fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Ny studie: Hvordan man med et plantebasert kosthold kan redusere risiko for COVID-19.

Innsatsen har hittil vært fokusert på å redusere spredningen av viruset, men forskere viser nå at et sunt kosthold ikke bare senker risikoen for hjertesykdom – men også COVID-19 sykdom.

Denne artikkelen er en videreformidling av ny kunnskap formidlet i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Personer med hjertesykdom har en høyere risiko for å få et alvorlig sykdom av COVID-19. Og hvis man har andre underliggende tilstander, som diabetes, høyt blodtrykk eller fedme, kan de sammen ha en betydelig innvirkning på din generelle helse.

Et stort forskerteam ledet av en av verdens fremste hjerteforskere, Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research, Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College, undersøkte hvordan kostholdet påvirker hjertesykdom og risiko for alvorlig Covid-19 sykdom. Studien ble publisert i The International Journal of Disease Reversal and Prevention.

Williams har også tidligere vært president for American College of Cardiology.

«Dette er et spesielt vanskelig område fordi både hjertesykdom og COVID-19 har de samme risikofaktorene for å få et dårlig utfall – det er en perfekt storm,»

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Her er en liste over risikofaktorer som bidrar til dårligere utfall:

  • Diabetes
  • Høyt blodtrykk
  • Høyt kolesterol
  • Fedme

Riskoen kan reverseres med kostholdsendringer.

Williams understreker at kostholdet kan bidra til å forbedre, og kanskje også reversere, alle disse risikofaktorene.

«Hvis du vil unngå et dårlig hjerte- og karhelse, eller til og med COVID-19, så er dette tiden for å endre kostholdet.»

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Williams har lenge vært opptatt av preventive tiltak;

Kardiologi har vært veldig hendelsesdrevet, og vi er nødt til å jobbe mer preventivt. Vi prøver å evaluere en pasients risikofaktorer og håndtere dem, og derav redusere risikoen for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av det neste tiåret eller to.

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Livsstilen, mikronæringsstoffer og tarmhelse.

I tillegg til innvirkning på hjerte-og kar-risiko, så påvirker sunt kosthold, fysisk aktivitet, røykeslutt, et sosialt liv og stressreduksjon også immunforsvaret som jo også kan være klinisk relevant under COVID-19-pandemien, skriver forskerne.

Sporstoffer som jern, sink og selen, og vitaminene A, C, D, E og B-vitaminene (B-6, B-12 og folsyre) har også immunmodulerende roller, og mangelen på disse sporstoffene har en negativ effekt immunfunksjonen.

Videre skriver de at andre mikronæringsstoffer (magnesium og kobber) og langkjeda omega-3-fettsyrer også påvirker immunfunksjonen. Spesielt har omega-3-fettsyrer antiinflammatoriske effekter, magnesium spiller en rolle i leukocyttaktivering, og kobber forbedrer makrofagfunksjonen. I tillegg kan fiber påvirke immunforsvaret ved å redusere bakteriell translokasjon over tarmbarrieren, altså en lekk tarm.

Deres syn på fibers rolle på tarmbakteriene og immunforsvaret støttes også av lederen av tidenes største kostholdsstudie, som nylig ble publisert. Professor Tim Spector fikk nylig dronningens utmerkelse for sin innsats under Korona-krisen. Han er professor i genetisk epidemiologi og leder for institutt for tvillingforskning ved King’s College i London.

Han sier at vi nå vet at tarmmikrobiomet er avgjørende for immunforsvaret og vi vet at det uten tvil er en klar lenke. Men hvor viktig det er for covid er en assosiasjon. Det er en klar sammenheng mellom dårlig kosthold og økt risiko for infeksjon. 

Tarmmikrobiomet er utvilsomt en faktor, og jeg tror at når vi lærer mer om covid og mikrobiomet tror jeg vi får se at maten er en sentral del i forståelsen av mat som medisin.

Tim Spector, professor i genetisk epidemiologi ved King’s College samt leder for det internasjonale vitenskapsprosjektet Zoe.

Viktigheten av sunt kosthold.

Williams ‘forskning viser at et naturlig, plantebasert kosthold er assosiert med en lavere risiko for hjerte og karsykdom og derfor også bidra til en lavere risiko for COVID-19.

«Nivået av betennelse i hjertet går ned når du spiser et naturlig, plantebasert kosthold, og det hjelper med å bygge opp immunforsvaret ditt,»

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

GoVegan4COVID

«som jeg liker å si det, # GoVegan4COVID.»

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Det er over 20 000 typer grønnsaker, frukt, frø og bønner på denne planeten, men Williams mener at hvis du fortsatt ikke er sikker på hva du skal spise, må du fokusere på grønnsakene og om det industrielt fremstilt.

«Hvis det er en plante, kan du spise den, men vær forsiktig hvis den lages på en fabrikk. Det er også mulig å spise et usunt vegansk kosthold. For eksempel kan det å spise raffinerte korn, stekte poteter og sukkerholdige drikker faktisk være vegansk, men det er faktisk verre enn å spise animalsk mat.»

