Defekte epitelbarrierer knyttet til 2 milliarder kroniske sykdommer, som allergi, autoimmunitet og andre kroniske tilstander .

Giftstoffer og kjemikalier kan ikke bare føre til en «Lekk tarm» – men nå viser også forskere hvordan stoffene kan skade det tynne cellelaget som dekker overflaten av huden, lungene og tarmen.


Det er nå snart 10 år siden Harvard professor Alessio Fasano publiserte sitt gjennombrudd i Scientific American og beskrev hvordan en såkalt lekk tarm kan være helt sentralt ved utvikling av autoimmun sykdom og kroniske sykdommer. Han sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Nå har Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF), som er tilknyttet Universitetet i Zürich (UZH), publisert en omfattende oppsummering av forskningen på epitelbarriereskader i Nature Reviews Immunology.

I løpet av de siste 20 årene publiserte forskere ved SIAF alene mer enn 60 artikler om hvordan forskjellige stoffer skader epitelcellene i en rekke organer.

Mennesker blir utsatt for en rekke giftstoffer og kjemikalier hver dag. Eksponering for mange av disse stoffene kan skade epitelet, det tynne cellelaget som dekker overflaten av huden, lungene og tarmen. Svekkede epitelbarrierer kan vært knyttet til en økning i nesten to milliarder allergiske, autoimmune, nevrodegenerative og psykiatriske sykdommer.

Epitelceller danner overflaten av de fleste indre og ytre overflater i menneskekroppen. Dette beskyttende laget fungerer som et forsvar mot inntrengere – inkludert bakterier, virus, miljøgifter, andre forurensende stoffer og allergener. Hvis hud- og slimhindebarrierer er skadet eller «lekk», kan fremmede stoffer som bakterier komme inn i vevet og forårsake lokal og ofte kronisk betennelse. Dette har både direkte og indirekte konsekvenser.

Kroniske sykdommer på grunn av svekkede epitelbarrierer.

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

«Epitelbarrierehypotesen viser at skader på epitelbarrieren kan være ansvarlig for opptil to milliarder kroniske, ikke-smittsomme sykdommer,»

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

Økning i allergiske og autoimmune tilstander

Epitelbarrierehypotesen gir en forklaring på hvorfor allergier og autoimmune sykdommer har økt gjennom flere tiår – de er knyttet til industrialisering, urbanisering og vestlig livsstil. I dag er mange mennesker utsatt for et bredt spekter av giftstoffer, som ozon, nanopartikler, mikroplast, husholdningsrengjøringsmidler, plantevernmidler, enzymer, emulgeringsmidler, fint støv, eksosgasser, sigarettrøyk og utallige kjemikalier i luften, mat og vann.

«Ved siden av global oppvarming og virale pandemier som COVID-19, representerer disse skadelige stoffene en av de største truslene for menneskeheten,»

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

Lokal epitelskade på hud og slimhinner gir allergiske tilstander, inflammatoriske tarmlidelser og cøliaki. Men forstyrrelser i epitelbarrieren kan også knyttes til mange andre sykdommer som er preget av endringer i mikrobiomet (samlingen av mikrober som bor i og på kroppen vår). Enten angriper immunforsvaret feilaktig «snille» bakterier i sunne kropper, eller det angriper patogene – dvs. «dårlige» – inntrengere. I tarmen bidrar lekke epitelbarrierer og mikrobiell ubalanse til utbruddet eller utviklingen av kroniske autoimmune og metabolske sykdommer som diabetes, fedme, revmatoid artritt, multippel sklerose eller ankyloserende spondylitt. Videre er defekte epitelbarrierer også knyttet til nevrodegenerative og psykiatriske sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, autismespektrumforstyrrelser og kronisk depresjon, som kan utløses eller forverres av inflammatoriske responser og endringer i tarmens mikrobiom.

Epitel

Forebygging, intervensjon – og mer forskning

«Det er et stort behov for å fortsette forskning på epitelbarrieren for å fremme vår forståelse av molekylære mekanismer og utvikle nye tilnærminger for forebygging, tidlig intervensjon og terapi,»

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

Nye terapeutiske tilnærminger kan fokusere på å styrke vevsspesifikke barrierer, blokkere bakterier eller unngå kolonisering av patogener. Andre strategier for å redusere sykdommene kan involvere mikrobiomet, for eksempel gjennom målrettede kostholdstiltak. Sist men ikke minst må fokuset også være på å unngå og redusere eksponering for skadelige stoffer og utvikle færre giftige produkter.

Hvordan kostholdet henger tett sammen med kvaliteten på slimhinnen i tarmen.

Erica Sonnenburg, PhD, ved Stanford University forklarer hvordan de milliardene av mikrobene i tarmen spiser den samme maten som menneskene gjør – og hvis de ikke får mat så vil de begynne å spise opp den svært viktige slimhinnen i tarmen.

Tarmen vår huser rundt 100 milliarder bakterier. Det er flere mikrober i en eneste teskje med tarminnhold enn det er stjerner i galaksen Melkeveien. Sonnenburg sier det er en ydmyk opplevelse å innse at mennesker – med sine svært utviklede, komplekse hjerner som kan bygge høye skyskrapere og komponere fine kunstverk – i hovedsak er bakteriefylte rør.

Forskerfamilien ved Stanford University, the Sonnenburgs.

Men hva gjør alle disse mikroberene når de ikke avverger sykdom? Spiser.
 

En hovedfunksjon for bakteriesamfunnet i tarmen er å konsumere karbohydrater. Men ikke alle typer karbohydrater, kun en spesifikk type som kalles mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater, eller MAC (Microbiota-accessible carbohydrates). MAC omtales også gjerne som prebiotika eller kostfiber, altså mat for de gunstige bakteriene.

MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, frø/korn og belgfrukter. Når tarmmikrobene våre forbruker MAC, frigjør de stoffer i tarmen vår som hjelper kroppen vår med å regulere immunforsvaret, holde slimhinnene sunne, holde patogene eller dårlige bakterier i sjakk og til og med bidra til om vi er slanke eller overvektige.

Når tarmmikrobene forblir sultne med kosthold med lite MAC, så vil de faktisk begynne å spise på slimhinnen, og hvis de spiser lenge nok så kan de faktisk spise seg innpå selve tarmveggen. Immunforsvaret blir da varslet om at en mikrobe kommer farlig nær å trenge gjennom den beskyttende veggen kroppen din har konstruert for å holde en trygg avstand mellom oss og tarminnholdet. De langsiktige konsekvensene av denne situasjonen kan være et immunsystem som er trigget, som ikke bare påvirker tarmenes helse, men faktisk hele kroppen din, skriver Sonnenburg.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.