Harvard Medical School: Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon!

En av vår tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn, Alessio Fasano, mener i ny bok at forståelsen av hvordan man skal behandle og forebygge sykdommer har blitt transformert av ny kunnskap om mikrobiomet, kosthold og livsstil.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

Harvard Science Book Talks and Research Lectures intervjuet nylig Dr Alessio Fasano i forbindelse med publiseringen av hans nye bok Gut Feelings: The Microbiome and Our Health. Fasano er anerkjent som en av de fremste forskerne i verden innenfor immunologi, autoimmunitet og kroniske sykdommer. Han har i sin nye bok gjennomgått tilgjengelig forskning om hvorfor den vestlige verden opplever en svært alvorlig epidemi av kroniske sykdommer. I tillegg skriver han mye om hvordan vi kan snu denne negative spiralen.

Harvard Science Book Talk-serien trekker frem fremtredende forfattere av nylig publisert vitenskapelig litteratur til deres Cambridge-samfunn og verden forøvrig. Og denne gangen snakker de med den verdenskjente gastroenterologen og immunologen, som vi i Funksjonellmedisinsk Institutt også har møtt veds flere anledninger. I denne artikkelen gjengir vi deler av intervjuet med Fasano.

Alessio Fasano er professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved det Harvard tilknyttede sykehuset Massachusetts General Hospital. Han er også grunnlegger og direktør for Center for Celiac Research and Treatment ved MGH.

Dr. Fasano skriver i sin nye bok at vi mennesker ikke er dømt til å bli syke på grunn av en genetisk predisposjon. Han sier det er livsstilen og miljøfaktorer som virkelig avgjør vår helse.

Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon.

Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon, sier Fasano. Vår forståelse av hvordan vi skal behandle og forebygge sykdommer har blitt transformert av kunnskapen om mikrobiomet – det rike økosystemet av mikroorganismer som er i og på alle mennesker. I Gut Feelings viser Alessio Fasano og Susie Flaherty hvorfor disse mikrobene kan inneha nøklene til menneskers helse.

Harvard henviser til Dr Mark Hyman sin omtale av boken; “The Microbiome Revolution” beviser det gamle ordtaket om at du er det du spiser. Fasano og Flaherty gir et omfattende og overbevisende bilde av faktorene som former oss fra tidlig barndom til alderdom og deres rolle i menneskers helse. Dr Mark Hyman har i en årrekke vært leder av The Institute for Functional Medicine og nå nylig ansvarlig for utrulling av Funksjonell medisin ved amerikanske sykehus. The Institute for Functional Medicine har gjennom en årrekke hatt et tett samarbeid med Dr Fasano og hans team.

Fasono åpner intervjuet med å fortelle at emnet er utfordrende men stimulerende på samme tid, og vi er på randen til en revolusjon av menneskers helse, mener han.

Fasano sier at mikrobiomet spiller en enormt viktig rolle for å avgjøre om vi holder oss friske eller om vi utvikler sykdom, og jo mer vi lærer om hvordan vi skal delta i et vennlig symbiotisk forhold til mikrobiomet, jo mer sannsynlig kan vi ta vår helse i egne hender.

Denne nye kunnskapen som vi prøver å formidle i denne boken, vil gi oss en retning til hvordan vi kan leve lengre og friskere.

Alessio Fasano. Professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved det Harvard tilknyttede sykehuset Massachusetts General Hospital. Han er også grunnlegger og direktør for Center for Celiac Research and Treatment ved MGH.

Hvorfor engasjerer vi oss i dette? spør Fasano.

Hovedsakelig fordi de av oss som har studert menneskers helse en god stund, så har det vært ganske åpenbart at det har skjedd noe som endret vitenskapsparadigmene når det gjelder hvorfor man holder seg frisk. Og hvorfor man på et bestemt tidspunkt i livet utvikler sykdommer. Vi har i dag epidemier på den vestlige halvkule med en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer. Bare for å sette dette i perspektiv, sier han: i de tidligere to millioner årene av evolusjonen var hovedårsaken til at menneskene ble syke og døde infeksjoner. Og det var sant til helt nylig.

