inner-banner

Gjennombrudd: Ny forskning på Alzheimers sykdom viser at livsstil og kosthold kan være sentral årsak.

Forskere finner nye bevis som støtter en teori som stadig vokser i styrke: At Alzheimers faktisk kan være et resultat av en metabolsk dysfunksjon i hjernen – med andre ord at kosthold og livsstil er kjernen ved Alzheimers sykdom.

I mange år har forskning på å finne ut den underliggende årsaken til Alzheimers sykdom vært fokusert på plakk som bygger seg opp i hjernen. Men resultatene av behandling som skal bryte ned plakket har vært dårlige, noe som tyder på at oppbyggingen av plakket kan være en bivirkning av – og ikke selve årsaken.

“Alzheimers sykdom blir i økende grad referert til som insulinresistens i hjernen eller type 3-diabetes. Våre undersøkelser viser at livsstil sannsynligvis er opphav til sykdommen, i det minste delvis.”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Studien er ledet av Department of Physiology and Developmental Biology ved Brigham Young University i samarbeid med The Edison Family Center for Genome Sciences and Systems Biology, Pathology and Immunology, Washington University School of Medicine, og publisert i Alzheimer’s & Dementia.

Forskerne så i denne studien spesifikt på genuttrykket til nerveceller ved to ulike typer metabolisme:

  • Glukosemetabolisme, der karbohydrater brytes ned for å gi energi.
  • Ketolytisk metabolisme, som innebærer at hjernen skaper energi fra ketoner. Ketoner er molekyler som lages i kroppen når det er lavt nivå av hormonet insulin og vi da forbrenner større mengder fett. Den populære “Keto-dietten” er oppkalt etter denne prosessen siden en lav-karbohydrat, høyt protein-diett senker insulinnivået og får kroppen til å forbrenne fett i stedet for karbohydrater og produsere ketoner.

Forskerne fant en tydelig svekkelse av glukosemetabolismen i nervesystemstøttecellene i hjernen hos pasienter med Alzheimers sykdom, men mindre såkalt ketolytisk metabolismehemming. Funnet er viktig fordi hjernen er som en hybridmotor, med evnen til å skaffe seg drivstoff fra enten glukose eller ketoner, men i Alzheimers-hjerner så ser det ut til å være et underskudd i hjernens evne til å bruke glukose.

“Vi har forvandlet hybridmotoren i hjernen vår til et mono-drivstoff system som ikke fungerer bra – og hjernen mister gradvis sin evne til å bruke glukose. Kroppen svømmer derfor i et hav av glukose men hjernen kan ikke bruk den.”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Økt forbruk sukker driver økt insulin – og lave nivåer ketoner.

“Manglende evne til å bruke glukose øker viktigheten av ketoner. Men fordi den gjennomsnittlige personen spiser mye mat som øker insulin, så er det aldri noen ketoner tilgjengelig for hjernen,”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Professor Bikman mener dette er et problem vi selv har skapt;

“Jeg ser på disse funnene som et problem vi selv har skapt, og at vi bare gjør det verre.”

Benjamin Bikman, professor of physiology and developmental biology at Brigham Young University

Tidligere undersøkelser har observert at hjernen til mennesker med Alzheimers har en målbar reduksjon i evnen ta opp og bruke glukose, men denne artikkelen er den første som viser at det faktisk skjer på cellenivå. Dette er et betydelig bidrag til det økende paradigmeskiftet når det gjelder det vitenskapelige synet på årsakene til Alzheimers, mener forskerne.

Og siden ketolytisk metabolisme ser ut til å fortsette å fungere bra hos mennesker med Alzheimer, selv når glukosemetabolismen går ned, konkluderer forskerne med at behandling som involverer ketoner kan være i stand til å støtte hjernens metabolisme og redusere den kognitive tilbakegangen forbundet med sykdommen.

Ketogent kosthold.

I ketogene dietter reduseres karbohydratforbruket dramatisk for å tvinge kroppen til å endre metabolismen til å bruke fettmolekyler i stedet for karbohydrater som den primære energikilden – med produksjon av ketonlegemer som et biprodukt.
Ketogene dietter med lavt karbohydratinnhold har de siste årene fått mye oppmerksomhet for mulige fordeler ved å senke betennelse og fremme vekttap og hjertehelse. I tillegg kan det ha en dramatisk innvirkning på mikrober som bor i tarmen, referert til som mikrobiomet, ifølge en ny UC San Francisco.

Ytterligere forskning på mus viste at såkalte ketonlegemer direkte påvirker tarmmikrobiomet på måter som til slutt kan dempe betennelse, noe som tyder på potensielle fordeler med ketonlegemer som en terapi for autoimmune tilstander som påvirker tarmen.

Andre nye studier: Kosthold med mye fruktose og glukose kan forårsake immunsystemskader.

Ny forskning fra Swansea-forskere i samarbeid med forskere ved University of Bristol og Francis Crick Institute i London viser at et kosthold med mye av sukkeret fruktose kan påvirke immunforsvaret negativt.

Den nye studien som ble publisert i tidsskriftet Nature Communications viser at fruktose får immunforsvaret til å bli aktivert og forårsaker da en betennelse og produserer flere reaktive molekyler som er forbundet med betennelse. Betennelse av denne typen kan skade celler og vev og bidra til at organer og kroppssystemer ikke fungerer som de skal og kan føre til sykdom.

Forskningen gir også en dypere forståelse av hvordan fruktose kan knyttes til diabetes og fedme – ettersom lavgradig betennelse ofte er forbundet med fedme. Det bygger også på den økende mengden bevis som er tilgjengelig for beslutningstakere innen folkehelsepolitikk – om de skadelige effektene av å konsumere høye nivåer av fruktose.

Dr. Nick Jones fra Swansea University’s Medical School sa: 

«Forskning på forskjellige komponenter i kostholdet vårt kan hjelpe oss å forstå hva som kan bidra til betennelse og sykdom, og hva som kan forbedre helsa.»

Dr. Nick Jones fra Swansea University’s Medical School

På grunn av tarmsykdommers mye høyere forekomst i vestlige land, har vårt forskerteam sett på det vestlige kostholdet – høy fett, sukker og animalsk protein – som en mulig risikofaktor, sier Hasan Zaki, UT Southwestern professor i patologi. Studien ble publisert i publisert i Science Translational Medicine. Mens det tidligere er funnet at fettrike dietter utløser tarmbetennelse, har sukkerets rolle hittil vært mer kontroversiell, sier professor Zaki. 

Denne nye studien peker på sukker – særlig glukose – som en hovedmistenkt for den kraftige økningen i betennelse-tilstandene i tarmen. 

Bakterier som er kjent for å produsere slimnedbrytende enzymer, som Akkermansia, ble funnet i større antall, mens noen andre typer bakterier betraktet som gunstige for tarmen, som Lactobacillus, ble det færre av.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.