Alt om probiotika og prebiotika

Bakteriene og mikrobene i tarmen spiser det vi gjør – og påvirker helsa vår og immunforsvaret vårt i stor grad.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant publisert forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Vi kan lese mange artikler i media om probiotikatarmbakterier og fordøyelsen vår. Noen mener at probiotika er bra for alle, mens andre mener at vi kun må ta tilskudd av probiotika under kyndig veiledning. I tillegg ser vi på prebiotika, maten til de gunstige bakteriene – som kanskje er minst like viktig som bakteriene selv. Vi ser på hva forskerne og de ledende ekspertene i verden sier.

Mage-tarmkanalen huser en stor mengde mikroorganismer kalt mikrobiota, som støtter fordøyelsen og immunsystemet. Probiotika er levende bakterier som ofte inntas for å støtte mikrobiotaen, og tidligere forskning har vist at probiotika kan ha gunstige effekter på både mental og fysisk helse. Bakteriene i tarmen hjelper også med til å produsere vitaminer og næringsstoffer og gi næring til de svært viktige cellene som dekker hele tarmsystemet vårt, epitelcellene. Det er når disse cellene av ulike årsaker er nedbrutt, at man får en såkalt lekk tarm, som igjen nå blant ledende immunologier og forskere er tett knyttet til utvikling av autoimmun sykdom og systemiske og nevro-inflammasjoner. Du kan lese om de mulige ulike årsakene til at man kan få en «lekk tarm» her.

Prebiotika er kostfibre som finnes naturlig i matvarer som cikorie, artisjokker, rå hvitløk, purre, løk og mange andre. Når gunstige bakterier fordøyer prebiotisk fiber, vil de øke kraftig i antall, samt at de frigjør metabolske biprodukter.

Sunn tarmflora består av en rekke forskjellige bakteriearter som utfører mange ulike viktige oppgaver for oss. Hver voksen bærer på omtrent to kilo bakterier i tarmene sine. De hjelper vår fordøyelse ved å bryte fiber ned i de enkelte komponentene, som deretter kan absorberes av kroppen. Et biprodukt av denne prosessen er kortkjeda fettsyrer som er viktige for kroppen og helsa, gir energi, stimulerer tarmbevegelsen og har en anti-inflammatorisk effekt. Flere av disse kortkjedede fettsyrene, som Butyrat, er også en svært viktig energikilde for tarmepitelet. Butyrat gir blant annet energi til epitelcellene i tarmen og dekker godt over halvparten av tarm-epitelets energibehov. Butyrat har derfor blant annet en svært potent antiinflammatorisk effekt.

Tarmbakteriene kjemper også mot patogener (altså potensielt sykdomsfremkallende bakterier) som for eksempel Klebsiella Pneumonia som har funnet veien inn i mage-tarmkanalen. Hvis vi får for små mengder av de gunstige bakteriene, så vil det gjøre oss me tilgjengelige for oppvekst av disse ugunstige bakteriene.

Men disse gunstige bakteriene er også medvirkende i produksjonen av flere vitaminer og andre stoffer kroppen er helt avhengig av.

De «gode» mot de «onde».

I en studie publisert i pubmed  viser forskere at gunstige bakterier er spesielt viktige i kampen mot antibiotikaresistente patogener. Klebsiella pneumoniae er ikke bare en multiresistent opportunistisk patogen, men også i stand til å kolonisere tarmen og viser en høy kapasitet til å danne det slimaktige beskyttende laget som kalles biofilm.

Cover Image

I denne studien ble anti-biofilmaktiviteten til 140 nøytraliserte Lactobacillus-supernatanter vurdert mot Klebsiella pneumoniae. Blant de 13 stammene som signifikant svekket biofilmdannelse, ble Lactobacillus plantarum fremhevet. Lactobacillus plantarum gjorde at biofilmer hadde reduserte tredimensjonale strukturer assosiert med en signifikant reduksjon i Klebsiella pneumoniae biomasse.

