Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162
Livsstilen til urfolk i Amazonas kan være nøkkel til å bremse aldringsprosessen. - Funksjonellmedisin
inner-banner

Livsstilen til urfolk i Amazonas kan være nøkkel til å bremse aldringsprosessen.

Tsimane-folket er unike ved at de nesten ikke har hjertesykdom, lavere risiko for demens og de eldes saktere, viser ny forskning fra University of Southern California.

Urbefolkningen i Tsimane i det bolivianske Amazonas opplever at nedgangen i hjernevolum med alderen er 70% tregere enn i vestlige befolkninger. Akselerert hjernevolumtap kan være et tegn på demens.

Studien ble publisert i Journal of Gerontology.

Mennesker som bor i industriland har tilgang til moderne medisinsk behandling, men samtidig er de mer stillesittende og spiser et kosthold med mye mettet fett. Derimot har Tsimane-folket liten eller ingen tilgang til helsevesen, men er ekstremt fysisk aktive og spiser et fiberrikt kosthold med mye grønnsaker og magert kjøtt.

“Tsimane har gitt oss et fantastisk naturlig eksperiment om potensielt skadelige effekter av moderne livsstil på helsen vår,”

Andrei Irimia, assisterende professor i gerontologi, nevrovitenskap og biomedisinsk ingeniørvitenskap ved USC Leonard Davis School of Gerontology and the USC Viterbi School of Engineering.

De samme livsstilsfaktorene påvirker både hjerte og hjerne.

“Disse funnene antyder at hjerneatrofi (hjernesvinn) kan reduseres vesentlig av de samme livsstilsfaktorene forbundet med svært lav risiko for hjertesykdom.”

Andrei Irimia, assisterende professor i gerontologi, nevrovitenskap og biomedisinsk ingeniørvitenskap ved USC Leonard Davis School of Gerontology and the USC Viterbi School of Engineering.

Forskerne registrerte 746 voksne fra Tsimanefolket i alderen 40 til 94 år i studien. For å få hjerneskanninger, sørget de for transport av deltakerne fra sine avsidesliggende landsbyer til Trinidad, Bolivia, den nærmeste byen med CT-skanneutstyr. Den reisen kan ta så lang tid som to dager med reise via elv og vei.

Teamet brukte skanningene til å beregne hjernevolumene. Deretter sammenlignet de disse resultatene med resultatene i tre industrialiserte befolkninger i USA og Europa.

Forskerne fant at forskjellen i hjernevolum mellom middelalder og alderdom er 70% mindre i Tsimane enn i vestlige befolkninger. Dette antyder at Tsimanenes hjerner sannsynligvis opplever langt mindre hjerneatrofi (hjernesvinn) enn vestlige når de blir eldre; hjernesvinn er knyttet til risiko for kognitiv svikt, funksjonell svikt og demens.

Forskerne bemerker at Tsimane har høye nivåer av betennelse, som vanligvis er forbundet med hjerneatrofi hos vestlige. Men studien deres antyder at høy betennelse ikke har en uttalt effekt på Tsimane-hjernen.

“Vår stillesittende livsstil og diett rik på sukker og fett kan akselerere tapet av hjernevev med alderen og gjøre oss mer sårbare for sykdommer som Alzheimers,”

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University, har studert Tsimane i nesten to tiår.

“Tsimane kan tjene som en grunnlinje for sunn hjerne-aldring.”

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Forskerne fant at Tsimane folket sitt immunforsvar var preget av betennelse på grunn av infeksjoner – mens den vestlige befolkning hadde betennelser på grunn av livsstil og kosthold. Forskerne mener dette kan være et viktig funn.

Sunnere hjerter og – som ny forskning viser – sunnere hjerner

Det innfødte Tsimane-folket fanget forskernes oppmerksomhet – og verdens – oppmerksomhet da en tidligere studie fant at de har ekstraordinære sunne hjerter i høy alder. Den tidligere studien, publisert av Lancet i 2017, viste at Tsimane har den laveste forekomsten av koronar aterosklerose i noen populasjoner som er kjent for vitenskapen, og at de har få risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Den svært lave frekvensen av hjertesykdom blant de rundt 16 000 Tsimanene er svært sannsynlig knyttet til deres førindustrielle livsstil som jeger og samlere.

“Denne studien viser at Tsimanene skiller seg ut ikke bare når det gjelder hjertehelse, men også hjernehelse,”

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Kan gi store muligheter!

“Funnene antyder store muligheter for inngrep for å forbedre hjernehelse”

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Stanford magazine: Døden inni oss og manglende inntak av fiber.

Tsimanene er ikke den eneste jeger-samler gruppen som blir intenst forsket på. For eksempel Hadza-folket i Tanzania har blitt forsket på en årrekke på grunn av sin oppsiktsvekkende lave risiko for kronisk sykdom, hjertesykdom og andre typiske vestlige sykdommer. Forskere fra Standford University mener spesielt kostholdet er avgjørende for helsa deres.

Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram ufordøyelig fiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet. 

Denne mengden ufordøyelig fiber tilsvarer omtrent vekten av en stor hamburger – og det er ti ganger den daglige mengden fiber som er vanlig i den industrialiserte verden.

Daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere. Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av. Disse stoffene er svært viktige for immunforsvaret i tarmen og for vår generelle helse.

Stanford-forskerne mener nedgangen i inntak av ufordøyelig fiber kan være en av de viktigste årsakene til en epidemi av kroniske sykdommer i den vestlige verden. Les mer om dette her.


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Nyeste artikler

Artikler etter kategori


Warning: mysqli_query(): (HY000/1021): Disk full (/tmp/#sql_39d_0.MAI); waiting for someone to free some space... (errno: 28 "No space left on device") in /home/anders/public_html/wp-includes/wp-db.php on line 2162

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.