inner-banner

Det som skjer med planeten – skjer også med menneskene!

Miljøkatastrofen er også en menneskelig helsekatastrofe – WHO og EU advarer om en epidemi av autoimmune- og nevrodegenerative sykdommer som forskerne nå kaller “miljøsykdommer”.

Miljøkatastrofen er også en menneskelig helse-katastrofe. Vi ser i denne artikkelen på hva hver og en av oss kan gjøre for å påvirke.

Verden er nå i ferd med å forstå at vi nå står i en global miljøkrise ingen helt forstår rekkevidden av. Samtidig har vi sett en dramatisk økning av immunologiske tilstander som tidligere var sjeldne, som alle de autoimmune tilstandene og hjerneutviklingsforstyrrelser som autisme, Alzheimers og Parkinson. Forskerne er samstemte i at det ikke er endringer i genene våre som står bak, men at det må være kombinasjonen av en rekke miljøfaktorer. Og flere og flere forskere kaller nå denne typen tilstander som “miljøsykdommer” (1). EU skriver at kroniske sykdommer henger sammen, har kjente risikofaktorer og kan (i motsetning til hva mange faktisk tror) i stor grad forebygges. I Europa dør faktisk 9 av 10 av en kronisk sykdom, skriver EU Summit on Chronic Disease.

Forskernes forstår at de dramatiske endringene i vårt miljø igjen forårsaker forandringer i kroppene våre. I løpet av de siste 100 årene har menneskeheten drastisk endret måten vi lever på i forhold til størstedelen av vår eksistens. Og mens fremskritt i teknologi og levekår får oss til å tro at vi er sunnere enn noensinne – begynner nå medisinerne å forstå noen av de utilsiktede konsekvensene av det moderne livet. Med bedre medisin kommer for eksempel overforbruket av antibiotika og økningen av superbakterier; med industrialisert landbruk kommer økning i bruk av kjemikalier og bearbeidede matvarer – som alt sammen har noe å gjøre med utbruddet av autoimmunitet.

Professor Douglas A. Kerr mener vi enda ikke har anerkjent hastigheten til veksten til den autoimmune epidemien.

Skremselspropaganda?

Men hvorfor hører vi ikke mer om denne helsekatastrofen i media og av politikere og andre? Er dette bare skremselspropaganda?

Douglas A. Kerr, MD, PhD er professor ved Department of Molecular Microbiology and Immunology; and Cellular and Molecular Medicine ved Johns Hopkins University School of Medicine., og en av verdens fremste forskere innenfor immunologi og skriver om de som mener dette er ren skremselspropaganda. Han skriver i forordet i boken til Donna Jackson Nakazawa

Jeg mistenker at de kan være de samme som tror at den ubestridelige oppvarmingen av planeten vår bare er en geologisk syklus som ikke har noe å gjøre med menneskelig aktivitet.

Douglas A. Kerr, Johns Hopkins University School of Medicine.

Professor Kerr mener at å hevde at miljøpåvirkninger ikke står bak epidemien av immunologiske sykdommer er direkte farlig:

“Å ikke bruke muligheten til å endre er ikke bare en fornektelse av bevis – men også en egoistisk posisjon. Hva med våre barn og deres barn? Hvis vi har mulighet til å gi dem en friskere fremtid, men ikke klarer å handle enten på grunn av likegyldighet eller fornektelse, hva vil morgendagen gi dem?”

Douglas A. Kerr, Johns Hopkins University School of Medicine.

En årsak til autoimmune sykdommer?

De som venter på at forskerne skal finne årsakEN til autoimmune sykdommer, venter kanskje forgjeves.

Kerr sier det er bred enighet blant forskerne og medisinerne at miljøgifter og kjemikalier som vi blir mer og mer utsatt for, forstyrrer immunsystemets evne til å skille oss fra ikke-oss og som kan føre til at immunsystemet tror at vårt eget vev er en fiende som skal angripes. Han skriver at det meste av risikoen for autoimmunitet kommer fra miljømessige eksponeringer – og ikke fra genetisk disposisjon. Altså at miljøet er viktigere enn genetisk predisposisjon.