Denne forskningen viser viktigheten av å bygge opp store stammer av «gode» bakterier for å bekjempe patogene infeksjoner og biofilmdannelse.

jeger samlere som ikke får «vestlige» sykdommer.

En rekke ledende forskningsmiljøer med Stanford University i spissen forsker på mange av verdens gjenværende jeger-samler befolkninger, som ikke har de helseplagene vi ser en voldsom økning av i den industrialiserte delen av verden – og forskerne forstår nå at maten de spiser og dens påvirkning på mikrobene er en avgjørende faktor.

Forskerne har funnet ut at en av hovedårsakene til den gode helsa er at de har et langt mer mangfoldig tarm-mikrobiom med et langt bredere utvalg mikrober, enn mennesker som lever i industrialiserte samfunn.

Forskerne peker på flere grunner til at de har en så god mikrobiell diversitet:

  • Store mengder resistent stivelse/kostfiber (probiotika)
  • I hovedsak plantebasert
  • Ubehandlet mat
  • leve tett på naturen og eksponeres for mikrober.
  • Ikke diett – men varig kosthold
Bilderesultat for stanford hadza

Studie antyder faktorer i kostholdet i vestlige land som kan føre til kronisk sykdom.

Studien, publisert i Cell Reports, viser at antibiotika, medisiner kombinert med et kosthold med mye fordøyelig stivelse (raske opptakelige karbohydrater) og lite resistent stivelse (trege karbohydrater som kroppen ikke kan ta opp i særlig grad) muligens kan være en avgjørende faktor for mange helseutfordringer i den vestlige livsstilen.

Dette fordi denne kombinasjonen påvirker tarm-mikrobiotaen i en ugunstig grad. Les studien her

De siste årene har vi også opplevd en økning i forskningen og kunnskapen om prebiotika, som er «maten» til de gode bakteriene. Så for å mene noe om hvordan vi kan påvirke tarmfloraen på en gunstig måte, så må vi forstå både bakteriene og maten bakteriene spiser.

Figure thumbnail fx1
Westernization drives sugar/xenobiotic processing and loss of traditional microbes (Cell)

American Gastroenterological Association: Kosthold og probiotika er sentrale faktorer for fordøyelsessykdommer.

På konferansen «Gut Microbiota for Health World Summit» i regi av American Gastroenterological Association diskuterte internasjonalt ledende eksperter de siste fremskrittene innen forskning på tarm-mikrobiota og dens innvirkning på helsa.

«Kosthold er et sentralt tema når det gjelder å bevare vår gastrointestinale helse, fordi vi ved å spise og fordøye bokstavelig talt mater vår tarm-mikrobiota og dermed påvirker mangfold og sammensetning»,

Professor Francisco Guarner

Det sier den fremtredende mikrobiota eksperten Professor Francisco Guarner (Universitetssykehuset Valld’Hebron, Barcelona, ​​Spania). Videre sier han;

«Hvis denne balansen er forstyrret, kan det føre til en rekke forstyrrelser, inkludert funksjonelle tarmsykdommer, inflammatoriske tarmsykdommer og andre immun- medierte sykdommer, som for eksempel cøliaki og allergier. Også metabolske tilstander, slik som type 2 diabetes, og kanskje selv adferdsforstyrrelser, som autisme og depresjon, kan knyttes til tarmmikrobielle ubalanser. Selv om en forstyrret mikrobiell balanse kan ha mange årsaker, er rollen til daglig mat og livsstil avgjørende. Vedlikehold av vår gastrointestinale helse er i betydelig grad i våre egne hender. «

Professor Francisco Guarner

Hva betyr dette med hensyn til vårt daglige kosthold? Ifølge Prof. Guarner, er det ikke anbefalt å øke inntaket av matvarer med høye mengder animalsk fett, så vel som av fete og stekte matvarer, mens en diett rik på grønnsaker, salater og frukt har vist seg å være gunstig for fordøyelseskanalen under normale omstendigheter.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Det samme gjelder fermenterte produkter som inneholder probiotika. Disse er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) som levende organismer som, når de tas i tilstrekkelige mengder, gir helsemessige effekter.

