inner-banner

Gjennombrudd: Ny forskning på Alzheimers sykdom viser at livsstil og kosthold kan være sentral årsak.

Forskere finner nye bevis som støtter en teori som stadig vokser i styrke: At Alzheimers faktisk kan være et resultat av en metabolsk dysfunksjon i hjernen – med andre ord at kosthold og livsstil er kjernen ved Alzheimers sykdom.

I mange år har forskning på å finne ut den underliggende årsaken til Alzheimers sykdom vært fokusert på plakk som bygger seg opp i hjernen. Men resultatene av behandling som skal bryte ned plakket har vært dårlige, noe som tyder på at oppbyggingen av plakket kan være en bivirkning av – og ikke selve årsaken.

“Alzheimers sykdom blir i økende grad referert til som insulinresistens i hjernen eller type 3-diabetes. Våre undersøkelser viser at livsstil sannsynligvis er opphav til sykdommen, i det minste delvis.”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Studien er ledet av Department of Physiology and Developmental Biology ved Brigham Young University i samarbeid med The Edison Family Center for Genome Sciences and Systems Biology, Pathology and Immunology, Washington University School of Medicine, og publisert i Alzheimer’s & Dementia.

Forskerne så i denne studien spesifikt på genuttrykket til nerveceller ved to ulike typer metabolisme:

  • Glukosemetabolisme, der karbohydrater brytes ned for å gi energi.
  • Ketolytisk metabolisme, som innebærer at hjernen skaper energi fra ketoner. Ketoner er molekyler som lages i kroppen når det er lavt nivå av hormonet insulin og vi da forbrenner større mengder fett. Den populære “Keto-dietten” er oppkalt etter denne prosessen siden en lav-karbohydrat, høyt protein-diett senker insulinnivået og får kroppen til å forbrenne fett i stedet for karbohydrater og produsere ketoner.

Forskerne fant en tydelig svekkelse av glukosemetabolismen i nervesystemstøttecellene i hjernen hos pasienter med Alzheimers sykdom, men mindre såkalt ketolytisk metabolismehemming. Funnet er viktig fordi hjernen er som en hybridmotor, med evnen til å skaffe seg drivstoff fra enten glukose eller ketoner, men i Alzheimers-hjerner så ser det ut til å være et underskudd i hjernens evne til å bruke glukose.

“Vi har forvandlet hybridmotoren i hjernen vår til et mono-drivstoff system som ikke fungerer bra – og hjernen mister gradvis sin evne til å bruke glukose. Kroppen svømmer derfor i et hav av glukose men hjernen kan ikke bruk den.”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Økt forbruk sukker driver økt insulin – og lave nivåer ketoner.

“Manglende evne til å bruke glukose øker viktigheten av ketoner. Men fordi den gjennomsnittlige personen spiser mye mat som øker insulin, så er det aldri noen ketoner tilgjengelig for hjernen,”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Professor Bikman mener dette er et problem vi selv har skapt;

“Jeg ser på disse funnene som et problem vi selv har skapt, og at vi bare gjør det verre.”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Tidligere undersøkelser har observert at hjernen til mennesker med Alzheimers har en målbar reduksjon i evnen ta opp og bruke glukose, men denne artikkelen er den første som viser at det faktisk skjer på cellenivå. Dette er et betydelig bidrag til det økende paradigmeskiftet når det gjelder det vitenskapelige synet på årsakene til Alzheimers, mener forskerne.

Og siden ketolytisk metabolisme ser ut til å fortsette å fungere bra hos mennesker med Alzheimer, selv når glukosemetabolismen går ned, konkluderer forskerne med at behandling som involverer ketoner kan være i stand til å støtte hjernens metabolisme og redusere den kognitive tilbakegangen forbundet med sykdommen.

Ketogent kosthold.

I ketogene dietter reduseres karbohydratforbruket dramatisk for å tvinge kroppen til å endre metabolismen til å bruke fettmolekyler i stedet for karbohydrater som den primære energikilden – med produksjon av ketonlegemer som et biprodukt.
Ketogene dietter med lavt karbohydratinnhold har de siste årene fått mye oppmerksomhet for mulige fordeler ved å senke betennelse og fremme vekttap og hjertehelse. I tillegg kan det ha en dramatisk innvirkning på mikrober som bor i tarmen, referert til som mikrobiomet, ifølge en ny UC San Francisco.

Ytterligere forskning på mus viste at såkalte ketonlegemer direkte påvirker tarmmikrobiomet på måter som til slutt kan dempe betennelse, noe som tyder på potensielle fordeler med ketonlegemer som en terapi for autoimmune tilstander som påvirker tarmen.

Andre nye studier: Kosthold med mye fruktose og glukose kan forårsake immunsystemskader.

Ny forskning fra Swansea-forskere i samarbeid med forskere ved University of Bristol og Francis Crick Institute i London viser at et kosthold med mye av sukkeret fruktose kan påvirke immunforsvaret negativt.

Den nye studien som ble publisert i tidsskriftet Nature Communications viser at fruktose får immunforsvaret til å bli aktivert og forårsaker da en betennelse og produserer flere reaktive molekyler som er forbundet med betennelse. Betennelse av denne typen kan skade celler og vev og bidra til at organer og kroppssystemer ikke fungerer som de skal og kan føre til sykdom.

Forskningen gir også en dypere forståelse av hvordan fruktose kan knyttes til diabetes og fedme – ettersom lavgradig betennelse ofte er forbundet med fedme. Det bygger også på den økende mengden bevis som er tilgjengelig for beslutningstakere innen folkehelsepolitikk – om de skadelige effektene av å konsumere høye nivåer av fruktose.

Dr. Nick Jones fra Swansea University’s Medical School sa: 

«Forskning på forskjellige komponenter i kostholdet vårt kan hjelpe oss å forstå hva som kan bidra til betennelse og sykdom, og hva som kan forbedre helsa.»

Dr. Nick Jones fra Swansea University’s Medical School

På grunn av tarmsykdommers mye høyere forekomst i vestlige land, har vårt forskerteam sett på det vestlige kostholdet – høy fett, sukker og animalsk protein – som en mulig risikofaktor, sier Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi. Studien ble publisert i publisert i Science Translational Medicine. Mens det tidligere er funnet at fettrike dietter utløser tarmbetennelse, har sukkerets rolle hittil vært mer kontroversiell, sier professor Zaki. 

Denne nye studien peker på sukker – særlig glukose – som en hovedmistenkt for den kraftige økningen i betennelse-tilstandene i tarmen. 

Bakterier som er kjent for å produsere slimnedbrytende enzymer, som Akkermansia, ble funnet i større antall, mens noen andre typer bakterier betraktet som gunstige for tarmen, som Lactobacillus, ble det færre av.

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap innenfor persontilpasset og funksjonelmedisin. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin egen helse i større grad enn man tidligere var klar over.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår sammarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som leverer kunnskap og er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veivisere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter har bestemt at skal være fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. Besøk FullPotential.net her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen “quick fix”, vidunderkur eller “one-size-fits-all”. Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.