inner-banner

Viktig stor ny studie viser både helse- og miljømessige effekter av kostholdet.

Å spise for eksempel en pølse kan koste 36 minutter sunt liv, mens en porsjon nøtter i stedet kan gi 26 minutter ekstra sunt liv, ifølge en studie fra University of Michigan.

Vegetariske og veganske alternativer har nå blitt standard ved amerikanske både eksklusive restauranter og hurtigmatkjeder. Og mange vet nå at matvalgene de gjør påvirker både deres egen helse og planetens helse.

Men samtidig er det i dagliglivet vanskelig å vite hvor mye individuelle valg, for eksempel å kjøpe en salatmix i matbutikken eller å bestille kyllingvinger i en sportsbar, påvirker den personlige og miljømessige helsa.

Et team av forskere med kompetanse innen mat og miljø, epidemiologi og miljøhelse og ernæring jobber nå med å få en dypere forståelse utover den ofte altfor forenklede kjøtt-mot-plante debatten. De ønsker å identifisere miljømessig bærekraftige matvarer som også fremmer menneskers helse. Artikkelen ble nylig publisert i Nature Foods (1).

Det haster!

Kostholdsvalg, menneskers helse og miljømessig bærekraft henger uløselig sammen med matproduksjon og forbruk.

Vi kan i artikkelen lese at overforbruk av helsefarlig mat og underforbruk av helsebringende mat er de viktigste årsakene til helseutfordringer i USA, og er faktisk ansvarlig for mer enn 10.000.000 nedsatte justerte leveår på grunn av ikke-smittsomme kroniske sykdommer i 2016.

Det haster med kostholdsendringer for å forbedre menneskers helse og miljøet, konkluderer de.

Olivier Jolliet, professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan, har også beskrevet funnene hvor de har studert 5 800 individuelle matvarer i en artikkel i The Conversation .

De skriver:

Health Nutritional Index som vi utviklet, gjør om denne kunnskapen til minutter av liv som er mistet eller oppnådd per porsjonsstørrelse for hver matvare som forbrukes. For eksempel fant vi ut at det å spise en pølse koster en person 36 minutter “sunt” liv. Til sammenligning fant vi ut at å spise en porsjon på 30 gram nøtter og frø gir en gevinst på 25 minutter med et sunt liv-det vil si en økning i forventet levetid av god kvalitet og sykdom.

Olivier Jolliet, Professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan

Og videre sier de;

“Tidligere studier har ofte redusert funnene til en diskusjon mellom planter og dyr, men selv om vi vet at plantebasert mat generelt er bedre, er det betydelige variasjoner innen både plantebasert og animalsk mat.”

Olivier Jolliet, Professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan

Forskerne mener at deres funn gir en evidensbasert veiledning til myndigheter verden over, og tar hensyn til både helse- og miljøhensyn.

Studien viste for eksempel at det å erstatte bare 10% av det daglige kaloriinntaket fra storfekjøtt og bearbeidet kjøtt med en mangfoldig blanding av planter og frø i gjennomsnitt kan redusere karbonavtrykket til en amerikansk forbruker med en tredjedel og legge til 48 sunne minutter av livet per dag. Dette er en betydelig forbedring for en så relativt begrenset kostendring.

Forskerne baserte helseernæringsindeksen på en stor epidemiologisk studie kalt Global Burden of Disease, som er en omfattende global studie og database som ble utviklet ved hjelp av mer enn 7000 forskere rundt om i verden.

For eksempel fant forskerne ut at det i gjennomsnitt går tapt 0,45 minutter per gram bearbeidet kjøtt som en person spiser i USA. Ved inntak av en pølse, og også tatt med natrium og transfettsyrer og trukket fra gunstige effekter som fiber inne i pølsen, så kom de frem til at den endelige verdien er 36 minutter med sunt liv tapt per pølse.

De gjentok denne beregningen for mer enn 5800 matvarer og andre retter. Deretter sammenlignet de poeng fra helseindeksene med 18 forskjellige miljømålinger, inkludert karbonavtrykk, vannforbruk og luftforurensning som er forårsaket av menneskelig aktivitet.

Storfe og bearbeidet kjøtt – verstinger!

Forskerne identifisere deretter prioriterte oppgaver som mennesker kan iverksette for å både forbedre helsen og redusere miljøavtrykket.

