Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162
Cambridge-forskere: "kognitiv fleksibilitet", og ikke IQ, er nøkkelen til læring og kreativitet - og den kan trenes opp. - Funksjonellmedisin
inner-banner

Cambridge-forskere: “kognitiv fleksibilitet”, og ikke IQ, er nøkkelen til læring og kreativitet – og den kan trenes opp.

Mange har en fascinasjon for IQ – men sannheten er at noen av de største prestasjonene fra vår art først og fremst har stått på egenskaper som kreativitet, fantasi, nysgjerrighet og empati.

Barbara Jacquelyn Sahakian, Professor i klinisk nevropsykologi har sammen med Christelle Langley og Victoria Leong ved University of Cambridge, skrevet artikkelen som er publisert i tidsskriftet The Conversation.

Forskerne ved University of Cambridge skriver at IQ ofte blir hyllet som en avgjørende driver for suksess, særlig innen fag som vitenskap, innovasjon og teknologi. Mange har også en stor fascinasjon for IQ-poengene til kjente personer. Men sannheten er at noen av de største prestasjonene fra vår art først og fremst har stått på egenskaper som kreativitet, fantasi, nysgjerrighet og empati.

Professor Sahakian er en internasjonal leder innen psykofarmakologi, nevropsykologi, nevropsykiatri, nevroavbildning og nevroetikk, med over 400 publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter.

Hun har bidratt til rapporten fra Global Council on Brain Health. Hun har snakket på World Economic Forum og er medlem av WEF on the Future of Neurotechnologies and Brain Science. Hun er også med i klinisk rådgivende råd for Human Brain Project

Kreativitet, fantasi, nysgjerrighet og empati.

Mange av disse egenskapene er innebygd i det forskere kaller “kognitiv fleksibilitet” – en ferdighet som gjør det mulig for oss å veksle mellom forskjellige konsepter og tilpasse atferden for å oppnå mål i et nytt eller skiftende miljø. Det handler i hovedsak om å lære å lære og å være i stand til å være fleksibel i måten du lærer på. Dette inkluderer endrede strategier for optimal beslutningstaking.

I vår forskning prøver vi å finne ut hvordan folk best kan øke sin kognitive fleksibilitet.

Barbara Jacquelyn Sahakian, Professor i klinisk nevropsykologi, University of Cambridge

Kognitiv fleksibilitet gir oss muligheten til å se at det vi gjør ikke fører til suksess og derfor gjøre de nødvendige endringene for å oppnå det. Hvis du vanligvis tar samme vei til jobb, men det nå er veiarbeid på din vanlige rute, hva gjør du da? Noen mennesker blir stive og holder seg til den opprinnelige planen, til tross for forsinkelsen. Mer fleksible mennesker tilpasser seg den uventede hendelsen og løser problemer ved å finne en ny løsning.

Kognitiv fleksibilitet kan for eksempel ha påvirket hvordan folk taklet pandemien, noe som ga nye utfordringer rundt jobb og skolegang. Noen av oss syntes det var lettere enn andre å tilpasse rutinene. Slike fleksible mennesker kan også ha endret disse rutinene fra tid til annen, og prøver å finne bedre og mer varierte løsninger. Andre slet imidlertid og ble til slutt mer fastlåst i tankene sine. De holdt seg til de samme rutinemessige aktivitetene, med liten fleksibilitet eller endring.

Fleksibel tenking.

Fleksibel tenking er nøkkelen til kreativitet – med andre ord evnen til å komme på nye ideer, lage nye forbindelser mellom ideer og lage nye oppfinnelser. Den støtter også faglige og arbeidsferdigheter som problemløsning. Når det er sagt, i motsetning til arbeidsminne – hvor mye du kan huske på et bestemt tidspunkt – er det stort sett uavhengig av IQ, eller såkalt “krystallisert intelligens”. For eksempel kan mange billedkunstnere ha gjennomsnittlig intelligens, men er svært kreative og har produsert mesterverk.

I motsetning til hva mange mennesker faktisk tror, ​​er kreativitet også viktig innen vitenskap og innovasjon. For eksempel har vi oppdaget at gründere som har opprettet flere selskaper er mer kognitivt fleksible enn ledere i samme alder og med samme IQ, skriver forskerne.

