Ny forskning viser at sopp som lever i tarmen kan gi store helseplager.

Gjærsoppen Candida albicans lever i tarmmuiljøet og spiller en rolle i helse og tarmsykdommer, viser ny forskning fra University of Utah Health Sciences.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

Bakterienes rolle i tarmhelsen har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Men ny forskning ledet av forskere ved University of Utah Health viser at sopp – en annen mikroorganisme som lever i oss – kan være minst like viktig for helse og sykdom.

Sopp er helt normalt tilstede i en frisk tarm, men den kan også forårsake tarmskader som kan bidra til inflammatoriske tarmsykdommer og andre helseproblemer, ifølge studien publisert i Nature (1). Eksperimenter med mus viser at immunforsvaret normalt holder soppen i sjakk. Men soppen kan også gå over i en tilstand som kan forårsake skade. Når systemet ikke er i balanse, er det mer sannsynlig at sykdommer knyttet til soppen oppstår.

Sopp har blitt fullstendig undervurdert.

“Sopp har blitt fullstendig undervurdert, delvis fordi den er sterkt underrepresentert i forhold til antall bakterier,”

June Round, Ph.D., professor i patologi ved University of Utah Health.

June Round, Ph.D., professor i patologi ved University of Utah Health ledet studien. Og nye verktøy og teknologier begynner å gjøre undersøkelser om sopp og sykdom mulig, legger hun til. Dette er faktisk et relativt nytt område innen forskningen. Vii har tidligere skrevet om ny forskning som viser noen av faktorene som kan bidra til at soppen går inn i en sykdomsfremkallende tilstand.

Denne innsikten åpner nye muligheter for utvikling av behandling for å forbedre tarmhelsen. Studien underbygger også kunnskapen om at man med i fremtiden kan bidra til en sunn balanse mellom sopp og annen tarmmikrobiota.

Søken etter balanse

Round ble interessert i sopp og tarm-tilstander etter å ha sett at en vanlig medisinsk test for diagnostisering av Crohns sykdom, en betennelsestIlstand i tarmen. Denne testen fungerer faktisk ved å oppdage antistoffer mot sopp. Men hvordan antistoffer påvirker soppens innflytelse på sykdom, hadde faktisk ennå ikke blitt utforsket. Så at sopp er tett knyttet til inflammatoriske tarmsykdommer, mener Round er tydelig – men hvordan har altså ikke blitt utforsket.

For å grave dypere søkte teamet hennes etter triggeren av immunresponsen. Ved å jobbe med pasientprøver og utføre tester med mus, fant de ut at gjærsoppen Candida albicans – en av de viktigste soppartene som er i tarmen hos mennesker – fremkalte den sterkeste immunresponsen. Videre undersøkelse viste at antistoffer påvirkes av en soppcelletype kalt hyfer, som spesielt bindende til proteiner som kalles adhesiner som hjelper mikrober til å knytte seg til overflater når soppen blir såkalt invasiv. I denne invasive hyfeformen kan soppen trenge inn i vevet og forårsake inflammasjoner.

Deretter kunne forskerne mer definitivt undersøke soppens rolle i tarmhelsen. De fant at mus med normal gjærsopp forble sunne og friske. I kontrast forårsaket mus med Candida i sin invasive hyfeform tarmskader og betennelser. Resultatene viser at normale antistoffresponser i tarmen hemmer sykdommen ved å gjenkjenne den skadelige, hyphale formen av sopp.

IBD, inflammatoriske tarmsykdommer, er ikke de eneste helsetilstandene som er forbundet med sopp, som for eksempel vaginale gjærsoppinfeksjoner og mange andre helsetilstander.

Forskerne undersøker nå om nye behandlinger av soppen og tarmmiklrobiomet kan bidra til å dempe tarmbetennelse hos mennesker – og om den samme tilnærmingen kan brukes bredere for å forme andre mikrobielle samfunn i tarmen.

“Vi tar sikte på å utnytte interaksjoner med gunstige mikrober og immunsystemet for å utnytte mikrobielle stoffer til terapier,”

June Round, Ph.D., professor i patologi ved U of U Health

Sunn konkurranse

I tillegg til implikasjoner for sykdom, antyder funnene også at sopp faktisk også kan være viktig i den sunne tarmen. Immunsystemets jobb er vanligvis å fjerne infeksjoner ved å kvitte seg med invasive organismer. I dette tilfellet drar soppen fordel av deres interaksjon med antistoffer.

“Immunforsvaret begrenser normalt sett Candida til sin minst sykdomsfremkallende form, dette viser oss at kommunikasjonen mellom verten og mikroben også kan være gunstig, i motsetning til antagonistisk, for å være til fordel for begge deler.”

Kyla Ost, Ph.D, ved U of U Health

Referanser:

  1. Ost, K.S., O’Meara, T.R., Stephens, W.Z. et al. Adaptive immunity induces mutualism between commensal eukaryotes. Nature (2021). https://doi.org/10.1038/s41586-021-03722-w

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Fra 1 oktober 2021 vil Funksjonellmedisinsk Institutt AS styrke sin rolle som faginstitusjon og øke fokuset på formidling av viktig kunnskap og erfaring om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin til andre organisasjoner og samfunnet forøvrig. Instituttet vil ikke lenger tilby enkeltkonsultasjoner.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil også inngå et samarbeid med et nytt hovedsakelig web-basert selskap som har planlagt oppstart 1 november 2021. Selskapet Full Potential AS vil bruke moderne plattformer og ny kunnskap og erfaring for å kunne tilby verdens første Personlige Utviklingsplattform. Fokus vil være alle de fysiske, mentale og spirituelle faktorene som bidrar til et friskt og meningsfylt liv.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil være en faglig samarbeidspartner og bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Vi gleder oss veldig til å kunne nå ut til enda flere mennesker i både Norge og i utlandet – med det vi mener er svært viktig kunnskap. Og spesielt i en tid hvor kunnskap om hvordan vi mennesker både kan leve både sunt og bærekraftig, kan være kritisk.

Hvis du ønsker å få oppdateringer om de spennende endringene så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.