inner-banner

I Norge ligger inntaket av miljøgifter gjennom sjømat betydelig over EUs grenseverdier for trygt inntak.

To norske professorer mener myndighetene tillater mye høyere nivåer av miljøgifter i sjømat enn i annen mat – og hevder norske næringsinteresser går foran trygge kostholdsråd.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

To norske professorer oppfordrer i en ny artikkel i Tidsskriftet den norske legeforening (1) norske myndigheter og leger til å vie mer oppmerksomhet til denne

De skriver at miljøgifter har mange skadelige effekter på helsen og at leger har i liten grad engasjert seg i dette, til tross for at miljøgifter i mat har fått mye medieoppmerksomhet. De nevner dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), enkelte pesticider og halogenerte flammehemmere som en stor bekymring. Dette er fettløselig landbruks- og industriforurensning som anrikes i fettvev og bioakkumulerer i lange næringskjeder, spesielt i havet.

De to artikkelforfattere er Henrik S. Huitfeldt som er overlege ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo og Bjørn J. Bolann som er spesialist i medisinsk biokjemi, professor emeritus ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og pensjonert overlege fra Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus.

Myndighetene tillater mye høyere nivåer av slike miljøgifter i sjømat enn i annen mat

Huitfeldt og Bolann skriver at selv om mange av de persistente organiske miljøgiftene ikke lenger er tillatt produsert, vil eksponeringen vedvare i mange tiår, da de brytes ned meget langsomt. Vi eksponeres alt overveiende gjennom maten, og nivåene er særlig høye i fettrik sjømat. Myndighetene tillater mye høyere nivåer av slike miljøgifter i sjømat enn i annen mat.

Fisk og annen sjømat står for over 40 % av eksponeringen i Norge, mens om lag 25 % kommer fra meieriprodukter.

Undervurdert skadepotensial – selv med lav eksponering

Selv i svært lave konsentrasjoner kan persistente organiske miljøgifter forårsake helseskader, hevder professorene. De mener for eksempel det er spesielt bekymringsverdig at disse negative helseeffektene påvises allerede ved dagens eksponeringsnivåer. Mange av stoffene er kategorisert som karsinogene, immunhemmende, gir reproduksjonsproblemer og utviklingsforstyrrelser. Epidemiologiske undersøkelser har vist at barn av den delen av befolkningen som har høye nivåer av persistente organiske miljøgifter har vesentlig høyere risiko for forstyrret kognitiv utvikling, ADHD-liknende symptomer og læringsproblemer. Epidemiologiske undersøkelser viser også en sammenheng mellom eksponering for slike miljøgifter i dagens nivåer og fedme, type 2-diabetes og andre metabolsk syndrom-assosierte helseeffekter, både hos barn og voksne. Eksponeringer i dagens nivåer fører også til forringet sædkvalitet og nedsatt fertilitet hos menn.

Mattilsynet og dets vitenskapskomité for mat og miljø (VKM) har i tiår forsikret oss om at nivåene av miljøgifter i fisk og sjømat i Norge ikke representerer noen helserisiko, at de ligger godt under anbefalingene fra European Food Safety Authority (EFSA), og at grenseverdiene er satt med god sikkerhetsmargin. Likevel har uavhengige forskere og leger ved norske universiteter og sykehus lenge advart om at de grenseverdiene i Norge har vært satt for høyt.

EU har senket grenseverdiene til en sjudel.

En ny vurdering av helseeffektene av disse miljøgiftene i 2018 førte til at EUs mattilsyn (EFSA) faktisk senket grenseverdien for tolerabelt ukentlig inntak til ⅐ av tidligere verdi. Flertallet av EUs befolkning konsumerer betydelig mer enn tolerabelt inntak, og gjennomsnittsinntaket i Norge er nesten dobbelt så høyt som den nye grenseverdien i EU.

Norske myndigheter tilpasser ikke grenseverdien til ny kunnskap – promoterer økt inntak av sjømat.

Mattilsynet har ikke uttrykt at også norske grenseverdier nå må senkes betydelig og at norske kostholdsråd må tilpasses den nye kunnskapen. Fremdeles promoteres et fiskekonsum som bidrar vesentlig til at man overstiger det tolerable ukentlige inntaket. Mattilsynet har bestilt to nye risikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø for å vurdere risiko knyttet til dioksiner og dioksinliknende polyklorerte bifenyler (dl-PCB) i maten til den norske befolkningen.

Mattilsynet brukt tre år på å vurdere EU-rapporten – er det på grunn av sjømatnæringen?

Men snart tre år senere foreligger ennå ikke vurderingene, og det synes som om Mattilsynet fremdeles forholder seg til de gamle grenseverdiene, skriver forskerne.

