inner-banner

Britiske forskere mener: Behandle tarmen ved leddgikt.

Forskere ved University College London har vist at skade på det beskyttende laget i tarmen og dysbiose spiller en viktig rolle i utviklingen av leddgikt, og baner vei for ny behandling av sykdommen.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme forskningsbasert kunnskap om hvordan enkeltmennesker med helsekompetanse og egeninnsats kan ta større ansvar for eget liv og egen helse. Som blant mange andre EU og verdensledende amerikanske sykehus i USA, så mener vi kunnskap om helse og kosthold kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi gir i våre artikler ingen råd eller anbefalinger – og kunnskapen erstatter ikke på noen måte oppfølging av helsevesenet.

En rekke nye studier tyder på at endringer i sammensetningen av bakteriene i tarmen kan være ansvarlig for leddbetennelse.

Forskere ved University College London har i en studie publisert i Cell publikasjonen Med (1), vist at ved leddgikt er det en ubalansert bakterieflora (dysbiose), alvorlig skade på tarmbarrieren (såkalt lekk tarm), samt en opphopning i tarmen av hvite blodlegemer som forårsaker betennelse. Forskerne viser at bakterier kan krysse den “forbudte” grensen til tarmbarrieren og lekke inn i blodsirkulasjonen. De mener videre at reparasjon av tarmpermeabilitetsdefekter (behandle den “lekke” tarmen) kan hemme leddbetennelse.

De konkluderer at nedbrytning av tarmbarrieren bidrar til utvikling av leddgikt og foreslår behandling av tarmbarrieren som en ny terapeutisk tilnærming.

Revmatoid artritt er en kronisk autoimmun sykdom som forårsaker leddsmerter, hevelse og betennelse. Til tross for forståelse av noen av de genetiske og miljømessige faktorene som kan være involvert i utviklingen av leddgikt, forstår forskere fortsatt ikke helt hva som starter sykdommen og hvordan den akselererer. Nyere forskning på dette området viser hvordan bakteriene i tarmen kan være involvert i utviklingen av leddgikt, hvor forskere nå mener at vekst av “ugunstige” bakterier i tarmen kan spille en sentral rolle i å starte sykdommen.

Professor Claudia Mauri (UCL Division of Infection & Immunity), sier:

“Vi ønsket å vite hva som skjedde i tarmen og om endringer i tarmbarrieren-som vanligvis fungerer som en barriere for å beskytte kroppen mot bakterier – bidrar til utviklingen. “

Professor Claudia Mauri, UCL Division of Infection & Immunity

Teamet fant at blodmarkører for tarmskader var forhøyet sammenlignet med friske mennesker selv i de tidligste stadiene av leddgikt, og at disse markørene for skader ble høyere jo mer sykdommen utviklet seg; og uventet nok var det tydelige tegn på betennelse som man kan se ved inflammatorisk tarmsykdom.

Teamet viste også at slimhinnen i tarmen ble “lekk”, noe som kan føre til at bakterier passerer tarmbarrieren og kom inn i kroppen, noe som økte betennelse både i tarmen og potensielt i leddene.

Hovedfunksjonen til tarmbarrieren er å forhindre at bakterier og andre patogener passerer fra lumen (der maten og avføringen er…) og inn i tarmvevet og videre inn i systemisk sirkulasjon, samtidig som det tillater passering av næringsstoffer.

“Funnene våre tyder på at tarmslimhinnen er et terapeutisk mål”

Professor Claudia Mauri, UCL Division of Infection & Immunity

Videre sier Professor Mauri;

“Nåværende behandlinger for revmatoid artritt ser ikke ut til å rette opp problemene i tarmen, og derfor kan pasienten bli utsatt for reaktivering av sykdom fra den pågående betennelsen i tarmen. Fremover må vi vurdere den terapeutiske effekten av behandling av tarmen hos pasienter med revmatoid artritt i tillegg til leddene. Å opprettholde tarmhelsen både gjennom kosthold og farmakologiske intervensjoner kan være en verdifull ny strategi.”