Professor. Guarner påpeker imidlertid at viktige skritt i forståelsen allerede er gjort:

«Mekanismene som ligger til grunn for det fordelaktige resultatet av probiotika blir stadig tydeligere. Gjennom ulike molekyler, interagerer probiotika med verten via ulike mekanismer og veier. Noen probiotika, for eksempel, kan holde patogener i sjakk: Ved å forbedre tarmbarrierefunksjonen forsvarer de verten mot sykdomsfremkallende mikroorganismer som prøver å invadere. «

Professor Francisco Guarner

Ifølge prof. Guarner bidrar også probiotikaen med styrking av immunsystemet ved å stimulere immunmekanismer i og utenfor tarmen, og virker som antiinflammatoriske forbindelser i tarmen, med en systemisk innvirkning utover tarmen.

En generelt viktig evne til probiotika som påvirker ulike fordøyelsessykdommer, består i å forbedre tarmens mikrobielle sammensetning og bevare stabiliteten.

Professor Brent Polk (Universitetet i Sør-California og Barnehospitalet Los Angeles, California, USA) peker på studier som viser den fordelaktige effekten av visse probiotika på gastroenteritt, kolikk, eksem, diaré og nekrotiserende enterocolitt (en tilstand hos premature barn som fører til vevs-død i deler av tarmen) hos barn.

Videre kan flere probiotika, som den grundig undersøkte Lactobacillus rhamnosus, ifølge flere studier støtte sykdomsforebygging hos barn som har en tendens til å ha redusert mikrobiota-diversitet (mangfold) hos de som ikke ammer, har blitt utsatt for antibiotika eller er født via keisersnitt. I alle disse tilfellene er utviklingen av en rik og balansert tarmmikrobiota sannsynligvis forsinket eller hindret.

Studie publisert i Cell Metabolism viser at “gode” bakterier som lever i tarmene våre, kan bidra til å regulere stoffskiftet.

Forskere ved Boston Children’s Hospital viser at stoffskiftet i stor grad påvirkes av tarmmikrobiomet vårt.

Studien viser at gode ​​bakterier fermenterer næringsstoffer i kostholdet vårt og gir kortkjedede fettsyrer som acetat som biprodukt, noe som hjelper oss med å optimalisere bruken og lagringen av næringsstoffer.

Cell Metabolism

Patogene (potensielt sykdomsfremkallende) bakterier gjør det motsatte: De forbruker fettsyrer og hindrer god metabolisme.

Acetat er produsert gjennom at spesifikke bakterier fermenterer noen næringsstoffer. Watnick og hans kollegaer mener at å spise mer fermenterbare karbohydrater (resistent stivelse/trege langkjeda karbohydrater) også kalt prebiotika kan øke acetatnivåene og fremme god metabolisme.

«Gut brain axis»

For en tid tilbake kunne vi lese i Journal of Neuroscience at probiotika kan forbedre flere av symptomene ved kroniske inflammatoriske sykdommer ved å forandre kommunikasjonen mellom immunsystemet og hjernen. Kroniske inflammatoriske sykdommer som reumatoid artritt og inflammatorisk tarmsykdom er forbundet med atferdssymptomer som inkluderer tretthet, depresjon og sosial tilbaketrekking. Forskere ved University of Calgary matet probiotika til mus med leverbetennelse og fant at behandlingen reduserte disse atferdene.

Keith Kelley, en immunofysiolog ved University of Illinois sier;

«Implikasjonen av disse dataene er at tarmmikrobiomet kan manipuleres for ikke bare å regulere immunsystemet, men også å regulere det nevrale kretsløpet som påvirker oppførselen og den mentale helsa vår.»

Keith Kelley, immunofysiolog ved University of Illinois

Bruk av probiotika kan redusere bruken av antibiotika.

