inner-banner

Harvard-studie: Aldring er en sykdom. Bare en veldig vanlig sykdom.

En ny studie viser at å behandle aldring i seg selv – snarere enn alle de sykdommene som er et resultat av den – kan være hemmeligheten for å bekjempe mange helseproblemer som tradisjonelt er forbundet med å bli eldre.

Forskere ved Harvard Medical School og andre institusjoner slår fast at vi lever lenger – men ikke nødvendigvis bedre.

Deres nye studie viser at å behandle aldring i seg selv – snarere enn individuelle sykdommer forbundet med det – kan være hemmeligheten for å bekjempe mange helsetilstander som tradisjonelt er forbundet med å bli eldre.

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School. Sinclair er biolog som fokuserer på epigenetikk og studerer hvordan atferd og miljø påvirker en persons genuttrykk. Han sier;

“Folk tenker ikke på aldring som noe som kan behandles eller bør behandles som en sykdom – men det er en sykdom. Det er bare en veldig vanlig sykdom.”

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School

Aldring – biologiske endringer over tid som fører til forfall og til slutt død – øker risikoen for kroniske plager som type 2 diabetes, hjertesykdom, kreft og Alzheimers sykdom. Etter hvert som gjennomsnittlig levealder økte gjennom det 20. århundre har virkningen av disse aldersrelaterte sykdommene blitt mer vanlig.

Vi kan i studien lese at analyse av datasettet Global Burden of Disease viser at andelen år med dårlig helse faktisk øker. Videre så beveger sykdomsbyrden seg mot kroniske ikke-smittsomme sykdommer, anslått å ha forårsaket 72,3% av alle dødsfallene i USA i 2016. De de fleste dødsfallene skjer nå i en periode i levetiden når risikoen for skrøpelighet og funksjonshemming øker eksponentielt. Som en konsekvens er det en økende fokus på sunn aldring og en voksende forskningsinnsats som fokuserer på aldringens biologi. Ifølge en annen artikkel er denne forskningen nå ved et vendepunkt, og ikke bare aldringforskning, men også for all biologisk forskning som påvirker menneskers helse.

Forlenge antall år vi er friske.

Den tradisjonelle medisinske tilnærmingen har vært å behandle sykdommer slik de uttrykkes, altså symptomene. Et voksende felt kjent som “geroscience” stiller i stedet spørsmålet: Hva om vi kunne forlenge antall år vi er friske, i stedet for bare å øke antall år?

“I stedet for å praktisere helsehjelp i dette landet, praktiserer vi sykepleie – eller det jeg kaller ‘whack-a-molmedisin’, Medisinsk forskning går mot å ikke bare sette plaster på symptomet på sykdom, men å komme til hovedårsaken til alle større sykdommer.”

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

Ved å fokusere på helseintervensjoner som tar sikte på å forsinke den generelle skrøpeligheten og funksjonshemming som kommer med alderen, prøver eksperter på feltet nå å bremse, og i fremtiden til og med reversere, de biologiske virkningene ved aldring.

Den nye forskningen, publisert nylig i Nature Aging (1) så på de potensielle økonomiske konsekvensene av en slik tilnærming.

Forskerene brukte “Value of Statistical Life” -modellen, en metodikk som er populær blant offentlige etater og økonomer for å sette en pengeverdi på forbedringer i helse og aldring.

Resultatene er vanskelig å ignorere.

Forskerene fant at økende “sunn og frisk” forventet levealder med bare 2,6 år kan resultere i en verdi på 83 milliarder dollar for økonomien.

“Det ville redusere antallet med kreft, demens, hjerte- og karsykdommer og generell skrøpelighet. Totalt bruker vi 17 prosent av alt av det vi genererer på helsehjelp – og stort sett blir det brukt i det siste leveåret.”

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

For tiden vil en person som fyller 65 år i løpet av de neste årene bruke alt fra $ 142 000 til $ 176 000 i gjennomsnitt på langtidspleie i løpet av livet, ifølge en nylig rapport bestilt av det amerikanske helsedepartementet.

Femten prosent av amerikanerne over 65 år vil leve med minst to funksjonshemminger innen 2065, fant den samme rapporten, noe som ytterligere økte behovet for assistanse i dagliglivet.

Intervensjoner designet for å skape langsommere og sunnere aldring kan ha store fordeler fordi det er en positiv spiral, argumenterer forfatterne av den nye studien.

Sinclair har tidligere vært en polariserende skikkelse i det vitenskapelige miljøet. Samtidig fortsetter arbeidet hans å bli publisert i verdenskjente akademiske tidsskrifter, og forskning på lang levetid regnes nå som et stadig mer legitimt felt – i stor grad takket være hans banebrytende bidrag.

Forskere ved Mayo Clinic har vist gode resultater. Tidlige studier har også vist lignende foreløpige resultater.

