Nok en ny studie knytter tarmbakterier og nevrodegenerative tilstander.

Sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og ALS påvirker millioner av mennesker, men forskerne vet fortsatt ikke hva som forårsaker disse sykdommene – nye studier knytter nå mikrobene i tarmen til tilstandene.

Ny forskning tyder på at personer med disse tilstandene har endringer i bakterie-sammensetningen i fordøyelseskanalen. Men gitt det store mangfoldet av mikrober som finnes i menneskekroppen, så er det en utfordring å identifisere hvilke bakterier som kan være knyttet til tilstandene.

For å kunne forstå dette komplekset så ser forskere ved University of Florida på fordøyelseskanalen til en liten, gjennomsiktig orm kalt Caenorhabditis elegere.

Og funnene fra denne forskningen er nå publisert i PLOS og etablerer for første gang en sammenheng mellom spesifikke bakteriearter og fysiske manifestasjoner av nevrodegenerative sykdommer. Studiens leder er Alyssa Walker ved College of Agricultural and Life Sciences.

«Å se på mikrobiomet er en relativt ny tilnærming for å undersøke hva som forårsaker nevrodegenerative sykdommer. I denne studien var vi i stand til å vise at spesifikke bakterier spiller en rolle i utviklingen av disse tilstandene,»

Daniel Czyz, assisterende professor i UF / IFAS-avdelingen for mikrobiologi og cellevitenskap.

Gunstige og ugunstige mikrober;

«Vi viste også at noen andre bakterier produserer stoffer som bekjemper disse» dårlige «bakteriene. Nylige studier har vist at pasienter med Parkinsons og Alzheimers sykdom har for lite av disse» gode «bakteriene, så våre funn kan bidra til å forklare den forbindelsen og åpne opp for nye fremtidige studie, «

Daniel Czyz, assisterende professor i UF / IFAS-avdelingen for mikrobiologi og cellevitenskap.

Alle nevrodegenerative sykdommer kan spores til problemer med hvordan proteiner håndteres i kroppen. Hvis proteiner ikke håndteres riktig så bygger de seg opp og akkumuleres i vev. Disse proteinaggregatene, som forskerne kaller dem, forstyrrer cellefunksjon og fører til nevrodegenerative tilstander.

Forskerne ønsket å forstå om å introdusere visse bakterier i C. elegans ormene ville bli fulgt av proteinaggregering i ormerens vev.

«Det er faktisk det vi observerte. Vi har en måte å markere aggregatene på slik at de gløder grønt under mikroskopet. Vi så at ormer kolonisert av spesifikke bakteriearter ble opplyst med aggregater som var toksiske for vev, mens ikke for de som ikke hadde dem. Dette skjedde ikke bare i tarmvevet, hvor bakteriene er, men over hele ormers kropp, i deres muskler, nerver og til og med reproduktive organer.»

Daniel Czyz, assisterende professor i UF / IFAS-avdelingen for mikrobiologi og cellevitenskap.

Veldig overraskende så viste også avkommet til de berørte ormene også økt proteinaggregasjon.

«Dette er veldig interessant fordi det antyder at disse bakteriene genererer et slags et signal som kan videreføres til neste generasjon,».

Daniel Czyz, assisterende professor i UF / IFAS-avdelingen for mikrobiologi og cellevitenskap.

Ormer kolonisert av de «dårlige» bakteriene mistet også mobilitet, et vanlig symptom på nevrodegenerative sykdommer.

«Ormene er bare en millimeter lenge, og de har nøyaktig 959 celler. Men på mange måter er de mye som oss mennesker – de har tarmene, musklene og nervene, men i stedet for å være sammensatt av milliarder celler, er hvert organ bare en håndfull celler. De er som levende testrør. Og størrelsen gjør at vi kan gjøre eksperimenter på en mye mer kontrollert måte som kan være viktig for nye eksperimenter med andre organismer og til slutt mennesker. «

Daniel Czyz, assisterende professor i UF / IFAS-avdelingen for mikrobiologi og cellevitenskap.

Tilstedeværelsen av gunstige bakterier som produserer fettsyren butyrat, et molekyl som tidligere har vist seg å være gunstig for nevrodegenerative sykdomsmodeller, førte til mindre nevrodegenerative symptomer.

Antibiotikaresistens og nevrodegenerative sykdommer;

«Nesten alle bakteriene vi fant forbundet med protein problemer, er også forbundet med antibiotiiske resistente infeksjoner hos mennesker. Det vil imidlertid ta mange flere års forskning før vi kan forstå hvilken, hvis noen, kobling det er mellom antibiotikaresistens og nevrodegenerative Sykdommer, «

Daniel Czyz, assisterende professor i UF / IFAS-avdelingen for mikrobiologi og cellevitenskap.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.