Bruk av probiotika er knyttet til redusert behov for antibiotisk behandling hos spedbarn og barn, ifølge en gjennomgang av mange studier som undersøkte fordelene med probiotika, sier forskere i USA, England og Nederland.

Studien publisert i European Journal of Public Health, fant at når resultatene fra tolv studier ble samlet sammen, hadde spedbarn og barn 29% mindre sannsynlighet for å ha blitt foreskrevet antibiotika hvis de fikk probiotika som et daglig kosttilskudd. Da analysen ble gjentatt med bare de beste kvalitetstudiene, økte denne prosentandelen til 53%.

«Ved å bruke probiotika med jevne mellomrom kan man potensielt redusere bruken av antibiotika» 

Daniel Merenstein, professor ved Institutt for familiemedisin ved Georgetown University School of Medicine

Det sier Daniel Merenstein, MD, professor ved Institutt for familiemedisin ved Georgetown University School of Medicine.

Autisme og mors mikrobiom

Autismerisikoen kan avgjøres av mors tarmhelse, viser forskning publisert i The Journal of Immunology

Risikoen for å utvikle autisme-spektrumforstyrrelser styres av mors mikrobiom under graviditeten, viser ny forskning fra University of Virginia School of Medicine.

Arbeidet øker muligheten for at forebygging av autisme kan være at mor  modifiserer kostholdet sitt eller tar tilpassede probiotika.

The Journal of Immunology: 201 (3)

Tarmbakterier kan påvirke store deler av kroppen.

En rekke studier viser at tarmbakteriene potensielt kan påvirke mental helse, hjertehelse og funksjonen i flere andre organer. Her kan du f.eks lese om hvordan tarmbakteriene påvirker leveren og her kan du lese om hvordan tarmbakteriene påvirker hjertehelse.

Er probiotika bra for alle?

Den tradisjonelle tilnærmingen med «one size fits all» gjelder ikke når vi kommer til påvirkning av vår tarm-mikribiotia. Flere studier har vist at vi alle har ulikt tarm-mikrobiom. Og både mengden ulike bakterier (diversitet/mangfold) og konsentrasjonen av hver bakterie kan være ulik. Dette blir i stor grad påvirket av vårt kosthold, som f.eks denne studien fra Australske forskere viser. Den blir også påvirket av miljøgifter, antibiotikabruk og mange andre faktorer.

Forskere ved Weizmann instituttet i Israel publiserte nylig flere studier som viser at probiotikaen kan ha ulike effekter på oss. Forskerne uttaler;

«Dette åpner døren for diagnostikk som vil ta oss fra et empirisk universelt forbruk av probiotika, som i mange tilfeller er ubrukelig, til en som er skreddersydd for den enkelte og kan foreskrives til forskjellige personer basert på deres basis funksjoner.» 

Forskere ved Weizmann instituttet

Dette viser at probiotika bør tilpasses hver enkelt på bakgrunn av kunnskap på individnivå.

Mat for de gode bakteriene – prebiotika

Når gunstige bakterier fordøyer prebiotisk fiber,  så ikke bare mangedobles de i antall, men forbedrer også den generelle tarmhelsen. De frigjør også metabolske biprodukter. Undersøkelser viser også at disse biproduktene kan påvirke hjernefunksjonen, forklarer professor Monika Fleshner til Frontiers in Behavioral Neuroscience.

Hun sier også: “Gitt at tilstrekkelig REM søvn og riktig ernæring kan påvirke hjernens utvikling og funksjon og at søvnproblemer er vanlige tidlig i livet, kan en diett rik på prebiotika fra fødselen av bidrar til å forbedre søvn, tarmmikrobiotaen og fremmer optimal hjernehelse.”

professor Monika Fleshner

Ulike prebiotika

Fruktooligosakkarider (FOS)Galactooligosakkarider (GOS)Xylooligosakkarider (XOS) og Inulin er ulike prebiotika. Nature publikasjonen Scientific Reports publiserte nylig en artikkel med ny kunnskap om de ulike prebiotikanes egenskaper.