Kerr skriver videre at i noen tilfeller er autoimmune sykdommer tre ganger mer vanlige nå enn for bare noen tiår siden hvor de var sjeldne. Han skriver at denne voldsomme økningen ikke skyldes økt anerkjennelse av disse forstyrrelsene eller endrede diagnostiske kriterier. Han skriver at det rett og slett er langt flere mennesker som får autoimmune lidelser enn noen gang før.

Kerr skriver at muligheten for å finne endelig bevis for årsakssammenheng blir eksponentielt dårligere ved antall kjemikalier som vi blir utsatt for. Han sier;

Må vi gi dyr de 287 forbindelsene som er funnet i andre studier, for å undersøke deres kombinatoriske effekt på immunsystemet? Ikke bare er slik forskning upraktisk, den er uetisk og sannsynligvis fortsatt ikke sett på av noen som endelig konkluderende.

Douglas A. Kerr, Johns Hopkins University School of Medicine.

Immunforsvaret ikke skapt for denne verdenen.

Om vi ikke vet det allerede, så kan vi lese i New York Times at verden i dag er svært forskjellig fra den som vårt immunsystem utviklet seg for. For å forstå og mulig behandle autoimmune sykdommer så mener nå flere og flere forskere at vi både må ta inn over oss at vi lever i et for “rent” miljø med alt for lite eksponering for mikrober men samtidig et for “skittent” miljø med eksponering for titusener av miljøgifter som ingen sikkert aner konsekvensen av.

Studier har vist at mennesker som lever i en mikrobiologisk mer “skitten” verden er langt bedre beskyttet mot autoimmune sykdommer. For eksempel viste den store MIT og Harvard studien gjort i Finland, Estland og Russland (2) at diversitet (mangfold) og sammensetting av mikrober henger tett sammen med utvikling av autoimmun sykdom. Jo høyere diversitet eller mangfold i tarmfloraen – jo bedre beskyttelse.

“Verden i dag er svært forskjellig fra den som vårt immunsystem utviklet seg for – Forebygging av autoimmune lidelser kan kreve tilpasning av aspekter fra en “skitnere” verden”

Alberto Ascherio, Professor of Epidemiology and Nutrition, Harvard Medical School.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4290643/

Legemidler som mulig hinder for utvikling

Den kjente amerikanske mikrobiologien Amy Proal peker på at legemiddelindustrien tjener enormt med penger på symptomdempende medikamenter som kraftig nøytraliserer immunforsvaret. Hun sier vi kan gå to veier:

“Enten bruke alle ressurser på å utvikle nye symptomdempende medikamenter, eller vi kan bevege oss i en ny retning og i stedet utvikle behandlinger som støtter menneskets immunforsvar. Og behandlinger som bedre retter seg mot patogener, og i sin tur fremmer balanse, helse og mangfold av det menneskelige mikrobiomet. Deretter, kanskje… kanskje vi kan skape en fremtid hvor nye behandlinger målretter seg mot årsakene til inflammatoriske sykdommer i stedet for bare symptomer. Og kanskje da kan et økende antall pasienter med kronisk inflammatorisk sykdom kunne nå en tilstand av faktisk forbedring og remisjon.”

Amy Proal, PhD i mikrobiologi og forsker ved Autoimmunity Research Foundation.

Ifølge Graham Rook, Emeritus professor i medisinsk mikrobiologi ved University College London trenger immunsystemet tidlig og regelmessig eksponering for vanlige og ufarlige mikrober for å trenes til å reagere på trusler.

“Epidemiologisk er dette bekreftet ved at hvis du ikke har de rette organismene i tarmene dine på et bestemt kritisk punkt i utviklingen din, så skjer det defekter i immunsystemet.”

Graham Rook, Emeritus professor i medisinsk mikrobiologi ved University College London

Disse sårt trengte mikroorganismene kommer hovedsakelig fra det naturlige miljøet og det som kalles det medfødte mikrobiomet – de sunne bakteriene vi får fra vår mor under fødselen, gjennom vaginalkanalen, og til og med gjennom brystmelk. Men samlingen av mikrober har blitt ødelagt i industrialiserte land på grunn av mindre eksponering for naturen, et mindre variert kosthold, overforbruk av antibiotika og fallende mengder amming og naturlig fødsel. Det er ikke så mye vår renslighet, men vår stadig mer industrielle livsstil som blokkerer inntaket av disse viktige mikroorganismene.

