inner-banner

I Norge ligger inntaket av miljøgifter gjennom sjømat betydelig over EUs grenseverdier for trygt inntak.

To norske professorer mener myndighetene tillater mye høyere nivåer av miljøgifter i sjømat enn i annen mat – og hevder norske næringsinteresser går foran trygge kostholdsråd.

To norske professorer oppfordrer i en ny artikkel i Tidsskriftet den norske legeforening (1) norske myndigheter og leger til å vie mer oppmerksomhet til denne

De skriver at miljøgifter har mange skadelige effekter på helsen og at leger har i liten grad engasjert seg i dette, til tross for at miljøgifter i mat har fått mye medieoppmerksomhet. De nevner dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), enkelte pesticider og halogenerte flammehemmere som en stor bekymring. Dette er fettløselig landbruks- og industriforurensning som anrikes i fettvev og bioakkumulerer i lange næringskjeder, spesielt i havet.

De to artikkelforfattere er Henrik S. Huitfeldt som er overlege ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo og Bjørn J. Bolann som er spesialist i medisinsk biokjemi, professor emeritus ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og pensjonert overlege fra Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus.

Myndighetene tillater mye høyere nivåer av slike miljøgifter i sjømat enn i annen mat

Huitfeldt og Bolann skriver at selv om mange av de persistente organiske miljøgiftene ikke lenger er tillatt produsert, vil eksponeringen vedvare i mange tiår, da de brytes ned meget langsomt. Vi eksponeres alt overveiende gjennom maten, og nivåene er særlig høye i fettrik sjømat. Myndighetene tillater mye høyere nivåer av slike miljøgifter i sjømat enn i annen mat.

Fisk og annen sjømat står for over 40 % av eksponeringen i Norge, mens om lag 25 % kommer fra meieriprodukter.

Undervurdert skadepotensial – selv med lav eksponering

Selv i svært lave konsentrasjoner kan persistente organiske miljøgifter forårsake helseskader, hevder professorene. De mener for eksempel det er spesielt bekymringsverdig at disse negative helseeffektene påvises allerede ved dagens eksponeringsnivåer. Mange av stoffene er kategorisert som karsinogene, immunhemmende, gir reproduksjonsproblemer og utviklingsforstyrrelser. Epidemiologiske undersøkelser har vist at barn av den delen av befolkningen som har høye nivåer av persistente organiske miljøgifter har vesentlig høyere risiko for forstyrret kognitiv utvikling, ADHD-liknende symptomer og læringsproblemer. Epidemiologiske undersøkelser viser også en sammenheng mellom eksponering for slike miljøgifter i dagens nivåer og fedme, type 2-diabetes og andre metabolsk syndrom-assosierte helseeffekter, både hos barn og voksne. Eksponeringer i dagens nivåer fører også til forringet sædkvalitet og nedsatt fertilitet hos menn.

Mattilsynet og dets vitenskapskomité for mat og miljø (VKM) har i tiår forsikret oss om at nivåene av miljøgifter i fisk og sjømat i Norge ikke representerer noen helserisiko, at de ligger godt under anbefalingene fra European Food Safety Authority (EFSA), og at grenseverdiene er satt med god sikkerhetsmargin. Likevel har uavhengige forskere og leger ved norske universiteter og sykehus lenge advart om at de grenseverdiene i Norge har vært satt for høyt.

EU har senket grenseverdiene til en sjudel.

En ny vurdering av helseeffektene av disse miljøgiftene i 2018 førte til at EUs mattilsyn (EFSA) faktisk senket grenseverdien for tolerabelt ukentlig inntak til ⅐ av tidligere verdi. Flertallet av EUs befolkning konsumerer betydelig mer enn tolerabelt inntak, og gjennomsnittsinntaket i Norge er nesten dobbelt så høyt som den nye grenseverdien i EU.

Norske myndigheter tilpasser ikke grenseverdien til ny kunnskap – promoterer økt inntak av sjømat.

Mattilsynet har ikke uttrykt at også norske grenseverdier nå må senkes betydelig og at norske kostholdsråd må tilpasses den nye kunnskapen. Fremdeles promoteres et fiskekonsum som bidrar vesentlig til at man overstiger det tolerable ukentlige inntaket. Mattilsynet har bestilt to nye risikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø for å vurdere risiko knyttet til dioksiner og dioksinliknende polyklorerte bifenyler (dl-PCB) i maten til den norske befolkningen.

Mattilsynet brukt tre år på å vurdere EU-rapporten – er det på grunn av sjømatnæringen?

Men snart tre år senere foreligger ennå ikke vurderingene, og det synes som om Mattilsynet fremdeles forholder seg til de gamle grenseverdiene, skriver forskerne.

Mange har stilt spørsmål om Mattilsynets og Vitenskapskomiteen for mat og miljøs vurderinger av helse er preget av ikke-transparente, næringspolitiske føringer, spør Huitfeldt og Bolann.

Miljømedisin nedprioritert i Norge – befolkningens eksponering er uakseptabelt høy.

Samtidig har forvaltning og forskningsråd over flere tiår nedprioritert fagområdet miljømedisin. Derfor er det nå få uavhengige forskningsmiljøer som kan korrigere eller supplere mattilsynets vurderinger.

Professorene hevder EUs nye grenseverdi viser at befolkningens eksponering er uakseptabelt høy, og dette bør få norske myndigheter til å innføre reelle og offensive tiltak der det er mulig.