Når det gjelder miljømessig bærekraft, fant vi slående variasjoner både innenfor dyrebaserte og plantebaserte matvarer. Storfekjøtt har det største karbonavtrykket – dobbelt så høyt som svinekjøtt eller lam og fire ganger så høyt som fjærfe. Fra et helsemessig synspunkt gir eliminering av bearbeidet kjøtt og redusert totalt natriumforbruk den største gevinsten i et sunt liv sammenlignet med alle andre mattyper.

Olivier Jolliet, Professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan

Så storfekjøttforbruk hadde den høyeste negative miljøpåvirkningen, og bearbeidet kjøtt hadde de viktigste generelle negative helseeffektene.

Drivhusdyrkede grønnsaker ugunstig for miljøet.

Forskerne skriver at folk bør vurdere å spise mindre av matvarer som inneholder mye bearbeidet kjøtt og storfekjøtt, etterfulgt av svinekjøtt og lam. Og spesielt blant plantebaserte matvarer var drivhusdyrkede grønnsaker dårlige for miljøpåvirkningen på grunn av forbrenningsutslippene fra oppvarming.

Forskerne anbefaler også at matvarer som folk bør vurdere å øke er de som har stor gunstig effekt på helse og lav miljøpåvirkning. “Grønne” valg inkluderer grønnsaker, nøtter og frø. Disse har også mange alternativer for alle inntektsnivåer, smaker og kulturer.

Forskerne skriver at deres indeks kan tilpasses over hele verden, slik det allerede er gjort i Sveits.

Harvard Medical School: Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon!

En av vår tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn, Alessio Fasano, mener i ny bok at forståelsen av hvordan man skal behandle og forebygge sykdommer står foran en revolusjon med ny kunnskap om mikrobiomet, kosthold og livsstil.

Alessio Fasano er blant annet professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health og sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved Harvard- sykehuset Massachusetts General Hospital.

Dr. Fasano skriver i sin nye bok at vi mennesker ikke er dømt til å bli syke selv om vi har en genetisk predisposjon. Han sier det er livsstilen og miljøfaktorer som virkelig avgjør vår helse.

Fasano sier at mikrobiomet spiller en enormt viktig rolle for å avgjøre om vi holder oss friske eller om vi utvikler sykdom, og jo mer vi lærer om hvordan vi skal delta i et vennlig symbiotisk forhold til mikrobiomet, jo mer sannsynlig kan vi ta vår helse i egne hender.

Dr Fasano beskriver hvordan mikrobiomet er tett knyttet til menneskers fysiske og psykiske helse. Vi er gjennom evolusjonen skapt til å leve i symbiose med mikrobene – og om disse mikrobene bidrar til å gjøre oss friske eller syke avgjøres av vår livsstil. Og av alle livsstilsfaktorene som påvirker – så mener han kostholdet er det aller viktigste. Fasano forteller om hvilke deler av kostholdet som kan skade mikrobiomet, og hva som kan være gunstig.  Les mer om hva Fasano har funnet ut og se video med intervju her.

Referanser:

  1. Stylianou, K.S., Fulgoni, V.L. & Jolliet, O. Small targeted dietary changes can yield substantial gains for human and environmental health. Nat Food 2, 616–627 (2021). https://doi.org/10.1038/s43016-021-00343-4

Helsekompetanse for å ta ansvar for eget liv og egen helse.


Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og nyheter innenfor persontilpasset medisin, funksjonellmedisin, livsstil og miljømedisin.

Urbanisering, industrialisering og vestlig livsstil driver nedbryting av økosystemer og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer vi har opplevd i vestlige land de siste 50 årene.

Tusenvis av forskningsbaserte artikler som vi har publisert, vår egen lange erfaring,

en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sitt liv og egen helse i langt større grad enn man tidligere var klar over. 

Tidligere antok man at de aller fleste kroniske tilstander i hovedsak skyltes genetiske og arvelige årsaker. Men en voldsom økning i vitenskapelig forståelse viser at livsstil og miljø innvirker på helsa vår i langt større grad enn tidligere antatt.

EU og Norske helsemyndigheter mener av den grunn at såkalt persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen og at

helsekompetanse blant innbyggerne vil bli avgjørende for å snu den negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi følger denne utviklingen dag for dag – og publiserer ny kunnskap og forskning fortløpende i vår nyhetsseksjon. Alt vi videreformidler er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. 

Instituttet bidrar også med kunnskap og erfaring til andre organisasjoner, fagtidsskrifter, foredrag og seminarer og andre.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår samarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veiledere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter mener er sentralt i fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. 

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.