“Jo større mangfold av organismer i tarmen vår, jo ​​friskere ser vi ut til å bli”

Graham Rook, Emeritus professor i medisinsk mikrobiologi ved University College London

Professor Rook sier at folk som bor i industrialiserte og utviklede land har høyere forekomster av autoimmune sykdommer enn mennesker som bor i mindre utviklede land, og folk som bor i raskt moderniserende nasjoner er mer utsatt for autoimmun sykdom etter hvert som landene blir modernisert. Studier viser at man i industrialiserte nasjoner har mindre mikrobielt mangfoldige miljøer enn ikke industrialiserte land, ifølge Rook, noe som tyder på en sterk sammenheng mellom autoimmunitet og mangel på eksponering for forskjellige mikrober.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4290643/

Giftstoffer forstyrrer immunforsvaret.

En av de viktigste årsakene til at vårt mikrobiom har endret seg er at vi blir utsatt for tusenvis av giftstoffer som påvirker det mikriobiologiske miljøet i og på kroppen vår.

Forskerne peker på sammenhengen mellom autoimmune sykdommer og vår eksponering for titusener av miljøgifter. En stor mengde studier viser sammenhengen mellom enkelte av disse stoffene og mulige helseskader. Men ingen aner noe om det totale omfanget av stoffer – og langt mindre hva eksponering av mange stoffer i kombinasjon medfører.

Professor Rook skriver at de siste 40 årene har noe presset immunsystemet utafor stupet. Noe forårsaker at immunsystemet i stadig større grad gjør feil og blander “venn” og “fiende”. Immunsystemet angriper selve kroppen og autoimmun sykdom oppstår. Han skriver at etter all sannsynlighet er viktige årsaker til denne ofte katastrofale feilen i immunsystemet de utallige miljøgiftene som vi er utsatt for. Toksiner som forstyrrer måten immunforsvaret samhandler med resten av kroppen.

Det er ca. 80 000 kjemikalier godkjent for kommersiell bruk i USA som ikke er blitt undersøkt tilstrekkelig for å forstå effektene deres på autoimmunitet, ifølge Miller i Environmental Autoimmunity Group, og ca 5000 nye blir lagt til hvert år. Det er en rekke nye studier som viser at disse kjemikaliene kan bidra til utvikling av autoimmun sykdom – men fortsatt er det langt mer man ikke vet – enn vet.

Så hva kan vi gjøre?

Professor Rook mener vi er nødt til å anerkjenne den autoimmune epidemien nå før det er for sent. Fremtidig forskning vil neppe definere en enkelt årsak til autoimmunitet, men heller finne en rekke ulike triggere og årsaker som inkluderer miljømessige eksponeringer og mikrober som interagerer på komplekse måter med individets immunsystem.

Han sier at hvis vi ikke handler nå vil autoimmune sykdommer i økende grad ødelegge familier, inkludert barn og babyer, og vil i økende grad oppta vårt helsevesen. Og kampen mener Rook må foregå på flere områder, forståelse av mekanismene bak autoimmunitet som gir nye behandlingsmuligheter samt reduksjon av eksponering for miljøgifter.

Donna Jackson Nakazawa, en prisvinnende forsker og vitenskapsjournalist, har skrevet, The Autoimmune Epidemic, en svært interessant, forskningsbasert og gjennomarbeidet bok om utviklingen av autoimmune sykdommer og forståelsen av faktorene bak. Her vil man få et godt bilde av den gjeldende vitenskapelige forståelsen av autoimmunitet.

Hvis mikrobene i tarmen dør ut kan det bidra til kroniske, autoimmune og nevrologiske tilstander – og det gjør de når de ikke får nok kostfiber fra planter, nøtter og frø.

