Viktig stor ny studie viser både helse- og miljømessige effekter av kostholdet.

Å spise for eksempel en pølse kan koste 36 minutter sunt liv, mens en porsjon nøtter i stedet kan gi 26 minutter ekstra sunt liv, ifølge en studie fra University of Michigan.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

Vegetariske og veganske alternativer har nå blitt standard ved amerikanske både eksklusive restauranter og hurtigmatkjeder. Og mange vet nå at matvalgene de gjør påvirker både deres egen helse og planetens helse.

Men samtidig er det i dagliglivet vanskelig å vite hvor mye individuelle valg, for eksempel å kjøpe en salatmix i matbutikken eller å bestille kyllingvinger i en sportsbar, påvirker den personlige og miljømessige helsa.

Et team av forskere med kompetanse innen mat og miljø, epidemiologi og miljøhelse og ernæring jobber nå med å få en dypere forståelse utover den ofte altfor forenklede kjøtt-mot-plante debatten. De ønsker å identifisere miljømessig bærekraftige matvarer som også fremmer menneskers helse. Artikkelen ble nylig publisert i Nature Foods (1).

Det haster!

Kostholdsvalg, menneskers helse og miljømessig bærekraft henger uløselig sammen med matproduksjon og forbruk.

Vi kan i artikkelen lese at overforbruk av helsefarlig mat og underforbruk av helsebringende mat er de viktigste årsakene til helseutfordringer i USA, og er faktisk ansvarlig for mer enn 10.000.000 nedsatte justerte leveår på grunn av ikke-smittsomme kroniske sykdommer i 2016.

Det haster med kostholdsendringer for å forbedre menneskers helse og miljøet, konkluderer de.

Olivier Jolliet, professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan, har også beskrevet funnene hvor de har studert 5 800 individuelle matvarer i en artikkel i The Conversation .

De skriver:

Health Nutritional Index som vi utviklet, gjør om denne kunnskapen til minutter av liv som er mistet eller oppnådd per porsjonsstørrelse for hver matvare som forbrukes. For eksempel fant vi ut at det å spise en pølse koster en person 36 minutter “sunt” liv. Til sammenligning fant vi ut at å spise en porsjon på 30 gram nøtter og frø gir en gevinst på 25 minutter med et sunt liv-det vil si en økning i forventet levetid av god kvalitet og sykdom.

Olivier Jolliet, Professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan

Og videre sier de;

“Tidligere studier har ofte redusert funnene til en diskusjon mellom planter og dyr, men selv om vi vet at plantebasert mat generelt er bedre, er det betydelige variasjoner innen både plantebasert og animalsk mat.”

Olivier Jolliet, Professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan

Forskerne mener at deres funn gir en evidensbasert veiledning til myndigheter verden over, og tar hensyn til både helse- og miljøhensyn.

Studien viste for eksempel at det å erstatte bare 10% av det daglige kaloriinntaket fra storfekjøtt og bearbeidet kjøtt med en mangfoldig blanding av planter og frø i gjennomsnitt kan redusere karbonavtrykket til en amerikansk forbruker med en tredjedel og legge til 48 sunne minutter av livet per dag. Dette er en betydelig forbedring for en så relativt begrenset kostendring.

Forskerne baserte helseernæringsindeksen på en stor epidemiologisk studie kalt Global Burden of Disease, som er en omfattende global studie og database som ble utviklet ved hjelp av mer enn 7000 forskere rundt om i verden.

For eksempel fant forskerne ut at det i gjennomsnitt går tapt 0,45 minutter per gram bearbeidet kjøtt som en person spiser i USA. Ved inntak av en pølse, og også tatt med natrium og transfettsyrer og trukket fra gunstige effekter som fiber inne i pølsen, så kom de frem til at den endelige verdien er 36 minutter med sunt liv tapt per pølse.

De gjentok denne beregningen for mer enn 5800 matvarer og andre retter. Deretter sammenlignet de poeng fra helseindeksene med 18 forskjellige miljømålinger, inkludert karbonavtrykk, vannforbruk og luftforurensning som er forårsaket av menneskelig aktivitet.

Storfe og bearbeidet kjøtt – verstinger!

Forskerne identifisere deretter prioriterte oppgaver som mennesker kan iverksette for å både forbedre helsen og redusere miljøavtrykket.

