inner-banner

Harvard-studie: Aldring er en sykdom. Bare en veldig vanlig sykdom.

En ny studie viser at å behandle aldring i seg selv – snarere enn alle de sykdommene som er et resultat av den – kan være hemmeligheten for å bekjempe mange helseproblemer som tradisjonelt er forbundet med å bli eldre.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

Forskere ved Harvard Medical School og andre institusjoner slår fast at vi lever lenger – men ikke nødvendigvis bedre.

Deres nye studie viser at å behandle aldring i seg selv – snarere enn individuelle sykdommer forbundet med det – kan være hemmeligheten for å bekjempe mange helsetilstander som tradisjonelt er forbundet med å bli eldre.

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School. Sinclair er biolog som fokuserer på epigenetikk og studerer hvordan atferd og miljø påvirker en persons genuttrykk. Han sier;

“Folk tenker ikke på aldring som noe som kan behandles eller bør behandles som en sykdom – men det er en sykdom. Det er bare en veldig vanlig sykdom.”

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School

Aldring – biologiske endringer over tid som fører til forfall og til slutt død – øker risikoen for kroniske plager som type 2 diabetes, hjertesykdom, kreft og Alzheimers sykdom. Etter hvert som gjennomsnittlig levealder økte gjennom det 20. århundre har virkningen av disse aldersrelaterte sykdommene blitt mer vanlig.

Vi kan i studien lese at analyse av datasettet Global Burden of Disease viser at andelen år med dårlig helse faktisk øker. Videre så beveger sykdomsbyrden seg mot kroniske ikke-smittsomme sykdommer, anslått å ha forårsaket 72,3% av alle dødsfallene i USA i 2016. De de fleste dødsfallene skjer nå i en periode i levetiden når risikoen for skrøpelighet og funksjonshemming øker eksponentielt. Som en konsekvens er det en økende fokus på sunn aldring og en voksende forskningsinnsats som fokuserer på aldringens biologi. Ifølge en annen artikkel er denne forskningen nå ved et vendepunkt, og ikke bare aldringforskning, men også for all biologisk forskning som påvirker menneskers helse.

Forlenge antall år vi er friske.

Den tradisjonelle medisinske tilnærmingen har vært å behandle sykdommer slik de uttrykkes, altså symptomene. Et voksende felt kjent som “geroscience” stiller i stedet spørsmålet: Hva om vi kunne forlenge antall år vi er friske, i stedet for bare å øke antall år?

“I stedet for å praktisere helsehjelp i dette landet, praktiserer vi sykepleie – eller det jeg kaller ‘whack-a-molmedisin’, Medisinsk forskning går mot å ikke bare sette plaster på symptomet på sykdom, men å komme til hovedårsaken til alle større sykdommer.”

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

Ved å fokusere på helseintervensjoner som tar sikte på å forsinke den generelle skrøpeligheten og funksjonshemming som kommer med alderen, prøver eksperter på feltet nå å bremse, og i fremtiden til og med reversere, de biologiske virkningene ved aldring.

Den nye forskningen, publisert nylig i Nature Aging (1) så på de potensielle økonomiske konsekvensene av en slik tilnærming.

Forskerene brukte “Value of Statistical Life” -modellen, en metodikk som er populær blant offentlige etater og økonomer for å sette en pengeverdi på forbedringer i helse og aldring.

Resultatene er vanskelig å ignorere.

Forskerene fant at økende “sunn og frisk” forventet levealder med bare 2,6 år kan resultere i en verdi på 83 milliarder dollar for økonomien.

“Det ville redusere antallet med kreft, demens, hjerte- og karsykdommer og generell skrøpelighet. Totalt bruker vi 17 prosent av alt av det vi genererer på helsehjelp – og stort sett blir det brukt i det siste leveåret.”

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

For tiden vil en person som fyller 65 år i løpet av de neste årene bruke alt fra $ 142 000 til $ 176 000 i gjennomsnitt på langtidspleie i løpet av livet, ifølge en nylig rapport bestilt av det amerikanske helsedepartementet.

