inner-banner

Defekte epitelbarrierer knyttet til 2 milliarder kroniske sykdommer, som allergi, autoimmunitet og andre kroniske tilstander .

Giftstoffer og kjemikalier kan ikke bare føre til en “Lekk tarm” – men nå viser også forskere hvordan stoffene kan skade det tynne cellelaget som dekker overflaten av huden, lungene og tarmen.


Det er nå snart 10 år siden Harvard professor Alessio Fasano publiserte sitt gjennombrudd i Scientific American og beskrev hvordan en såkalt lekk tarm kan være helt sentralt ved utvikling av autoimmun sykdom og kroniske sykdommer. Han sier menneskene endrer miljøet altfor fort til at man kan tilpasse seg det som art, og prisen er epidemier av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Nå har Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF), som er tilknyttet Universitetet i Zürich (UZH), publisert en omfattende oppsummering av forskningen på epitelbarriereskader i Nature Reviews Immunology.

I løpet av de siste 20 årene publiserte forskere ved SIAF alene mer enn 60 artikler om hvordan forskjellige stoffer skader epitelcellene i en rekke organer.

Mennesker blir utsatt for en rekke giftstoffer og kjemikalier hver dag. Eksponering for mange av disse stoffene kan skade epitelet, det tynne cellelaget som dekker overflaten av huden, lungene og tarmen. Svekkede epitelbarrierer kan vært knyttet til en økning i nesten to milliarder allergiske, autoimmune, nevrodegenerative og psykiatriske sykdommer.

Epitelceller danner overflaten av de fleste indre og ytre overflater i menneskekroppen. Dette beskyttende laget fungerer som et forsvar mot inntrengere – inkludert bakterier, virus, miljøgifter, andre forurensende stoffer og allergener. Hvis hud- og slimhindebarrierer er skadet eller “lekk”, kan fremmede stoffer som bakterier komme inn i vevet og forårsake lokal og ofte kronisk betennelse. Dette har både direkte og indirekte konsekvenser.

Kroniske sykdommer på grunn av svekkede epitelbarrierer.

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

“Epitelbarrierehypotesen viser at skader på epitelbarrieren kan være ansvarlig for opptil to milliarder kroniske, ikke-smittsomme sykdommer,”

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

Økning i allergiske og autoimmune tilstander

Epitelbarrierehypotesen gir en forklaring på hvorfor allergier og autoimmune sykdommer har økt gjennom flere tiår – de er knyttet til industrialisering, urbanisering og vestlig livsstil. I dag er mange mennesker utsatt for et bredt spekter av giftstoffer, som ozon, nanopartikler, mikroplast, husholdningsrengjøringsmidler, plantevernmidler, enzymer, emulgeringsmidler, fint støv, eksosgasser, sigarettrøyk og utallige kjemikalier i luften, mat og vann.

“Ved siden av global oppvarming og virale pandemier som COVID-19, representerer disse skadelige stoffene en av de største truslene for menneskeheten,”

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

Lokal epitelskade på hud og slimhinner gir allergiske tilstander, inflammatoriske tarmlidelser og cøliaki. Men forstyrrelser i epitelbarrieren kan også knyttes til mange andre sykdommer som er preget av endringer i mikrobiomet (samlingen av mikrober som bor i og på kroppen vår). Enten angriper immunforsvaret feilaktig “snille” bakterier i sunne kropper, eller det angriper patogene – dvs. “dårlige” – inntrengere. I tarmen bidrar lekke epitelbarrierer og mikrobiell ubalanse til utbruddet eller utviklingen av kroniske autoimmune og metabolske sykdommer som diabetes, fedme, revmatoid artritt, multippel sklerose eller ankyloserende spondylitt. Videre er defekte epitelbarrierer også knyttet til nevrodegenerative og psykiatriske sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, autismespektrumforstyrrelser og kronisk depresjon, som kan utløses eller forverres av inflammatoriske responser og endringer i tarmens mikrobiom.

Epitel

Forebygging, intervensjon – og mer forskning

“Det er et stort behov for å fortsette forskning på epitelbarrieren for å fremme vår forståelse av molekylære mekanismer og utvikle nye tilnærminger for forebygging, tidlig intervensjon og terapi,”

Professor Cezmi Akdis, direktør for Swiss Institute of Allergy and Asthma Research (SIAF)

Nye terapeutiske tilnærminger kan fokusere på å styrke vevsspesifikke barrierer, blokkere bakterier eller unngå kolonisering av patogener. Andre strategier for å redusere sykdommene kan involvere mikrobiomet, for eksempel gjennom målrettede kostholdstiltak. Sist men ikke minst må fokuset også være på å unngå og redusere eksponering for skadelige stoffer og utvikle færre giftige produkter.

Hvordan kostholdet henger tett sammen med kvaliteten på slimhinnen i tarmen.

Erica Sonnenburg, PhD, ved Stanford University forklarer hvordan de milliardene av mikrobene i tarmen spiser den samme maten som menneskene gjør – og hvis de ikke får mat så vil de begynne å spise opp den svært viktige slimhinnen i tarmen.

Tarmen vår huser rundt 100 milliarder bakterier. Det er flere mikrober i en eneste teskje med tarminnhold enn det er stjerner i galaksen Melkeveien. Sonnenburg sier det er en ydmyk opplevelse å innse at mennesker – med sine svært utviklede, komplekse hjerner som kan bygge høye skyskrapere og komponere fine kunstverk – i hovedsak er bakteriefylte rør.

Forskerfamilien ved Stanford University, the Sonnenburgs.

Men hva gjør alle disse mikroberene når de ikke avverger sykdom? Spiser.
 

En hovedfunksjon for bakteriesamfunnet i tarmen er å konsumere karbohydrater. Men ikke alle typer karbohydrater, kun en spesifikk type som kalles mikrobiota-tilgjengelige karbohydrater, eller MAC (Microbiota-accessible carbohydrates). MAC omtales også gjerne som prebiotika eller kostfiber, altså mat for de gunstige bakteriene.

MAC er komplekse karbohydrater som finnes i frukt, grønnsaker, frø/korn og belgfrukter. Når tarmmikrobene våre forbruker MAC, frigjør de stoffer i tarmen vår som hjelper kroppen vår med å regulere immunforsvaret, holde slimhinnene sunne, holde patogene eller dårlige bakterier i sjakk og til og med bidra til om vi er slanke eller overvektige.

Når tarmmikrobene forblir sultne med kosthold med lite MAC, så vil de faktisk begynne å spise på slimhinnen, og hvis de spiser lenge nok så kan de faktisk spise seg innpå selve tarmveggen. Immunforsvaret blir da varslet om at en mikrobe kommer farlig nær å trenge gjennom den beskyttende veggen kroppen din har konstruert for å holde en trygg avstand mellom oss og tarminnholdet. De langsiktige konsekvensene av denne situasjonen kan være et immunsystem som er trigget, som ikke bare påvirker tarmenes helse, men faktisk hele kroppen din, skriver Sonnenburg.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.