Erica Sonnenburg, Ph.D., er seniorforsker i mikrobiologi og immunologi og Justin Sonnenburg, Ph.D, er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford University School of Medicine. De er blandt de aller fremste forskerne i verden på forståelsen av mikrobiomet og samspillet med mennesket og hvordan dette samspillet påvirker menneskekroppen og helsa.

Stanfordforskerne mener at en nedgang i antall og bredde i mikrobepolulasjonen kan være en av hoveddriverne av det mange mener er en epidemi av kroniske betennelsesrelaterte tilstander. 

De mener at mennesker i dag spiser ca 15 gram kostfiber per dag, som er i stor kontrast til jeger og samlerbefolkninger som spiser mellom 100 og 150 gram med kostfiber hver dag. Forskerne mener dette gir et klart bilde av hvor mye kostfiber vi mennesker har spist gjennom generasjoner – og er avhengige av for å holde populasjonen i live. Forskerne hevder denne store nedgangen i inntak av kostfiber kan være en av hovedårsakene til de dårlige mikrobiomene og økningen av autoimmune sykdommer.

Kroniske betennelser.

Hvordan miljøfaktorene kan påvirke immunforsvaret og helsa vår er et ledd i en stor bølge av ny forståelse av hvordan en rekke ulike miljøfaktorer, som vi mennesker faktisk kan påvirke direkte eller indirekte, sammen kan påvirke helsa vår. 

Nylig var det et stort internasjonalt gjennombrudd da forskere fra 22 institusjoner, inkludert Harvard, Stanford og UCLA advarer om folkehelsekrise pga kronisk betennelse – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer mennesker selv kan påvirke.

Den internasjonale forskergruppen viser hvordan ulike miljøfaktorer kan gi lavgrad betennesle – som igjen kan gi en rekke helsetilstander.

Og videre beskriver de hvordan faktorer som stress, søvn, mat, inaktivitet, tarmdysbiose (ubalanse i mikrobepopulasjonen) og ikke minst miljøgifter, som kvikksølv og andre, sammen påvirker utviklingen av disse tilstandene.

Kan autoimmune sykdommer kureres?

En av vår tids mest innflytelsesrike vitenskapsmenn, Alessio Fasano fra Harvard Medical School, mener i ny bok at forståelsen av hvordan man skal behandle og forebygge sykdommer står foran en revolusjon med ny kunnskap om mikrobiomet, kosthold og livsstil.

Som man kan se i Fasano sin fremstilling under så sier han, som de fleste andre forskere på området, at en genetisk predisposisjon er nødvendig. Men at mikrobiotaen og bakteriene i tarmen kan påvirke i enda større grad enn gener alene.

Han viser at en lekk tarm ( økt permeabilitet) også er sentralt i utviklingen av autoimmune tilstander sammen med påvirkning fra miljøet, som miljøgifter og stress. Men han mener at kanskje den viktigste miljøfaktoren er maten vi spiser – og hvordan maten påvirker mikrobene som lever i og på kroppen vår.

Alessio Fasano, Harvard Medichal School

Vi har et valg.

Harvard professoren sier på samme måte som den britske professor Rook at vi er et resultat av valgene vi tar. Helt fra vi blir født og resten av livet.

Fasano sier også at det er fullt mulig å bryte denne negative syklusen og helbrede disse tilstandene ved å finne og behandle alle de underliggende årsakene samtidig – og ikke bare fokusere på symptomer eller en årsak.

Harvard Medical School: Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon!

Dr. Fasano skriver i sin nye bok at vi mennesker ikke er dømt til å bli syke selv om vi har en genetisk predisposjon. Han sier det er livsstilen og miljøfaktorer som virkelig avgjør vår helse.

Fasano sier at mikrobiomet spiller en enormt viktig rolle for å avgjøre om vi holder oss friske eller om vi utvikler sykdom, og jo mer vi lærer om hvordan vi skal delta i et vennlig symbiotisk forhold til mikrobiomet, jo mer sannsynlig kan vi ta vår helse i egne hender.

