Angst og depresjon

Mange mennesker sliter med angst og indre uro selv om det ikke ser slik ut på utsiden. Det samme gjelder for depresjoner, mange er deprimerte uten at det er mulig å se det på dem. Likevel vil disse tilstandene frarøve mange mennesker glede og livskvalitet.

Depresjon og angst er de vanligste psykiske lidelsene, og er sett på som lettere psykiske lidelser. De kan virke lett på utsiden da mange fungerer bra i samfunnet på tross av både tyngende depresjoner, og kraftig angst. Men disse tilstandene er likevel langt fra lette for dem som opplever dem. Begge tilstander nedsetter livskvaliteten betraktelig, angst og indre uro ved å tilføre konstant indre smerte, depresjoner ved å ta bort opplevelsen av glede og mening.

Utbredelse

«Lettere» psykiske lidelser utgjør i dag et stort helseproblem. 20 % av normalbefolkningen vil en gang i livet rammes av depresjoner, 25 % vil rammes av angst. Psykiske lidelser er årsaker til en stor del av korttidsfraværet, og angst og depresjoner er blant de hyppigste årsakene til langtidsfravær.
Disse tilstandene rammer i stor grad normalbefolkningen, mange har fungert bra i jobb og privat.
Mange ressurssterke mennesker går rundt i livet og kjemper daglig mot depresjoner, de klarer å fungere, få ser det på dem, men det koster dem mye å gå på jobb. Mange som kjenner på sterk uro og indre angst kan ha store vansker med å sove, selv om de fremstår som rolige, resurssterke, og fornøyde på utsiden. Dette reduserer livskvaliteten betraktelig, og hindrer optimal fungering. Mange kan kjenne på flere av disse symptomene og mene at det ikke kan være så ille, siden de jobber og fungerer ytre sett like bra som befolkningen forøvrig.

Årsaker

Affektive lidelser kan ha mange ulike årsaker, fokus innen funksjonell medisin er å identifisere og rette opp underliggene tilstander det er mulig å gjøre noe med. Angst kan komme etter en overveldende hendelse, eller den kan ha vært der hele livet, uavhengig av situasjon. Når angsten oppstår spontant etter en hendelse er årsakene, og derved også behandlingen ofte psykisk. Da brukes ofte psykoterapi med fokus på traumer. Dette brukes også selv om pasienten ikke kvalifiserer til noen traumatiserings-diagnose som PTSD (posttraumatisk stresslidelse). Ved langvarig angst som er uavhengig av situasjon vil man lete etter fysiske og biokjemiske årsaker, og se etter hvordan disse spiller sammen med psykiske årsaker for å opprettholde tilstanden på tross av gjentatte forsøk med terapi og medisinering.
Et kjennetegn ved biologiske betingede angst- og depresjonstilstander er at de har vedvart over lang tid, enkelte har vært der hele livet, andre har kommet etter en hendelse eller en lang tid med stor belastning, og satt seg fast og blitt værende. Selv om man ofte klarer å identifisere den eller de utløsende årsakene, hjelper det lite hvis man ikke fjerner de underliggende og de opprettholdende faktorene, og gjør noe for å rykke pasienten ut av tilstanden. Årsakene kan være mange, funksjonell medisin handler om mer enn å identifisere og endre ulike årsaksfaktorer, det handler mer enn noe om å jobbe med det komplekse samspillet mellom dem enn en og en.

Behandling

Standard behandling i dag er medikamentell behandling og psykoterapi. Psykofarmaka er først og fremst lykkepiller og angstdempende medisin, antidepressiva og anxylotika, medikamenter som tar sikte på å dempe og redusere symptomer. Mange leger foreskriver også medikamenter for å bedre søvn. Mange av disse midlene virker godt mot enkelte symptomer, og kan være til god hjelp i en akuttfase. Problemet er at de gir bivirkninger, som i all hovedsak er negative, for eksempel kvalme, hodepine, forflatet følelsesliv mm. Et annet problem med disse medikamentene er at selv om de er effektive til å dempe symptomer kan de aldri normalisere hjernekjemi. Mange av midlene kan også være vanedannende.
Psykoterapi tar sikte på å dempe symptomer, bryter sirkelen ved å adressere de opprettholdende faktorer, og å hjelpe pasienten til å mestre tilstanden bedre. Riktig anvendt kan psykoterapi øke mestring og ha positive bivirkninger. Ved riktig oppfølging kan man komme sterkere ut av en vanskelig periode og stå bedre skikket til å takle livet. God terapi i en vanskelig tid kan bidra til vekst og utvikling, også når livet er vanskelig.

Funksjonellmedisinsk tilnærming

Funksjonellmedisinsk tilnærming retter seg mot årsaker, behandlingen har til hensikt å identifisere underliggende årsaksfaktorer og å rette opp i disse. Tilnærmingen skiller seg fra  annen behandling ved å ha som mål å endre på de grunnleggende forutsetningene for å kunne bli frisk. Forløpet starter med en grundig utredning for å kartlegge mulige årsaksfaktorer, fulgt av en rekke tester, både fysiske og psykiske, for å komme frem til en systemisk forståelse av hva som ligger til grunn for tilstanden og hvordan en rekke faktorer spiller sammen for å opprettholde den. Etter at underliggende faktorer er kartlagt kan man sette opp en plan for å adressere fysiske og psykiske årsaker samkjørt og i riktig rekkefølge. Første punkt er å fjerne det som gjør skade, og så tilføre de stoffene som skal til for å normalisere hjernekjemi. Hensikten her er å endre på forutsetningene for å kunne bli frisk. Dette gjøres som regel parallelt med psykoterapi for å skape de endringene som skal til for å gjenopprette god psykisk helse.

Hvem er dette for?

De fleste av de som kommer til oss har gått i behandling lenge, men forteller at den grunnleggende tilstanden fortsatt er som før, selv om de forstår seg selv bedre. Mange har forsøkt ulike behandlinger, noe har hjulpet, men de forteller at symptomene gjerne kommer tilbake etter en tid. Funksjonellmedisinsk tilnærming er for dem som er lei av å ha det slik og som har kommet til et punkt der de er villig til å gjøre det som skal til for å bli helt frisk. Målet med prosessen er mer enn å bare fjerne symptomer, det er å oppnå en tilstand av frihet, livsglede, og overskudd.
Et forløp ved Funksjonellmedisinsk Institutt starter med et inntaksmøte der deltagerene får informasjon og programmet, og settes i stand til å vurdere om oppstart av programmet er riktig for dem nå. Les med om funksjonellmedisinsk  tilnærming til psykisk og mental helse her.