Mange har stilt spørsmål om Mattilsynets og Vitenskapskomiteen for mat og miljøs vurderinger av helse er preget av ikke-transparente, næringspolitiske føringer, spør Huitfeldt og Bolann.

Miljømedisin nedprioritert i Norge – befolkningens eksponering er uakseptabelt høy.

Samtidig har forvaltning og forskningsråd over flere tiår nedprioritert fagområdet miljømedisin. Derfor er det nå få uavhengige forskningsmiljøer som kan korrigere eller supplere mattilsynets vurderinger.

Professorene hevder EUs nye grenseverdi viser at befolkningens eksponering er uakseptabelt høy, og dette bør få norske myndigheter til å innføre reelle og offensive tiltak der det er mulig.

De mener en forpliktende plan for gradvis skjerping av grenseverdiene for mat og fôr, krav til rensing av ingredienser i fôr der dette er mulig, merking av matvarer med høye nivåer samt etablering av mer uavhengig, målrettet forskning om disse toksikologiske problemstillingene er mulige og gode tiltak.

Befolkningens inntak av giftstoffer må reduseres til et forsvarlig nivå.

Huitfeldt og Bolann mener kostholdsrådene må tilpasses dagens virkelighet, slik at befolkningens inntak av giftstoffer reduseres til et forsvarlig nivå. Dette, sammen med en mindre næringsfokusert og mer forsknings- og helsebasert forvaltning av utfordringene ved persistente organiske miljøgifter, vil også kunne styrke befolkningens tillit til de rådene som gis.

Kvikksølv og nevrodegenerative skader hos barn

Norge har deltatt i en stor EU-studie (2) for å beskrive miljøgiftseksponeringen for barn. Den viser bekymringsfulle resultater for norske barn, som er i toppen av skalaen for flere av giftstoffene. Norske myndigheter har på tross av resultatene opprettholdt sin anbefaling av fisk – som er hovedkilden til kvikksølv og mange andre miljøgifter.

Bolmann og seks andre forskere har også tidligere publisert en artikkel i Tidsskrift for norsk legeforening (3) hvor de advarer nordmenn, og særlig småbarn, mot å få i seg for mye miljøgifter. Disse finnes blant annet i fet fisk og skalldyr.

Han uttaler til VG;

– Mange av disse giftene er såkalte nervegifter. De kan være kreftfremkallende, de påvirker immunsystemet og noen er såkalte hormonhermere, de ligner på naturlige hormoner og lurer kroppen til å gjøre gale ting i hormonsystemet. Noen mener dette er en årsak til overvektsepidemien, at miljøgifter påvirker hormonene,»

Bjørn J. Bolann som er spesialist i medisinsk biokjemi, professor emeritus ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og pensjonert overlege fra Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus.

Norske forskere kritiske.

Morgenbladet har i samarbeid med bladet Harvest hatt en artikkelserie over en lang periode hvor de problematiserer norsk forskning på fisk og en problematisk sammenblanding mellom myndighetene, norsk fiskeindustri og fiskeforskerne. De har blant annet intervjuet en rekke forskere som har publisert forskning som er kritisk til norsk fisk og har på den måten lagt seg ut med sjømatnasjonen Norge.

Flere forskere forteller om ødelagte karrierer fordi de har uttalt seg kritisk til norsk fiskeindustri. Noen forskere valgte å stille opp i artikkelserien anonymt i frykt for å få ødelagt sin karriere.

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet utfordrer sin egen arbeidsgivers kostholdsråd og sier miljøgifter fra fisk kan gi helseskader.

Eggesbø legger seg med dette ut med norske myndigheter og norsk fiskeindustri, men sier allikevel;

Jeg vil heller være «kostrådsfornekter» enn kunnskapsfornekter.

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet

referanser:

  1. Henrik S. Huitfeldt, Bjørn J. Bolann, Miljøgifter i norsk mat., doi: 10.4045/tidsskr.21.0499
  2. Maitre L, de Bont J, Casas M, et alHuman Early Life Exposome (HELIX) study: a European population-based exposome cohortBMJ Open 2018;8:e021311. doi: 10.1136/bmjopen-2017-021311
  3. Bjørn J. Bolann, Sandra Huber, Jerome Ruzzin, Jan Brox, Henrik S. Huitfeldt, Anne-Lise Bjørke Monsen, Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? doi: 10.4045/tidsskr.16.0978

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap innenfor persontilpasset og funksjonelmedisin. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin egen helse i større grad enn man tidligere var klar over.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår sammarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som leverer kunnskap og er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veivisere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter har bestemt at skal være fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. Besøk FullPotential.net her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.