I artikkelen viser forskerne til en nylig gjennomført studie hvor prebiotikaene Fruktooligosakkarider (FOS) og Galaktooligosakkarider(GOS) økte mengden Bifidobacterium, en bakterie som hjelper kroppen med blant annet å bekjempe sopp. Men samtidig fant de ut at disse to prebiotikaene reduserte nivåene av bakterier som produserer den viktige kortkjedede fettsyren Butyrat.

Butyrat gir energi til epitelcellene i tarmen og dekker godt over halvparten av colonepitelets energibehov. Butyrat er derfor gunstig for vekst og opprettholdelsen av tykktarmens homeostase og har blant annet en svært potent antiinflammatorisk effekt.

Når epitelcellelaget (tarmslimhinnen) i tarmen svekkes kan lekk tarm oppstå og det kan utvikles inflammasjoner og autoimmune tilstander.

En signifikant økning i den relative overflod av Bifidobacterium ble observert både i FOS- og GOS-gruppen, mens de butyratproduserende bakteriene som Phascolarctobacterium i FOS-gruppen og Ruminococcus i GOS-gruppen ble redusert.

Spesielt har det vært betydelig interesse for konseptet med å bruke FOS som prebiotika for å fremme veksten av spesifikke fordelaktige grupper av tarmbakterier for å forbedre helsa. Hittil har mange av disse undersøkelsene bare fokusert på stimulering av bakteriene Bifidobacterium og Lactobacillus-arter med prebiotika. Men hvilke bakterier som produserer den svært viktige kortkjedede fettsyren butyrat, har inntil nylig vært ukjent. Og nylig publisert forskning i Oxford Academic har vist at Inulin fremmer veksten av disse bakteriene og dermed produksjon av Butyrat.

Man kan nå derfor anta at inntak av en blanding av flere typer prebiotika vil være fordelaktig.

Hvordan fiber påvirker bakterier i tarmen, betennelser og autoimmune sykdommer.

Forskere ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (FAU) har i en artikkel i Nature vist at nøkkelen til effekten vår diett har på vår helse – er tarmbakteriene.

Det er kjent at tarmflora enten kan beskytte mot sykdom eller forårsake sykdom, avhengig av sammensetningen. Hvis de ulike bakteriene sameksisterer harmonisk, kan de også beskytte mot lekk tarm og dermed medvirke til å hindre inflammasjoner.

I artikkelen som ble publisert i Nature Communications fokuserte forskerne på de kortkjedete fettsyrene propionat og butyrat, som dannes under fermenteringsprosesser forårsaket av intestinale bakterier. Disse fettsyrene finnes for eksempel i leddvæsken, og det antas at de har en viktig effekt på leddets funksjonalitet.

Legeforeningens publikasjon Tidsskriftet skriver:

“…De kortkjedede fettsyrene har dessuten stor betydning for ernæring av colonepitelet, ikke minst butyrat, som er anslått å dekke hele 70 % av colonepitelcellenes energibehov. Svikt i butyratmetabolismen er foreslått som mulig årsak til inflammatorisk tarmsykdom.”

Videre skriver de:

“Det har vært skrevet mye om kostfiber og risiko for kolorektal kreft. Ikke minst har de gunstige effektene av butyrat vært i søkelyset. Merkelig nok har butyrat både en vekstfremmende effekt på normale colonepitelceller og en veksthemmende effekt på adenokarsinomceller, og dette er blitt omtalt som «butyratparadokset»”

Medisinens fokus har vært rettet mot å drepe mikrobielle fiender og bekjempe mikrobielle infeksjoner. Nå vet vi bedre.

Denne militaristiske forståelsen av vårt immunforsvar reflekterte i stor grad kulturen i det 20. århundre, og vi skilte tydelig mellom “oss” og “dem”. Det var en tid da “survival of the fittest” ble sett på som drivern av evolusjon, og konkurranse og krig ble ansett som en naturlig del av hva det er å være menneske.