Dr Fasano beskriver hvordan mikrobiomet er tett knyttet til menneskers fysiske og psykiske helse. Vi er gjennom evolusjonen skapt til å leve i symbiose med mikrobene – og om disse mikrobene bidrar til å gjøre oss friske eller syke avgjøres av vår livsstil. Og av alle livsstilsfaktorene som påvirker – så mener han kostholdet er det aller viktigste. Fasano forteller om hvilke deler av kostholdet som kan skade mikrobiomet, og hva som kan være gunstig.  Les mer om hva Fasano har funnet ut og se video med intervju her.

Referanser:

  1. Lachnit T, Bosch TCG, Deines P. 2019. Exposure of the host-associated microbiome to nutrient-rich conditions may lead to dysbiosis and disease development—an evolutionary perspective. mBio 10:e00355-19. https://doi.org/10.1128/mBio.00355-19.
  2. Vatanen et al., Variation in Microbiome LPS Immunogenicity Contributes to Autoimmunity in Humans, 2016, Cell 165, 842–853 May 5, 2016 a2016 Elsevier Inc. http://dx.doi.org/10.1016/j.cell.2016.04.007
  3. Vojdani, Aristo et al. “Environmental triggers and autoimmunity.” Autoimmune diseases vol. 2014 (2014): 798029. doi:10.1155/2014/798029

Helsekompetanse for å ta ansvar for eget liv og egen helse.


Funksjonellmedisinsk Institutt leverer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og nyheter innenfor persontilpasset medisin, funksjonellmedisin, livsstil og miljømedisin.

Urbanisering, industrialisering og vestlig livsstil driver nedbryting av økosystemer og tap av biologisk mangfold som igjen forårsaker den dramatiske økningen av kroniske sykdommer vi har opplevd i vestlige land de siste 50 årene.

Tusenvis av forskningsbaserte artikler som vi har publisert, vår egen lange erfaring,

en kraftig økning i vitenskapelig forståelse og erfaring fra flere av de ledende sykehusene i verden viser at mennesker med kunnskap og egeninnsats har mulighet til å påvirke sitt liv og egen helse i langt større grad enn man tidligere var klar over. 

Tidligere antok man at de aller fleste kroniske tilstander i hovedsak skyltes genetiske og arvelige årsaker. Men en voldsom økning i vitenskapelig forståelse viser at livsstil og miljø innvirker på helsa vår i langt større grad enn tidligere antatt.

EU og Norske helsemyndigheter mener av den grunn at såkalt persontilpasset medisin er fremtidens helsevesen og at

helsekompetanse blant innbyggerne vil bli avgjørende for å snu den negative spiralen av kroniske sykdommer.

Vi følger denne utviklingen dag for dag – og publiserer ny kunnskap og forskning fortløpende i vår nyhetsseksjon. Alt vi videreformidler er bredt publisert internasjonalt i anerkjente tidsskrifter, samt selvsagt alltid med henvisninger til orginalartiklene og studiene. 

Instituttet bidrar også med kunnskap og erfaring til andre organisasjoner, fagtidsskrifter, foredrag og seminarer og andre.

Funksjonellmedisinsk Institutt inngår samarbeid med Full Potential AS.

Full Potential er en personlig utviklingsplattform som er en guide mot et bedre liv og bedre helse.

Full Potential skriver:

“Med kunnskap, støtte fra erfarne veiledere – og ikke minst andre medlemmer – gir plattformen deg en mulighet til å få helsekompetanse – og kunnskap om hva som påvirker deg og hvordan du kan navigere i det. Helt i tråd med hva EU og Nordiske myndigheter mener er sentralt i fremtidens helsevesen!”

Funksjonellmedisinsk Institutt har en mer enn 10 år lang historie og over 10 000 kundeerfaringer med å arbeide med avanserte helseforbedringsprosesser med undersvisning som hovedfokus. Instituttet deler sin kunnskap og erfaring med Full Potential AS og er på den måten en viktig vitenskapelig og faglig samarbeidspartner. 

Nyeste artikler

Artikler etter kategori

Få nyheter fra oss på mail

Registrer deg med ditt navn og e-post for å få nyhetsartikler om ny forskning og kunnskap og oppdateringer fra oss.