De mener en forpliktende plan for gradvis skjerping av grenseverdiene for mat og fôr, krav til rensing av ingredienser i fôr der dette er mulig, merking av matvarer med høye nivåer samt etablering av mer uavhengig, målrettet forskning om disse toksikologiske problemstillingene er mulige og gode tiltak.

Befolkningens inntak av giftstoffer må reduseres til et forsvarlig nivå.

Huitfeldt og Bolann mener kostholdsrådene må tilpasses dagens virkelighet, slik at befolkningens inntak av giftstoffer reduseres til et forsvarlig nivå. Dette, sammen med en mindre næringsfokusert og mer forsknings- og helsebasert forvaltning av utfordringene ved persistente organiske miljøgifter, vil også kunne styrke befolkningens tillit til de rådene som gis.

Kvikksølv og nevrodegenerative skader hos barn

Norge har deltatt i en stor EU-studie (2) for å beskrive miljøgiftseksponeringen for barn. Den viser bekymringsfulle resultater for norske barn, som er i toppen av skalaen for flere av giftstoffene. Norske myndigheter har på tross av resultatene opprettholdt sin anbefaling av fisk – som er hovedkilden til kvikksølv og mange andre miljøgifter.

Bolmann og seks andre forskere har også tidligere publisert en artikkel i Tidsskrift for norsk legeforening (3) hvor de advarer nordmenn, og særlig småbarn, mot å få i seg for mye miljøgifter. Disse finnes blant annet i fet fisk og skalldyr.

Han uttaler til VG;

– Mange av disse giftene er såkalte nervegifter. De kan være kreftfremkallende, de påvirker immunsystemet og noen er såkalte hormonhermere, de ligner på naturlige hormoner og lurer kroppen til å gjøre gale ting i hormonsystemet. Noen mener dette er en årsak til overvektsepidemien, at miljøgifter påvirker hormonene,»

Bjørn J. Bolann som er spesialist i medisinsk biokjemi, professor emeritus ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og pensjonert overlege fra Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus.

Norske forskere kritiske.

Morgenbladet har i samarbeid med bladet Harvest hatt en artikkelserie over en lang periode hvor de problematiserer norsk forskning på fisk og en problematisk sammenblanding mellom myndighetene, norsk fiskeindustri og fiskeforskerne. De har blant annet intervjuet en rekke forskere som har publisert forskning som er kritisk til norsk fisk og har på den måten lagt seg ut med sjømatnasjonen Norge.

Flere forskere forteller om ødelagte karrierer fordi de har uttalt seg kritisk til norsk fiskeindustri. Noen forskere valgte å stille opp i artikkelserien anonymt i frykt for å få ødelagt sin karriere.

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet utfordrer sin egen arbeidsgivers kostholdsråd og sier miljøgifter fra fisk kan gi helseskader.

Eggesbø legger seg med dette ut med norske myndigheter og norsk fiskeindustri, men sier allikevel;

Jeg vil heller være «kostrådsfornekter» enn kunnskapsfornekter.

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet

referanser:

  1. Henrik S. Huitfeldt, Bjørn J. Bolann, Miljøgifter i norsk mat., doi: 10.4045/tidsskr.21.0499
  2. Maitre L, de Bont J, Casas M, et alHuman Early Life Exposome (HELIX) study: a European population-based exposome cohortBMJ Open 2018;8:e021311. doi: 10.1136/bmjopen-2017-021311
  3. Bjørn J. Bolann, Sandra Huber, Jerome Ruzzin, Jan Brox, Henrik S. Huitfeldt, Anne-Lise Bjørke Monsen, Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? doi: 10.4045/tidsskr.16.0978

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår samarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform – for de som søker et bedre liv og bedre helse.

Vi har tilgang til et av Europas mest anerkjente fagmiljøer innen helse, persontilpasning og funksjonellmedisin, med svært lang erfaring med å støtte mennesker som tar ansvar for egen helse. 

Full Potential er for deg som er nysgjerrig, som vil ha kunnskap og verktøy for å følge drømmen mot et bedre, friskere og mer meningsfullt liv.

Ledende internasjonale forskere slår fast at de aller fleste kroniske helsetilstander skyldes kjente faktorer i vestlige livsstilen: tarmmikrober, stress, relasjoner, kosthold, miljøgifter og trening – alt dette grunnpilarer i Full Potential.

Helsekompetanse for å ta ansvar for eget liv og egen helse.


Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og nyheter innenfor persontilpasset medisin, funksjonellmedisin, livsstil og miljømedisin.

Urbanisering, industrialisering og vestlig livsstil driver nedbryting av økosystemer og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer vi har opplevd i vestlige land de siste 50 årene.

Tusenvis av forskningsbaserte artikler som vi har publisert, vår egen lange erfaring,

en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sitt liv og egen helse i langt større grad enn man tidligere var klar over. 

Tidligere antok man at de aller fleste kroniske tilstander i hovedsak skyltes genetiske og arvelige årsaker. Men en voldsom økning i vitenskapelig forståelse viser at livsstil og miljø innvirker på helsa vår i langt større grad enn tidligere antatt.

EU og Norske helsemyndigheter mener av den grunn at såkalt persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen og at

helsekompetanse blant innbyggerne vil bli avgjørende for å snu den negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi følger denne utviklingen dag for dag – og publiserer ny kunnskap og forskning fortløpende i vår nyhetsseksjon. Alt vi videreformidler er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. 

Instituttet bidrar også med kunnskap og erfaring til andre organisasjoner, fagtidsskrifter, foredrag og seminarer og andre.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.