Dr Fasano beskriver hvordan mikrobiomet er tett knyttet til menneskers fysiske og psykiske helse. Vi er gjennom evolusjonen skapt til å leve i symbiose med mikrobene – og om disse mikrobene bidrar til å gjøre oss friske eller syke avgjøres av vår livsstil.

Fra begynnelsen av 60-tallet har antallet infeksjoner som rammet enormt mange mennesket falt dramatisk basert på fremveksten av antibiotika og bedret hygiene. Imidlertid, sier Fasano – dette var et fenomen som hovedsakelig ble observert i de industrialiserte landene. Og i løpet av nøyaktig samme tidsperiode ble det observert at det var en annen lignende kurve, men i feil retning – oppover – av ikke-smittsomme kroniske inflammatoriske sykdommer som Crohns sykdom, multippel sklerose, type 1 diabetes, astma og så videre og så videre.

I de industrialiserte landene døde vi ikke lenger av smittsomme sykdommer, men vi døde veldig sakte av disse kroniske inflammatoriske sykdommene. Et eksempel på disse kroniske betennelsene – for eksempel autoimmune sykdommer har doblet seg hvert 15. år. De senere årene har vi sett en kraftig økning av matallergier som ikke var kjent i Kina tidligere. Kina er et slags naturlig eksperiment i et miljø som bare på 10 år endret til en svært industrialisert livsstil. I løpet av de ti årene tok de igjen de industrialiserte landene når det gjelder epidemier av matreaksjoner og så videre og så videre og inflammatoriske tarmsykdommer, sier Fasano.

Kreft og autisme.

Vi ser dette også i kreft. Kreft er selvfølgelig knyttet til betennelse, og derfor ser vi den samme økningen av kreft. Men Fasano sier at sannsynligvis er det mest bemerkelsesverdige eksemplet på disse epidemiene representert av fenomenet autisme. På bare et kvart århundre gikk vi fra en av fem tusen barn med autisme til en av 58, og det vokser stadig. Det betyr at for neste generasjon så vil en av fire gutter få autisme, hevder Fasano. Så dette er veldig bekymringsfullt. På dette punktet kan du konkludere at hvis du er et pessimistisk individ, vil du konkludere med at vi til slutt endrer miljøet for fort til at vi skal tilpasse oss, og vi betaler en svært dyr pris, sier han.

Selvfølgelig vet man at på 40 eller 50 år så kan du ikke klandre genetikken for å være ansvarlig for denne epidemien: miljøfaktorer – det er de som da må klandres, og det er grunnen til at alt dette.

Gener ikke avgjørende – men livsstilen er det!

Fasano er også positiv;

Motsatt kan du også si at hvis vi forstår hva vi har gjort galt, og derfor prøver å avhjelpe og dempe feilene vi har gjort, vil vi til slutt potensielt ha muligheten til å bremse, og til og med å reversere denne trenden.

Med andre ord, det jeg sier er at å ha gener for disse tilstandene kan være nødvendig – men definitivt ikke tilstrekkelig. Hvis vi utvikler eller ikke utvikler denne tilstanden, avhenger av vår livsstil.

Alessio Fasano. Professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved det Harvard tilknyttede sykehuset Massachusetts General Hospital. Han er også grunnlegger og direktør for Center for Celiac Research and Treatment ved MGH.

I tillegg til gener og miljøfaktorer peker Fasano på tre andre faktorer som spiller inn. For å utvikle utvikle tilstandene er en såkalt lekk tarmbarriere nødvendig. Han beskriver permeabilitet (gjennomtrengelighet) av barrieren som skiller oss som mennesker fra miljøet, slik at disse miljøtriggere kan komme inn i kroppen vår. Tarmen er det store grensesnittet til miljøet, og ved en lekk tarm så vil miljøfaktorer som vanligvis holdes utenfor kroppen vår ha tilgang til og vil samhandle med genene våre. Og det fjerde elementet er selvfølgelig nivået av betennelse. Og sist men ikke minst – mikrobiomet. Dette økosystemet av mikroorganismer som vi siden begynnelsen av vår evolusjon for to millioner år siden, har blitt co-utviklet med.

