Fasting reduserer blodtrykket ved å påvirke tarmmikrobene.

Baylor College of Medicine viser at forstyrrelse av tarmmikrobiotaen kan ha ugunstige effekter på blodtrykket – som øker risikoen for hjertesykdom og hjerneslag.

Nesten halvparten av voksne i USA har høyt blodtrykk, en tilstand som øker risikoen for hjertesykdom og hjerneslag. Dette er de viktigste dødsårsakene i USA.

Dr. David J. Durgan ved Baylor College of Medicine og hans kolleger forsøker å få en bedre forståelse av høyt blodtrykk. Spesielt ser de på de nye bevisene som tyder på at forstyrrelse av tarmmikrobiotaen, kjent som tarmdysbiose, kan ha ugunstige effekter på blodtrykket. Studien ble publisert i Circulation Research som er det vitenskaplige tidsskriftet til the American Heart Association.

De skriver at ny forskning har vist en rolle for tarmdysbiose i utviklingen av hypertensjon (høyt blodtrykk).

Med denne forståelsen har forsøk på å manipulere mikrobiotaen for å forbedre blodtrykk blitt et viktig fokus i forskningsfeltet. Periodisk faste er en spesielt interessant terapi som har vist seg å endre tarmmikrobiotaen, kan vi lese i rapporten.

«Tidligere studier fra laboratoriet vårt har vist at sammensetningen av tarmmikrobiota i dyremodeller er ulik hos hos dyr med normalt blodtrykk»

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine

Forskerne har også vist at transplantasjon av dysbiotisk (ubalansert) tarmflora fra et dyr med høyt blodtrykk til et dyr med sunt blodtrykk – resulterer i at mottakeren utvikler høyt blodtrykk.

«Dette resultatet fortalte oss at tarmdysbiose ikke bare er en konsekvens av høyt blodtrykk, men er faktisk involvert i å forårsake det,»

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine

Kan påvirkning av tarmmikrobiotaen regulere blodtrykket?

For å svare på dette spørsmålet så Durgan og hans kolleger på en rekke tidligere studier som viser at fasting både var en av de viktigste drivkreftene for tarmmikrobiotaen, men også en driver av gunstige effekter for hjerte og karhelsa. Disse studiene hadde imidlertid ikke undersøkt forbindelsen mellom mikrobiotaen og blodtrykket.

I arbeidet deres satte forskerne opp to grupper.

I gruppen som fastet annenhver dag, hadde rottene betydelig redusert blodtrykk sammenlignet med rotter som ikke fastet.

«Deretter undersøkte vi om mikrobiotaen var involvert i reduksjonen av blodtrykket vi observerte i rottene som fastet,».

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine

Forskerne transplanterte mikrobiota fra rottene som enten fastet eller ble matet uten begrensninger inn i bakteriefrie rotter, som ikke har noen egen mikrobiota.

«Det var spesielt interessant å se at de bakteriefrie rottene som fikk mikrobiota fra de fastende rottene hadde betydelig lavere blodtrykk enn rottene som hadde fått mikrobiota fra kontrollrottene. Disse resultatene viste at endringene i mikrobiotaen ved fasting var tilstrekkelig til den blodtrykkssenkende effekten av periodisk faste.»

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine

Hvordan mikrobiota regulerer blodtrykket

«Blant endringene vi observerte var endret gallsyremetabolisme en potensiell mediatorer for blodtrykksregulering,»

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine

Teamet oppdaget at dyr med høyt blodtrykk som ble matet normalt hadde lavere nivåer med gallsyrer i omløp enn dyr med normalt. På den annen side hadde dyr som fulgte periodisk faste mer gallsyre i sirkulasjon.

«Vi fant også at å supplere dyr med kolsyre, en primær gallsyre, også reduserte blodtrykket betydelig i for dyr med hypertensjon (høyt blodtrykk)»

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine
the American Heart Association

Oppsummert viser studien for første gang at periodisk faste kan være gunstig for å redusere hypertensjon ved å endre sammensetningen av tarmmikrobiota i en dyremodell. Arbeidet gir også bevis for at tarmdysbiose bidrar til hypertensjon ved å endre gallsyresignalering.

«Denne studien er viktig for å forstå at faste kan ha effekter på verten gjennom mikrobiota-manipulering,»

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine

Professor Durgan konkluderer;

«Dette er en spennende idé fordi den potensielt kan ha kliniske implikasjoner. Mange av bakteriene i tarmmikrobiotaen er involvert i produksjonen av forbindelser som har vist seg å ha gunstige effekter når de kommer inn i sirkulasjonen og bidrar til regulering av vertsens fysiologi. Periodisk faste kan en dag bidra til å regulere aktiviteten til tarmmikrober for naturlig å gi helsemessige fordeler. «

Dr. David J. Durgan, professor i anestesiologi ved Baylor College of Medicine

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.