Mysteriet «Long COVID» kan føre til helt ny forståelse av kroniske sykdommer.

Yale University skriver at Covid-epidemien gir en viktig påminnelse om at den moderne medisinen ikke ble bygget for å behandle kroniske sammensatte tilstander.

Meghan O’Rourke som er redaktør av The Yale Review utgitt av Yale University, har skrevet en artikkel om hvordan det moderne helsevesenet ikke er bygget for å adressere såkalt «long-Covid» og langvarige kroniske tilstander generelt. Artikkelen ble publisert i The Atlantic.

Mange har opplevd langvarige symptomer etter Covid, og årsaken har vært ukjent. Jakten på årsaken for Mount-Sinai forskerne begynte også som et mysterium. Zijian Chen er endokrinolog og medisinsk direktør for sykehusets Center for Post-COVID Care ved sykehuset. En dag i fjor så han en online undersøkelse av tidligere COVID-19 pasienter som fortsatt opplevde symptomer. Fordi COVID-19 ble antatt å være en to-ukers luftveissykdom forventet Chen at han bare ville finne et lite antall mennesker som fortsatt var syke. Det var ikke det han så. Tvert i mot var det svært mange med symptomer i lang tid.

De rapporterte om symptomer som – «kortpustethet, hjertebank, brystsmerter, tretthet og hjernetåke,»

Chen innkalte raskt en tverrfaglig gruppe klinikere. Teamet begynte å teste pasientene, henvise dem til spesialister og kartlegge årsakene. Det var pasienter i alle aldre og bakgrunner, med et bredt spekter av problemer, fra vedvarende tap av smak og lukt til brystsmerter.

Disse pasientens tester viste ikke noe åpenbart: «Alt kom negativt tilbake,» sier Dr Dayna McCarthy, rehabiliteringsmedisinsk lege og en ledende kliniker ved senteret.

«Så selvfølgelig vil vestlig medisin si: Du er frisk.»

Dr Dayna McCarthy, rehabiliteringsmedisinsk lege og en ledende kliniker ved Mount Sinai Hospital.

Men pasientene var selvsagt ikke friske.

Tidlig avviste mange leger disse tilfellene som et resultat av angst eller hypokondri. Men på Mount Sinai prøvde Chen og andre å finne ut hva som er årsakene.

Krise som kan endre det medisinske systemet.

Vi står overfor en krise av ennå ukjente proporsjoner som kan endre vårt medisinske system, våre ideer om smittsomme sykdommer – og fremtiden til millioner av mennesker, kan vi lese i artikkelen.

David Putrino er direktør for rehabiliteringsinnovasjon for Mount Sinai Health System. Putrino bruker tiden sin på spørsmål som mange leger ikke tenker på, som å «måle ting som er vanskelig å måle». Som kliniker fra Australia har Putrino fortsatt ikke blitt vant til det amerikanske helsevesenets signaturmodus – hyperspesialisering og hvor fagpersoner ikke snakker med hverandre.»

Ingen forsto nøyaktig hvorfor viruset satt det autonome nervesystemet ut av sjakk – eller forårsaket alle de andre symptomene pasientene rapporterte om – men mange mistenkte at effekten sannsynligvis var knyttet til immunsystemet, som Dr Dayna McCarthy sier.

Putrinos team samarbeidet med immunologer og forskere ved Mount Sinai, samt National Institutes of Health og Yale University.

Hvis det er noen grunn til håp i den voksende epidemien med «long-COVID», så er det at noen tar disse pasientene på alvor og skreddersyr behandlingen for dem. For medisinens historie med sammensatte kroniske sykdommer har ikke vært god.

I flere tiår har marginaliserte pasienter som har følt seg dårlige – hvor for eksempel mange med ME / CFS og Lyme/Borreliose – har slått seg sammen i aktivistgrupper for å prøve å legitimere tilstandene. Det samme skjer online i long-covid gruppene, som er fulle av pasienter som har blitt møtt med avvisning av sine leger. Men Mount Sinai-miljøet (sammen med samarbeidsteam fra forskjellige andre akademiske sentre) har respondert raskt på problemet.

Pasienter med denne typen problemstillinger har et dårlig tilbud i det medisinske systemet. Ved å bestride sykdommens virkelighet, sende dem fra spesialist til spesialist, fylle dem opp med medisiner uten å komme til grunnårsaken.

Helsevesenet ikke bygget for å behandle kroniske sammensatte tilstander.

