fbpx

Cambridge-forskere: «kognitiv fleksibilitet», og ikke IQ, er nøkkelen til læring og kreativitet – og den kan trenes opp.

Mange har en fascinasjon for IQ – men sannheten er at noen av de største prestasjonene fra vår art først og fremst har stått på egenskaper som kreativitet, fantasi, nysgjerrighet og empati.

Barbara Jacquelyn Sahakian, Professor i klinisk nevropsykologi har sammen med Christelle Langley og Victoria Leong ved University of Cambridge, skrevet artikkelen som er publisert i tidsskriftet The Conversation.

Forskerne ved University of Cambridge skriver at IQ ofte blir hyllet som en avgjørende driver for suksess, særlig innen fag som vitenskap, innovasjon og teknologi. Mange har også en stor fascinasjon for IQ-poengene til kjente personer. Men sannheten er at noen av de største prestasjonene fra vår art først og fremst har stått på egenskaper som kreativitet, fantasi, nysgjerrighet og empati.

Professor Sahakian er en internasjonal leder innen psykofarmakologi, nevropsykologi, nevropsykiatri, nevroavbildning og nevroetikk, med over 400 publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter.

Hun har bidratt til rapporten fra Global Council on Brain Health. Hun har snakket på World Economic Forum og er medlem av WEF on the Future of Neurotechnologies and Brain Science. Hun er også med i klinisk rådgivende råd for Human Brain Project

Kreativitet, fantasi, nysgjerrighet og empati.

Mange av disse egenskapene er innebygd i det forskere kaller «kognitiv fleksibilitet» – en ferdighet som gjør det mulig for oss å veksle mellom forskjellige konsepter og tilpasse atferden for å oppnå mål i et nytt eller skiftende miljø. Det handler i hovedsak om å lære å lære og å være i stand til å være fleksibel i måten du lærer på. Dette inkluderer endrede strategier for optimal beslutningstaking.

I vår forskning prøver vi å finne ut hvordan folk best kan øke sin kognitive fleksibilitet.

Barbara Jacquelyn Sahakian, Professor i klinisk nevropsykologi, University of Cambridge

Kognitiv fleksibilitet gir oss muligheten til å se at det vi gjør ikke fører til suksess og derfor gjøre de nødvendige endringene for å oppnå det. Hvis du vanligvis tar samme vei til jobb, men det nå er veiarbeid på din vanlige rute, hva gjør du da? Noen mennesker blir stive og holder seg til den opprinnelige planen, til tross for forsinkelsen. Mer fleksible mennesker tilpasser seg den uventede hendelsen og løser problemer ved å finne en ny løsning.

Kognitiv fleksibilitet kan for eksempel ha påvirket hvordan folk taklet pandemien, noe som ga nye utfordringer rundt jobb og skolegang. Noen av oss syntes det var lettere enn andre å tilpasse rutinene. Slike fleksible mennesker kan også ha endret disse rutinene fra tid til annen, og prøver å finne bedre og mer varierte løsninger. Andre slet imidlertid og ble til slutt mer fastlåst i tankene sine. De holdt seg til de samme rutinemessige aktivitetene, med liten fleksibilitet eller endring.

Fleksibel tenking.

Fleksibel tenking er nøkkelen til kreativitet – med andre ord evnen til å komme på nye ideer, lage nye forbindelser mellom ideer og lage nye oppfinnelser. Den støtter også faglige og arbeidsferdigheter som problemløsning. Når det er sagt, i motsetning til arbeidsminne – hvor mye du kan huske på et bestemt tidspunkt – er det stort sett uavhengig av IQ, eller såkalt «krystallisert intelligens». For eksempel kan mange billedkunstnere ha gjennomsnittlig intelligens, men er svært kreative og har produsert mesterverk.

I motsetning til hva mange mennesker faktisk tror, ​​er kreativitet også viktig innen vitenskap og innovasjon. For eksempel har vi oppdaget at gründere som har opprettet flere selskaper er mer kognitivt fleksible enn ledere i samme alder og med samme IQ, skriver forskerne.

Så gjør kognitiv fleksibilitet folk smartere på måter som ikke nødvendigvis fanges opp av IQ-tester? Vi vet at det fører til bedre ikke-emosjonell eller såkalt «rasjonell» tenkning. For barn fører det for eksempel til bedre leseevner og bedre skoleprestasjoner.

