Amerikanske forskere advarer: mennesker ikke skapt for å spise så mye fruktsukker som de spiser nå.

Ny studie publisert i Nature viser at for høyt inntak av fruktsukker er knyttet til den alarmerende økende forekomsten av fedme og kreft – og hevder fruktose historisk kun ble inntatt en kort periode om høsten.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.


Å spise fruktose (sukkeret man finner i frukt og bær) ser ut til å forandre celler i fordøyelseskanalen på en måte som gjør at cellen kan innta flere næringsstoffer, ifølge en preklinisk studie fra forskere ved Weill Cornell Medicine og NewYork-Presbyterian. Studien ble publisert i Nature (1). Disse endringene kan bidra til å forklare den velkjente koblingen mellom økende fruktoseforbruk rundt om i verden og økt fedme og kreft, mener forskerne.

Denne nye studien fokuserte på effekten av et høyt fruktoseinntak på villi. Villi er de tynne hårlignende strukturene som dekker innsiden av tynntarmen. Villi dekker tarmens overflate og hjelper kroppen med å absorbere næringsstoffer, inkludert fett, fra maten når den passerer gjennom fordøyelseskanalen. Studien fant at mus som ble fôret med et kosthold som inneholdt fruktose, hadde villi som var 25 til 40 prosent lengre enn mus som ikke ble matet med fruktose. I tillegg var økningen i villilengde forbundet med økt næringsopptak, vektøkning og fettakkumulering.

“Fruktose er strukturelt forskjellig fra andre sukkerarter som glukose, og det metaboliseres annerledes – vår forskning har funnet ut at fruktoses primære metabolitt fremmer forlengelse av villi og støtter vekst av tarmtumor.”

Dr. Marcus DaSilva Goncalves, Ralph L. Nachman Research Scholar, professor i medisin ved avdelingen for endokrinologi, diabetes og metabolisme ved NewYork-Presbyterian/Weill Cornell Medical Center.

Tidligere forskning fra teamet fant at fruktose i kostholdet kan øke tumorstørrelsen i musemodeller for tykktarmskreft, og at blokkering av fruktosmetabolisme kan forhindre at dette skjer. Forskerne resonnerte at fruktose også kan fremme hyperplasi eller akselerert vekst av tynntarmen.

Ved høyt inntak av fruktose, for eksempel etter å ha drukket sukkerholdig drikke, så klarer ikke tarmen å absorbere alt og fruktosen kan “lekke” ut i blodet og nå leveren, eller den blir med helt ned til tykktarmen.

Forskernes studie avslører at fruktose har en tidligere ukjent effekt på tarmen.

Gir mening fra et evolusjonært perspektiv.

Ifølge Samuel Taylor ved NewYork-Presbyterian/Weill Cornell Medical Center så gir observasjonene mening fra et evolusjonært perspektiv.

“Pattedyr, spesielt i tempererte klimaer, har fruktose tilgjengelig kun i høstmånedene når frukten er moden”

Samuel Taylor, a Tri-Institutional M.D.-Ph.D. NewYork-Presbyterian/Weill Cornell Medical Center.

Spiser fruktsukker kun om høsten:

“Å spise mye fruktose i en kort periode om høsten kan hjelpe patterdyrene til å absorbere og omdanne flere næringsstoffer til fett, som de faktisk trenger for å komme seg gjennom vinteren.”

Samuel Taylor, a Tri-Institutional M.D.-Ph.D. NewYork-Presbyterian/Weill Cornell Medical Center.

Dr. Goncalves la til at mennesker ikke har utviklet seg til å spise det de spiser nå.

“Fruktose er nesten overalt i moderne dietter, enten det kommer fra mais sirup med mye fruktose, bordsukker eller fra helt naturlige matvarer som frukt – kroppene våre ble ikke designet for å spise så mye av det som vi gjør.”

Dr. Marcus DaSilva Goncalves, Ralph L. Nachman Research Scholar, professor i medisin ved avdelingen for endokrinologi, diabetes og metabolisme ved NewYork-Presbyterian/Weill Cornell Medical Center.

Referanser:

  1. Taylor, S.R., Ramsamooj, S., Liang, R.J. et al. Dietary fructose improves intestinal cell survival and nutrient absorption. Nature (2021). https://doi.org/10.1038/s41586-021-03827-2

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Fra 1 oktober 2021 vil Funksjonellmedisinsk Institutt AS styrke sin rolle som faginstitusjon og øke fokuset på formidling av viktig kunnskap og erfaring om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin til andre organisasjoner og samfunnet forøvrig. Instituttet vil ikke lenger tilby enkeltkonsultasjoner.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil også inngå et samarbeid med et nytt hovedsakelig web-basert selskap som har planlagt oppstart 1 november 2021. Selskapet Full Potential AS vil bruke moderne plattformer og ny kunnskap og erfaring for å kunne tilby verdens første Personlige Utviklingsplattform. Fokus vil være alle de fysiske, mentale og spirituelle faktorene som bidrar til et friskt og meningsfylt liv.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil være en faglig samarbeidspartner og bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Vi gleder oss veldig til å kunne nå ut til enda flere mennesker i både Norge og i utlandet – med det vi mener er svært viktig kunnskap. Og spesielt i en tid hvor kunnskap om hvordan vi mennesker både kan leve både sunt og bærekraftig, kan være kritisk.

Hvis du ønsker å få oppdateringer om de spennende endringene så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.