Å hjelpe disse pasientene har vært utfordrende fordi medisinen fra det 20. århundre egentlig ikke ble bygget for å behandle systemiske sykdommer som er vanskelig å måle – spesielt de med ME / CFS og autoimmune sykdommer. I stedet var det basert på den ganske utrolige forestillingen om at alle kropper reagerer omtrent på samme måte mot infeksjon eller skade, og immunforsvaret er en velorganisert forsvarsmekanisme som aldri angriper kroppen. Dette perspektivet viser seg å være svært forenklet, kan vi lese i artikkelen.

Rammeverket for omfavnelsen av denne teorien kom på slutten av 1800-tallet. Tanken om at mange sykdommer er forårsaket av et observerbart patogen som gir tydelige og forutsigbare symptomer, ble den førende. Det presset vestlig medisin bort fra en tidligere holistisk tilnærming hvor individets spiller en sentral rolle ved sykdom. I følge dette synet ble infeksjoner bestemt av en spesifikk og målbar enhet.

Dette synet økte overlevelsesraten fra smittsomme sykdommer og ga oss i gjennomsnitt lengre liv. Men det hadde en spesielt negativ konsekvens: Pasienter som rapporterte uforklarlige pågående problemer etter en infeksjon ble i stor grad ignorert eller avvist av leger hvis testene ikke ga klare svar.

De siste årene har dette synet blitt utfordret kraftig, kan vi lese.

«Hvis vi ikke kan måle det, så eksisterer det ikke»

«Hvis vi ikke kan måle det, så eksisterer det ikke» er en forståelse som er på vei bort og bringer de individuelle underliggende årsakene tilbake: immunsystemets respons på et patogen kan være det som gjør mye av skaden på kroppene våre. Dette nye paradigmet viser at sykdom er et mangfoldig fenomen – en interaksjon mellom patogener (enten virus eller bakterier), immunforsvaret og «miljøet»(for eksempel mikrobiomet eller eksponering for giftige kjemikalier og traumer). I persontilpasset medisin tar dette nye synet på postviral sykdom hensyn til mangfoldet av individuelle immunresponser mot infeksjoner, som vi nå vet også er påvirket av sosiale og genetiske faktorer

Dette paradigmet viser at et bredt spekter av infeksjoner kan utløse langvarig sykdom hos visse pasienter. En studie fra 2018 utført av forskere ved Cincinnati Children’s Hospital viste at Epstein-Barr-viruset, som utvikler seg til mononukleose (kyssesyken), øker risikoen for lupus for genetisk predisponible grupper mennesker. Forskere ved Stanford utforsker hvordan visse infeksjoner (for eksempel halsbetennelse-bakterier) kan gi akutt nevropsykiatrisk syndrom hos barn.

Covid-19 kan være utløsende faktor.

Long-COVID-19 virker som en test for denne nye modellen som viser hvordan infeksjoner kan være en utløser/trigger for en immunologisk tilstand.

«Dette er noe som har pågått alltid,»

Craig Spencer, direktør for akuttmedisin ved Columbia University Irving Medical Center.

Dr Spencer sier at “vi har alle hørt om kronisk Lyme-pasienter, og de med ME / CFS. Men de blir avskrevet»

Forskjellen nå er at det skjer i en så stor skala som vi aldri har sett før. Det er vanskeligere for det medisinske miljøet å avskrive.

Kan endre moderne medisinsk forståelse.

”Faktisk tror mange forskere jeg har snakket med at prosjektet med å forstå «long-COVID» vil fremme vår forståelse av kroniske tilstander som følger av en infeksjon, og faktisk transformere hele medisin i prosessen.»

Craig Spencer, direktør for akuttmedisin ved Columbia University Irving Medical Center.

I medisinen er man vant til raske løsninger.

«Denne typen syndrom som ikke kan behandles med en pille og hvor det ikke finnes noen enkel rehabilitering, er ikke tilstander som leger liker å behandle, hørte jeg fra kolleger.»

Craig Spencer, direktør for akuttmedisin ved Columbia University Irving Medical Center.

Klokken tikker imidlertid for pasienter som har sykdommer som trosser den nåværende «ryddige kategoriseringen» og behandlingen. Og avstanden er fortsatt stor.

«Mange klinikere vil ha den såkalte algoritmen men det finnes ingen algoritme. Det er å lytte til pasienten din, identifisere årsakene, finne en måte å måle alvorlighetsgraden, bruke intervensjoner på dem, og deretter se om symptomene blir bedre. Det er slik medisinen skal være. I mellomtiden er den menneskelige kostnaden stor».

Craig Spencer, direktør for akuttmedisin ved Columbia University Irving Medical Center.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.