Kognitiv fleksibilitet kan også bidra til å beskytte mot forutinntatthet, for eksempel bekreftelsesbias. Det er fordi folk som er kognitivt fleksible er flinkere til å gjenkjenne potensielle feil hos seg selv og bruke strategier for å overvinne disse feilene.

Kognitiv fleksibilitet er også forbundet med større motstandskraft mot negative livshendelser, samt bedre livskvalitet hos eldre individer. Det kan til og med være gunstig i emosjonell og sosial tenkning: studier har vist at kognitiv fleksibilitet har en sterk kobling til evnen til å forstå andres følelser, tanker og intensjoner.

Det motsatte av kognitiv fleksibilitet er kognitiv stivhet.

Det motsatte av kognitiv fleksibilitet er kognitiv stivhet, som man finner ved en rekke psykiske lidelser, inkludert tvangslidelser, alvorlig depressive tilstander og autismespekterforstyrrelser.

Studier har også vist at kognitiv fleksibilitet er avhengig av et nettverk av frontale og «striatale» hjerneområder. Frontalregionene er assosiert med høyere kognitive prosesser som beslutningstaking og problemløsning. De striatale regionene er knyttet til belønning og motivasjon.

Du kan trene opp kognitiv fleksibilitet.

Den gode nyheten er at det ser ut til at du kan trene opp kognitiv fleksibilitet. Kognitiv atferdsterapi, for eksempel, er en evidensbasert psykologisk terapi som hjelper folk med å endre tankemønstre og atferd. For eksempel kan en person med depresjon som ikke har blitt kontaktet av en venn på en uke, tilskrive dette til at vennen ikke lenger liker dem. I kognitiv atferdsterapi er målet å rekonstruere tankene for å vurdere mer fleksible alternativer, for eksempel at vennen er opptatt eller ikke har muligheten til å kontakte dem.

Strukturlæring – evnen til å innhente informasjon om strukturen i et komplekst miljø og forstå i utgangspunktet uforståelige strømmer av sensorisk informasjon – er en annen potensiell vei fremover. Vi vet at denne typen læring involverer lignende frontale og striatale hjerneregioner som kognitiv fleksibilitet.

I et samarbeid mellom University of Cambridge og Nanyang Technological University jobber man for tiden med et eksperiment for å avgjøre om strukturell læring faktisk kan føre til forbedret kognitiv fleksibilitet.

Å få ut menneskers fulle potensiale.

Studier har vist fordeler med å trene opp kognitiv fleksibilitet, for eksempel hos barn med autisme. Etter å ha trent kognitiv fleksibilitet, viste barna ikke bare forbedret ytelse på kognitive oppgaver, men også forbedret sosial samhandling og kommunikasjon. I tillegg har kognitiv fleksibilitetstrening vist seg å være gunstig for barn uten autisme og også hos eldre voksne.

Når vi kommer ut av pandemien, må vi sørge for at folk lærer å være kognitivt fleksible i tankene sine når man får nye ferdigheter. Dette vil gi dem større motstandskraft og velvære i fremtiden.

BARBARA JACQUELYN SAHAKIAN, PROFESSOR I KLINISK NEVROPSYKOLOGI, UNIVERSITY OF CAMBRIDGE

Kognitiv fleksibilitet er viktig for at samfunnet skal blomstre. Det kan bidra til å få ut det fulle potensialet til enkeltpersoner for å skape innovative ideer og kreative oppfinnelser. Til syvende og sist er det slike kvaliteter vi trenger for å løse de store utfordringene i dag, inkludert global oppvarming, bevaring av den naturlige verden, ren og bærekraftig energi og matsikkerhet.

Referanser:

  1. The Conversation, IQ tests can’t measure it, but ‘cognitive flexibility’ is key to learning and creativity. Barbara Jacquelyn Sahakian, Professor i klinisk nevropsykologi har sammen med Christelle Langley og Victoria Leong ved University of Cambridge. Les orginalartikkelen her.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

For å nå enda flere mennesker gjør vi nå en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil ha ny forskning og kunnskap – samt være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Tusenvis av kunder i vårt program og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats, kunnskap og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og/eller andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vi ønsker å videreformidle kunnskap og erfaring slik at også andre kan oppnå helseforbedring og sitt fulle potensial!

Funksjonellmedisinsk Institutt

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.