inner-banner

Ny studie viser at gunstige bakterier kan være effektiv behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

Forskerne mener resultatene er oppmuntrende for fremtidig bruk som behandling av de autoimmune tilstandene.

En ny studie publisert i Nature Communication viser at å tilføre en gruppe gunstige bakterier forhindret og behandlet kronisk betennelse i menneskelignende musemodeller. Studienes leder, Balfour Sartor, MD, professor i medisin, mikrobiologi og immunologi og meddirektør for UNC-tverrfaglig IBD-senter, sier resultatene er oppmuntrende for fremtidig behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

Kraftig økning med inflammatoriske tarmsykdommer i vestlige land.

Inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt) viser relativt høy og økende insidens i Norge/Skandinavia og den vestlige verden.

Miljøfaktorer, mucosal permeabilitet (såkalt lekk tarm) og overaktiv immunrespons mot enkelte beboende tarmbakterier kan sammen føre til flere inflammatoriske tilstander.

Tarmdysbiose, ubalanse i tarmmikrobiomet (samlingen av mikrober i tarmen), blir ansett som sentral årsak til den negative spiralen med økt betennelse. Tiltak hvor man forsøker å normalisere balansen mellom gunstige “helsebringende” bakterier og ugunstige “sykdomsfremkallende” bakterier er derfor et sentralt fokus i jakten på nye behandlinger. I dag er behandling først og fremst fokusert på symptomdempende medikamentbehandling som ikke adresserer årsaken og som også kan gi alvorlige bivirkninger.

Kraftig økning i antallet tilfeller i den vestlige verden. Kilde Ullevål Universitetssykehus
https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/16_Larsson.pdf

Underliggende faktorer.

Vi kan i studien lese at kronisk tarmbetennelse kan for genetisk predisponible personer bli trigget av flere faktorer;

  • nedsatt epithelialbarrierefunksjon (lekk tarm)
  • Endringer i immunforsvaret.
  • dysbiose/bakteriedrap.
  • Kosthold.
  • patogene mikroorganismer.
  • Miljøkjemikalier, inkludert antibiotika,

Disse faktorene kan utløse skade på slimhinnen og / eller dysbiose for så å initiere akutt tarmbetennelse. Alvorlige eksempler på slike tarmbetennelser er inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), som omfatter Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Nåværende IBD-behandling styrer primært betennelse gjennom antiinflammatoriske og immunosuppressive medikamenter.

Disse medikamentene korrigerer derimot ikke de underliggende årsakene til de kroniske inflammatoriske mekanismene, inkludert en lekk tarm-barriere, et pro-inflammatorisk tarmmikrobiom og immunoregulatoriske feil.

Forskerne forsøker i den nye studien å adressere den underliggende årsaken – dysbiosen.

“Ideen med denne nye behandlingen er å gjenopprette den normale funksjonen til de gunstige og beskyttende bakteriene i tarmen. Målrettet mot årsaken til sykdommene i stedet for å behandle symptomene med tradisjonelle immunosuppressive midler, som kan forårsake bivirkninger som infeksjoner eller svulster”

Balfour Sartor, MD, professor i medisin, mikrobiologi og immunologi og meddirektør for UNC-tverrfaglig IBD-senter

Gruppene med de gunstige bakteriene ble gitt oralt tre ganger i uken til “bakteriefrie” mus (ingen bakterier tilstede) som var spesielt utviklet og behandlet med spesifikke menneskelige bakterier, noe som skapte en humanisert musemodell.

Forskerne viste hvordan tilførsel av de gunstige bakteriene reduserte antall ugunstige og betennelsesdrivende bakterier og samtidig økte antall gunstige bakterier. I tillegg så de en økning stoffer som bidrar til helsen til tarmslimhinnen, som er involvert i mange deler av mennesker helse og immunforsvar.

“Tilførsel av de gunstige bakteriene reduserte også pathobionts-bakterier som kan forårsake skade, samtidig som det ekspanderer antallet med beskyttelsesbakterier, og produserte metabolitter som fremmer mucosal helbredelse og immunoregulatoriske responser,”

Balfour Sartor, MD, professor i medisin, mikrobiologi og immunologi og meddirektør for UNC-tverrfaglig IBD-senter

De gode og dårlige…

“Enkelt sagt – behandlingen økte antallet av de gode gutta og redusert antallet av de dårlige gutta.”

Balfour Sartor, MD, professor i medisin, mikrobiologi og immunologi og meddirektør for UNC-tverrfaglig IBD-senter

På grunn av de robuste resultatene som er sett i denne studien vil Sartor og teamet studere effektene i fase 1 og 2 kliniske studier.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.