Når det gjelder miljømessig bærekraft, fant vi slående variasjoner både innenfor dyrebaserte og plantebaserte matvarer. Storfekjøtt har det største karbonavtrykket – dobbelt så høyt som svinekjøtt eller lam og fire ganger så høyt som fjærfe. Fra et helsemessig synspunkt gir eliminering av bearbeidet kjøtt og redusert totalt natriumforbruk den største gevinsten i et sunt liv sammenlignet med alle andre mattyper.

Olivier Jolliet, Professor i miljøhelsevitenskap og Katerina S. Stylianou, Research Associate in Environmental Health Sciences ved University of Michigan

Så storfekjøttforbruk hadde den høyeste negative miljøpåvirkningen, og bearbeidet kjøtt hadde de viktigste generelle negative helseeffektene.

Drivhusdyrkede grønnsaker ugunstig for miljøet.

Forskerne skriver at folk bør vurdere å spise mindre av matvarer som inneholder mye bearbeidet kjøtt og storfekjøtt, etterfulgt av svinekjøtt og lam. Og spesielt blant plantebaserte matvarer var drivhusdyrkede grønnsaker dårlige for miljøpåvirkningen på grunn av forbrenningsutslippene fra oppvarming.

Forskerne anbefaler også at matvarer som folk bør vurdere å øke er de som har stor gunstig effekt på helse og lav miljøpåvirkning. “Grønne” valg inkluderer grønnsaker, nøtter og frø. Disse har også mange alternativer for alle inntektsnivåer, smaker og kulturer.

Forskerne skriver at deres indeks kan tilpasses over hele verden, slik det allerede er gjort i Sveits.

Harvard Medical School: Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon!

En av vår tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn, Alessio Fasano, mener i ny bok at forståelsen av hvordan man skal behandle og forebygge sykdommer står foran en revolusjon med ny kunnskap om mikrobiomet, kosthold og livsstil.

Alessio Fasano er blant annet professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health og sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved Harvard- sykehuset Massachusetts General Hospital.

Dr. Fasano skriver i sin nye bok at vi mennesker ikke er dømt til å bli syke selv om vi har en genetisk predisposjon. Han sier det er livsstilen og miljøfaktorer som virkelig avgjør vår helse.

Fasano sier at mikrobiomet spiller en enormt viktig rolle for å avgjøre om vi holder oss friske eller om vi utvikler sykdom, og jo mer vi lærer om hvordan vi skal delta i et vennlig symbiotisk forhold til mikrobiomet, jo mer sannsynlig kan vi ta vår helse i egne hender.

Dr Fasano beskriver hvordan mikrobiomet er tett knyttet til menneskers fysiske og psykiske helse. Vi er gjennom evolusjonen skapt til å leve i symbiose med mikrobene – og om disse mikrobene bidrar til å gjøre oss friske eller syke avgjøres av vår livsstil. Og av alle livsstilsfaktorene som påvirker – så mener han kostholdet er det aller viktigste. Fasano forteller om hvilke deler av kostholdet som kan skade mikrobiomet, og hva som kan være gunstig.  Les mer om hva Fasano har funnet ut og se video med intervju her.

Referanser:

  1. Stylianou, K.S., Fulgoni, V.L. & Jolliet, O. Small targeted dietary changes can yield substantial gains for human and environmental health. Nat Food 2, 616–627 (2021). https://doi.org/10.1038/s43016-021-00343-4

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Fra 1 oktober 2021 vil Funksjonellmedisinsk Institutt AS styrke sin rolle som faginstitusjon og øke fokuset på formidling av viktig kunnskap og erfaring om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin til andre organisasjoner og samfunnet forøvrig. Instituttet vil ikke lenger tilby enkeltkonsultasjoner.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil også inngå et samarbeid med et nytt hovedsakelig web-basert selskap som har planlagt oppstart 1 november 2021. Selskapet Full Potential AS vil bruke moderne plattformer og ny kunnskap og erfaring for å kunne tilby verdens første Personlige Utviklingsplattform. Fokus vil være alle de fysiske, mentale og spirituelle faktorene som bidrar til et friskt og meningsfylt liv.

Funksjonellmedisinsk Institutt AS vil være en faglig samarbeidspartner og bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Vi gleder oss veldig til å kunne nå ut til enda flere mennesker i både Norge og i utlandet – med det vi mener er svært viktig kunnskap. Og spesielt i en tid hvor kunnskap om hvordan vi mennesker både kan leve både sunt og bærekraftig, kan være kritisk.

Hvis du ønsker å få oppdateringer om de spennende endringene så legg inn din epost under:)

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.