fbpx

Ny studie viser hvordan grønnsaker påvirker mikrobiomet – som igjen har stor innvirkning på immunforsvaret og kroniske betennelser.

Kronisk betennelse påvirkes av kostholdet – og studien viser at høyt inntak av grønnsaker påvirker tarmmikrobiomet og er knyttet til lavere antall hvite blodlegemer og mindre betennelse.

Studien publisert i Nature tidsskriftet BMC Medicine (1) viser at et kosthold med høyt innhold av grønnsaker påvirker kroniske betennelser i kroppen. Men forskningsinnsatsen som ble ledet fra Kings College London fant faktisk ikke de samme gunstige effektene med frukt. Denne studien er en del av PREDICT-prosjeketet. Flere ledende forskningsinstitusjoner, inklusive Kings College London, Harvard Medichal School og Stanford University, har gått sammen om å utvikle den største kostholdsstudien som hittil er gjennomført.

Helsetilstander knyttet til kroniske betennelser har de senere årene fått et stadig økt fokus – og mange mener nå at dette er den aller største helseutfordringer som verden står ovenfor. Mange av de ledende forskningsinstitusjonene i verden gikk for ca to år siden sammen og lagde en rapport publisert i Nature (2) om den dramatiske helsesituasjonen, hvor de skrev:

«Selv om kortvarige økninger i betennelse er kritisk for å overleve ved fysisk skade og infeksjon, har nyere forskning vist at ulike sosiale, miljømessige og livsstilsfaktorer kan fremme systemisk kronisk betennelse som igjen kan føre til mange sykdommer som samlet sett representerer den viktigste årsaken til sykdom og dødelighet over hele verden, for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kronisk nyresykdom, fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser.»

Kings College-forskerne skriver i sin nye studie at kroniske betennelser er knyttet til et høyt antall hvite blodlegemer og korrelerer med høyere hjerte- og karrisiko og også risiko for mer alvorlige infeksjoner, som ved COVID-19.

Kosthold, tarmmikrober og kronisk betennelse.

Betennelse er en normal del av immunforsvaret. Men forhøyet kronisk betennelse er underliggende årsak ved en rekke kroniske sykdommer. I løpet av det siste tiåret har sammensetningen av tarmmikrobiomet (populasjonen med alle de milliardene av organismene som lever i tarmen) blitt identifisert som en viktig modifikator for kronisk betennelse, skriver forskerne i studien.

Hele tarmens overflate er dekket av et lag med epitelceller. Og disse cellene som dekker hele tarmen interagerer med mikrobene som lever der, og denne interaksjonen er viktig for immunforsvaret. Men også helt uavhengig av denne direkte interaksjonen mellom epitelceller og mikrober, så kan biprodukter fra bakteriell fermentering av ulike deler av maten også modulere immunforsvaret. For eksempel så vil kortkjeda fettsyrer produsert via fermentering av fiber hemme betennelse.

Tarmen er det viktigste stedet for næringsopptak, og det er en tydelig gjensidig avhengighet mellom tarmmikrobiomet og kostholdet, hvor begge disse faktorene samhandler med immunforsvaret.

Nitrat og betennelse.

COVID-19-pandemien har avdekket en betydelig høyere risiko for sykehusinnleggelse og død blant mennesker med en rekke helsetilstander, inkludert type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Dette har ført til at man nå stiller spørsmål om hvordan kroniske betennelser kan moduleres av kostholdet – og koblingene mellom kostholdet, tarmmikrobiomet og betennelse.

Forskerne skriver at det nå er en betydelig mengde bevis som viser at mange matvarer og næringsstoffer modulerer betennelse og immunfunksjon, faktisk både akutt og kronisk. Mer spesifikt mener forskerne nå at nitrat (NO) i kostholdet kan være en viktig faktor, hvor hovedkilden er grønne grønnsaker. Omtrent 60–80% av uorganisk nitrateksponering i kostholdet kommer fra grønnsaker.