Men et radikalt skifte i å forstå forholdet mellom mennesker og mikroorganismer skjedde med oppdagelsen at mindre enn 50% av cellene i kroppen vår er menneskelige. Resten er mikrober, som bakterier, sopp, virus og til og med insekter. Sammen utgjør disse mikrobiomet.

issue cover

Det er millioner av mikroorganismer i tarmen vår.
De 23.000 genene som det humane genomet består av blekner i sammenligning med de 3,3 millioner genene i mikroberene som lever i tarmen vår. Disse produserer proteiner som hjelper oss å fordøye mat og støtte immunforsvaret.

Gjennom tarm-hjerneaksen påvirker disse genene humøret og hukommelse. Tarm-hjerneaksen er et sett med kommunikasjonsveier mellom tarmen og hjernen som forekommer i stor grad gjennom tarm-mikrobiomets tilstand.

Fordi vi har utviklet oss sammen med mikroorganismer, har vi utviklet et helt spesielt fellesskap i tarmen vår, på huden vår og i munnen vår. Våre mikrober er så kritiske for vår eksistens at mange forskere anser oss å være symbiotiske organismer, bestående av verten, mikrobiomet og miljøet. Denne hellige treenigheten er det man kaller “holobiont”.

Maten vi spiser, spiser våre tarmmikrober og påvirker overlevelse og livsgrunnlag direkte. Innen to dager etter endring av kostholdet, endres våre tarmmikrober. Ulike tarmmikrober fermenterer eller “spiser” ulik mat. For eksempel liker Prevotella-stammer karbohydrater, mens Bacteroidetes foretrekker fett, og Candida foretrekker glukose over protein. Så, noen arter sulter ut og andre vokser basert på hva vi spiser.

Mikrobene i fordøyelses-systemet vårt, fra munnen og ned i tarmen, viser seg også å være svært relevant for helse og sykdom. Prevotella, for eksempel, har vært knyttet til forbedret glukosetoleranse og er mye mer utbredt hos gutter og menn hos jeger-samlere (som Hadza-folkene i Tanzania) enn hos de i vestlige samfunn. Reduksjonen av Prevotella i tarm-bakterier i vestlige populasjoner antas å delvis forklare moderne epidemier som diabetes og fedme.

Hadza-folkene i Tanzania har en mye høyere forekomst av glukose-tolererende Prevotella-bakterier i deres tarm enn de i vestlige samfunn.

Det bør ikke overraske oss at mikrober kan gjøre valg av mat for å sikre sin egen overlevelse. Noen metabolitter, de små biproduktene av mikrobial fordøyelse og fermentering, kan få oss til å føle oss sultene, mette eller gi oss lyst på visse matvarer. Imidlertid er disse følelsene hos mennesker så langt fra tilfeldige. En undersøkelse av sjokolade-sultne og sjokolade-likegyldige mennesker fant forskerne forskjellige mikrobielle metabolitter i urinen, noe som tyder på at forskjellige bakterier var tilstede i tarmen.

Du møter blant andre lege Tor-Egil Skogli og daglig leder Anders Krokfoss.

Inngangen til våre tjenester 

På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Startpunktet for våre tjenester kan du booke her.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Inflammatoriske og autoimmune sykdommer øker dramatisk og mange av verdens ledende forskere mener vi nå står midt oppe i en katastrofal epidemi. Forskerne er nå enige om at det er en rekke miljøfaktorer som står bak denne dramatiske utviklingen – og at man potensielt kan stoppe utviklingen eller reversere den. Les hva forskerne mener i vår omfattende artikkel her.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap om kroppen, kosthold og helse potensielt kan være avgjørende for at man kan ta ansvar for sin egen helse – og dermed ha muligheten til å optimalisere helsa. Du kan lese alt om oss her.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Fremtidens helsevesen – nå.

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform. Les mer om Helseforbedringsprogrammet her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt, samt selvsagt henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt AS på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.