Livsstilen til urfolk i Amazonas kan være nøkkel til å bremse aldringsprosessen.

Tsimane-folket er unike ved at de nesten ikke har hjertesykdom, lavere risiko for demens og de eldes saktere, viser ny forskning fra University of Southern California.

Urbefolkningen i Tsimane i det bolivianske Amazonas opplever at nedgangen i hjernevolum med alderen er 70% tregere enn i vestlige befolkninger. Akselerert hjernevolumtap kan være et tegn på demens.

Studien ble publisert i Journal of Gerontology.

Mennesker som bor i industriland har tilgang til moderne medisinsk behandling, men samtidig er de mer stillesittende og spiser et kosthold med mye mettet fett. Derimot har Tsimane-folket liten eller ingen tilgang til helsevesen, men er ekstremt fysisk aktive og spiser et fiberrikt kosthold med mye grønnsaker og magert kjøtt.

«Tsimane har gitt oss et fantastisk naturlig eksperiment om potensielt skadelige effekter av moderne livsstil på helsen vår,»

Andrei Irimia, assisterende professor i gerontologi, nevrovitenskap og biomedisinsk ingeniørvitenskap ved USC Leonard Davis School of Gerontology and the USC Viterbi School of Engineering.

De samme livsstilsfaktorene påvirker både hjerte og hjerne.

«Disse funnene antyder at hjerneatrofi (hjernesvinn) kan reduseres vesentlig av de samme livsstilsfaktorene forbundet med svært lav risiko for hjertesykdom.»

Andrei Irimia, assisterende professor i gerontologi, nevrovitenskap og biomedisinsk ingeniørvitenskap ved USC Leonard Davis School of Gerontology and the USC Viterbi School of Engineering.

Forskerne registrerte 746 voksne fra Tsimanefolket i alderen 40 til 94 år i studien. For å få hjerneskanninger, sørget de for transport av deltakerne fra sine avsidesliggende landsbyer til Trinidad, Bolivia, den nærmeste byen med CT-skanneutstyr. Den reisen kan ta så lang tid som to dager med reise via elv og vei.

Teamet brukte skanningene til å beregne hjernevolumene. Deretter sammenlignet de disse resultatene med resultatene i tre industrialiserte befolkninger i USA og Europa.

Forskerne fant at forskjellen i hjernevolum mellom middelalder og alderdom er 70% mindre i Tsimane enn i vestlige befolkninger. Dette antyder at Tsimanenes hjerner sannsynligvis opplever langt mindre hjerneatrofi (hjernesvinn) enn vestlige når de blir eldre; hjernesvinn er knyttet til risiko for kognitiv svikt, funksjonell svikt og demens.

Forskerne bemerker at Tsimane har høye nivåer av betennelse, som vanligvis er forbundet med hjerneatrofi hos vestlige. Men studien deres antyder at høy betennelse ikke har en uttalt effekt på Tsimane-hjernen.

«Vår stillesittende livsstil og diett rik på sukker og fett kan akselerere tapet av hjernevev med alderen og gjøre oss mer sårbare for sykdommer som Alzheimers,»

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University, har studert Tsimane i nesten to tiår.

«Tsimane kan tjene som en grunnlinje for sunn hjerne-aldring.»

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Forskerne fant at Tsimane folket sitt immunforsvar var preget av betennelse på grunn av infeksjoner – mens den vestlige befolkning hadde betennelser på grunn av livsstil og kosthold. Forskerne mener dette kan være et viktig funn.

Sunnere hjerter og – som ny forskning viser – sunnere hjerner

Det innfødte Tsimane-folket fanget forskernes oppmerksomhet – og verdens – oppmerksomhet da en tidligere studie fant at de har ekstraordinære sunne hjerter i høy alder. Den tidligere studien, publisert av Lancet i 2017, viste at Tsimane har den laveste forekomsten av koronar aterosklerose i noen populasjoner som er kjent for vitenskapen, og at de har få risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Den svært lave frekvensen av hjertesykdom blant de rundt 16 000 Tsimanene er svært sannsynlig knyttet til deres førindustrielle livsstil som jeger og samlere.

«Denne studien viser at Tsimanene skiller seg ut ikke bare når det gjelder hjertehelse, men også hjernehelse,»

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Kan gi store muligheter!

«Funnene antyder store muligheter for inngrep for å forbedre hjernehelse»

Hillard Kaplan, professor i helseøkonomi og antropologi ved Chapman University

Stanford magazine: Døden inni oss og manglende inntak av fiber.

Tsimanene er ikke den eneste jeger-samler gruppen som blir intenst forsket på. For eksempel Hadza-folket i Tanzania har blitt forsket på en årrekke på grunn av sin oppsiktsvekkende lave risiko for kronisk sykdom, hjertesykdom og andre typiske vestlige sykdommer. Forskere fra Standford University mener spesielt kostholdet er avgjørende for helsa deres.

Hadza-folket, den resterende befolkningen på 300 personer i et jeger-samlersamfunn i Tanzania inntar i gjennomsnitt 150 gram ufordøyelig fiber per dag – mot ca 15 gram i det vestlige kostholdet. 

Denne mengden ufordøyelig fiber tilsvarer omtrent vekten av en stor hamburger – og det er ti ganger den daglige mengden fiber som er vanlig i den industrialiserte verden.

Daglig fiberinntak holder de trillionene av encellede skapningene (for det meste bakterier) som lever inne i tarmen vår variert, stort og produktivt, noe som sannsynligvis var viktig for å holde våre forfedre sunne og friske i løpet av de første 95 prosent av artenes evolusjonshistorie da alle var jeger-samlere. Mennesket utviklet seg sammen med mikrobene og et kosthold med mye fiber – og nedgang i inntak av kostfiber og vestlig livsstil gjør at mikrobene ikke produserer stoffer som menneskekroppen er avhengig av. Disse stoffene er svært viktige for immunforsvaret i tarmen og for vår generelle helse.

Stanford-forskerne mener nedgangen i inntak av ufordøyelig fiber kan være en av de viktigste årsakene til en epidemi av kroniske sykdommer i den vestlige verden. Les mer om dette her.

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

Funksjonellmedisinsk Institutt vil derfor gjøre en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!


Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases).

Miljø- og helsekrisene er koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand. Men løsninger som involverer omfattende endring av livsstil kan være vanskelig for mange. Men vårt program er rettet mot de som selv ønsker å ta et slikt ansvar for sitt eget liv og sin egen helse.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer.

Lang erfaring, tusenvis av kunder og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene samtidig som gjelder for seg. 

Programmet kan både passe for de som ønsker en generell helseoptimalisering og for de som ønsker en dyp helseforbedring. Noen ønsker å preventivt redusere risiko for å bly syk i fremtiden, andre ønsker å yte på et enda høyere nivå og svært mange sliter i dag dessverre med sammensatte kroniske og inflammatoriske tilstander.

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden.

Vårt Helseforbedringsprogram er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin og med støtte fra fagfolk og andre – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har.

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Kraftig økt vitenskapelig anerkjennelse av miljø- og livsstilfaktorer ved kroniske tilstander.

Bølgen med kroniske sykdommer er et resultat av voldsomme endringer i hvordan mennesker lever livet på;

Kroniske betennelsesrelaterte tilstander er et resultat av alt man er eksponert for, fra før fødsel og frem til i dag.

Forskerteam fra Harvard, Stanford, UCLA, Kings College m.fl.

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.