det er en plante, kan du spise den, men vær forsiktig hvis den lages på en fabrikk. Det er også mulig å spise et usunt vegansk kosthold. For eksempel kan det å spise raffinerte korn, stekte poteter og sukkerholdige drikker faktisk være vegansk, men det er faktisk verre enn å spise animalsk mat.”

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Matvalg er fortsatt en nøkkelfaktor for din samlede risiko, mener Williams. For eksempel kan matvarer som inneholder en overdreven mengde raffinerte karbohydrater, øke risikoen for hjertesykdom, fedme og diabetes. Dette svekker immunforsvaret og forverrer risikoen for COVID-19.

Williams sier at COVID-19 har påvirket livene våre, og som et resultat har vi satt andre helseproblemer på vent. Selv om viruset har skapt en global pandemi, må vi ikke glemme den pågående viktigste dødsårsaken i USA – hjertesykdom.

“COVID-19 traff (det svarte) samfunnet og hjerte- og karhelsa deres, så det er på tide at vi får folk til å være sunnere. Vi trenger alle å være et fyrtårn for et hjertesunt kosthold for å beskytte oss selv, våre familier og samfunnet mot viruset og mot hjertesykdommer.”

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Forskergruppen konkluderer med at det er et presserende behov for å undersøke hvordan tiltak rettet mot å forbedre livsstil påvirker COVID-19.

Ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Frontiers in Nutrition viser hvordan vitamin B6 kan være en nøkkel til en robust respons mot COVID-19.

«I tillegg til å vaske hendene, er mat og ernæring blant de viktigste forsvarsverkene mot COVID-19-virusinfeksjon. Maten er vår viktigste medisin, og kjøkkenet er vårt viktigste apotek,» 

Thanutchaporn Kumrungsee, professor ved Hiroshima University’s Graduate School of Integrated Sciences for Life

I rapporten som vi tidligere har omtalt konkluderer forskerne med at deres oppsummering av tilgjengelig kunnskap viser rollen som vitamin B6 kan ha for å undertrykke alvorlighetsgraden av COVID-19 og muligens gjennom mindre komplikasjoner av kroniske sykdommer som hypertensjon, CVD og diabetes.

Studier har så langt vist fordelene med vitamin D og C og mineraler som sink og magnesium for å styrke immunresponsen mot COVID-19. Men forskning på vitamin B6 har stort sett hittil manglet. Forsker Thanutchaporn Kumrungsee håper deres artikkel publisert i Frontiers in Nutrition kan være det første trinnet i å vise potensialet til vitamin B6 for å senke risikoen for cytokinstormer.

Den anerkjente britiske forskeren Tim Spector forklarer også hvordan forskningen nå viser hvordan kosthold og tarmhelse påvirker immunforsvaret – og derfor også potensielt alvorligheten ved Covid-19. 

Tim Spector fikk nylig dronningens utmerkelse for sin innsats under Korona-krisen. Han er professor i genetisk epidemiologi og leder for institutt for tvillingforskning ved King’s College i London. Hans forskning på eneggede tvillinger har gitt verden helt ny kunnskap om hvordan livsstil er svært viktig for helsa. Spector peker på kostholdet vårt som den viktigste faktoren som påvirker sammensettingen av mikrober i tarmen vår – som igjen kan påvirke immunforsvaret i stor grad.

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap innenfor persontilpasset og funksjonelmedisin. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin egen helse i større grad enn man tidligere var klar over.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår sammarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som leverer kunnskap og er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veivisere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter har bestemt at skal være fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. Besøk FullPotential.net her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen “quick fix”, vidunderkur eller “one-size-fits-all”. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.