Stanford University: Fermentert mat øker mangfoldet i mikrobiomet og senker betennelse.

Et kosthold med mye fermenterte matvarer og fiber kan være svært viktig for immunforsvaret og helsa, ifølge forskere ved Stanford School of Medicine.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

Kostholdet påvirker tarmmikrobiomet, som igjen påvirker immunsystemet. I denne nye studien undersøkte forskerne hvordan to mikrobiota-målrettede kostholdsinngrep, plantebasert fiber og fermentert mat, påvirker det menneskelige mikrobiomet og immunsystemet hos friske voksne.

Forskerne slo fast at fermenterte matvarer kan være verdifulle for å motvirke det reduserte mangfoldet av mikrobiomer og økt betennelse som er utbredt i det industrialiserte samfunnet.

Studien som ble utført av et team med fremtredende forskere ved Stanford School of Medicine ble nylig publisert i Cell (1)

“Dette er et fantastisk funn – det er et av de første eksemplene på hvordan en enkel kostholdsendring reproduserbart kan endre mikrobiotaen på tvers av en gruppe friske voksne.”

Justin Sonnenburg, PhD, professor i mikrobiologi og immunologi, Et kosthold med mye fermenterte matvarer øker mangfoldet av tarmmikrober og reduserer molekylære tegn på betennelse, ifølge forskere ved Stanford School of Medicine.

I tillegg viste fire typer immunceller mindre aktivering, for de som spiste fermentert mat. Nivåene på 19 inflammatoriske proteiner målt i blodprøver reduserte også. Ett av disse proteinene, interleukin 6, har vært knyttet til tilstander som revmatoid artritt, type 2 diabetes og kronisk stress.

“Mikrobiota-målrettet kosthold kan endre status for immunsystemet og kan gi en lovende mulighet for å redusere betennelse hos friske voksne,”

Christopher Gardner, PhD, Rehnborg Farquhar-professor og direktør for ernæringsstudier ved Stanford Prevention Research Center.

Christopher Gardner, PhD, Rehnborg Farquhar-professor og direktør for ernæringsstudier ved Stanford Prevention Research Center sier at dette funnet var konsistent for alle deltakerne i studien som fikk mer fermentert mat.

Pre- og probiotika.

Forskerne ved Stanford har i tidligere studier vist hvordan mikrobene fermenterer spesielle karbohydrater fra fiberrike grønnsaker, frø og nøtter og produserer viktige stoffer som kan påvirke immunforsvaret og helsa. Men for at denne prosessen skal skje så holder det ikke bare å spise fiber – man må også ha nok av de mikrobene som gjør jobben.

Cell/Stanford School of Medicine

Erica Sonnenburg, PhD, seniorforsker innen biovitenskap, mikrobiologi og immunologi ved Stanford Stanford School of Medicine sier høyt inntak av fiber ikke er nok alene:

“Dataene tyder på at økt fiberinntak alene over en kort tidsperiode ikke er tilstrekkelig til å øke mangfoldet av mikrobiotaen.”

Erica Sonnenburg, PhD, seniorforsker innen biovitenskap, mikrobiologi og immunologi ved Stanford Stanford School of Medicine

En rekke nye bevis har vist at kostholdet former tarmmikrobiomet, noe som kan påvirke immunsystemet og generell helse. Ifølge Gardner er for eksempel dårlig mangfold av mikrober i mikrobiomet knyttet til fedme og diabetes.

“Vi ønsket å gjennomføre en proof-of-concept-studie som kunne teste om mikrobiota-målrettet mat kan være en måte å bekjempe den overveldende økningen i kroniske inflammatoriske sykdommer,”

Christopher Gardner, PhD, Rehnborg Farquhar-professor og direktør for ernæringsstudier ved Stanford Prevention Research Center.

Forskerne fokuserte i studien på fiber og fermentert mat på grunn av tidligere rapporter som viser deres potensielle helsemessige gunstige effekter. Kosthold med mye fiber har blitt assosiert med lavere dødelighet og inntak av fermentert mat er vist å kunne hjelpe til med vektkontroll og kan redusere risikoen for diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Funnene i denne nye studien tegner et mer nyansert bilde av kostholdets innflytelse på tarmmikrober og immunsystemet. På den ene siden viste de med økte forbruk av fermenterte matvarer gunstige effekter på mikrobiommangfold og inflammatoriske markører. Dette samsvarer med tidligere forskning som har vist at selv kortvarige endringer i kostholdet raskt kan endre tarmmikrobiomet. Samtidig så stemmer den med tidligere studier at de som spiste mer fiber hadde et mikrobiom med mer motstandskraft, selv etter kort tids inntak.

Designe kostholds- og mikrobielle strategier

Nedbrytning og fermentering av fiber er en av mikrobiomets viktigste funksjoner. Og denne studiens resultater stemmer overens med annen forskning som tyder på at mikrobiomet til mennesker som lever i den industrialiserte verden mangler fibernedbrytende mikrober. Resultatet er at fiberen ikke blir nedbrutt og fermentert – og man får ikke produsert de gunstige fettsyrene.

“Det er godt mulig at mikrobiotaen ville tilpasset seg til økningen i fiberforbruket, hvis forsøket hadde vart lenger. Alternativt kan en bevisst introduksjon og tilskudd med mikrober være nødvendig for å øke mikrobiotas evne til å bryte ned karbohydrater”

Erica Sonnenburg, PhD, seniorforsker innen biovitenskap, mikrobiologi og immunologi ved Stanford Stanford School of Medicine

Referanser:

  1. Hannah C. Wastyk, Gabriela K. Fragiadakis, Dalia Perelman, Dylan Dahan, Bryan D. Merrill, Feiqiao B. Yu, Madeline Topf, Carlos G. Gonzalez, William Van Treuren, Shuo Han, Jennifer L. Robinson, Joshua E. Elias, Erica D. Sonnenburg, Christopher D. Gardner, Justin L. Sonnenburg. Gut-microbiota-targeted diets modulate human immune statusCell, 2021; DOI: 10.1016/j.cell.2021.06.019

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Fra 1 oktober 2021 vil Funksjonellmedisinsk Institutt AS styrke sin rolle som faginstitusjon og øke fokuset på formidling av viktig kunnskap og erfaring om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin til andre organisasjoner og samfunnet forøvrig. Instituttet vil ikke lenger tilby enkeltkonsultasjoner.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil også inngå et samarbeid med et nytt hovedsakelig web-basert selskap som har planlagt oppstart 1 november 2021. Selskapet Full Potential AS vil bruke moderne plattformer og ny kunnskap og erfaring for å kunne tilby verdens første Personlige Utviklingsplattform. Fokus vil være alle de fysiske, mentale og spirituelle faktorene som bidrar til et friskt og meningsfylt liv.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil være en faglig samarbeidspartner og bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Vi gleder oss veldig til å kunne nå ut til enda flere mennesker i både Norge og i utlandet – med det vi mener er svært viktig kunnskap. Og spesielt i en tid hvor kunnskap om hvordan vi mennesker både kan leve både sunt og bærekraftig, kan være kritisk.

Hvis du ønsker å få oppdateringer om de spennende endringene så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.