Så gjør kognitiv fleksibilitet folk smartere på måter som ikke nødvendigvis fanges opp av IQ-tester? Vi vet at det fører til bedre ikke-emosjonell eller såkalt “rasjonell” tenkning. For barn fører det for eksempel til bedre leseevner og bedre skoleprestasjoner.

Kognitiv fleksibilitet kan også bidra til å beskytte mot forutinntatthet, for eksempel bekreftelsesbias. Det er fordi folk som er kognitivt fleksible er flinkere til å gjenkjenne potensielle feil hos seg selv og bruke strategier for å overvinne disse feilene.

Kognitiv fleksibilitet er også forbundet med større motstandskraft mot negative livshendelser, samt bedre livskvalitet hos eldre individer. Det kan til og med være gunstig i emosjonell og sosial tenkning: studier har vist at kognitiv fleksibilitet har en sterk kobling til evnen til å forstå andres følelser, tanker og intensjoner.

Det motsatte av kognitiv fleksibilitet er kognitiv stivhet.

Det motsatte av kognitiv fleksibilitet er kognitiv stivhet, som man finner ved en rekke psykiske lidelser, inkludert tvangslidelser, alvorlig depressive tilstander og autismespekterforstyrrelser.

Studier har også vist at kognitiv fleksibilitet er avhengig av et nettverk av frontale og “striatale” hjerneområder. Frontalregionene er assosiert med høyere kognitive prosesser som beslutningstaking og problemløsning. De striatale regionene er knyttet til belønning og motivasjon.

Du kan trene opp kognitiv fleksibilitet.

Den gode nyheten er at det ser ut til at du kan trene opp kognitiv fleksibilitet. Kognitiv atferdsterapi, for eksempel, er en evidensbasert psykologisk terapi som hjelper folk med å endre tankemønstre og atferd. For eksempel kan en person med depresjon som ikke har blitt kontaktet av en venn på en uke, tilskrive dette til at vennen ikke lenger liker dem. I kognitiv atferdsterapi er målet å rekonstruere tankene for å vurdere mer fleksible alternativer, for eksempel at vennen er opptatt eller ikke har muligheten til å kontakte dem.

Strukturlæring – evnen til å innhente informasjon om strukturen i et komplekst miljø og forstå i utgangspunktet uforståelige strømmer av sensorisk informasjon – er en annen potensiell vei fremover. Vi vet at denne typen læring involverer lignende frontale og striatale hjerneregioner som kognitiv fleksibilitet.

I et samarbeid mellom University of Cambridge og Nanyang Technological University jobber man for tiden med et eksperiment for å avgjøre om strukturell læring faktisk kan føre til forbedret kognitiv fleksibilitet.

Å få ut menneskers fulle potensiale.

Studier har vist fordeler med å trene opp kognitiv fleksibilitet, for eksempel hos barn med autisme. Etter å ha trent kognitiv fleksibilitet, viste barna ikke bare forbedret ytelse på kognitive oppgaver, men også forbedret sosial samhandling og kommunikasjon. I tillegg har kognitiv fleksibilitetstrening vist seg å være gunstig for barn uten autisme og også hos eldre voksne.

Når vi kommer ut av pandemien, må vi sørge for at folk lærer å være kognitivt fleksible i tankene sine når man får nye ferdigheter. Dette vil gi dem større motstandskraft og velvære i fremtiden.

BARBARA JACQUELYN SAHAKIAN, PROFESSOR I KLINISK NEVROPSYKOLOGI, UNIVERSITY OF CAMBRIDGE

Kognitiv fleksibilitet er viktig for at samfunnet skal blomstre. Det kan bidra til å få ut det fulle potensialet til enkeltpersoner for å skape innovative ideer og kreative oppfinnelser. Til syvende og sist er det slike kvaliteter vi trenger for å løse de store utfordringene i dag, inkludert global oppvarming, bevaring av den naturlige verden, ren og bærekraftig energi og matsikkerhet.

Referanser:

  1. The Conversation, IQ tests can’t measure it, but ‘cognitive flexibility’ is key to learning and creativity. Barbara Jacquelyn Sahakian, Professor i klinisk nevropsykologi har sammen med Christelle Langley og Victoria Leong ved University of Cambridge. Les orginalartikkelen her.

Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Nyeste artikler

Artikler etter kategori


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.