«…vi fant at høyt inntak av grønnsaker, spesielt grønne blad- og krusiferøse grønnsaker, var korrelert med lavere nivåer av hvite blodlegemer. Ingen slike sammenhenger ble sett med fruktinntak, noe som kan være en konsekvens av det relativt høye sukkerinnholdet i frukt sammenlignet med grønnsaker, og at et høyt sukkerholdig kosthold har vist seg å være betennelsefremmende.»

Nitrat er ​​et viktig signalmolekyl i menneskekroppen og har en nøkkelrolle i en rekke funksjoner, som betennelse.

Den bakterielle slekten Collinsella er tidligere assosiert med høyere risiko for leversykdom. Dessuten øker mengden av bakterieslekten med økt inntak av høyt bearbeidede matvarer, varmebehandlede matvarer med mye sukker, som potetgull og pommes frites.

Dataene i studien tyder på at mengden av Collinsella kan påvirkes negativt av inntak av grønnsaker eller nitrater.

Våre data viser koblingen mellom et vegetabilsk kosthold og redusert mengde av bakterieslekten Collinsella. Collinsella øker med inntak av bearbeidet mat som også gir høyere nivåer av immunresponsceller involvert i inflammatoriske prosesser.

Mikrobiomet, kosthold – og kreft.

Forskerne skriver i sin rapport at det svært nylig er funnet direkte funksjonelle koblinger mellom tarmmikrobiomsammensetning og immunresponsen hos 2000 kreftpasienter som tok del i en 10-årig oppfølging . Å forstå slike koblinger kan bidra til å utvikle kostholdstiltak for å redusere inflammatoriske prosesser involvert i et stort utvalg av helsetilstander – fra respons på infeksjoner, til kreft og kroniske kardiometabolske sykdommer.

  1. Menni, C., Louca, P., Berry, S.E. et al. High intake of vegetables is linked to lower white blood cell profile and the effect is mediated by the gut microbiome. BMC Med 19, 37 (2021). https://doi.org/10.1186/s12916-021-01913-w
  2. Furman, D., Campisi, J., Verdin, E. et al. Chronic inflammation in the etiology of disease across the life span. Nat Med 25, 1822–1832 (2019). https://doi.org/10.1038/s41591-019-0675-0

Spennende videreutvikling av Funksjonellmedisin.

Vi har gjennom en årrekke vist at mennesker kan oppnå oppsiktsvekkende resultater gjennom å ta ansvar for eget liv og egen helse. Sammen med den kraftig økende interessen, forskningen og fokuset på persontilpasset medisin og funksjonellmedisin i EU, Norden og ved amerikanske ledende sykehus – så er vi overbevist om at fremtiden er lys for dette fagområdet.

For å nå enda flere mennesker gjør vi nå en omfattende og spennende videreutvikling av virksomheten. Vi har derfor i den kommende perioden ikke lagt opp til noen ny ordinær oppstart for nye kunder. Tilbudet vil foreløpig være uendret for eksisterende kunder.

Hvis du vil være først til å få nyheter om våre planer fra høsten 2021 – så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at en gruppetilnærming med fokus på undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

I vårt Helseforbedringsprogram har vi gjennom en årrekke hatt fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. 

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Ikke et alternativ – men et tillegg.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom endring er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all». Man vil på bakgrunn av den kompetansen man tilegner seg kombinert med kunnskapen man får om kroppen sin – ha muligheten til å velge å gjennomføre de tiltakene som støtter de personlige målene man har. 

Vi er en gjeng med fagfolk og andre ressurser som har jobbet med livsstilsendringer, funksjonellmedisin og persontilpasset medisin i mange år. Vi har fulgt flere tusen mennesker på deres reise mot et bedre liv og en bedre helse. Vi har sett hvilke resultater mennesker kan oppnå gjennom å gjøre omfattende endringer i sitt liv. Med kunnskap, forståelse og motivasjon. Og ikke minst har vi merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Vestlig betennelsedrivende-livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

«helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære.«

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Forskning og kunnskap.

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende. Og vi publiserer og videreformidler på våre nettsider flere ganger hver uke gjennom hele året, ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter. Alle artikler kommer selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter kan være relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke kunne ta ansvar for kunnskapen vi videreformidler fra andre kilder. Du kan lese våre over 1 000 artikler her.

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.