Mikrobiomet samhandler med genene.

Fasano sier at selv om de presenterer dette som teknisk fem forskjellige pilarer så er de veldig tett sammenkoblet; de påvirker hverandre. Men viktigst av alle faktorene så er mikrobiomet i stand til å påvirke om, hvorfor, og når genene våre blir satt i bevegelse, slik at du bytter fra genetisk disposisjon til klinisk utfall.

Det faktum at vi har gener for en gitt sykdom betyr ikke at denne sykdommen vil materialisere seg klinisk: hvis den gjør det, er den ikke avhengig av oss – men dette andre genomet – mikrobiomet.

Det er hundrevis av gener som er involvert i utvikling av de ulike helsetilstandene. Som ulike tangenter på et piano, sier Fasano. Og pianospilleren er mikrobiomet. Det er ekstremt dynamisk. Og det er pianospilleren, altså mikrobiomet, som avgjør om du bytter fra genetisk disposisjon til klinisk utfall.

Fasano sier videre at det er ikke noe som heter det “normale mikrobiomet”. Det avhenger av hvem vi er genetisk, fordi vi trenger å finne det symbiotiske gunstige forholdet som er unikt, og ikke reproduserbart fra ett individ til et annet. Vi kan ha et krigførende mikrobiom, et ubalansert mikrobiom, eller såkalt dysbiose. Og hva er rollen dens ved sykdommer? Det er ikke engang i nærheten av en liste over tilstander og kroniske inflammatoriske sykdommer som er dekkende.

Dårlig kosthold er i dag den viktigste dødsårsaken.

Fasono beskriver i sin bok at en rekke miljøfaktorer påvirker mikrobiomet, som miljøgifter, sprøytemidler, stress, søvn, trening og mye mer. Men av alle elementene der ute i miljøet som effektivt påvirker mikrobiom-sammensetningen og funksjonen er definitivt næringsstoffer og vår diett den aller viktigste. Vi spiser tre eller fire ganger om dagen, og mikroorganismene spiser hva vi spiser. Så et feil kosthold er definitivt den mest innflytelsesrike miljøfaktoren.

Fasano sier den hyppigste årsaken til at vi dør i dag faktisk er relatert til ernæring. Mye salt, for lite frukt, nøtter og frø, for lite grønnsaker, fiber og omega-3 fiber. Og alle sammen påvirker selvsagt mikrobiomet.

Se intervjuet med Dr Fasano her.

Livsstil.

Fasano sier kostholdet er den viktigste enkeltårsaken til ubalanser i mikrobiomet. Men det er ingen enkeltfaktorer i miljøet som alene kan gis skylden for epidemien av kroniske tilstander – men den vestlige livsstilen generelt.

Du vet, vi blir ikke gamle lenger sammen; vi spiser ikke sammen, vi trener ikke slik vi pleide – og ærlig talt vi lever et stressende liv. Du vet, bare tenk på i fjor, med sosial isolasjon og så videre og så videre. På overflaten ser ikke dette ut til å være relatert til mikrobiomet – men vi vet at det påvirker mikrobiomet og dets sammensetning og funksjon, fordi det ikke bare er dietten men selvfølgelig er det livsstilen totalt sett som er avgjørende.

Alessio Fasano er professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved det Harvard tilknyttede sykehuset Massachusetts General Hospital. Han er også grunnlegger og direktør for Center for Celiac Research and Treatment ved MGH.

Gener og mikrobiomet.

Vi kan ikke manipulere genene våre men vi kan manipulere måten genene våre blir satt i bevegelse på ved å ta godt vare på mikrobiomet vårt, sier Fasano.

Vi har fløyet i blinde til nå – men vi har nå en oversikt som gir oss en sti; det gir oss en retning. Hvis vi følger den så legger vi selvfølgelig grunnlaget for å leve lengre og friskere. Hvis vi ikke gjør det, er det som kommer til å skje være fedme, metabolske syndromer, ype 2 diabetes, og så videre og så videre. Og til og med måten vi eldes på. Alvorlige forutsetninger og komorbiditeter vil avhenge av vårt mikrobiom og hvordan vi spiller kortene våre. Og igjen, kosthold er en av tingene vi selv kan påvirke for å holde oss friske og opprettholde denne helsetilstanden.