Professor Claudia Mauri, UCL Division of Infection & Immunity

Kan autoimmune sykdommer kureres? 

En av vår tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn, Alessio Fasano fra Harvard Medical School, mener i ny bok at forståelsen av hvordan man skal behandle og forebygge sykdommer står foran en revolusjon med ny kunnskap om mikrobiomet, kosthold og livsstil.

Allerede i 2009 revolusjonerte Fasano forståelsen av autoimmune sykdommer med sin artikkel om “lekk tarm” i Scientific American

Alessio Fasano er professor i pediatri ved Harvard Medical School, professor i ernæring ved Harvard T. H. Chan School of Public Health, sjef for pediatrisk gastroenterologi og ernæring ved det Harvard tilknyttede sykehuset Massachusetts General Hospital (MGH). Han er også grunnlegger og direktør for Center for Celiac Research and Treatment ved MGH.

Han viser at en lekk tarm ( økt permeabilitet) er sentralt i utviklingen av de aller fleste autoimmune tilstander. Og han mener at kanskje den viktigste faktoren med vår livsstil er maten vi spiser – og hvordan maten påvirker mikrobene som lever i og på kroppen vår – og som igjen bidrar til å opprettholde eller skade tarmbarrieren.

Vi har et valg.

Harvard professoren sier på samme måte som den britske professor Rook at vi er et resultat av valgene vi tar. Helt fra vi blir født og resten av livet.

Fasano sier også at det er fullt mulig å bryte denne negative syklusen og helbrede disse tilstandene ved å finne og behandle alle de underliggende årsakene samtidig – og ikke bare fokusere på symptomer eller en årsak.

Harvard Medical School: Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon!

Dr. Fasano skriver i sin nye bok at vi mennesker ikke er dømt til å bli syke selv om vi har en genetisk predisposjon. Han sier det er livsstilen og miljøfaktorer som virkelig avgjør vår helse.

Fasano sier at mikrobiomet spiller en enormt viktig rolle for å avgjøre om vi holder oss friske eller om vi utvikler sykdom, og jo mer vi lærer om hvordan vi skal delta i et vennlig symbiotisk forhold til mikrobiomet, jo mer sannsynlig kan vi ta vår helse i egne hender.

Dr Fasano beskriver hvordan mikrobiomet er tett knyttet til menneskers fysiske og psykiske helse. Vi er gjennom evolusjonen skapt til å leve i symbiose med mikrobene – og om disse mikrobene bidrar til å gjøre oss friske eller syke avgjøres av vår livsstil. Og av alle livsstilsfaktorene som påvirker – så mener han kostholdet er det aller viktigste. Fasano forteller om hvilke deler av kostholdet som kan skade mikrobiomet, og hva som kan være gunstig.  Les mer om hva Fasano har funnet ut og se video med intervju her.

Referanser:

  1. Intestinal barrier dysfunction plays an integral role in arthritis pathology and can be targeted to ameliorate disease. Matei et al., Med 2, 864–883, July 9, 2021 a 2021 The Author(s). Published by Elsevier Inc. https://doi.org/10.1016/j.medj.2021.04.013

Spennende videreutvikling og ny web-basert personlig utviklingsplattform.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap innenfor persontilpasset og funksjonelmedisin. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin egen helse i større grad enn man tidligere var klar over.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår sammarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som leverer kunnskap og er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veivisere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter har bestemt at skal være fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. Besøk FullPotential.net her

Ansvar for eget liv og egen helse – det er også så mye man kan gjøre selv!

Den moderne vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en dramatisk klima- og naturkrise samt en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges (EU Summit on Chronic Diseases). 

Miljø- og helsekrisene er tett koblet sammen og utfordrer vår livsstil og økonomiske velstand.

Funksjonellmedisinsk Institutt leverer kunnskap og ressurser slik at man har muligheten til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse. Tusenvis av deltakere i våre programmer, en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden – viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sin helse i svært stor grad.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Kunnskap og egeninnsats!