Femten prosent av amerikanerne over 65 år vil leve med minst to funksjonshemminger innen 2065, fant den samme rapporten, noe som ytterligere økte behovet for assistanse i dagliglivet.

Intervensjoner designet for å skape langsommere og sunnere aldring kan ha store fordeler fordi det er en positiv spiral, argumenterer forfatterne av den nye studien.

Sinclair har tidligere vært en polariserende skikkelse i det vitenskapelige miljøet. Samtidig fortsetter arbeidet hans å bli publisert i verdenskjente akademiske tidsskrifter, og forskning på lang levetid regnes nå som et stadig mer legitimt felt – i stor grad takket være hans banebrytende bidrag.

Forskere ved Mayo Clinic har vist gode resultater. Tidlige studier har også vist lignende foreløpige resultater.

I desember i fjor publiserte Sinclairs laboratorium ved Harvard en studie der de delvis gjenopprettet synet hos aldrende mus ved å omprogrammere genuttrykket. Anerkjent som en mulig måte å reversere en av de mer smertefulle bivirkningene av aldring – synstap – sa forskeren at de vil begynne lignende forsøk på primater i høst, og mennesker året etter.

For noen er denne utviklingen tegn på større ambisjoner: Forskere som studerer biologi har ennå ikke funnet bevis på at døden er uunngåelig. Hvor lenge kan vi leve? Og etisk sett – burde ‘kurering’ av aldring virkelig være målet? Er ikke det å bli eldre og dø en normal del av livet?

På spørsmål om det finnes en grense, svarer Sinclair;

“Jeg vet ikke, men det jeg vet er at unge mennesker ikke blir syke så ofte. Hvis vi bokstavelig talt kunne holde oss i form som en 30-åring for alltid, hva ville være galt?

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

Sinclair avslutter;

“Vi sa at kreft og hjertesykdom var “naturlig” for 100 år siden. Men ville du nå godta hvis en lege sa at du hadde en klump i halsen og avviste det som bare helt naturlig? Så hvorfor godtar vi det med aldring?

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

Harvard Medical School: Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon!

En av vår tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn, Alessio Fasano, mener i ny bok at forståelsen av hvordan man skal behandle og forebygge sykdommer står foran en revolusjon med ny kunnskap om mikrobiomet, kosthold og livsstil.

Fasano mener fokus på underliggende årsaker og preventive tiltak vil revolusjonere måten vi ser på helse de kommende årene.

Alessio Fasano er blant annet professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health og sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved Harvard- sykehuset Massachusetts General Hospital.

Dr. Fasano skriver i sin nye bok at vi mennesker ikke er dømt til å bli syke selv om vi har en genetisk predisposjon. Han sier det er livsstilen og miljøfaktorer som virkelig avgjør vår helse.

Fasano sier at mikrobiomet spiller en enormt viktig rolle for å avgjøre om vi holder oss friske eller om vi utvikler sykdom, og jo mer vi lærer om hvordan vi skal delta i et vennlig symbiotisk forhold til mikrobiomet, jo mer sannsynlig kan vi ta vår helse i egne hender.

Dr Fasano beskriver hvordan mikrobiomet er tett knyttet til menneskers fysiske og psykiske helse. Vi er gjennom evolusjonen skapt til å leve i symbiose med mikrobene – og om disse mikrobene bidrar til å gjøre oss friske eller syke avgjøres av vår livsstil. Les mer om hva Fasano har funnet ut og se video med intervju her.

Regeranser:

  1. Scott, A.J., Ellison, M. & Sinclair, D.A. The economic value of targeting aging. Nat Aging 1, 616–623 (2021). https://doi.org/10.1038/s43587-021-00080-0

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap innenfor persontilpasset og funksjonelmedisin. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin egen helse i større grad enn man tidligere var klar over.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår sammarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som leverer kunnskap og er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veivisere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter har bestemt at skal være fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. Besøk FullPotential.net her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.