Alessio Fasano er professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved det Harvard tilknyttede sykehuset Massachusetts General Hospital. Han er også grunnlegger og direktør for Center for Celiac Research and Treatment ved MGH.

Dette er fremtiden!

Dette er fremtiden, sier Fasano. Dette er grunnlaget for hvordan vi skal drive persontilpasset medisin, og vi vil med det forhindre sykdom.

Han sier dette blir fremtiden for helsevesenet. Forestill deg mikrobiomet som en gård der det er mange forskjellige dyr. Du har kyllingene, du har grisene, du har hestene, du har kyrne og så videre og så videre. De trenger å spise forskjellige ting, ellers har du ikke en balanse som vi utviklet oss for i millioner av år.

Når vi nå driver massiv matproduksjon er dette noe som skjedde i siste sekund av denne evolusjonen, og vi betaler en høy pris for dette.

Alessio Fasano er professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved det Harvard tilknyttede sykehuset Massachusetts General Hospital. Han er også grunnlegger og direktør for Center for Celiac Research and Treatment ved MGH.

Tarmen og hjernen.

At tarmen og hjernen snakker med hverandre har vært kjent i lang tid, men man trodde lenge det var en enveis diskusjon. For eksempel irritabel tarmsyndrom har alltid vært ansett som en konsekvens av stress, et signal som kommer fra hjernen til tarmen.

Fasano sier at det vi ikke visste var at tarmen kan snakke med hjernen. Så med andre ord kan en ubalanse, en mikrobiom dysbiose, til slutt føre til produksjon av stoffer som kan påvirke hjernefunksjonene og nervesystemet generelt – både sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet som igjen kan påvirke utvikling av tilstander som Alzheimer, autisme og så videre og så videre.

Periodisk faste.

Fasano får spørsmålet: “Har periodisk faste noen påvirkning på mikrobiomet?
Vel, du vet sier han, det er mye visdom i den religiøse verden og menneskene der. De gjør ting som de visste at var bra for dem, og noen ganger viser det seg å være riktig – som her når det gjelder periodisk faste. Når det kommer til mikrobiomet, så er kortvarig faste som å trykke på en reset-knapp hvis noe går galt der.

Covid-19

Han sier det nå er solid vist vitenskapelig at Covid-19-infeksjonen har en innvirkning på mikrobiomet, og det kostholdsformede mikrobiomet kan påvirke risikoen for alvorlig sykdom ved Covid.

Fasano spør retorisk; hvem var menneskene med risiko ved denne infeksjonen? Mennesker som var overvektige, med metabolske forstyrrelser, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og mer. Fellesnevneren er næringsstoffer – kostholdet – som påvirker evnen til å bekjempe et slikt stygt virus.

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Fra 1 oktober 2021 vil Funksjonellmedisinsk Institutt AS styrke sin rolle som faginstitusjon og øke fokuset på formidling av viktig kunnskap og erfaring om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin til andre organisasjoner og samfunnet forøvrig. Instituttet vil ikke lenger tilby enkeltkonsultasjoner.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil også inngå et samarbeid med et nytt hovedsakelig web-basert selskap som har planlagt oppstart 1 november 2021. Selskapet Full Potential AS vil bruke moderne plattformer og ny kunnskap og erfaring for å kunne tilby verdens første Personlige Utviklingsplattform. Fokus vil være alle de fysiske, mentale og spirituelle faktorene som bidrar til et friskt og meningsfylt liv.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil være en faglig samarbeidspartner og bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Vi gleder oss veldig til å kunne nå ut til enda flere mennesker i både Norge og i utlandet – med det vi mener er svært viktig kunnskap. Og spesielt i en tid hvor kunnskap om hvordan vi mennesker både kan leve både sunt og bærekraftig, kan være kritisk.

Hvis du ønsker å få oppdateringer om de spennende endringene så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.