I desember i fjor publiserte Sinclairs laboratorium ved Harvard en studie der de delvis gjenopprettet synet hos aldrende mus ved å omprogrammere genuttrykket. Anerkjent som en mulig måte å reversere en av de mer smertefulle bivirkningene av aldring – synstap – sa forskeren at de vil begynne lignende forsøk på primater i høst, og mennesker året etter.

For noen er denne utviklingen tegn på større ambisjoner: Forskere som studerer biologi har ennå ikke funnet bevis på at døden er uunngåelig. Hvor lenge kan vi leve? Og etisk sett – burde ‘kurering’ av aldring virkelig være målet? Er ikke det å bli eldre og dø en normal del av livet?

På spørsmål om det finnes en grense, svarer Sinclair;

“Jeg vet ikke, men det jeg vet er at unge mennesker ikke blir syke så ofte. Hvis vi bokstavelig talt kunne holde oss i form som en 30-åring for alltid, hva ville være galt?

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

Sinclair avslutter;

“Vi sa at kreft og hjertesykdom var “naturlig” for 100 år siden. Men ville du nå godta hvis en lege sa at du hadde en klump i halsen og avviste det som bare helt naturlig? Så hvorfor godtar vi det med aldring?

David Sinclair, meddirektør ved Paul F. Glenn Center for Biology of Aging Research ved Harvard Medical School.

Harvard Medical School: Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon!

En av vår tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn, Alessio Fasano, mener i ny bok at forståelsen av hvordan man skal behandle og forebygge sykdommer står foran en revolusjon med ny kunnskap om mikrobiomet, kosthold og livsstil.

Fasano mener fokus på underliggende årsaker og preventive tiltak vil revolusjonere måten vi ser på helse de kommende årene.

Alessio Fasano er blant annet professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health og sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved Harvard- sykehuset Massachusetts General Hospital.

Dr. Fasano skriver i sin nye bok at vi mennesker ikke er dømt til å bli syke selv om vi har en genetisk predisposjon. Han sier det er livsstilen og miljøfaktorer som virkelig avgjør vår helse.

Fasano sier at mikrobiomet spiller en enormt viktig rolle for å avgjøre om vi holder oss friske eller om vi utvikler sykdom, og jo mer vi lærer om hvordan vi skal delta i et vennlig symbiotisk forhold til mikrobiomet, jo mer sannsynlig kan vi ta vår helse i egne hender.

Dr Fasano beskriver hvordan mikrobiomet er tett knyttet til menneskers fysiske og psykiske helse. Vi er gjennom evolusjonen skapt til å leve i symbiose med mikrobene – og om disse mikrobene bidrar til å gjøre oss friske eller syke avgjøres av vår livsstil. Les mer om hva Fasano har funnet ut og se video med intervju her.

Regeranser:

  1. Scott, A.J., Ellison, M. & Sinclair, D.A. The economic value of targeting aging. Nat Aging 1, 616–623 (2021). https://doi.org/10.1038/s43587-021-00080-0

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår samarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform – for de som søker et bedre liv og bedre helse.

Vi har tilgang til et av Europas mest anerkjente fagmiljøer innen helse, persontilpasning og funksjonellmedisin, med svært lang erfaring med å støtte mennesker som tar ansvar for egen helse. 

Full Potential er for deg som er nysgjerrig, som vil ha kunnskap og verktøy for å følge drømmen mot et bedre, friskere og mer meningsfullt liv.

Ledende internasjonale forskere slår fast at de aller fleste kroniske helsetilstander skyldes kjente faktorer i vestlige livsstilen: tarmmikrober, stress, relasjoner, kosthold, miljøgifter og trening – alt dette grunnpilarer i Full Potential.

Helsekompetanse for å ta ansvar for eget liv og egen helse.


Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og nyheter innenfor persontilpasset medisin, funksjonellmedisin, livsstil og miljømedisin.

Urbanisering, industrialisering og vestlig livsstil driver nedbryting av økosystemer og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer vi har opplevd i vestlige land de siste 50 årene.

Tusenvis av forskningsbaserte artikler som vi har publisert, vår egen lange erfaring,

en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sitt liv og egen helse i langt større grad enn man tidligere var klar over. 

Tidligere antok man at de aller fleste kroniske tilstander i hovedsak skyltes genetiske og arvelige årsaker. Men en voldsom økning i vitenskapelig forståelse viser at livsstil og miljø innvirker på helsa vår i langt større grad enn tidligere antatt.

EU og Norske helsemyndigheter mener av den grunn at såkalt persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen og at

helsekompetanse blant innbyggerne vil bli avgjørende for å snu den negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi følger denne utviklingen dag for dag – og publiserer ny kunnskap og forskning fortløpende i vår nyhetsseksjon. Alt vi videreformidler er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. 

Instituttet bidrar også med kunnskap og erfaring til andre organisasjoner, fagtidsskrifter, foredrag og seminarer og andre.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.