Tusenvis av deltakere i vårt Helseforbedringsprogram har gjennom mange år hatt fokus på alle faktorene de potensielt kan påvirke selv i sitt eget liv, som f.eks maten man spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har opplevd hvilke fantastiske resultater mennesker kan oppnå med kunnskap og egeninnsats! Og ikke minst har også vi personlig merket det på vår egen kropp og i vårt eget liv!

Den verdensledende sykehusgiganten Cleveland Clinic har i løpet av få år publisert flere studier i internasjonalt anerkjente forskningstidskrifter som viser at funksjonell medisin kan overgå såkalt konvensjonell medisin ved kroniske sykdommer – og nå viser de også at fokus på helsekompetanse og undervisning kan ha ytterligere positive effekter.

Forskergruppe mener i ny studie at funksjonellmedisin, livsstilsendringer og forebyggende tiltak vil være viktig for å snu den negative helsetrenden. 

Forskere tilknyttet Department of Medicine and Medical Subspecialties ved University of Illinois, Rockford IL har publisert en artikkel i The International Journal of Disease Reversal and Prevention og peker på funksjonellmedisin og sunnere livsstil som sentralt for å snu den dramatiske økningen av kroniske sykdommer.

Amerikanske helsemyndigheter ved National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) konkluderer:

“helsepersonell sin rolle må endre seg til å inspirere til en betennelsesdempende livsstil for å styrke befolkningens helse og velvære

National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS)

Vårt vitenskapelige fundament kan du finne blant de tusenvis av internasjonalt bredt publiserte studiene som vi har videreformidlet her (og alltid selvsagt med kildehenvisninger) samt via IFM.org som er en medisinfaglig internasjonal organisasjon innenfor persontilpasset medisin som vi og blant mange andre flere av verdens ledende sykehus, som Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken er faglig tilknyttet. At EU og Norden nå har vedtatt å implementere et persontilpasset helsevesen innen 2030, basert på dette samme fundamentet, har også gitt dette fagområdet kraftig økt fokus den senere tiden. 

Funksjonellmedisinsk Institutt AS i Norge er tilknyttet The Institute for Functional Medicine i USA. The Institute for Functional Medicine har høyeste akkreditering og godkjenning av det amerikanske føderale akkrediteringsrådet for videreutdanning (ACCME) av leger og helsepersonell.

Å adressere underliggende miljø- og livsstilsfaktorer er ikke et alternativ til oppfølging av helsevesenet – men for mange et viktig tillegg. Helseforbedring gjennom helsekompetanse og egeninnsats er ingen «quick fix», vidunderkur eller «one-size-fits-all».

Vestlig betennelsefremmende livsstil.

Forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford, Kings College og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – og peker på den vestlige livsstilen, industrialiseringen og mindre kontakt med naturen som årsaker. Men de gir også håp og peker på at dette er tilstander som potensielt kan unngås – da de i stor grad involverer risikofaktorer som man selv kan påvirke.

De beskriver hvordan langvarig, lavgrad betennelse (som ikke måles ved “vanlige” blodprøver)  i kroppen spiller en nøkkelrolle ved hjertesykdommer, kreft, diabetes, nyresykdom, ikke-alkoholisk fettleversykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. 

De konkluderer med at det ikke er en- men summen av en rekke faktorer i den moderne vestlige livsstilen som gjør menneskene kronisk syke: Stress, kosthold, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter som kvikksølv og andre.

De skriver at den gode nyheten er at man potensielt kan unngå eller reversere tilstandene ved å addressere alle disse underliggende faktorene samtidig.

Demokratisering av kunnskap.

Instituttet arbeider aktivt gjennom en rekke plattformer for å videreformidle publisert kunnskap om et viktig og fremvoksende fagområde. Dette gjør vi for at innbyggerne skal få tilgang til kunnskap om hvordan man i større grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. All kunnskapen som vi videreformidler er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter.

Lik tilgang til kunnskap er en viktig forutsetningene for å kunne delta i samfunnet, uavhengig av lommebok, utdanning og adresse. Kunnskap gir makt til å ta ansvar for eget liv og egen helse. 

Du kan også få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt på mail – meld deg på gratis her.

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.