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Matvalg er fortsatt en nøkkelfaktor for din samlede risiko, mener Williams. For eksempel kan matvarer som inneholder en overdreven mengde raffinerte karbohydrater, øke risikoen for hjertesykdom, fedme og diabetes. Dette svekker immunforsvaret og forverrer risikoen for COVID-19.

Williams sier at COVID-19 har påvirket livene våre, og som et resultat har vi satt andre helseproblemer på vent. Selv om viruset har skapt en global pandemi, må vi ikke glemme den pågående viktigste dødsårsaken i USA – hjertesykdom.

«COVID-19 traff (det svarte) samfunnet og hjerte- og karhelsa deres, så det er på tide at vi får folk til å være sunnere. Vi trenger alle å være et fyrtårn for et hjertesunt kosthold for å beskytte oss selv, våre familier og samfunnet mot viruset og mot hjertesykdommer.»

Kim A. Williams, Sr., MD, Professor of Heart Research
Chief, Division of Cardiology, Department of Internal Medicine, Rush Medical College.

Forskergruppen konkluderer med at det er et presserende behov for å undersøke hvordan tiltak rettet mot å forbedre livsstil påvirker COVID-19.

Ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Frontiers in Nutrition viser hvordan vitamin B6 kan være en nøkkel til en robust respons mot COVID-19.

«I tillegg til å vaske hendene, er mat og ernæring blant de viktigste forsvarsverkene mot COVID-19-virusinfeksjon. Maten er vår viktigste medisin, og kjøkkenet er vårt viktigste apotek,» 

Thanutchaporn Kumrungsee, professor ved Hiroshima University’s Graduate School of Integrated Sciences for Life

I rapporten som vi tidligere har omtalt konkluderer forskerne med at deres oppsummering av tilgjengelig kunnskap viser rollen som vitamin B6 kan ha for å undertrykke alvorlighetsgraden av COVID-19 og muligens gjennom mindre komplikasjoner av kroniske sykdommer som hypertensjon, CVD og diabetes.

Studier har så langt vist fordelene med vitamin D og C og mineraler som sink og magnesium for å styrke immunresponsen mot COVID-19. Men forskning på vitamin B6 har stort sett hittil manglet. Forsker Thanutchaporn Kumrungsee håper deres artikkel publisert i Frontiers in Nutrition kan være det første trinnet i å vise potensialet til vitamin B6 for å senke risikoen for cytokinstormer.

Den anerkjente britiske forskeren Tim Spector forklarer også hvordan forskningen nå viser hvordan kosthold og tarmhelse påvirker immunforsvaret – og derfor også potensielt alvorligheten ved Covid-19. 

Tim Spector fikk nylig dronningens utmerkelse for sin innsats under Korona-krisen. Han er professor i genetisk epidemiologi og leder for institutt for tvillingforskning ved King’s College i London. Hans forskning på eneggede tvillinger har gitt verden helt ny kunnskap om hvordan livsstil er svært viktig for helsa. Spector peker på kostholdet vårt som den viktigste faktoren som påvirker sammensettingen av mikrober i tarmen vår – som igjen kan påvirke immunforsvaret i stor grad.

Inngangen til vårt Helseforbedringsprogram.

Startpunktet for å benytte vårt helseforbedringsprogram er Inntaksmøtet. På inntaksmøtet får du kunnskap om oss og vårt program, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin. Inntaksmøtet er uforpliktende og du trenger ikke bestemme deg for om programmet passer for deg og når du ev ønsker å starte, før etter møtet.

NB! Korona-tiltak: Vårt program gjennomføres nå i spesielt korona-tilpassede rammer hvor vi følger myndighetenes anbefalinger om smittevern. Det blir blant annet benyttet en kombinasjon av spesielt egnede lokaler og video-overføring.

Hvis du er usikker på om vi har et tilbud som kan passe for deg så kan du også booke en gratis veiledning her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår måte å leve på og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil er alltid kontroversielt og møter motstand. Vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt personlig ansvar.

Hos oss kan du få tilgang til forskningsbasert kunnskap om hvordan du kan endre ditt liv for å potensielt forbedre helsa eller unngå fremtidige helseutfordringer.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. Med støtte fra en digital helseplattform, leger, fysioterapeuter, helsecoacher, kostholdseksperter og en rekke andre ressurser.

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i livet. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Cleveland Clinic er bare en av mange verdensledende helseinstitusjoner som nå har stort fokus på funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Hvordan komme i gang.

Inngangen til Helseforbedringsprogrammet er å gjennomføre et inntaksmøte. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre om vårt tilbud eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger om dette kan passe for deg. Du kan da ta et kvalifisert valg for om vårt program passer.

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Usikker på hvordan vi kan hjelpe deg?

Du kan også booke en gratis veiledningskonsultasjon med oss. Vi er tydelige på at vårt program ikke passer for alle – og hensikten med denne samtalen er å avklare om programmet kan passe for deg.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.